Nyhetsstudio

Flere museer i Norge har nylig inngått betydelige IT-kontrakter til en samlet verdi av 86 millioner kroner.

Ifølge Doffin – databasen for offentlige anskaffelser – har museene sikret seg to separate rammeavtaler for IT-utstyr og programvarelisenser, melder NRK.

Kulturit AS, basert i Lillehammer, har inngått en rammeavtale med Atea AS for levering av IT-utstyr til en verdi av 40 millioner kroner. Avtalen omfatter museer i Innlandet, Oslo, Buskerud, Akershus, Østfold, Vestfold, Telemark, Vestland og Trøndelag.

I tillegg har de samme museene inngått en avtale med Crayon AS for kjøp av programvarelisenser, verdt 46 millioner kroner. Begge avtalene har en maksimal varighet på fire år.

Hva skjer hvis en bank mister all tilgang til sine datasystemer og kundedata? Regjeringen vil nå ha svar på hvordan slike situasjoner skal håndteres – og hvordan kundene fortsatt kan få utført nødvendige banktjenester.

Finansdepartementet har etablert en egen prosjektgruppe som skal utrede løsninger for såkalt uavhengig bankberedskap.

Prosjektet skal utrede løsninger som sikrer at banker kan opprettholde et minimum av tjenester, selv om de blir utilgjengelige som følge av for eksempel et cyberangrep.

Bakgrunnen er et arbeid ledet av Norges Bank, som tidligere i år la fram 18 forslag til tiltak for å styrke betalingsberedskapen. Anbefalingene er ment å beskytte samfunnet mot mer ekstreme scenarioer, der en eller flere banker mister tilgang til sine kjernesystemer og kundedata.

Nye krav til beredskap

– Den geopolitiske situasjonen stiller nye krav til beredskapen. Jeg ser fram til å videreføre det gode samarbeidet med næringen og styrke sikkerheten i betalingssystemet, sier statssekretær Torgeir Micaelsen (Ap) i en pressemelding.

Prosjektet skal utrede to sentrale forslag til tiltak: Uavhengig lagring av kontoinformasjon, og en forenklet driftsløsning for kort- og kontotjenester. Dette skal gjøre det mulig for en rammet bank å komme raskere i gang igjen og sikre at kundene får tilgang til grunnleggende tjenester.

Alle er med

Prosjektet ledes av Norges Bank og har deltakere fra Finanstilsynet, Finansdepartementet, Bankenes sikringsfond, Bits og representanter fra banknæringen foreslått av Finans Norge.

Prosjektgruppen skal vurdere tekniske og juridiske løsninger, kostnader, og om det er aktuelt med felles nordiske løsninger eller deltakelse fra utenlandske banker som opererer i Norge. Arbeidet skal munne ut i en rapport med anbefalinger og forslag til regelverksendringer, som skal kunne sendes på høring.

Fristen for å levere rapporten er 30. januar 2026.

Elleve Nordlands-kommuner har lagt ut et anbud om å kjøpe mobiltelefonitjenester og telefoner for en estimert verdi på 80 millioner kroner. Dette gjelder kommunene Bodø, Alstahaug, Dønna, Hamarøy, Vestvågøy, Herøy, Leirfjord, Rana, Sortland, Øksnes og Salten Brann IKS.

Avtalen skal blant annet sikre god mobildekning og tilgang til mobilt bredbånd. Målet er å etablere en avtale som gir kostnadseffektive løsninger for telefoni og datatrafikk, samt innkjøp av mobiltelefoner. Tilbudsfrist er 30. juni. (hf)

Storbritannias største uavhengige fibernett, Cityfibre, har nylig kunngjort sitt nye bredbåndprodukt til internettleverandører (ISPer). Hele 5,5 Gbit/s symmetrisk båndbredde kan de tilby.

Teknologien som gjør tilbudet mulig er 10 Gb XGS-PON, som gjør det mulig å tilby svært høye hastigheter til millioner av husstander og bedrifter på de britiske øyer. I løpet av 2026 lover Cityfibre enda høyere hastigheter i grossist-produktet. (hf)

Analytikerne i SNS Telecom & IT forteller om en voldsom vekst i antallet selskaper som tilbyr private 5G-nett. Til Fierce Network lister de opp 19 av de største selskapene i denne kategorien, men sier at 35 andre også jobber med private nett.

Likevel havner over 85 prosent av omsetningen innen private nettverk på bankkontoene til de store: Nokia, Ericsson, Huawei, ZTE og Samsung. SNS forteller om en nisje i vekst, så selv om alle de nye selskapene kun har økt sin samlede markedsandel med ett prosentpoeng, øker samtidig selve markedet. (hf)

Den overlevende satellitt-operatøren fra 90-tallet, Iridium, vil nå levere direkte kommunikasjon til mobiltelefoner over hele kloden. Det betyr å inngå avtaler med mobiloperatører verden over.

For å få dette til, har de inngått partnerskap med Syniverse, som leverer tjenester som mobil roaming (gjesting), autentisering og betalingsfunksjoner til rundt 600 operatører i 170 land. Trenger du å nå mobiloperatører er Syniverse en bedrift å snakke med, skriver Fierce Network.

Iridium har 66 satellitter i lav jordbane (LEO), og har hånd om frekvenser som skal gi mer pålitelig kommunikasjon enn det eksempelvis Starlink gir. Ulempen er at Iridium tilbyr mindre båndbredde, og heller sikter på nødkommunikasjon, tingenes internett (IOT) og mer spesialiserte tjenester. Mobiltelefoner trenger 3GPP release 19 for å fungere direkte mot satellittene, noe som ikke kommer før i 2026. (hf)

Björn Ulvaeus fra ABBA ser på kunstig intelligens som «en samarbeidspartner snarere enn en kreativ trussel».

ABBA-låtskriveren deltok på den nye, britiske avleggeren av bransjefestivalen SXSW London onsdag. Der røpet han for publikum at han er «trekvart ferdig» med en ny musikal – som han har skapt ved hjelp av KI-verktøy for låtskriving.

Ulvaeus (80) sier teknologien var «elendig til å skrive en hel sang» og «veldig dårlig på tekster», men hjelpsom når han hadde havnet på en kreativ blindvei, rapporterer The Guardian.

– Det kommer vanligvis ut noe søppel, men noen ganger er det noe der som kan gi deg en ny idé, fortalte veteranen – som senest var med på å skape digitale avatarer av kvartetten til suksessforestillingen «ABBA Voyage» i London.

Bruken av kunstig intelligens er svært omstridt i musikkbransjen, men Ulvaeus kaller det «et flott verktøy». Han og ABBA-kollega Benny Andersson omfavnet tidlig «det nyeste» innen teknologi når det kom til studioverktøy, fortalte Ulvaeus tilhørerne på SXSW London, og røpet:

– Jeg våkner faktisk nysgjerrig hver morgen. Alt handler egentlig om at vi ønsker å prøve nye ting.

Det norske globale teknologiselskapet Cyviz har utviklet et mobilt kommandosenter i en beskyttet container. Det ble designet, bygget og satt i drift på under 24 timer. Kriseberedskap på rekordtid. Cyviz har levert et mobilt kommandosenter i en beskyttet container under en militær øvelse i Nederland.

Løsningen ble demonstrert nylig under en militærøvelse i regi av det nederlandske forsvaret, og vekker nå interesse fra både NATO-land og nasjonale beredskapsaktører i Europa, ifølge en pressemelding fra Cyviz.

Cyviz og deres partnere bygget kommandosenteret inne i en 14 tonn tung container med ballistisk beskyttelse, tilpasset for transport på militære kjøretøy. I løpet av ett døgn ble kommandoplattformen montert, koblet opp mot militære og sivile nettverk, og satt i full drift – med alt fra sanntidsdata og storformatskjermer til dronedeteksjon og VR-baserte slagmark-simuleringer. (hf)

44 doktorgradsprosjekter i offentlig sektor får til sammen 96 millioner kroner. Ansatte skal forske på utfordringer på sin egen arbeidsplass. Målet er bedre og mer effektive tjenester, basert på kunnskap. Hvert av prosjektene får rundt to millioner kroner i støtte, og handler om alt fra hvordan avløpsnett kan gi mindre nitrogenutslipp, hvordan utvikle mer effektive byggesøknadsprosesser til å finne mer barnevennlige avhørsmetoder i politiet, ifølge regjeringen.

Noen smakebiter fra IT-området: Skatteetaten skal se på hvordan bruk av kunstig intelligens påvirker tilliten til skattemyndighetene. Ålesund kommune skal forske på ansvarlig bruk av kunstig intelligens i norsk offentlig sektor. Politiets sikkerhetstjeneste skal forske på sikkerhet og robusthet i kunstig intelligens. Digitaliseringsdirektoratet skal se på sammenhengen mellom statsbudsjettprosessen og vellykkede digitaliseringsprosjekter, og spør: – Kan nye finansieringsmekanismer gi økt samfunnsnytte? Bane Nor ser på den menneskelige faktoren i digital sikkerhet. Arbeids- og velferdsetaten forsker på om kunstig intelligens (KI) og virtuell virkelighet (VR) kan styrke arbeidsinkludering. (hf)

I en børsmelding skriver Link Mobility at de har plassert en ny obligasjon på 100 millioner euro, rundt 1,2 milliarder kroner etter dagens kurs. Obligasjonslånet skal benyttes til å refinansiere eksisterende gjeld.

ABG Sundal Collier, Arctic Securities, Danske Bank og Nordea håndterer obligasjonen, som planlegges notert ved Frankfurt Open Market og Oslo Børs. (hf)