Nyhetsstudio

Selv Kristofer Hivju må gå på audition. Det ga ham en rolle hvor han måtte ta i bruk ChatGPT for å forstå replikkene.

Det skjedde da Neil Cross, skaperen av den ikoniske serien «Luther», hadde skrevet en ny, intrikat thrillerserie kalt «The Iris Affair», som har premiere lørdag. Men belønningen var gjev, røper Hivju:

– Cross skriver karakterene, caster dem – og så skriver han rollen videre til skuespillerne han har valgt. Sånt er en gave, du får selv bringe noe til bordet, sier Hivju.

Som altså ble utvalgt til å spille en gal vitenskapsmann ved navn Jensen Lind, med kolleger på rollelisten som Tom Hollander og Niamh Algar. Dermed gjorde Cross den opprinnelig «skandinaviske» karakteren norsk.

Trengte forklaring

Hivju medgir at han mens han leste manus, måtte han ha ChatGPT «åpen hele tiden» for å skjønne alt replikkene hans inneholdt – i spennet kvantefysikk til hinduistisk mytologi.

– Jeg har aldri måttet lese meg opp så mye for å forstå én setning! Man må forstå det for å kunne uttrykke det, ellers blir det bare vrøvl, smiler han i det berømte røde skjegget – og sier at han én gang satte Cross ved et restaurantbord og sa «forklar meg dette, nå har jeg prøvd i tre timer med ChatGPT».

«En intens, filmatisk jakt gjennom Italia, der en briljant kryptograf stjeler nøkkelen til en livsfarlig teknologi og utløser et høyrisikospill på tvers av landegrenser», heter det om hva som er i vente. I tillegg foregår «The Iris Affair» på tre ulike tidsplan, noe Kristofer Hivju kaller et friskt forsøk på å gjøre noe nytt.

Kort til galskap

Hivjus karakter Jensen Lind viser seg altså å være mannen bak en såkalt topologisk kvantecomputer med kapasitet til å endre verden. Men han stengte maskinen fordi han fryktet den kunne bli farlig. Selv ble Jensen ikke-kommunikativ, nærmest komatøs i starten.

– Jensen er en av de snilleste karakterene jeg har spilt – og samtidig en av de verste, sier Hivju, om karakteren som våkner og blir morderisk etter hvert.

– Han har skapt et mirakel av en computer, som viser seg å bli et monster. Når menneskeheten står på spill, må han drepe – og i det regnestykket kommer de moralske kvalene i et annet lys.

Advarselshistorie

Ifølge Hivju finnes fem historier som menneskene har fortalt hverandre til alle tider. Der føyer «The Irish Affair», som har norsk premiere 6. desember, seg inn.

– Advarselshistorier er en av dem, forskjellige farer man skildrer på film. Tidligere var vi opptatt av kald krig, så kom det endeløse filmer om atomvåpen – og nå er det kunstig intelligens, sier han og påpeker:

– Det sitter folk akkurat nå som prøver å lage slike kvantecomputere. Er de ti år unna, eller tjue? Når det skjer, vil det forandre alt. Kommer de i gode hender for eksempel? Neil Cross ønsket å si noe om fremtiden, dersom vi skaper et slikt monster. Menneskets fremtidstro er beundringsverdig, men det peker ikke i den beste retningen.

Bad guys i 2025

Kristofer Hivju har solid internasjonal fartstid bak seg med både actionfilmer som «Red One» og legendariske «Game of Thrones». Samtidig er det rett før han også blir å se på TV som lensmann i en ekte hjemmespunnet krimserie, «Mord i Sogn», som han har vært med på å dra i gang.

– Noe blir man tilbudt, noe går man på audition for, og noe lager man selv – som «Mord i Sogn». Har en musiker lyst til å lage en sang, lager han en sang. En skuespiller trenger en scene – eller et budsjett på et budsjett på 50 millioner – for å gå på jobb. Det er et mirakel at det blir noe av ting, sier Kristofer Hivju med et skjevt smil.

Selv velger han å gå etter det han synes er gøy selv:

– Det siste året er det blitt flest bad guys, året før der mye komedie.

Lavsesong med rockeplate

Vinterstid er ifølge Kristofer Hivju ofte litt lavsesong for filmproduksjon på grunn av lyset – selv om det akkurat denne dagen glimrer med sitt nærvær. Det får treverket i det gamle direktørrommet på Hotell Sommerro, der det er intervjurunde i regi av strømmetjenesten SkyShowtime, til å gløde mens Hivju poserer i kjent stil.

Derfor sysler han med andre prosjektet nå i førjulstiden, forteller han NTB:

– Jeg skriver på en plate. Jeg hadde tenkt å bli rockestjerne, det var min plan A hele tiden, selv om jeg nå har vært på en lang omvei som var plan B, sier han med glimt i øyet om filmkarrieren.

– Jeg holder på å utvikle flere manus. Jeg er dramaturg og hjelper også andre som manusdoktor. Og så sitter jeg i klippen på «Mord i Sogn».

Den som vil se rockestjernen Kristofer Hivju har muligheten på «En hælvetes julekonsert» på Parkteatret i Oslo 9. og 10. desember, der størrelser som Petter Baarli, Petter Pogo og Åsmund Lande også medvirker – i regi av Jonas Amazonas, trommeslager i Backstreet Girls.

Tidligere i år satte Tampet inn basestasjoner fra Nokia på offshore-installasjoner i Nordsjøen. Nå skal erfaringene herfra tas i bruk når Tampnets mobilnett i Mexicogulfen skal moderniseres til 5G.

Alle de 120 basestasjonene Tampnet har i gulfen skal nå få Nokia-utstyr. I tillegg skal nettet gi dekning til 350-400 plattformer, rigger, flytende produksjons- og lagringsenheter, vindkraftverk og skip. Tampnet har både et offentlig mobilnett og private mobilnett i området, i tillegg til et undersjøisk fibernett som knytter basestasjoner og plattformer til nettverket på land. (hf)

Onsdag åpner Universitetet i Bergen (UiB) og NTNU det nye forskningssenteret AI LEARN. Senteret er en del av regjeringens satsing på kunstig intelligens.

AI LEARN er ett av seks miljøer som deler regjeringens «KI-milliard», og har mottatt 200 millioner kroner i støtte. Dette er den største enkelttildelingen til et forskningssenter ved UiB noensinne.

Senteret skiller seg ut ved å fokusere på de menneskelige sidene ved teknologien, fremfor bare kode og algoritmer. Med 35 partnere skal de forske på hvordan kunstig intelligens påvirker læring, juss og etikk.

– Det er avgjørende å forstå samspillet mellom mennesker og KI, og hvordan vi skal lære og arbeide sammen fremover, sier senterdirektør Barbara Wasson i en pressemelding.

IT-giganten Tieto (tidligere Tietoevry) har inngått en avtale om å selge det norske konsulentselskapet Bekk Consulting til oppkjøpsfondet Axcel.

Prislappen på transaksjonen er satt til 1,7 milliarder kroner. Salget ble bekreftet i en pressemelding sendt ut mandag.

Bekk Consulting, som har rundt 600 ansatte fordelt på kontorer i Oslo og Trondheim, har vært en del av Tietoevry-konsernet, men selges nå ut som ledd i en strategisk endring. Ifølge meldingen ønsker eierselskapet å redefinere sitt strategiske fokus innen teknologirådgivning, og har konkludert med at Bekk vil ha bedre forutsetninger for videre vekst på egne ben sammen med nye eiere.

– Vi er glade for å samarbeide med Bekk for å støtte deres fortsatte utvikling som en ledende partner innen digital transformasjon, uttaler Axcel i forbindelse med oppkjøpet.

Salget forventes gjennomført i løpet av første kvartal 2026, og provenyet skal etter planen benyttes til å redusere gjeld samt distribueres tilbake til aksjonærene.

Datatilsynet har funnet «vesentlige mangler» og brudd på personvernreglene under et tilsyn med det omdiskuterte journalsystemet Helseplattformen.

– Vi har identifisert svakheter i organiseringen og ansvarsforhold. Det viktigste nå er at eksisterende feil blir rettet. At mye har fungert godt nok i praksis, skyldes at aktørene som bruker Helseplattformen – og da særlig helseforetakene – har tatt et ansvar de juridisk sett ikke har, sier direktør Line Coll i Datatilsynet.

De åpnet tilsynet med journalsystemet etter å ha fått flere bekymringsmeldinger og meldinger om brudd på personopplysningssikkerheten.

Helseplattformen leverer journalløsning og samhandlingsløsning til sykehus og kommuner i Midt-Norge. Systemet har fått kritikk for feil og mangler blant annet ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Flere tilsyn

Under tilsynet har Datatilsynet undersøkt Helseplattformen AS, samt St. Olavs hospital og Melhus kommune, som bruker løsningen.

Datatilsynet har ikke kontrollert forhold som har direkte betydning for pasientsikkerheten, for eksempel henvisninger som ikke har kommet fram til mottakeren.

– Dette har vært alvorlige feil, men de faller likevel ikke naturlig inn under vår tilsynsmyndighet, understreker Coll. Datatilsynet er heller ikke rette myndighet til å vurdere om Helseplattformen er et godt og egnet arbeidsverktøy for helsepersonell.

Parallelt har imidlertid Statens helsetilsyn og Statsforvalteren gjennomført tilsyn med deler av Helseplattformen som går på pasientsikkerhet.

Varsel om vedtak

Datatilsynet varsler nå pålegg om retting, og Helseplattformen AS må utarbeide en tidsplan for dette arbeidet.

– Dette er kun er varsel om vedtak. Helseplattformen AS har frist til 6. januar med å uttale seg om saken før endelig vedtak fattes, skriver Datatilsynet.

Stortinget vedtok i februar en gjennomgang av Helseplattformen, som innebærer uavhengige økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske analyser av fordeler og ulemper med Helseplattformen.

Tidligere har Riksrevisjonen gitt sterk kritikk til innføringen av Helseplattformen, og mener at den har truet pasientsikkerheten.

I første halvår av 2026 vil private husstander på Ranestad, Dalane-Øyna og Fredheim-Fjermedalen få tilbud om tilknyttning til fibernettet, skriver Iveland kommune på sitt nettsted. Telenor har fått tildelt oppdraget og skal stå for utbyggingen.

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har bevilget en ramme på 23,6 millioner kroner til bredbåndsprosjekter i Agder for 2025. Det er fylkeskommunen som fordeler disse pengene basert på søknadene kommunene sender inn. Det er 10 prosent egenandel (kommunal andel). Følgende tre prosjekt har mottatt tilskudd og vil igangsettes første halvår 2026:

- Sammen med Birkenes kommune er det tildelt offentlig støtte på kr. 4,8 mill.  til 30 husstander (22 i Iveland) på strekningen Fredheim – Fjermedalen
- Det er tildelt offentlig støtte på 2 mill kroner til ni husstander på strekningen Dalane – Øyna
- Det er tildelt offentlig støtte på kr. 1,24 mill kr til seks husstander på Ranestad

(hf)

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum advarer i Nationen SV og MDG mot å sette inn Frp og Høyre i regjering. Han peker på at Frp vil kutte fire milliarder kroner og Høyre vil kutte 1,5 milliarder kroner i jordbruksoppgjøret.

Vedum trekker særlig fram pengeløftet for Kommune-Norge, skroting av gjødselavgiften, sikring av jordbrukskonto for bøndene og styrking av veterinærdekning som klare seire for partiet.

Han skulle gjerne hatt mer: – Vi kunne gjerne kommet enda lenger på bredbånd, som vi har løftet. Men helheten i budsjettet er bra. Så vi er opptatt av å få flertall for den.

SP fikk løftet bredbåndsstøtten fra 34 til 125 millioner kroner i forslaget til budsjettet for 2026. (hf)

Rapporten “The European Countries OT Security Landscape: From Operational Stability to Cyber-Ready Manufacturing”, tar for seg sikkerhet rundt operasjonell teknologi (OT). Dette er teknologien som styrer eksempelvis industriproduksjon.

Basert på svar fra 185 europeiske industrielle organisasjoner fra Østerrike, Italia, Spania og Norden, viser rapportene en sektor der cybersikkerhet ikke lenger kun er et krav til etterlevelse, men en strategisk faktor som fremmer innovasjon og vekst, skriver Octoplant, som står bak rapporten, i en pressemelding. Her er hovedfunnene:

- 71 % av europeiske industrielle organisasjoner har opplevd cybersikkerhetshendelser, hovedsakelig datainnbrudd og uautorisert tilgang
- 88 % av OT-systemeiere erkjenner utfordringer knyttet til nedetid, mens 41 % av sporadiske OT-brukere og 42 % av beslutningstakere involvert i OT deler dette synet
- 68 % av mindre selskaper (300–499 ansatte) opplevde systemnedetid og utstyrsfeil
- 88 % av organisasjonene planlegger å implementere prediktivt vedlikehold og sanntidsanalyse
(hf)

Med en halv milliard kroner skal den svenske «glesbygden» få bedre mobildekning. 17.000 kvadratkilometer av landet skal få nye master og bedre mobildekning fram mot 2030.

– Målet er et robust og sikkert mobilnett som når flere, uansett hvor man bor eller drar, skriver Telia i en pressemelding.

Telia skriver at deres 4G og 5G-nett vil dekke 99,9 prosent av befolkningen ved årskiftet og 94 prosent av arealet. Den nye satsingen skjer i 13 fylker og i 43 kommuner. (hf)

Den svenske Post- och telestyrelsen har fordelt 740 millioner kroner i støtte til bredbånd for 2025. Totalt 9228 husstander, bedrifter og fritidsboliger får nå mulighet til å knytte seg til hurtig bredbånd via 182 prosjekter som kan begynne utbygging den 1. desember, skriver Telekomnyheterna. Det betyr at støtten er på i gjennomsnitt drøyt 80.000 kroner per husstand.

Operatører, kommuner og fiberforeninger sendte inn søknader på til sammen 1,25 milliarder kroner. Ifølge PTS kom søknadene fra 82 ulike aktører og omfattet 273 prosjekter over hele Sverige.

I gjennomsnitt ble det søkt om 4,6 millioner per prosjekt, som  gjennomsnittlig ville bygge til 53 husstander. Det gir en gjennomsnittlig kostnad per husstand på 87.000 svenske kroner i søknadsmassen. (hf)