Mange ønsker varsling når en voldelig elev bytter skole
Forslaget om at det må varsles før skolebytte om elevens voldshistorikk og konflikter, får støtte hos kommuner og politiet. Lovforslaget kan være klart til våren.
I sommer kom regjeringens forslag om at man utvider adgangen til informasjonsdeling ved skolebytte. Målet er at ny skole skal få vite om elever med vold og konflikter.
Få opplysninger kan deles mellom skolene uten at eleven eller foreldrene samtykker i dag. Blant de 57 høringssakene som er levert til Utdanningsdepartementet, er det over 50 som støtter forslaget om mer informasjonsdeling.
– Vi arbeider nå med å oppsummere høringsinnspillene. Et eventuelt lovforslag vil kunne fremmes våren 2026, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
I tillegg vil hun startet jobben for at man lettere skal kunne ta problemelever helt ut av klassene.
– Vi har begynt på et arbeid med å utrede regelendringer som gir adgang til å gi opplæring utenfor klasserommet til elever med utfordrende atferd for en midlertidig eller kortere periode, uten at dette er basert på samtykke fra eleven eller foreldrene, slik kravet er i dag, sier hun til NTB.
Lillestrøm, Kristiansand og Oslo
Kommunene ønsker å vite om elever med historikk om vold og truende atferd. Både Kristiansand og Oslo kommune har tatt opp dette med regjeringen. Man har sett behovet ved skolebytte, men også ved opprykk fra ungdomsskolen til videregående skolen.
Lillestrøm kommune fortelle også om skolenes erfaring.
– I saker hvor et skolebytte skjer frivillig, men hvor det kan være bakenforliggende årsaker som voldsbruk mot ansatte eller elever, eller andre faktorer som gjør elevmiljøet svært krevende, kjenner Lillestrøm kommune igjen utfordringene Oslo kommune har beskrevet, skriver kommunen.
De har forståelse for at eleven ønsker en sjanse til å starte på nytt. Men ofte har medelever mer kjennskap til elevens bakgrunn enn skolens ledelse. Dette skaper utfordringer dersom skolen ikke er godt nok forberedt.
Politiet: Seksuallovbrudd
Utdanningsforbundet varsler at de ser økende saker om vold og trusler i skolen.
– Vi mener at det skal være pliktig å dele nødvendig informasjon ved skolebytte, sier leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet.
Forbundet vil også ha informasjonsdeling mellom helsese, politiet, konfliktråd og barnevern. Det samme mener også Fagforbundet og Lektorlaget som forteller at lærere er blitt satt i vanskelige potensielt farlige situasjoner.
Kripos og flere politidistrikter uttaler at mer informasjon vil bedre det kriminalitetsforebyggende arbeid. Politidirektoratet ønsker også at informasjon om digitale seksuallovbrudd eller annen grenseoverskridende atferd skal deles.
– Dette er forhold som ofte leder til, eller er årsak til, hevn, vold, eller trusseltematikk. Det samme gjelder opplysninger omkring elevens tilknytning til oppbevaring eller omsetning av rusmidler, skriver seksjonssjef Kristin Elnæs i Politidirektoratet.
Elevens personvern
Flere av høringssvarene tar opp personvernbekymringer. Kunnskapsministeren svarer at hun er forberedt på at skolebytte-forslaget reiser krevende faglige og juridiske spørsmål.
– Blant problemstillingene som må utredes, er hvordan en eventuell regelverksendring kan utformes slik at den ikke motvirker målet om å redusere barne- og ungdomskriminaliteten, og øke utenforskap, sier hun.
Barneombudet sier at forutsetningen for støtten er at kommuner og fylkeskommuner har et forsvarlig system for behandling av sensitive personopplysninger, skriver de.
– I de tilfellene hvor elever har begått alvorlige voldshandlinger eller fremstilt trusler med stort skadepotensial, så vil det være riktig at medelevers trygghet må prioriteres ved at mottakerskolen får nødvendig informasjon, sier barneombudet Mina Gerhardsen i svaret.
Datatilsynet skriver i sitt høringssvar at man må å begrense inngrepet i personvernet, som det legges opp til. De tar opp spørsmålet om retten til å slette informasjon. De advarer også mot forskjellig praktisering mellom skolene.
Storbritannia: Fem menn dømt for angrep på vegne av Wagner-gruppen
Fem menn er dømt til fengsel i Storbritannia for å ha gjennomført et angrep mot et lager med nødhjelp og Starlink-utstyr til Ukraina på vegne av Wagner-gruppen.
Dommene er fra sju til 17 års fengsel, ifølge nyhetsbyrået AP. Alle mennene er tidlig i 20-årene, ifølge Sky News.
I mars 2024 satte de fyr på lageret øst i London, og skadene ble anslått til å være rundt en million pund, tilsvarende over 13 millioner norske kroner. Over 60 brannkonstabler bisto i arbeidet med å få brannen under kontroll.
Mennene skal også ha hatt planer om flere angrep. En av forsvarerne sier klienten ble rekruttert på nettet og har omtalt ham som et lett bytte for Wagner-gruppen.
Wagner-gruppen er en beryktet, privat militær aktør som opererer på vegne av Russland og bidrar i krigføringen i Ukraina. Påtalemyndigheten i Storbritannia sier angrepet var tett knyttet til den russiske stat og kobler det også til et lignende angrep mot et lager i Spania.
Brannen er en av minst 25 lignende angrep i Europa, enten brann eller sprengninger, som har en dokumentert kobling til russiske myndigheter, siden fullskalainvasjonen i Ukraina i februar 2022, ifølge nyhetsbyrået AP.
Dommene er de første under National Security Act, som ble innført i 2023 som et resultat av et forverret trusselbilde fra fremmede stater når det gjelder blant annet spionasje og sabotasje.
EU beskylder Meta og Tiktok for brudd på regler om digitale tjenester
Tek-gigantene Meta og Tiktok har brutt EUs regler for digitale tjenester, ifølge en foreløpig konklusjon fra EU-kommisjonen.
Selskapene beskyldes blant annet for ikke å ha gitt forskere tilstrekkelig innsyn i sine data, noe de er forpliktet til.
I ytterste konsekvens kan selskapene få bøter på opptil 6 prosent av sin globale omsetning. Men begge får mulighet til å forsvare seg og endre praksis for å unngå bøter.
Meta eier blant annet Facebook og Instagram, og kommisjonen mener at de sammen med Tiktok ikke har gitt tilstrekkelig innsyn i dataene deres, noe de er forpliktet til under det digitale tjenestedirektivet (DSA).
– Våre demokratier er avhengige av tillit. Det betyr at plattformene må styrke brukerne, respektere deres rettigheter og åpne systemene sine for granskning, sa visepresident i EU-kommisjonen Henna Virkkunen.
Meta er også under etterforskning for anklager om at de kan ha brutt loven om manglende beskyttelse av mindreårige mot avhengighetsskapende algoritmer.
(©NTB)
Bredbåndsrådet advarer mot kuttet i statsbudsjettet
Nasjonalt Breibandråd går hardt ut mot regjeringens forslag om å kutte bredbåndsstøtten med 92 prosent i statsbudsjettet for 2026. Rådet advarer om at kuttet vil svekke beredskapen, forsinke måloppnåelsen og øke forskjellene mellom by og land.
Nasjonalt Breibandråd, som er et faglig administrativt organ for 14 fylkeskommuner for bredbåndsspørsmål, sier i en felles uttalelse at de uttrykker sterk bekymring for konsekvensene av kuttet. Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestland, Rogaland, Agder, Telemark, Vestfold, Innlandet, Buskerud, Akershus og Østfold peker alle på at bredbåndsutbygging fortsatt er et uferdig prosjekt i mange deler av landet.
– Å kutte bredbåndsmidlene nå vil forsinke måloppnåelsen, øke kostnadene ved senere utbygging og skape digitale forskjeller mellom by og land, skriver fungerende leder Hans Inge Gloppen i en epost til Telecom Revy.
Regjeringen foreslår å redusere de statlige midlene til bredbånd fra 415 millioner kroner i 2025 til 34 millioner kroner i 2026. Samtidig foreslås en dobling av satsingen på sikkerhet og beredskap i mobil- og bredbåndsnettene til over 400 millioner kroner. (hf)
Halvparten av alle KI-svar om nyheter er feil
Kunstig intelligens bommer i nesten halvparten av tilfellene når den svarer på spørsmål om nyheter. Det viser en rapport utført av 22 europeiske allmennkringkastere.
Europeiske kringkastingsunionen (EBU) har undersøkt fire KI-tjenester (ChatGPT, Copilot, Gemini og Perplexity) og hvordan de svarer om nyheter.
Testen ble gjort i 18 land på 14 forskjellige språk og viser at i 45 prosent av tilfellene inneholdt KI-tjenestenes svar noe vesentlig feil.
De ulike tjenestene ble vurdert ut fra kildebruk, nøytralitet og relevans, og resultatene varierte betydelig. Ifølge rapporten klarte Googles Gemini seg dårligst, nesten tre av fire svar herfra manglet korrekte kilder.
Samtidig viser tallene en viss forbedring. En BBC-undersøkelse gjort rett etter nyttår fant feil i omtrent hvert annet KI-svar, mens andelen nå har falt til rundt en tredel.
KI genererer dessuten stadig mer av innholdet som publiseres på nettet. Ifølge en rapport fra søkeoptimaliseringselskapet Graphite er flertallet av artiklene på nett nå produsert av kunstig intelligens. Dette gjelder både nyhetsartikler og annet innhold.
Britisk domstol: Apple misbruker App Stores markedsposisjon
Apple misbruker App Stores dominerende posisjon i markedet, slår en britisk domstol fast.
Den britiske konkurransetribunalet CAT mener Apple har utestengt konkurrenter fra markedet for nedlasting av apper. I tillegg har det krevd «overdrevne og urettferdige» summer i provisjon fra app-utviklere, ifølge beslutningen.
Apple motsetter seg dommen og varsler anke. De mener dommen er basert på et «feilaktig syn på den oppblomstrende og kompetitive app-økonomien».
Søksmålet ble fremmet på vegne av rundt 20 millioner Iphone- og Ipad-brukere i Storbritannia. De ber om rundt 1,5 milliarder pund, 20 milliarder kroner, i erstatning.
Norsk selskap skal levere fiber og mobildekning i Mexicogolfen
Norske Tampnet har fått oppdraget med å bygge ut fiber- og mobildekning til det amerikanske oljeselskapet LLOGs Salamanca-prosjekt i Mexicogolfen.
Salamanca er en flytende produksjonsplattform som nylig ble satt i drift på Leon- og Castilefeltene i havet sør for Louisiana.
Tampnet opplyser at tilkoblingen muliggjør sanntidssamarbeid og smartere operasjoner som reduserer behovet for offshorebemanning.
I forbindelse med dette og kommende prosjekter har Tampnet forlenget sitt undersjøiske fibernett i Mexicogolfen med 140 kilometer, og utvidet 4G og 5G-dekningen med omtrent 10.000 kvadratkilometer.
Løsningen omfatter fiberbasert tilkobling og privat 5G integrert med de amerikanske operatørene FirstNet og AT&T for oppdragskritisk kommunikasjon. I tillegg brukes lavbanesatellitter som backup for å sikre kontinuerlig drift.
Tampnet har nå mer enn 1700 kilometer med fiber i Mexicogolfen, som gir bredbånd og mobildekning til drøyt 20 offshoreinstallasjoner.
Hundrevis har flyktet fra internett-svindelsenter i Myanmar
677 mennesker har flyktet fra et internettsvindel-senter i Myanmar over grensa til Thailand, ifølge thailandske myndigheter.
Grunnen skal være at militæret i Myanmar har gjennomført en razzia mot senteret. Viseguvernør Sawanit Suriyakul Na Ayutthaya i den thailandske grenseprovinsen Tak sier 677 personer så langt har krysset grensa.
En journalist fra nyhetsbyrået AFP så om lag hundre mennesker som torsdag fortsatt var på den myanmarske siden av en grenseovergang i området.
Sawanit sier de som krysser grensa, vil bli sjekket for å finne ut om de er ofre for menneskehandel. De kan bli tiltalt for ulovlig grensepassering.
I Myanmar brøt det ut borgerkrig i kjølvannet av kuppet i landet i 2021. Samtidig har det vært stor aktivitet i internettsvindel-sentre nær Myanmars grenser, hvor det har vært lite kontroll.
Tidligere i år varslet myndighetene i Myanmar at de ville slå ned på virksomheten.
Kontrollkomiteen vil ha svar om Telenor-saken i Myanmar
Statsministeren, utenriksministeren og næringsministeren har fått brev med 31 spørsmål fra kontrollkomiteen om regjeringens rolle i Telenor-saken i Myanmar.
Komiteen følger opp opplysninger som kom fram i boken «Forrådt av Norge» og i NRKs dekning av at teledata ble utlevert til militærjuntaen.
Om informasjonen som har kommet fram her stemmer, er det grunn til å stille spørsmål med eierstyringen av Telenor og ved håndteringen Statsministerens kontor og Utenriksdepartementet har stått for, mener komiteens leder Per-Willy Amundsen (Frp).
Onsdag sendte komiteen brev til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og næringsminister Cecilie Myrseth (Ap), skriver Altinget og Panorama Nyheter.
Utleverte sensitive data i Myanmar
NRK har avdekket at Telenor i Myanmar utleverte sensitive data om innbyggere i landet etter militærjuntaens kupp i 2021. Selskapet har forklart at de ikke hadde noe valg. Om de hadde nektet, ville det satt egne ansatte i livsfare, har tidligere toppsjef i Telenor Myanmar Jon Omund Revhaug uttalt.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen vil ha svar på hva regjeringen visste og hvordan de handlet før og under saken utviklet seg.
– Beskyldningene som kommer fram er av en så omfattende og alvorlig karakter at dersom det er riktig, kan Telenors operasjon ha vært instrumentell for pågripelse og fengsling av opposisjonelle, og i ytterste konsekvens tortur og henrettelse. Det kan ikke vi overse, sier Amundsen.
Frist til 6. november
I tillegg til å be regjeringsmedlemmene om svar, ber komiteen også Næringsdepartementet om at all dokumentasjon i saken blir oversendt, også møtereferater fra møter med Telenor og interne vurderinger som ble gjort. De vil også ha oversikt over varsler om datadeling og salg som kunne lede til brudd på menneskerettighetene.
Støre, Eide og Myrseth har frist til 6. november med å svare komiteen.
Dataangrepet mot Jaguar Land Rover kostet milliarder
Dataangrepet mot bilprodusenten Jaguar Land Rover (JLR) rammet mer enn 5000 organisasjoner og kostet den britiske økonomien 1,9 milliarder pund, ifølge rapport.
– Hendelsen synes å være det mest skadelige dataangrepet som har rammet den britiske økonomien, og mesteparten av skadevirkningene kommer av tap av produksjon hos JLR og selskapets leverandører, heter det i rapporten.
1,9 milliarder pund tilsvarer rundt 25 milliarder kroner. Det er den uavhengige organisasjonen Cyber Monitoring Centre som kommer med anslaget. Den består av eksperter fra industrien, blant dem den tidligere lederen for britenes nasjonale datasikkerhetssenter.
Selskapet gjenopptok produksjonen tidligere i oktober etter å ha stanset den i nesten seks uker etter dataangrepet. Luksusbilprodusenten har tre fabrikker i Storbritannia som samlet produserer rundt 1000 biler om dagen.
Analytikere har anslått at selskapet tapte rundt 50 millioner pund i uka mens produksjonen sto i stampe. Selskapet fikk i september en statlig lånegaranti på 1,5 milliarder pund for å støtte leverandørene.
Dataangrepet er et av flere mot profilerte britiske selskaper i år. Butikkjeden Marks & Spencer tapte rundt 300 millioner pund, drøyt 4 milliarder kroner, da nettjenestene deres ble slått ut i to måneder etter et angrep i april.
(NTB)
4000 nye med fast trådløst bredbånd
Nye tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet viser at antallet kunder med fast trådløst bredbånd (FWA/FTB) økte i første halvår med 4000.
Det er Telia Norge med 5000 nye kunder og Bahnhof Norge (tidligere Brdy) med pluss 4000 som drar opp, mens Telenor fortsetter å miste markedsandeler på FTB, ned 4000 i første halvår 2025, skriver Tefficient på Linkedin. FTB står for åtte prosent av bredbåndsmarkedet i Norge. (hf)
