Nkom advarer før black week: – Vær ekstra på vakt
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) advarer mot svindel under kjøpefesten black week. I, 4 millioner nordmenn skal handle de nærmeste dagene.
«Black friday», «cyber monday» og «black week» er blant tilbudsfenomenene som snart skyller over landet. Det konseptene har til felles, er at de kan utnyttes av svindlere, advarer Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
– Det er all grunn til å være ekstra på vakt nå, sier seniorrådgiver Johannes Vallesverd i Nkom.
Ni av ti nordmenn har blitt utsatt for svindelforsøk i løpet av det siste året, viser en undersøkelse som Nkom presenterte i oktober. Svindelforsøkene blir stadig smartere, og myndigheter, bedrifter og teleaktører skjerpe innsatsen for å stanse dem, heter det.
– Bruker spoofing, forfalskning og svindel-lenker
Agnet som svindlerne bruker for å lokke til seg ofre, blir dessuten stadig vanskeligere å oppdage, og det er lett å bli revet med i tilbudsbølgen eller bite på svindel, sier Vallestad.
– Svindlerne kobler seg gjerne på sinnsstemninger og pågående dagligdagse aktiviteter til potensielle ofre. Ved hjelp av digitale verktøy som spoofing, forfalskning og svindel-lenker, og gjerne med et budskap om at noe haster, klarer de å få oss i saksa.
Og for kriminelle er det et hav av mulige ofre i den siste uken i november. En av tre nordmenn oppgir at de har planer om å handle under tilbudsuken, ifølge en black week-undersøkelse gjennomført av Prisjakt.
Triksene mot svindel
Nkom advarer mot lenker som man får på tekstmeldinger og epost, spesielt dersom man handler mye i en periode. Da får mange lenker knyttet til levering og betaling, og man kan risikere å bli mindre kritisk til hva man trykker på, ifølge Vallesverd.
Andre råd de kommer med er:
* Undersøk om avsenderadresse i tekstmeldinger ser riktig ut, og sjekk om de som framstår korrekte, kan være manipulert.
* Vær oppmerksom på alle lenker, spesielt dem med skrivefeil.
* Dersom du venter pakkelevering, bruk leverandørappen eller selskapets nettsider for pakkeinformasjon.
* Oppgi aldri bankkontoinformasjon eller BankID dersom noen spør om dette over telefon.
* Vær kritisk dersom noen ber deg overføre beløp til flere ulike kontoer eller til utenlandske kontoer.
* Vær kritisk dersom noen tar kontakt i sosiale medier med ønsker om store beløp, selv om det er fra personer du kjenner. Sjekk med venner og kjente om dette faktisk stemmer.
Seniorrådgiveren i Nkom nevner også et generelt råd: Dersom et tilbud synes for godt til å være sant, er det som oftest det.
Eldre gamere driver veksten i spillindustrien
Gamingindustrien er på vei ut av nedgangstiden, ifølge en ny rapport fra Boston Consulting Group (BCG). Ifølge rapporten er det voksne spillere som driver mye av veksten.
Blant 60-åringer og eldre (babyboomere) spiller over 40 prosent minst fem timer i uken, viser analysen. Blant 40–50-åringer (Generasjon X) er tallet over 50 prosent.
Mange i disse gruppene introduserer også barna for gaming allerede før skolealder – noe som bidrar til en bredere og mer langsiktig spillerbase, påpeker konsulentselskapet.
Yngre gamere foretrekker konsoller – særlig PlayStation og Switch – mens de over førti bruker mest tid på mobilspilling, viser BCGs «Video Gaming Report 2026».
55 prosent av gamere spiller mer enn for seks måneder siden, og industrien går igjen inn i vekstmodus etter flere år med stagnasjon, mener BCG.
På utviklersiden skjer det samtidig et teknologisk skifte. KI gjør utviklingen raskere og billigere og det blir stadig mer brukergenerert innhold (UGC). Fortnite og Roblox alene utbetaler anslagsvis 1,5 milliarder dollar til skapere i år. Cloud gaming er også i ferd med å gå fra nisje til mainstream, mener BCG som spår at dette markedet vil vokse fra 1,4 milliarder dollar til 18 milliarder dollar før 2030.
EU og EIB venter med KI-investeringer
EU-kommisjonen har 20 milliarder euro som brenner hull i lomma, myntet på investeringer i gigafabrikker for kunstig intelligens. Dette er en del av InvestAI-initiativet som skal bidra til å sikre europeisk suverenitet for datakraft, skriver Mobile Europe.
Sist uke signerte EU-kommisjonen og den Europeiske investeringesbanken (EIB) en intensjonsavtale om å støtte byggingen av datasentre for utvikling og kjøring av KI-modeller. Prosessen som gjør det mulig å søke om midlene, er skjøvet til 2026.
Kritikere av planen peker på at 20 milliarder euro, 236 milliarder kroner, blekner i forhold til investeringene Kina og USA gjør på området. Bare OpenAIs Stargate-prosjekt med Softbank og Oracle planlegger å investere 500 milliarder dollar – 5066 milliarder kroner i KI-infrastruktur i løpet av fire år. (hf)
FN-studie: Stadig flere kvinnelige journalister og aktivister blir utsatt for netthets
En ny FN-studie viser at kvinner som jobber som journalister, er aktivister eller menneskerettsforkjempere i stadig større grad blir utsatt for netthets.
Mer enn to av tre av de spurte sier de har opplevd hets og trakassering på nettet. Over 40 prosent har dessuten opplevd å bli utsatt for angrep i den virkelige verden i forbindelse med den digitale hetsen.
Studien har fått navnet « Tipping Point: The Chilling Escalation of Online Violence against Women in the Public Sphere». Det er FN-organet UN Women som sammen med EU-kommisjonen og flere andre samarbeidspartnere står bak.
Den viser hvordan netthetsen har økt i takt med bruken av sosiale medier og kunstig intelligens. I alt 6900 menneskerettsforkjempere, journalister og aktivister i til sammen 119 land har bidratt til rapporten.
– Global krise
I 2021 publiserte FN-organisasjonen Unesco en rapport om samme tema.
– Netthets mot kvinner er blitt en stadig større global krise. Det som begynner på en skjerm, kan fort nøre oppunder trakassering, krenkelser og til og med skade i den virkelige verden, sier UN Women.
Om lag 41 prosent av deltakerne sier de har opplevd angrep, krenkelser eller trakassering utenom nettet. Det er snakk om både fysiske og seksuelle overgrep, forfølgelse, verbal trakassering, og såkalt «swatting» – det vil si å få politiet til å rykke ut til en adresse ved å komme med falske påstander om at det pågår vold i hjemmet.
Manipulerte bilder og videoer
Kvinnelige skribenter, influensere og innholdsprodusenter i sosiale medier med fokus på menneskerettigheter rammes oftest av slik vold på nett, ofte ved bruk av nye verktøy som deepfake-bilder eller manipulert innhold, ifølge studien.
Studiens hovedforfatter Julie Posetti sier at antallet tilfeller av skade i den virkelige verden knyttet til vold på nett mot kvinnelige journalister har mer enn doblet seg de siste fem årene. 42 prosent av de spurte peker på «denne farlige og potensielt dødelige utviklingen», sier hun.
Presses ut av offentligheten
Forfatterne etterlyser strengere lovverk og bedre overvåking for å avdekke vold mot kvinner knyttet til teknologi. De mener også at teknologiselskapene i større grad må holdes ansvarlige, og at innsatsen må økes for å forsterke stemmene til menn og andre som tar til orde mot denne type netthets.
– Kvinner som snakker om menneskerettigheter, driver med nyhetsrapportering eller leder sosiale bevegelser blir utsatt for angrep som er ment å påføre dem skam, få dem til å tie stille eller presse dem ut av den offentlige sfæren, sier politikkdirektør Sarah Hendricks i UN Women.
– Stadig oftere er det slik at de ikke stanser på skjermen, de ender opp utenfor kvinnenes inngangsdør, sier hun.
1,2 milliarder vil ha fiberbredbånd i 2030
I løpet av de neste fem årene vil 1,54 milliarder abonnenter i de 30 største markedene i verden ha bredbånd. 1,2 milliarder av disse vil ha bredbånd via fiberoptiske kabler, ifølge en rapport fra Point Topic.
Det ventes en fortsatt nedgang for teknologiene DSL og kabel-tv, mens bredbånd via mobilnettet (FTB/FWA) har en svak vekst. Dog spås FTB den største prosentvise veksten, fulgt av satellitt som ventes en dobling til . Den dominerende teknologien både innen vekst og totalt, er fiber, enten direkte inn i husstanden (FTTH) eller til boligblokka (FTTP).
I tillegg til 1,22 milliarder FTTP-forbindelser spås det 152,5 millioner på kabel-tv (koaksialkabler), 56,6 millioner med FTTX (fiber til gatekabinettet og kobber derfra), 82,7 millioner FWA/FTB, 10,2 millioner på satellitt og 24,4 millioner DSL-linjer. (hf)
Sporveiens teknologi bygger på 4G – ikke 5G
Til tross for strenge krav til sanntidskommunikasjon og sikkerhet, er Oslo T-banes nye signalsystem lagt på Telias 4G-nett. Dermed bryter prosjektet med forventningen om at slike løsninger krever ren 5G – 5G standalone.
Oppgaven høres ut som et skoleeksempel på en brukscase for 5G SA-basert kommunikasjon. Da ville løsningen være å opprette en privat nettverksskive, «slice», i 5G-nettet, for å sette opp et isolert nett for Sporveien, og levere kommunikasjonsprofilen CBTC krever der. Men det er ikke slik Sporveien gjør det: Løsningen går over Telias ordinære, offentlige 4G-nettverk, på den samme infrastrukturen som alle de andre kundene til Telia.
Det er det først og fremst historiske årsaker til, forklarer Telia Norges forretningsutvikler Henning Huuse til Telecom Revy.
– Denne løsningen ble designet og fremforhandlet i 2019, og da var det jo ikke noe 5G. Så det vi leverer til Sporveien er en del av Enterprise Mobile Network-porteføljen vår. Der vi er i dag, så vil jeg si at det er tryggere å kjøre det på kjent teknologi. Fordi det vi erfarer med 5G SA, er at økosystemet er ganske umodent, sier Huuse.
I tillegg peker han på at Telia ikke har kontroll over hele systemet, men er en underleverandør i løsningen. (hf)
Kryptodatasentre konverterer til KI
I USA er trenden nå at datasentre som opprinnelig ble bygd for å «grave ut» kryptovaluta som bitcoin, nå går over til å bli sentre for kunstig intelligens, skriver Wired.
Ifølge nettstedet er dette tilfelle over hele USA. Store datasentre klarer ikke å tjene godt nok på utvinning av kryptovaluta, og har oppdaget at kapitalkostnadene er lavere ved å få KI-selskaper inn med sine GPU-er.
Datasentrene har allerede bygningene og strømforsyningen. Dermed er det ut med utvinningsutstyret for kryptovaluta og inn med leietakere som selv investerer i KI-optimaliserte datamaskiner. (hf)
EU-kommisjonen starter etterforskning av Googles KI-databruk
EU-kommisjonen har besluttet å starte etterforskning av KI-relaterte brudd på konkurransereglene i Googles bruk av data. – Kan kvele innovasjon, sier Google.
Ifølge nyhetsbyrået DPA dreier det seg om Googles bruk av innhold på internett for søkeresultater generert av kunstig intelligens.
AFP skriver at det er snakk om bruk av innhold som er publisert av medier og andre publisister til å trene og tilby KI-tjenester, uten rettferdig kompensasjon.
Det handler også om Googles bruk av YouTube-videoer til å trene KI.
– Vi undersøker om Google har brukt urettferdige vilkår mot publisister og innholdsprodusenter, samt gitt rivaliserende KI-modeller ulemper, i strid med EUs konkurranseregler, sier EU-kommisjonens konkurransesjef Teresa Ribera.
Det har tidligere kommet kraftige reaksjoner fra USA etter at EU har iverksatt etterforskning og ilagt bøter til amerikanske datagiganter, senest en massiv bot mot det sosiale mediet X.
Google mener at EU med denne etterforskningen risikerer å kvele innovasjon i et marked som er mer konkurransepreget enn noensinne.
– Europeere fortjener å dra nytte av det nyeste innen teknologi, og vi vil fortsette å samarbeide tett med nyhetsmedier og kreative næringer i overgangen til KI-æraen, sier en talsperson for Google til AFP.
En av tre sliter digitalt
Elkjøps undersøkelse av digitalt utenforskap viser at hver tredje nordmann synes den teknologiske utviklingen går så fort at det er vanskelig å henge med. Samtidig mener hver fjerde av oss at ulik tilgang på teknologi skaper økt klasseskille. Nå deler Elkjøpfondet ut én million kroner som skal hjelpe folk som strever.
– Digitalisering åpner en fantastisk verden som forenkler, gleder og underholder, men for dem som ikke har tilgang til eller kunnskap om, teknologi, skapes et utenforskap. De utfordringene må vi som samfunn løse sammen, sier administrerende direktør i Elkjøp, Linda Frid Andresen.
18% av Norges foreldre sier barna deres har opplevd diskriminering, mobbing eller utestenging i forbindelse med online gaming.
42% av Norges foreldre synes det er krevende å ha oversikt over barnas digitale liv.
24% av unge under 29 år sier digitaliseringen gjør de mer ensomme.
31% synes teknologien er blitt så utfordrende at det er vanskelig å henge med.
25% mener den teknologiske utviklingen skaper økt klasseskille.
19% er bekymret over å miste jobben til kunstig intelligens.
(hf)
Snart har alle i Møre og Romsdal bredbånd
Kompetanse- og næringsutvalget har bevilget 21,7 millioner kroner til utbygging av bredbånd i Møre og Romsdal, i områder som fremdeles mangler godt tilbud. Med dette tar fylket et nytt skritt mot målet om hundre prosent dekning, skriver fylkeskommunen på sitt nettsted.
Hele 99,4 prosent av husstandene hadde i 2024 tilgang til minst 100 Mbit/s bredbånd i Møre og Romsdal. 96,8 prosent kan få 1 Gbit/s. Pengene er en del av det statlige tilskuddet, som kan fullfinansiere prosjektene uten krav om kommunal medfinansiering.
Det er 15 områder i 10 kommuner som får støtte. Fem leverandører skal stå for utbygginga, som skal sikre minst 300 Mbit/s nedlastning. Leverandørene må åpne nettene for andre innholdsleverandører. (hf)
Mobilkunder vil betale for satellitt-kommunikasjon
En undersøkelse utført av GSMA Intelligence blant 12.000 mobiltelefonbrukere i 12 land viser at halvparten kunne tenke seg å bytte til en operatør som også tilbyr samtaler direkte fra mobil til satellitt – D2D, skriver Mobile Europe. Dette fordi de forventer at satellittene vil fylle dekningshull i det bakkebaserte mobilnettet.
Undersøkelsen viser også at 60 prosent vil betale mer for D2D satellitt-tjenester. Det bør nevnes at undersøkelsen er bestilt og betalt av satellittselskapet Viasat.
Mer enn en tredjedel av forbrukerne sier de mister basis mobiltjenester minst to ganger i måneden. Vekstmarkeder som India og Indonesia er mer villige til å betale for satellitt-kommunikasjon enn mer utviklede land. (hf)