Nyhetsstudio

22 prosent av nordmenn, tilsvarende 1,2 millioner, er villige til å betale mer for en strømmetjeneste der de slipper KI-generert musikk.

Samtidig har andelen nordmenn som mener KI-generert musikk bør kunne filtreres bort fra anbefalinger og spillelister økt til 74 prosent.

Det viser funnene fra årets utgave av spørreundersøkelsen Nordic Digital Music Survey, som norske Tono og to andre nordiske opphavsrettsorganisasjoner for musikk, danske Koda og finske Teosto, står bak.

Undersøkelsen, som YouGov har gjort for åttende gang siden 2014, kartlegger bruk av digitale musikktjenester og holdninger til musikk, teknologi og kunstig intelligens.

Kommunikasjonsdirektør i Tono, Willy Martinsen, påpeker i pressemeldingen hvordan kunstig intelligens på kort tid er blitt en del av hverdagen til de fleste.

– Samtidig ser vi en tydelig skepsis til KI-generert musikk. Tre av fire nordmenn mener slik musikk bør merkes, og mer enn halvparten ville foretrukket en strømmetjeneste som kun tilbyr musikk skapt av mennesker, sier Martinsen.

Dette gjør vi

* Andelen nordmenn som strømmer musikk har økt fra 95 prosent i 2024 til 96 prosent i 2026.

* Nordmenn strømmer musikk i gjennomsnitt 3,8 timer hver dag.

* Andelen med betalt strømmeabonnement har økt fra 63 prosent til 72 prosent.

* Likevel står gratis strømmetjenester fortsatt for 60 prosent av tiden nordmenn bruker på å strømme musikk.

* Spotify er klart størst og brukes av 73 prosent av norske musikkstrømmere, mens 62 prosent bruker YouTube til musikk.

* 21 prosent bruker Tiktok til musikk, en firedobling siden 2020.

* Norske Tiktok-brukere bruker i gjennomsnitt 1,8 timer daglig på plattformen.

Oslo kommune forbyr KI-briller i skolen, mens regjeringen fortsatt vurderer tiltak.

– Brillene selges i Norge i dag, de brukes i norske skolegårder i dag, og problemet er her nå. Vurdering er ikke handling, og en ekspertgruppe er ikke et svar til foreldre som lurer på om barna deres blir filmet i skjul, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i en pressemelding.

Forbudet gjelder hele skoletiden i hele skoleløpet.

– I Oslo aksepterer vi ikke å la barna våre bli statister i Metas datainnsamling, sier Midtgarden.

Hun krever at regjeringen handler raskt og stiller spørsmål ved hvorfor et amerikansk selskap skal få selge et produkt i Norge som er designet for at ingen skal oppdage at det filmer.

Midtgarden understreker at et lokalt ordensreglement ikke er nok, og at det er regjeringens ansvar å regulere bruken av brillene utenfor skolen.

– Oslo har tatt ansvar. Nå er det regjeringen sin tur, sier hun.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) ba i slutten av august norske kommuner og skoler om å forby Meta-briller og andre KI-briller i ordensreglementet.

(NTB)

Flere av Norsk Tippings tjenester er utilgjengelige på grunn av et nytt såkalt tjenestenektangrep, melder VG.

– Dette er en videreføring av angrepet vi hadde i går kveld, sier pressekontakt Roar Jødal i Norsk Tipping til avisen.

Ifølge Norsk Tipping fikk de kontroll på DDoS-angrepet onsdag kveld, men det fortsatte tidlig torsdag da trafikken økte kraftig igjen. Slike angrep fører til massiv datatrafikk og blokkering av tilgangen til en eller flere tjenester.

– Vi samarbeider nå med samarbeidspartnerne våre for å dempe konsekvensene og få tjenestene tilbake til normalen, sier Jødal.

Hvem som står bak angrepet, er ukjent.

Apple avduket sin første brettbare smarttelefon, iPhone Duo, under et lanseringsarrangement onsdag.

Den første sammenleggbare iPhone-modellen kommer sju år etter at Samsung banet vei for denne typen smarttelefoner med Galaxy Fold. Likevel ventes det at Apple vil ta en betydelig andel av markedet.

Telefonen har to skjermer, én innvendig og én utvendig. Størrelsen på den innvendige skjermen er på 7,6 tommer (19 centimeter), mens den utvendige skjermen er 5,4 tommer (14 centimeter).

Duo-modellen vil bli tilgjengelig i 70 land fra 23. oktober, opplyser selskapet.

Brettbare telefoner utgjør en liten andel av markedet og står for kun 2 prosent av globale leveranser. Apple forventes å kapre rundt en tredel av markedet, ifølge analysefirmaet IDC.

Den billigste varianten vil koste norske forbrukere 25.990 kroner, ifølge Apples hjemmesider. Den mest kostbare varianten koster 42.490 kroner.

Båren til kong Harald har ankommet domkirken. En hel nasjon har samlet seg, den eneste lyden kommer fra kirkeklokkene.

Kong Haralds båre ankom Oslo domkirke litt etter 12.30, fulgt av kongefamilien, statsoverhoder og andre kongelige.

– Det er helt stille utenfor den store kirken, melder NTBs reporter, som forteller at veldig mange skal fotografere det som skjer.

– Jeg tror jeg kan telle 1000 telefoner i luften.

Stemningen er rar, stille og uvanlig til å være Norges hovedstad, og sikkerhetstiltakene rundt kirken er omfattende. Tilskuere står presset opp mot gjerdet, så nær som det er mulig å komme.

KI-selskapet OpenAI sier at de har løst et av de største matteproblemene fra de siste 100 årene.

Det dreier seg om Navier-Stokes-problemet, som handler om hvordan væske og gass beveger seg. Matematikere har forsøkt å løse problemet i 100 år, og nå sier OpenAI at de har løst problemet ved bruk av kunstig intelligens. Det melder avisa Omni.

Rundt 10.000 KI-agenter har blitt satt på oppgaven og fant en løsning etter 88 timer, ifølge OpenAI.

Avisa Wall Street Journal beskriver gjennombruddet som det mest betydningsfulle som hittil er oppnådd ved hjelp av KI innen matematikken.

Tidligere sjef for forskning i Nokia, Marcus Weldon, kritiserer hvordan forskningen ved Bell Labs rammes av kutt i Nokia. Han ledet Bell Labs og forskningen i Nokia fra 2013 til 2021, og var også teknologidirektør i selskapet.

Ifølge Light Reading mener Weldon at Nokia ikke setter stor nok pris på bidraget Bell Labs gir til selskapet. – Jeg kan liste opp et titalls innovasjoner som har endret Nokias forretningsområder. Selskapet anerkjenner ikke at patenter er viktig, profitabel verdi. I tillegg ser de ikke at det er skapt verdier på 15 år, noe som bare er latterlig, sier Weldon, som har besøkt Norge mange ganger.

Han kaller Nokias tanker om forskningen i Bell Labs for næringsmessig amnesi, og påpeker at det kan ta mange år fra innovasjoner til produkter. Bell Labs står bak en rekke viktige oppfinnelser, eksempelvis transistoren og operativsystemet Unix. (hf)

Det britiske lovforslaget skal tvinge teknologiselskapene til å aktivt hindre barn fra å ta eller dele nakenbilder på mobile enheter, skriver BBC News.

Apple og Google, som har utviklet operativsystemene som de fleste smartmobiler i Storbritannia benytter, fikk i juni tre måneder på seg til å blokkere tilgang til nakenbilder på smarmobiler og andre enheter brukt av folk under 18 år. Det har ikke fungert godt nok, mener kulturminister Lisa Nandy.

Hun lover derfor en lov så fort som mulig, dersom ikke selskapene bidrar til å løse det hun kaller en «krise». (hf)

De små mobilselskapene presser prisene, men flere av dem taper penger. Saga Mobil måtte hente over seks millioner kroner fra eierne i krisehjelp da en emisjon mislyktes, skriver Dagens Næringsliv.

– Det har vært et veldig spesielt og tøft år for oss, sier Jan Inge Johnsen, daglig leder i Saga Mobil, et av selskapene som leier nettilgang av de store operatørene og konkurrerer med dem på pris og tjenester. De har 5700 mobilabonnenter, omsatte for 18,9 millioner kroner i 2025 og gikk 7,6 millioner i underskudd før skatt.

Happybytes vokser raskt i antall kunder, men hadde et stort underskudd i fjor og negativ egenkapital. Det er kun Telenor og Telia som kan vise til store overskudd i det norske telemarkedet. (hf)

– En håndfull menn har nesten ubegrenset makt over kunstig intelligens, advarer FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk.

Mandag åpnet Türk den 63. sesjonen i FNs menneskerettighetsråd i Genève.

I talen tegnet han et dystert bilde av stadig flere konflikter, klimakaos og en rask teknologisk omstilling som bidrar til polarisering verden over.

– Vi lever i en ekstremenes tidsalder, sa Türk, som særlig advarte mot farene ved bruk av kunstig intelligens (KI).

– En håndfull menn har nesten ubegrenset makt over KI, som vi gjentatte ganger får høre har ufattelig regnekraft, sa Türk, uten å nevne noen ved navn.

– De snakker om frihet, men ved nærmere ettersyn viser det seg at det stort sett bare er snakk om frihet til å utnytte våre data, fortsatte han.

Türk sa videre at han deler bekymringene til flere i IT-verdenen, som advarer og sier at avansert KI kan utgjøre en eksistensiell trussel mot menneskeheten.

FNs menneskerettssjef etterlyser en bred internasjonal innsats for å innføre sikkerhetsbegrensninger.

– Jeg ber om en total mobilisering for å få på plass garantier for sikkerheten rundt KI før det er for sent, sa han.