Medietilsynet med millionstøtte til KI i lokalaviser og nærradio
Medietilsynet gir totalt 22,8 millioner kroner i innovasjonsstøtte til ulike medier i 2024. Flere av prosjektene som får tilskudd, er relatert til KI.
Medietilsynet fikk i år inn 71 søknader om innovasjons- og utviklingstilskudd, hvorav 41 ble innvilget. Flere av prosjektene det i år gis tilskudd til, er knyttet til bruk av kunstig intelligens (KI).
– Målet med innovasjonsstøtten er å styrke det norske mediemangfoldet og særlig fremme redaksjonell, innholdsrettet innovasjon og utvikling i små, lokale nyhets- og aktualitetsmedium, sier direktør Hanne Sekkelsten for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet i en pressemelding.
Av de nærmere 23 millionene som i år deles ut, går 17 millioner til små, lokale medium, som lokalaviser og nærradio. Blant prosjektene som får tilskudd, er et samarbeidsprosjekt mellom avisa Hallingdølen og fire andre lokalaviser om bruk av KI i lokalaviser.
– Innovasjonsstøtten skal hjelpe nettopp små og lokale medium til å digitalisere og fornye seg, sier Sekkelsten.
Hvert år siden 2018 har Medietilsynet bevilget midler i form av et innovasjons- og utviklingstilskudd til ulike prosjekter ved mediebedrifter i Norge.
– Støtten skal særlig fremme redaksjonell, innholdsrettet innovasjon og utvikling i små, lokale nyhets- og aktualitetsmedium, opplyser Medietilsynet.
Utbyttefest i Telenor etter milliardsalg i Asia
Telenor hadde tjenesteinntekter på 19,8 milliarder kroner og et justert driftsresultat på 8,6 milliarder kroner før skatt i fjerde kvartal.
Det går fram av en børsmelding fredag morgen.
– Resultatene for 2025 viser at vi leverer som lovet. Vi går nå inn i 2026 med en forenklet portefølje og solid finansiell slagkraft. Jeg er svært stolt av den sterke innsatsen fra våre medarbeidere gjennom året, hvordan vi hver dag setter kundene først og hvordan vi utvikler tjenester som gir mer trygghet og verdi i hverdagen, sier konsernsjef Benedicte Schilbred Fasmer.
Ifølge selskapet er resultatveksten på 11,7 prosent.
Det gode resultatet gjør at telegiganten vil dele ut 13 milliarder i utbytte, til 9,70 kroner per aksje. De varsler også tilbakekjøp av egne aksjer for 15 milliarder kroner.
Selskapet trekker også fram at de har solgt flere virksomheter i perioden. Blant annet har de solgt Allente til Viaplay og fullført salget av Telenor Pakistan, samt solgt eierandelen av True Corporation i Thailand for 39 milliarder kroner.
– Med salgene av Telenor Pakistan og True tar vi store, konkrete steg mot et mer nordensentrert Telenor. Forenklingen frigjør kapital, reduserer risiko og styrker vår strategiske fleksibilitet, sier Schilbred Fasmer.
35 husstander får fiber i Kvinesdal
Kvinesdal kommune har nylig signert avtaler som sikrer bredbåndsutbygging i områdene Sindland, Versland og Basgård. Utbyggingen gir 35 husstander tilgang til høyhastighetsnett. Felles for områdene er at det ikke er lønnsomhet nok til at aktørene selv bygger fiber uten støtte, skriver Avisen Agder.
Prosjektene er delt i to, der Telenor og Altifiber skal bygge ut fiber til de 35 husstandene.
– Disse utbyggingene er helt umulige uten offentlig støtte. Det er fylkeskommunene som er ansvarlige for utlysning. De får tilskudd, så må også kommunen bidra med en egenandel, forklarte Kvinlaug under orienteringen i formannskapet.
Betaler for strøm til telemast i Bindal
Nordland fylkeskommune har gjennom fire tilsagn gitt over 15 millioner kroner til utbygging av bredbånd i Bindal. Framføring av strøm til en en telemast dekkes ikke av denne tilskuddsordningen, skriver Ytringen.
Derfor har Bindal kommune gitt en støtte på 133.000 kroner til anleggsbidrag for strømførstel til en telemast på Høghaugen ved Horsberg.
Bitcoin faller 9 prosent – asiatiske børser ned etter teknologifall i USA
Bitcoin falt rundt 9 prosent fredag, samtidig som asiatiske børser stort sett endte i minus etter nye kursfall i amerikanske teknologiselskaper.
Verdens største kryptovaluta ble handlet til like under 65.000 dollar tidlig fredag, etter kortvarig å ha falt over 12 prosent dagen før. Dermed er hele oppgangen siden USAs president Donald Trump tiltrådte, borte. I oktober var bitcoin oppe i over 124.000 dollar.
Stemningen i Asia fulgte utviklingen på Wall Street, der teknologiaksjer igjen trakk markedet ned. Amerikanske terminkontrakter pekte også svakt ned fredag morgen.
I Japan steg Nikkei 225-indeksen 0,5 prosent, drevet av teknologirelaterte aksjer. I Sør-Korea falt Kospi-indeksen 1,7 prosent, presset av teknologiselskaper.
Teknologi hardest rammet
Hang Seng-indeksen i Hongkong falt 1,2 prosent, mens Shanghai-børsen endte nær uendret. I Australia falt S&P/ASX 200-indeksen 1,6 prosent, og i Taiwan var Taiex ned 0,2 prosent.
På Wall Street falt S&P 500-indeksen 1,2 prosent torsdag, den sjette nedgangen på sju handelsdager. Dow Jones falt 1,2 prosent, mens Nasdaq-indeksen gikk ned 1,6 prosent.
Teknologiselskaper var blant de hardest rammede, drevet av økende usikkerhet om de omfattende investeringene i kunstig intelligens vil gi tilstrekkelig avkastning. Qualcomm falt 8,5 prosent til tross for bedre enn ventede kvartalstall. Alphabet endte ned 0,5 prosent, mens Amazon falt kraftig i etterhandelen etter å ha varslet en økning i investeringene på over 50 prosent, til rundt 200 milliarder dollar.
Gull, sølv og dollar faller
Også råvaremarkedene var volatile. Gullprisen falt 1 prosent til 4.843,70 dollar per unse, etter å ha vært nær 5.600 dollar i forrige uke. Sølvprisen falt 6,6 prosent til 71,63 dollar per unse.
Oljeprisene steg svakt. Amerikansk lettolje var opp 35 cent til 63,64 dollar fatet, mens Brent-oljen steg 36 cent til 67,91 dollar.
Dollaren svekket seg noe mot yen, mens euroen styrket seg svakt mot dollar.
Konkurransetilsynet bekymret: Vil se på Telia/Ice-samarbeidet
Konkurransetilsynet er bekymret for hvordan det vil påvirke konkurransen i mobilmarkedet at Ice/Lyse Tele, og Telia Norge vil etablere et felleseid selskap som skal bygge et felles nasjonalt mobilnett, skriver nyhetstjenesten TDN Direkt.
Tilsynet melder nå at de vil gjøre en nærmere vurdering av det varslede samarbeidet.
Vegard Aandal-Nilsen, fungerende avdelingsdirektør for finans og kommunikasjon i Konkurransetilsynet, sier til TDN Direkt at Konkurransetilsynet i utgangspunktet er skeptisk til et samarbeid som reduserer antall mobilnett fra tre til to.
- Vi har fortalt selskapene at vi er bekymret for virkningene på konkurransen og at Konkurransetilsynet derfor vil gjøre en nærmere vurdering av samarbeidet, sier han.
Ifølge Aandal-Nilsen informerte Ice og Telia Konkurransetilsynet om samarbeidet om felles radionett før det ble offentlig kjent.
Unicef ber land kriminalisere KI-generert overgrepsmateriale
FNs barnefond Unicef oppfordrer land til å kriminalisere produksjon av KI-generert materiale som framstiller seksuelle overgrep mot barn.
Organisasjonen sier den er sterkt bekymret over meldinger om økning i bilder generert med kunstig intelligens som seksualiserer barn.
Unicef ber også utviklere innføre prinsipper om «sikkerhet ved design» og tydelige tekniske sperrer for å hindre misbruk av KI-modeller. Digitale selskaper bør samtidig stanse spredningen av slikt materiale ved å styrke innholdsmodereringen og investere i teknologi som kan avdekke overgrep, heter det.
– Skadene fra deepfake-misbruk er reelle og akutte. Barn kan ikke vente på at lovverket skal ta dem igjen, sier Unicef i en uttalelse. Deepfakes er KI-genererte bilder, videoer og lydopptak som på overbevisende vis utgir seg for å være ekte personer.
Unicef uttrykker også bekymring for det organisasjonen omtaler som «avkledning» av barn, der KI brukes til å fjerne eller endre klær i bilder for å skape konstruerte nakenbilder eller seksualiserte framstillinger.
Ifølge Unicef har minst 1,2 millioner barn i 11 land det siste året opplyst at bilder av dem er blitt manipulert til seksuelt eksplisitte deepfakes.
Storbritannia varslet lørdag at landet vil gjøre det straffbart å bruke KI-verktøy til å lage overgrepsbilder av barn, og blir dermed det første landet som innfører et slikt forbud.
Bekymringen har økt de siste årene rundt bruk av KI til å generere overgrepsinnhold, særlig knyttet til chatteboter som Grok, utviklet av xAI og eid av Elon Musk. Tjenesten har vært under gransking for å ha produsert seksualiserte bilder av kvinner og mindreårige.
Googles eierselskap gjorde det bedre enn ventet
Omsetningen til Googles eierselskap Alphabet endte på 113,8 milliarder dollar i fjerde kvartal.
Det er en økning på 18 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2024, og et par milliarder bedre enn ventet. 113,8 milliarder dollar tilsvarer drøyt 1100 milliarder kroner.
Administrerende direktør Sundar Pichai peker på investeringer i kunstig intelligens og skyinfrastruktur som drivende faktorer bak veksten.
Musk kaller Sánchez «forræder» etter forslag om 16-årsgrense for sosiale medier i Spania
X-eier Elon Musk går til frontalangrep på statsminister Pedro Sánchez i Spania etter at han sa han ville innføre 16-årsgrense i sosiale medier.
– Dirty Sánchez er en tyrann og forræder mot det spanske folk, skrev Musk tirsdag på sin meldingstjeneste X og avsluttet kommentaren med en bæsj-emoji.
Statsminister Pedro Sánchez kunngjorde tidligere på dagen at Spania planlegger å forby sosiale medier for barn under 16 år. Også flere andre vestlige land har tatt grep for å begrense barns tilgang til sosiale medier.
Verdens rikeste mann og Tesla-eier Musk har flere ganger kritisert Sánchez, blant annet i forrige uke. Da reagerte Musk på den spanske regjeringens plan om å gi lovlig opphold til 500.000 papirløse innvandrere. Også da fikk Sánchez det glatte lag av Musk på X, som mente at statsministeren importerer 500.000 lojale velgere.
Sánchez svarte på X og sa til Musk: «Mars kan vente. Menneskeheten kan ikke», en henvisning til Musks visjon om at mennesker en dag vil reise til andre planeter.
X etterforskes i Frankrike – mistenkes for spredning av overgrepsbilder av barn
Det sosiale mediet X etterforskes i Frankrike, mistenkt for spredning av overgrepsbilder og innblanding i fransk politikk. – Et politisk angrep, hevder X-eier Elon Musk.
Kontorene til X i Paris ble tirsdag ransaket av politiet. Samtidig opplyste fransk påtalemyndighet at Musk og X' tidligere toppsjef Linda Yaccarino er innkalt til frivillige samtaler.
Etterforskningen begynte i fjor etter anklager om at X' algoritme ble brukt til innblanding i fransk politikk. Nå er etterforskningen utvidet til å omfatte besittelse og spredning av KI-genererte seksualiserte bilder av kvinner og overgrepsbilder av barn.
Bakgrunnen for saken er blant annet kritikken som ble rettet mot X' chatbot Grok da det ble kjent at den kunne brukes til å lage seksualiserte versjoner av bilder av voksne og barn. Ifølge nyhetsbyrået AFP kunne dette gjøres med enkle kommandoer som «fjern klærne hennes».
Også i Storbritannia ble det tirsdag igangsatt etterforskning av Grok. Etterforskningen er også her relatert til KI-genererte seksualiserte bilder, ofte omtalt som «deepfakes».
Etter uttalelsen fra påtalemyndigheten i Frankrike slo Elon Musk tilbake. På X skrev han at «dette er et politisk angrep».
Det europeiske politisamarbeidet Europol opplyser at de støtter den franske etterforskningen. Påtalemyndigheten i Paris opplyser at de heretter vil slutte å bruke X selv og i stedet gå over til andre kommunikasjonskanaler.
Milliardær Elon Musk, ansett som verdens rikeste person, er X' eier og styreformann.
Dansk datatilsyn kritiserer Google-bruk i skoler
Danske kommuner har ikke beskyttet grunnskoleelevenes personopplysninger godt nok ved bruk av Google-produkter, konkluderer det danske datatilsynet.
51 danske kommuner får krass kritikk for sin behandling av personopplysninger ved bruk av Googles produkter i forbindelse med undervisning i grunnskolen, skriver det danske datatilsynet i en pressemelding mandag.
Saken dreier seg hovedsakelig om bruk av Googles bærbare datamaskiner Chromebook, som har vært i bruk hos disse kommunene. De har blant annet brukt Google Workspace for Education og Google Chrome Education.
Datatilsynet ble oppmerksom på saken da en far i 2019 klaget over at man kunne se hans åtteårige sønns navn og skole på plattformen Youtube.
Kontorsjef Pia Færch i Kommunernes Landsforening (KL) sier i en skriftlig kommentar til Ritzau at kommunene tar tilsynets påpekninger meget alvorlig.
Hun viser til at tilsynet slår fast at databehandleravtalen som KL inngikk med Google i 2024, er i tråd med reglene. Tilsynet advarer imidlertid kommuner om at det trolig vil være i strid med loven hvis kommunene ikke har konfigurert oppsettet sitt slik avtalen mellom Google og KL foreskriver.