Nyhetsstudio

Elkjøps undersøkelse av digitalt utenforskap viser at hver tredje nordmann synes den teknologiske utviklingen går så fort at det er vanskelig å henge med. Samtidig mener hver fjerde av oss at ulik tilgang på teknologi skaper økt klasseskille. Nå deler Elkjøpfondet ut én million kroner som skal hjelpe folk som strever.

– Digitalisering åpner en fantastisk verden som forenkler, gleder og underholder, men for dem som ikke har tilgang til eller kunnskap om, teknologi, skapes et utenforskap. De utfordringene må vi som samfunn løse sammen, sier administrerende direktør i Elkjøp, Linda Frid Andresen.

18% av Norges foreldre sier barna deres har opplevd diskriminering, mobbing eller utestenging i forbindelse med online gaming.

42% av Norges foreldre synes det er krevende å ha oversikt over barnas digitale liv.

24% av unge under 29 år sier digitaliseringen gjør de mer ensomme.

31% synes teknologien er blitt så utfordrende at det er vanskelig å henge med.

25% mener den teknologiske utviklingen skaper økt klasseskille.

19% er bekymret over å miste jobben til kunstig intelligens.

(hf)

Kompetanse- og næringsutvalget har bevilget 21,7 millioner kroner til utbygging av bredbånd i Møre og Romsdal, i områder som fremdeles mangler godt tilbud. Med dette tar fylket et nytt skritt mot målet om hundre prosent dekning, skriver fylkeskommunen på sitt nettsted.

Hele 99,4 prosent av husstandene hadde i 2024 tilgang til minst 100 Mbit/s bredbånd i Møre og Romsdal. 96,8 prosent kan få 1 Gbit/s. Pengene er en del av det statlige tilskuddet, som kan fullfinansiere prosjektene uten krav om kommunal medfinansiering.

Det er 15 områder i 10 kommuner som får støtte. Fem leverandører skal stå for utbygginga, som skal sikre minst 300 Mbit/s nedlastning. Leverandørene må åpne nettene for andre innholdsleverandører. (hf)

En undersøkelse utført av GSMA Intelligence blant 12.000 mobiltelefonbrukere i 12 land viser at halvparten kunne tenke seg å bytte til en operatør som også tilbyr samtaler direkte fra mobil til satellitt – D2D, skriver Mobile Europe. Dette fordi de forventer at satellittene vil fylle dekningshull i det bakkebaserte mobilnettet.

Undersøkelsen viser også at 60 prosent vil betale mer for D2D satellitt-tjenester. Det bør nevnes at undersøkelsen er bestilt og betalt av satellittselskapet Viasat.

Mer enn en tredjedel av forbrukerne sier de mister basis mobiltjenester minst to ganger i måneden. Vekstmarkeder som India og Indonesia er mer villige til å betale for satellitt-kommunikasjon enn mer utviklede land. (hf)

Blant de som tjener på den voldsomme etterspørselen etter utstyr til kunstig intelligens (KI) i datasentre er Samsung. Det sørkoreanske selskapet ser ut til å være en av vinnerne fordi etterspørselen etter minnebrikker til KI overstiger produksjonen, skriver SDXCentral.

Ifølge The Register ventes prisene på servere å øke med 15 prosent. Det er selskaper som Hewlett Packard Entreprise (HPE) og Dell som ventes å tjene på dette. Prisøkningen vil også ramme PC-markedet, men da med «bare» fem prosent.

The Korea Herald skriver at de forventer at Samsung Electronics vil ta tilbake sin status som verdens ledende DRAM-leverandør. (hf)

USAs president Donald Trump sier han vil tillate Nvidia å sende sine H200-brikker til godkjente kunder i Kina og andre land.

– Salget blir tillatt under betingelser som sikrer fortsatt sterk nasjonal sikkerhet, skrev Trump i et innlegg på Truth Social-plattformen mandag.

H200-brikkene er avanserte databrikker som brukes til kunstig intelligens og databehandling.

Det amerikanske handelsdepartementet ferdigstiller detaljene, og den samme tilnærmingen vil gjelde for AMD, Intel og andre amerikanske selskaper.

DNB-kunder vil mandag ettermiddag oppleve problemer med flere nettbanktjenester på grunn av en teknisk feil.

– Vi opplever for tiden teknisk feil på flere nettbanktjenester, blant annet pålogging, aksjehandel og betalingstjenester, skriver banken på nettsiden sin klokken 15.57.

Videre opplyses det at DNB jobber for å løse problemet.

Det er uvisst hvor lenge problemet kommer til å vare.

Også fredag hadde banken problemer. Da gjaldt det ustabilitet og utilgjengelighet for flere korttjenester.

Politiets innsats mot cyberkriminalitet har ikke vært god nok, og det er behov for flere tiltak, ifølge Riksadvokaten.

Mange saker om cyberkriminalitet blir ikke etterforsket av politiet, og alvorlige saker blir ikke prioritert høyt nok, skriver Riksadvokaten i en rapport.

Cyberkriminalitet skjer i digitale rom, og det kan for eksempel være datainnbrudd, phishing og identitetstyveri.

Sammen med Det nasjonale statsadvokatembetet har Riksadvokaten gjennomgått politiets arbeid med dette i perioden september 2023 til august i fjor.

Hovedfunnene som trekkes fram, er:

* Politiets innsats mot cyberkriminalitet er ikke i tråd med Riksadvokatens føringer.

* Mange saker etterforskes ikke, og alvorlige saker etterforskes ikke tilstrekkelig.

* Det er avdekket utilstrekkelig kunnskap og kompetanse om digitale spor.

* Manglende ressurser er blant årsakene til at saker henlegges.

Riksadvokaten peker på flere tiltak for å bedre arbeidet, som å åpne for digitale anmeldelser av kriminalitet rettet mot datasystemer, konsultasjon med Kripos og langsiktige tiltak for kompetanseheving.

Bruk av generativ kunstig intelligens i arbeidslivet var tema da digitaliserings- og forvaltningsministeren inviterte til dialog i regjeringens digitaliseringsforum. Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene møtte representanter for regjeringen under årets siste møte i regjeringens digitaliseringsforum.

Hvordan kan vi få til økt produktivitet ved hjelp av KI? Og hvordan kan vi måle gevinster fra KI-bruk?

Hvordan kan vi sikre en trygg og etisk bruk av KI som bygger på den norske modellen – samtidig som gevinstene fra KI-bruk skal realiseres?

Til stede var også forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland og statssekretærer fra Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

– Partssamarbeid og kompetanseutvikling er nøkkelen når vi skal ta ut gevinster ved bruk av kunstig intelligens. Det er derfor viktig for regjeringen å ha god dialog med partene i arbeidslivet når regjeringen setter fart på bruk av KI for å løse store samfunnsutfordringer, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Ulike prognoser fra forsknings- og konsulentmiljøer anslår at 40 prosent a nåværende jobber er utsatt på grunn av inntoget av kunstig intelligens. Samtidig er det klart at helt nye jobber vil oppstå når «gamle» jobber forsvinner.

– Ved utvikling og innføring av KI er tillitsvalgte viktige bidragsytere. Vårt «Grunnlag for god ledelse i staten» peker også på at ledere må bruke partssamarbeidet aktivt på dette området, sier Tung.

(hf)

Mobiltelefon-produsenten Oneplus har i sin nyeste serie smartmobiler funnet plass til et batteri med en kapasitet på 7400 mAh. Mobilen i R-serien har i tillegg en 165 Hz 1,5K amoled-skjerm og Qualcomms nye Snapdragon 8 Gen 5 prosessor.

Mobilen har i tillegg til det store batteriet også støtte for 80 watt hurtiglading. Den skal også være laget for å takle tøffe miljøer. Batteriet er laget for å yte 80 prosent etter fire års bruk. I likhet med alle andre smartmobiler for tiden, har den støtte for kunstig intelligens som bidrar til å organisere, lagre og finne innhold. (hf)

Unger som bruker mye tid på sosiale medier har en tendens til å oppleve gradvis dårligere evne til å konsentrere seg. Det viser forskning fra Karolinska Institutet, publisert i Pediatrics Open Science, der forskere fulgte mer enn 8000 barn fra 10 til 14 år.

Bruk av skjermer og digitale medier har økt kraftig de siste 15 årene. Samtidig har det vært en økning i ADHD-diagnoser. Forskerne har nå undersøkt en mulig sammenheng mellom skjermvaner og ADHD-relaterte symptomer.

– Vår studie antyder at det er spesielt sosiale medier som påvirker barns evne til å konsentrere seg, sier Torkel Klingberg, professor i kognitiv neurovitenskap ved avdeling for neurovitenskap ved Karolinska Institutet.

Han sier sosiale meder gir konstant distraksjon i form av meldinger og nytt innhold. Bare tanken på om en ny melding har kommet fungerer som en mental distraksjon. Dette påvirker evnen til å være fokusert og kan forklare sammenhengen, sier Klingberg. (hf)