Nyhetsstudio

Starlink-kunder fikk høyere bredbåndshastigheter i 2025, viser en ny rapport fra Ookla, gjengitt av Fierce Network. Forbedringen skyldes at SpaceX skjøt opp over 120 Falcon 9-raketter i fjor, og økte satellittflåten til nær 10.000 aktive satellitter.

Median nedlastingshastighet var 133,8 megabit per sekund (Mbit/s), mens opplastingen lå på 19,3 Mbit/s. – Opplinken har vært der satellitt har slitt, sa Sue Marek, redaktør i Ookla, til Fierce Network.

Starlink har også klart å redusere det tradisjonelle tilkoblingsgapet mellom by og land i 29 amerikanske stater. I disse statene oppfyller en høyere prosentandel av Starlinks brukere på landsbygda FCCs minimumskrav for bredbåndstjenester sammenlignet med brukere i byområder.

Til tross for at Starlink ofte assosieres med grisgrendte områder, har tjenesten også fått fotfeste i tettbygde strøk. I stater som Florida, Massachusetts og New Jersey er det flere Starlink-brukere i byområder enn på landsbygda. Dette skyldes delvis at noen urbane kunder ikke er fornøyde med sine faste bredbåndsleverandører og ser på Starlink som et pålitelig alternativ eller backup. (hf)

Norske selskaper har høye forventninger til økte inntekter fra kunstig intelligens (KI), men mangler kompetanse til å realisere ambisjonene, ifølge ny rapport.

84 prosent av norske selskaper forventer økte inntekter knyttet til KI, sammenlignet med et nordisk snitt på 75 prosent, opplyser Deloitte i en pressemelding.

Norge ligger også over snittet når det gjelder å måle finansiell avkastning på KI-investeringer, viser tall fra rapporten «State of AI in the Nordics».

Samtidig melder 62 prosent av norske bedrifter at mangel på kompetanse er en barriere for å integrere KI i eksisterende stillinger, godt over det nordiske snittet på 51 prosent.

Til tross for høy daglig bruk av KI opplever 66 prosent av selskapene intern motstand mot endring. Snittet i Norden ligger på 58 prosent.

Rapporten er basert på en undersøkelse blant 170 seniorledere fra Danmark, Finland, Norge og Sverige.

Telenor lanserer to nye TV‑produkter, T‑We Classic og T‑We & Streaming, som skal gjøre det enklere for kundene å forstå, velge og tilpasse underholdningen sin. Det skriver selskapet i en pressemelding.

Poengsystemet er fjernet, og prisene skal være gjort mer forutsigbare. De nye abonnementene koster henholdsvis 699 og 849 kroner i måneden. T‑We & Streaming er spesielt utviklet for dem som kombinerer strømming og lineær-TV, og inkluderer flere strømmetjenester fra start. T‑We Classic retter seg mot kunder som foretrekker en tradisjonell TV‑opplevelse, men som også ønsker fleksibilitet til å velge mer innhold ved behov.

I tillegg til de nye produktene, tilbyr Telenor også Streamix, som ble lansert i fjor. Dette produktet er rettet mot kunder som kun ønsker strømming og ikke trenger TV‑boks eller lineær‑TV. Med disse tre produktene dekker Telenor, ifølge seg selv, nå hele spekteret av seervaner i Norge, og gir kundene mulighet til å bytte mellom strømmetjenester og kanaler hver måned. (hf)

Vestland fylkeskommune har tildelt kontrakter for bygging av bredbånd til Sveio og Ulvik. Pengene som fordeles er fra bredbåndsstøtten i 2024. Kinsarvik Breiband AS og Telenor Norge skal bygge bredbånd. Også Haugaland Kraft Fiber leverte tilbud, men vant ikke fram, ifølge Doffin.no.

Totalt sett er kontrakten på 17 millioner kroner og Vestland fylkeskommune lyste ut konkurransen på vegne av kommunene Ulvik og Sveio om etablering og drift av bredbåndsnett, samt leveranse av innholdstjenester. (hf)

Et partnerskap mellom Oxio, et teleselskap som spesialiserer seg på det som kalles plattform som tjeneste, og Newfoundland Capital, kjøper Movistar Mexico fra den spanske globale teleoperatøren Telefónica, skriver TelecomTV.

Handelen er en del av Telefónicas exit fra Latin-Amerika og salgssummen er rundt 450 millioner dollar. Det skal også være samtaler om å selge Beyond One, en digital tjenesteleverandør som opererer Virgin Mobiles virtuelle mobilnett i landet, for rundt 520 millioner dollar.

Movistar er Mexicos tredje største teleselskap etter America Movil-eide Telcel og AT&T. Handelen ventes å bety at Movistar skal over på Oxios digitale plattform, noe som skal gi en mer fleksibel, skybasert digital driftsmodell. (hf)

Telia Sverige har inngått avtale om å kjøpe den digitale mobiloperatøren Telness fra Nordic Communications Group AB for å styrke sin posisjon blant småbedrifter og entreprenører. Planen er at Telness skal fortsette som eget varemerke under Telias bedriftsvirksomhet, skriver Telia i en pressemelding.

– Telness har gjort en imponerende reise og blitt et populært valg blant entreprenører og hurtigvoksende bedrifter, særlig innenfor den digitale økonomien, sier Fredrik Stenberg, sjef for Telia Sveriges bedriftsvirksomhet.

Telia har ikke oppgitt hva de betaler for Telness, ei heller hvor mange kunder Telness har. Det de derimot forteller, er at det er inngått en langsiktig avtale om tilgang til den tekniske plattformen Seamless OS med Telness Technologies. (hf)

Telenor-kunder i Myanmar mener selskapet delte sensitiv kundedata med landets militære etter kuppet i 2021 og går til sak. Selskapet sier de ikke hadde noe valg.

Den svenske ideelle organisasjonen Justice and Accountability Initiative (JAI) leverer onsdag inn et gruppesøksmål på vegne av Telenor-kunder i Myanmar mot den norske telegiganten.

De mener Telenor delte sensitiv kundedata med landets militære etter kuppet i 2021 og knytter datadelingene til alvorlige menneskerettighetsbrudd – blant annet henrettelsen av en fremtredende dissident og fengslingen av en annen.

Søksmålet leveres inn til ved Asker og Bærum tingrett.

Over 1200 numre

Erstatningskravet er avhengig av det endelige antallet identifiserte ofre, men det opplyses at saksøkerne kjenner til minst 1253 numre som tilhører brukere hvor data ble delt. De kreves om lag 9000 euro per kunde, som innebærer et samlet krav på minst 11,3 millioner euro.

– For oss som sivilsamfunnsrepresentanter ønsker vi å holde Telenor ansvarlig på vegne av andre brukere av Telenor, ikke bare for spesifikke personer, men også for det bredere samfunnet som ble skadet. Dette er grunnen til at vi anlegger saken, sier Ko Ye, styreleder i Justice and Accountability Initiative i en pressemelding.

Telenor skal nå komme med et formelt svar, men som svar på et varslingsbrev i oktober 2025 avviste selskapet ansvar.

Ifølge JAI uttalte Telenor da at de var juridisk pålagt å etterkomme forespørslene fra militæret og ikke hadde noe annet valg enn å etterkomme for å beskytte sine ansatte.

– Var ikke et reelt valg

Informasjonssjef David Fidjeland i Telenor Group understreker at de ikke kan kommentere spekulasjoner om krav eller beløp.

– Vi er kjent med at det tidligere er varslet et mulig søksmål i denne saken. Dersom det nå er levert, vil vi gå grundig gjennom innholdet før vi kommenterer nærmere, og la saken få sin behandling i rettssystemet, skriver han i en epost til NTB.

Informasjonssjefen peker på at Telenor Myanmar jobbet på bakken i en krigssone.

– I Myanmar kunne et avslag mot militærmyndighetene i verste fall føre til fengsling, tortur eller dødsstraff. Det handlet ikke om et reelt valg. Vi kunne ikke spille russisk rulett med våre ansattes liv, skriver han.

Han legger til at det er ingenting i det eventuelle søksmålet som ikke allerede er behandlet tidligere og tror derfor ikke saken vil føre fram.

Solgte seg ut etter kuppet

Telenor etablerte seg i Myanmar etter at telemonopolet i landet ble opphevet i 2014.

Militæret kuppet makten i 2021, like før den demokratisk valgte regjeringen skulle tiltre. Flere tusen ble drept i protestene som fulgte, og over 20.000 fengslet, blant dem landets sivile leder Aung San Suu Kyi.

Etter kuppet utleverte Telenor Myanmar sensitive persondata om innbyggere til militærjuntaen, blant dem hundrevis av opposisjonelle og andre som sto i fare for å bli pågrepet. Selskapet solgte seg ut i 2022.

Telenors engasjement i Myanmar er også gjenstand for en kontrollsak i Stortinget.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ønsker å se på eierskapsdialogen rundt Myanmar-uttrekkingen og militærjuntaens bruk av teleselskapets persondata, men regjeringen har ikke gitt innsyn i dette.

Antallet sikkerhetsbrudd i skytjenester øker, og mange av dem skyldes enkle feilkonfigureringer. Det viser en ny rapport fra det svenske Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI), skriver Forskning.se.

Ifølge FOI-forsker Viktor Bergström står svakheter i identitets- og tilgangsstyring for 58 prosent av hendelsene.

– Vi så at mange av sårbarhetene er enkle feilkonfigureringer. Når systemer blir veldig komplekse, blir det lett å overse små feil, sier Bergström til FOI.

Rapporten fremhever også at USA-baserte hyperskalere som Amazon, Google og Microsoft dominerer markedet, noe som kan føre til avhengighet og risiko for europeiske brukere. USA har lovfestet tilgang til data hos amerikanske leverandører, selv når dataene håndteres i Europa, noe som skaper bekymringer rundt datasuverenitet.

FOI anbefaler bruk av infrastruktur som kode (IaC) for å redusere risikoen for feilkonfigureringer. Dette innebærer at IT-ressurser administreres gjennom kode i stedet for manuell konfigurasjon, noe som kan bidra til å forhindre sikkerhetsbrudd. (hf)

Bortfall eller svikt i de satellittbaserte PNT-tjenestene kan true liv og helse og påvirke samfunnssikkerheten negativt, mener Menon Economics.

Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2025 Menon Economics oppdrag å undersøke hvilke samfunnsøkonomiske kostnader som kan oppstå dersom satellittbaserte PNT‑tjenester (posisjon, navigasjon og tid – GNSS) faller bort.

Analysen viser at økende bruk av satellittbaserte PNT-tjenester bidrar til mer effektiv drift, men også kan øke samfunnets sårbarhet dersom robusthet og alternative løsninger ikke utvikles parallelt, skriver regjeringen i en pressemelding.

I Øst-Finnmark er jamming av GPS blitt et daglig problem. Dette rammer blant annet transport, helsetjenester og politiet, og kan true både liv, helse og samfunnssikkerhet.

– Denne rapporten gir viktig kunnskap om hvor sårbart samfunnet er, og vil være nyttig i arbeidet med å styrke beredskapen, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Amazon er i forhandlinger om å kjøpe satellittselskapet Globalstar, i et forsøk på å ta opp konkurransen med Elon Musks Starlink, ifølge Financial Times.

Ifølge avisens kilder jobber Amazon og Globalstar nå med de mer kompliserte delene av oppkjøpsavtalen.

Nyheten kommer etter at SpaceX, som driver den satellittbaserte internett-tjenesten Starlink, planlegger den største børsnoteringen noensinne.

Starlink opplyser at selskapet har mer enn 10.000 satellitter i drift.

Amazon, som ble grunnlagt av milliardæren Jeff Bezos, er nå i ferd med å bygge et konkurrerende nettverk kalt Amazon Leo, som alt har mer enn 200 satellitter i bane.

Globalstar har en markedsverdi på nærmere 90 milliarder kroner og har sine egne satellitter i lav jordbane.

Apple eier 20 prosent av aksjene i Globalstar, noe som er en kompliserende faktor i det planlagte oppkjøpet.

Kursen på Globalstar-aksjen har steget nesten 230 prosent det siste året.

I oktober meldte Bloomberg at selskapet også utforsket et mulig salg til SpaceX.