Nyhetsstudio

Norge og Canada skal utarbeide en avtale om tettere forsvarssamarbeid og trene og operere mer sammen i Arktis.

Det ble statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Canadas statsminister Mark Carney enige om under et møte i Ottawa søndag.

– Canada er en nær partner for Norge og en viktig alliert i Nato. Vi deler mange grunnleggende verdier og har felles interesser i Arktis. I en urolig tid trenger Norge flere ben å stå på. Nå styrker vi samarbeidet med Canada ytterligere, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.

Norge og Canada etablerte tidligere i år et strategisk partnerskap som omfatter blant annet sikkerhet i Arktis, støtte til Ukraina, energi, kritiske mineraler, romfart, kunstig intelligens og klima.

I juli sluttet Canada seg til ubåtsamarbeidet mellom Norge og Tyskland. De tre landene skal få identiske ubåter.

– Det vil styrke vår og Natos evne til å overvåke havområdene i nord. Det er svært viktig for vår felles sikkerhet, sier Støre.

Norge og Canada vil også øke samarbeidet mellom forsvarsindustrien i de to landene. I en felles uttalelse slår statsministrene fast at støtten til Ukraina ligger fast.

De norske og canadiske polarinstituttene skal dessuten samarbeide tettere om forskning i Arktis.

Verdens ledere deltar denne uka på FNs høynivåuke i New York. Der skal de forsøke å finne løsninger for en verden preget av krig, klimaendringer og KI-frykt – og mens FN-systemet vakler.

Fra norsk hold er talen klar: Bakteppet for årets generalforsamling er et FN i eksistensiell krise og det regjeringen kaller et anspent geopolitisk klima.

«Polariseringen og rivaliseringen mellom stormaktene blir stadig sterkere», slår regjeringen fast i forkant av høynivåuka.

FNs generalsekretær António Guterres er også bekymret. Han mener verden er inne i en «æra med dyp usikkerhet» og ber verdens ledere samarbeide for å håndtere truslene.

– Internasjonalt samarbeid er mer nødvendig enn noensinne, understreker han.

KI-kappløp mot bunnen?

På en pressekonferanse i forrige uke pekte han på tre eksistensielle trusler: Klimakrisen, stadig større ulikhet og faren for at kunstig intelligens (KI) løper løpsk. Det siste temaet brukte han nesten halvparten av tiden på.

– Verden har ikke råd til et kappløp mot bunnen når det gjelder KI-sikkerhet, sa han.

Han pekte også på behovet for fred og respekt for FN-charteret, folkeretten og menneskerettighetene, og han uttrykte spesielt bekymring for situasjonen for palestinerne på Gazastripen og krigen mellom Russland og Ukraina.

Begge konfliktene er ventet å bli debattert i New York denne uka. Det samme gjelder Iran-krigen og krigen i Sudan.

– Dette er et avgjørende øyeblikk i Midtøsten, nedtrapping må være første prioritet, andre prioritet og tredje prioritet, sa Guterres.

Handlingslammet

FN har i en rekke år lidd under at Sikkerhetsrådet er så splittet og handlingslammet at det har lite å bidra med for å løse verdens konflikter og minske siviles lidelser, slik det var tenkt.

I tillegg er FN-systemet rammet av stor pengemangel, en krise som ble betydelig forverret da president Donald Trump i fjor besluttet å kutte store deler av USAs bidrag.

Det gjør det langt vanskeligere for FN å spille den rollen organisasjonen har hatt i utviklingsarbeid og fattigdomsbekjempelse de siste tiårene. I dag går verden i motsatt retning: Ulikhetene blir stadig større, og krig og fattigdom driver rekordmange mennesker på flukt.

«Er systemene verden har bygget for å løse felles problemer, fortsatt rustet til jobben?» lyder spørsmålet som FN-sambandet stiller i forkant av toppmøtet.

Norge vil ha reformer

Guterres er denne uken med på sin siste høynivåuke som generalsekretær. Hvem som overtar etter årsskiftet, er også et viktig spørsmål som verdens land nå skal ta stilling til.

Norge er blant mange land som håper at FN får en ny sjef som er i stand til å presse fram en ny retning og sørge for at FN igjen kan bli verdens viktigste forum for internasjonal konflikthåndtering.

Men det er også frykt for at USA, Kina og Russland vil sørge for å få valgt en svak kandidat de kan kontrollere, og at Trump-administrasjonen vil tvinge den neste FN-sjefen til å gjennomføre enda større kostnadskutt, skriver tenketanken International Crisis Group.

Også Guterres erkjenner behovet for en FN-reform, men han understreker at verdensorganisasjonen ikke må gå på akkord med sine prinsipper.

– Å oppdatere våre strukturer kan aldri bety at vi forlater våre prinsipper. Det må innebære at vi bruker disse prinsippene med enda større besluttsomhet, sier han.

Abbas nektes visum

Som vertsnasjon har USA flere ganger brukt anledningen til å nekte ledere visum slik at de ikke får delta på det FN-sambandet kaller «glitteruka».

I år er det Palestinas president Mahmoud Abbas som nektes innreise. Samtidig har både Irans president Masoud Pezeshkian og utenriksminister Abbas Araghchi fått innvilget visum, ifølge amerikanske kilder – det til tross for at USA og Israel har vært i krig med Iran i snart sju måneder.

FNs høynivåuke er blitt kritisert for mange pene ord og for lite handling. Men FN-sambandet understreker at slike toppmøter også har gitt viktige resultater, enten det gjelder fattigdomsbekjempelse eller bremsing av klimaendringene.

I år har dessuten flere land enn på lenge betalt inn sitt ordinære FN-bidrag før høynivåuka. Per 14. september gjaldt det 139 land, noe som er bedre enn på 25 år.

Selv USA har rett før toppmøtet sendt FN en sjekk på 725 millioner dollar samt over 100 millioner dollar til FNs fredsbevarende arbeid. Det utgjør imidlertid bare rundt 20 prosent av hva FN mener at USA skylder.

Dette er noe av det som skjer i dag, mandag 21. september.

Det har vært svært mange innstilte togavganger i helgen etter at 46 lokomotivførere gikk ut i streik fredag morgen. Mandag er 124 avganger innstilt, mens 111 avganger er innstilt på tirsdag.

Norsk lokomotivførerforbund (NLF) opplyste til NTB i helgen at opptrapping vurderes fortløpende, men at det ikke er planer om å ta ut flere i streik de nærmeste dagene.

Vy understreker at det ikke blir satt opp buss for tog når lokomotivførerne streiker. De tilbyr heller ikke taxi eller fly som alternativ transport.

Statsminister Jonas Gahr Støre reiser til Canada, der han blant annet skal ha et bilateralt møte med statsminister Mark Carney på mandag. Støre skal også besøke universitetet i Ottawa og Kongsberg Geospatial.

Tirsdag reiser han videre til New York for å delta på FNs generalforsamling og høynivåuka, den 81. sesjonen i rekken. Foruten Støre skal også utenriksminister Espen Barth Eide, utviklingsminister Åsmund Aukrust og klimaminister Sigrun Aasland være til stede. Her vil krigene i Ukraina og i Midtøsten prege mange av møtene. Også klimaendringene, som Støre sier er vår tids største utfordring, står på dagsordenen.

Den europeiske revisjonsretten (ECA) har undersøkt innsatsen som er gjort for å oppdage sikkerhetshendelser fra 2022 til 2025. ECA legger fram sin rapport mandag ettermiddag, og utgangspunktet er spørsmålet om Europa er rustet til å møte storstilte og omfattende dataangrep.

I forkant av presentasjonen peker ECA på at slike angrep kan lamme offentlige tjenester, næringsliv, kritisk infrastruktur og EUs indre marked. Her spiller EU en viktig rolle, selv om ansvaret for å håndtere slike hendelser i hovedsak ligger hos medlemslandene.

Auksjonshuset Millon selger en rekke av Brigitte Bardots personlige gjenstander som smykker, plagg og kunst fra hjemmene i Saint-Tropez og Paris. Filmikonet, som ble regnet som en av verdens vakreste kvinner, døde 91 år gammel i fjor.

Allerede i 1987 valgte Bardot å selge personlige eiendeler som et virkemiddel i sitt aktivistarbeid da hun solgte dem til fordel for dyrevernorganisasjonen hun nettopp hadde stiftet: Brigitte Bardot-stiftelsen.

Mandag er det 285 gjenstander som skal auksjoneres bort, og inntektene går både til stiftelsen og til hennes sønn Nicolas-Jacques Charrier.

Fotballandslaget forbereder seg til torsdagens nasjonsligakamp mot Danmark på Ullevål, og mandag møter landslagssjef Ståle Solbakken pressen i Lillestrøm. Det blir ingen trening som planlagt ettersom Solbakken har få spillere tilgjengelig.

Foruten kampen mot Danmark, har de norske VM-heltene ytterligere tre kamper i nasjonsligaen de kommende to ukene: Søndag kan superstjernen Cristiano Ronaldo (41) bli å se på Ullevaal-gresset når Portugal er motstander. Uka etter går turen til Wales og Portugal. De siste kampene spilles i midten av november. De to beste lagene i gruppene spiller kvartfinale i mars neste år, mens finalen spilles i juni.

USA foreslår en ny varslingsordning med Kina om KI-hendelser som kan få betydning for nasjonal sikkerhet.

Forslaget ble fremlagt under samtaler mellom USAs finansminister Scott Bessent og Kinas visestatsminister He Lifeng i New York søndag. Bessent sa at USA ønsker en ny KI-dialog med Kina, med større åpenhet om felles mål og trusler.

– Det er svært viktig med mer åpenhet mellom verdens største og nest største KI-makt, sa Bessent.

Kinesiske statlige medier skrev mandag at partene hadde «åpne, grundige og konstruktive samtaler» om viktige økonomiske og handelspolitiske spørsmål, blant annet kunstig intelligens.

Samtalene skal legge grunnlaget for mulige avtaler før president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping møtes i Washington senere denne uken.

Partene diskuterte også mulige tollkutt på ikke-strategiske varer. USAs handelsrepresentant Jamieson Greer nevnte blant annet forbruksvarer, energi, landbruksvarer og medisinsk utstyr som mulige områder.

USA og Kina forsøker samtidig å unngå en ny opptrapping av handelskonflikten. Den nåværende handelsvåpenhvilen utløper 10. november.

Russlands valgsjef Ella Pamfilova sier at russisk valginfrastruktur har vært målet for store dataangrep de siste dagene.

Ifølge Pamfilova er det snakk om over 1000 tilfeller av tjenestenektangrep, eller DDoS-angrep.

– I løpet av den siste perioden er det registrert mer enn 1000 bølger med DDoS-angrep mot infrastruktur i Russland som er direkte involvert i valgprosessen, uttalte valgsjefen søndag, ifølge russiske nyhetsbyråer.

DDoS-angrep er en type dataangrep som overbelaster en nettside eller server med mange falske forespørsler.

Flere ledere i store amerikanske teknologibedrifter skal delta på en statsbankett med Kinas president Xi Jinping i Det hvite hus neste uke, melder AFP.

– Det vil bli et svært populært og ettertraktet arrangement, uttalte en ikke navngitt amerikansk tjenesteperson til nyhetsbyrået AFP fredag.

Ifølge denne tjenestepersonen består gjestelisten av Nvidia-sjef Jensen Huang, OpenAIs Sam Altman, Amazons Jeff Bezos, SpaceX og Tesla-sjef Elon Musk, Apples forretningsleder Tim Cook og Googles administrerende direktør Sundar Pichai.

AFP oppgir ikke hvilken dato dette møtet skal ta sted.

En etterretningsrapport fikk alarmen til å gå i det amerikanske forsvaret: Den hevdet at et kinesisk skip i Midtøsten fraktet komponenter til atomvåpen.

Rapporten skal ha dukket opp da USAs angrep mot Iran var i full gang i vår. Den førte til at det amerikanske militæret begynte å legge planer for å stanse fartøyet, opplyser fire kilder som er kjent med saken, til CNN.

To av kildene opplyser at bevæpnede amerikanske soldater forberedte seg på å borde skipet. Kampfly ble sendt på vingene, ifølge én av disse kildene og en annen kilde med kjennskap til hendelsen.

Like før den planlagte operasjonen ble gjennomført, dobbeltsjekket imidlertid tjenestemenn rapporten. Den var utarbeidet av en analytiker ved en spesialoperasjonskommando.

De oppdaget da at den var laget ved hjelp av KI, og at chatboten analytikeren hadde brukt, feilaktig hadde identifisert lasten skipet fraktet. CNN skriver at de ikke har fått klarlagt hva lasten faktisk besto av.

Ifølge en av kildene var rapporten «helt uriktig». CNN siterer kilden på at rapporten «nesten startet en krig», med henvisning til at en amerikansk operasjon mot et kinesisk skip kunne skapt risiko for en væpnet konflikt mellom landene.

Både i det amerikanske forsvaret og etterretningsvesenet jobbes det aktivt for å ta i bruk KI-verktøy i nesten alle deler av arbeidet. Hendelsen understreker de dype risikoene ved å bruke denne teknologien til målutvelgelse midt i en krig, skriver nyhetskanalen.

Chatboten kom fram til sin konklusjon om den kinesiske lasten da den kombinerte opplysninger fra åpne kilder med hemmelig signaletterretning fra statlige databaser. Analytikeren brukte deretter KI på nytt for å pakke funnene inn i en vanlig etterretningsrapport – den typen som militæret stoler på – og sendte den deretter ut, ifølge CNN.

Det amerikanske forsvaret har så langt ikke svart på kanalens forespørsel om kommentar til saken.

En sak om seksuell trakassering med smartbriller etterforskes nå av politiet i Paris, samtidig som flere forretninger i Frankrike ønsker å forby bruk av brillene.

En trend i sosiale medier om å bruke smartbriller til å filme kvinner på gaten og deretter publisere dette på nett har ført til at politiet i Paris etterforsker minst ett tilfelle av seksuell trakassering.

Politiet ønsker ikke å gi flere detaljer om etterforskningen, men har testet brillene for å få en bedre forståelse av hva slags kriminalitet man potensielt kan bruke smartbriller til.

Det finnes flere ulike smartbriller på markedet, og politiet sier ikke hvilke briller som er brukt i saken de etterforsker.

Meta og EssilorLuxottica er markedsledende med en andel på 76 prosent. I fjor solgte de sju millioner smartbriller globalt. Tall for 2026 fra Essilor viser en kraftig vekst i salget.

En talsperson for Meta sier at «personvern er bygget inn i våre briller» og at selskapet skal fortsette å styrke beskyttelsesmekanismer.

EssilorLuxottica vil ikke kommentere saken.

Det franske datatilsynet CNIL sier at de har fått få klager om bruk av smartbriller på arbeidsplassen, men at de i økende grad kontaktes av forretninger som ønsker å vite om de kan forby bruk av brillene på jobb.

Anne Berit Rørlien trer av som administrerende direktør i Viken Fiber for å konsentrere seg fullt og helt om rollen som divisjonsdirektør for infrastruktur i Lyse Tele. Samtidig konstitueres Stian Berg som ny administrerende direktør i Viken Fiber fra 1. oktober, skriver Lyse i en pressemelding.

I flere år har Anne Berit Rørlien kombinert to sentrale lederroller i Lyse-konsernet. Gjennom nærmere 20 år har hun vært en drivkraft i utviklingen av Viken Fiber til å bli landets største rendyrkede fiberselskap. Siden 2023 har hun i tillegg bygget opp og ledet infrastrukturdivisjonen til televirksomheten til Lyse der hun har hatt ansvaret for både mobil- og fiberinfrastrukturen i konsernet.

– Å kombinere disse to topplederrollene sier noe om Anne Berits enorme arbeidskapasitet. Fibermarkedet er i rask endring. Åpne nett og økende konkurranse stiller nye krav til effektivitet, gjennomføringskraft og evnen til å ta ut skala. Derfor er jeg svært glad for at Anne Berit nå får anledning til å rette all sin kapasitet og fokus mot den nasjonale infrastrukturen vår. Det blir viktig for både Lyse og kundene våre i årene som kommer, sier konserndirektør for tele i Lyse, Kristin Dahle Larsen.

Stian Berg, som i dag er direktør for drift og utbygging i Viken Fiber, tiltrer som konstituert administrerende direktør fra den 1. oktober. Med mer enn 30 års erfaring fra bransjen og inngående kjennskap til både virksomheten og organisasjonen, har han et svært godt utgangspunkt for å lede selskapet videre. For å sikre en sømløs overgang vil Anne Berit og Stian samarbeide tett i tiden fremover, med særlig vekt på kunnskapsoverføring, kontinuitet og videre utvikling av virksomheten.

– Jeg vil rette en stor takk til Anne Berit for innsatsen og det hun har fått til gjennom disse årene. Bidragene hennes har vært avgjørende både for Viken Fiber, kundene og utviklingen av bredbåndsinfrastrukturen på Østlandet. Samtidig har jeg stor tillit til at Stian Berg vil videreføre det viktige arbeidet med å utvikle og drifte robust infrastruktur og levere gode kundeopplevelser for Viken Fiber-kundene, sier Dahle Larsen. (hf)

Gruppesøksmålet mot Telenor i Myanmar får slippe inn til behandling i retten, har Asker og Bærum tingrett besluttet, skriver NRK.

Minst 1253 personer deltar i gruppesøksmålet der kravet er på minst 130 millioner kroner.

– Retten mener at vilkårene for å reise gruppesøksmål er oppfylt, slår retten fast.

Den svenske ideelle organisasjonen Justice and Accountability Initiative (JAI) leverte i april inn et gruppesøksmål på vegne av Telenor-kunder i Myanmar mot den norske telegiganten.

De mener Telenor delte sensitiv kundedata med landets militære etter kuppet i 2021 og knytter datadelingene til alvorlige menneskerettighetsbrudd – blant annet henrettelsen av en fremtredende dissident og fengslingen av en annen.

De krever om lag 9000 euro per kunde, og erstatningskravet avhenger av det endelige antallet identifiserte ofre. Saksøkerne mener det er minst 1253 telefonnumre der data har blitt delt.

– Våre ansatte risikerte fengsling, tortur eller dødsstraff dersom militærmyndighetenes pålegg ikke ble etterkommet. Etter Telenors syn er det ikke grunnlag for erstatningsansvar i denne saken, skriver informasjonssjef David Fidjeland til NRK.

Tidligere denne uken ble Telenor siktet av både Kripos og PST, som også gjennomførte ransaking ved selskapets hovedkontor i Bærum.

(NTB)