Nyhetsstudio

Telia Finland tar ved årsskiftet over rundt 10.000 privatkunder fra Global Connects fibervirksomhet. Det bekrefter selskapene i en felles uttalelse i Finland. Overtakelsen kommer etter høstens beskjed om at Telia blir tjenesteleverandør i Global Connects finske fibernett, skriver svenske Telekomnyheterna.

Telia hadde ved utgangen av tredje kvartal 625.000 bredbåndskunder i Finland. Global Connects finske direktør, Helena Bergstrand, sier de er glade for å ha funnet et nytt hjem for forbrukerdelen av selskapet, og at kundeoverføringen er en del av en strategisk omstilling.

Fra før har Digi fortalt at Global Connect i Norge har solgt sitt fibernett i privatmarkedet, med 140.000 kunder og kabler til Telenor. Den handelen er på seks milliarder kroner, og venter på myndighetenes godkjenning. Det er ikke kjent hva Telia betaler for kundene de overtar i Finland. (hf)

Tidligere sjef i mobilselskapet Ice, Eivind Helgaker, har tatt plass i styret til det Bardu-baserte mobilselskapet Saga Mobil, som har rundt 8000 kunder.

Det nye styret møttes nylig i Bodø, og selskapet har en målsetting om å vokse ut av Nord-Norge til å bli en nordisk aktør, skriver Telecom Revy.

Saga tok tidligere i år steget fra tjenesteleverandør til MVNO-operatør med ny plattform utviklet av Cisco/Working Group Two, og ansatte Rolf Paulsen, med bakgrunn fra Mobit og Nortel, som ny daglig leder.

Som MVNO planlegger selskapet å lansere en rekke nye tjenester, og Paulsen sier til Telecom Revy at målet er å vokse til å bli et nasjonalt selskap, som også har ambisjoner om å være en nordisk aktør.

Telia har i flere år kommet best ut når Open Signal har målt 5G-dekningen til de norske mobilselskapene. Men i årets måling sniker Telenor seg for første gang foran konkurrenten, med 5,9 mot 5,8 poeng av 10 mulige. Det skriver Telecom Revy.

Telia erklærte seg ferdig med oppgraderingen av sitt 5G-nett i desember i fjor, mens Telenor ikke regner med å bli ferdige før sommeren 2026.

Når det kommer til samlet mobildekning er Telenor enda et hestehode foran, med 8,6 poeng, mot 8,1 poeng til Telia.

I begge dekningskategoriene ligger Ice et stykke bak, men selskapet holder fremdeles på med å bygge ut sitt mobilnett, og bruker Telenors nett der de ikke selv har dekning.

Mens Telenor vant kategoriene innen fart og dekning, hevder Ice og Telia seg godt i flere kategorier innen opplevd bruk av mobilnettet.

Nokia-sjef Justin Hotard, selskapets første amerikanske topp, har lagt fram planer for omorganisering. Mobildivisjonen har ikke levert de resultatene som er ønsket. Nå skal antallet forretningsområder ned fra fire til to.

En av dem, nettverksinfrastruktur eksisterer allerede og blir stort sett uforandret. Det inneholder fastnett, IP og optisk utstyr. Her holder nykjøpte Infinera til, skriver Light Reading.

Den andre divisjonen vil hete mobil infrastruktur (MI). Her finner vi dagens radio-enhet, altså mobilnettsalget som genererte 7,5 milliarder euro i fjor. I tillegg kommer Nokias sky- og nettverksenhet, som i fjor omsatte for 2,5 milliarder euro. Den tredje enheten som går inn her er Nokia Technologies som lisensierer ut intellektuelle eiendeler. Her ble det generert 1,1 milliarder euro i overskudd, fra 1,4 milliarder i omsetning i fjor. Dette er den mest profitable delen av Nokia, isolert sett. (hf)

Myndigheters nettsteder kan være vanskelige å bruke, særlig om sidene har bevegelige menyer og et vanskelig språk. Tester som gjøres for å oppdage slike problemer, finner ikke de fleste av dem, ifølge en ny studie fra Högskolan i Skövde i Sverige.

Resultatet er at et hundretusentalls svensker kan gå glipp av viktig samfunnsinformasjon, skriver Forskning.se.

Det er særlig personer med lesevansker eller dårlig syn som i praksis kan miste tilgangen til informasjon om samfunnet om nettstedene er dårlig laget. Om dårlig design kombineres med byråkratisk språk, er risikoen stor for at brueren gir opp. 725.000 svensker har funksjonsnedsettinger som påvirker muligheten til å tilegne seg informasjon på nettet. (hf)

UD anmeldte i 2023 Telenor for mulige brudd på sanksjonsreglene i Myanmar, melder Panorama. PST etterforsket saken, men henla den.

– Saken ble henlagt på bakgrunn av bevisets stilling, opplyser seniorrådgiver Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste til NTB.

Det var Panorama som først omtalte saken.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité rettet i oktober flere spørsmål til regjeringen knyttet til Telenors handlinger da datterselskapet Telenor Myanmar utleverte sensitive data om innbyggere i landet etter militærjuntaens kupp i 2021. Stortingskomiteen ba om svar fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) med en rekke spørsmål knyttet til regjeringens eierstyring i forbindelse med saken.

I svaret til Stortinget datert torsdag svarer utenriksministeren at UD 15. juni 2023 anmeldte Telenor til politiet «for overtredelse av forbud mot overføring av utstyr og ytelse av faglig bistand/tjenester for kommunikasjonsovervåking i forskrift om restriktive tiltak i lys av situasjonen i Myanmar/Burma».

– Understreker alvoret

Leder i kontrollkomiteen, Per-Willy Amundsen (Frp), sier til Panorama at saken er alvorlig og at svaret fra regjeringen vil bli tema i et møte tirsdag neste uke.

– Dette er en såpass alvorlig og omfattende sak at her bør vi bruke tid før vi skal ha sterke meninger om svarene vi har fått, sier Amundsen.

– Jeg har aldri hørt at UD har anmeldt et selskap de er medeier i. Og at en slik anmeldelse understreker alvoret i saken, kan det ikke være tvil om, sier Amundsen videre.

Solgte til militærstyrt selskap

I det seks sider lange svaret til Stortinget redegjør Eide for hvordan Telenor tilbake i 2020, etter krav fra myndighetene i Myanmar, installerte et såkalt LIG-system, som ville gjøre myndighetene i stand til å overvåke i sanntid og lagre kommunikasjon mellom brukere.

Etter militærkuppet i februar 2021 nektet imidlertid Telenor å skru på systemet og opplyste selv i februar 2022 at det var grunnen for at de bestemte seg for å selge datterselskapet.

Etter militærkuppet i februar 2021 inngikk Telenor om sommeren avtale om salg av Telenor Myanmar til den libanesiske M1-gruppen. Høsten 2021 og våren 2022 var det flere møter mellom UD og Telenor, og i et møte 19. desember informerte Telenor om at aksjeposter fra M1-gruppen var blitt solgt det lokale selskapet Shwe Byain Phyu som har koblinger til landets militære ledelse.

Norske sanksjoner

Mange land, deriblant Norge, innførte sanksjoner mot Myanmar etter militærkuppet. Det var på grunn av disse, og basert på informasjon som Telenor selv hadde gitt til Utenriksdepartementet, at selskapet ble anmeldt til politiet.

I samtalene hadde UD gitt klart uttrykk for de ikke ville tillate levering av utstyr som kunne brukes til overvåking.

– Det ble påpekt at Utenriksdepartementet forventer at alle norske selskaper i Myanmar følger gjeldende sanksjonsregelverk og eksportrestriksjoner, skriver Eide.

Regjeringen foreslår å gi politiet adgang til å bruke kunstig intelligens til ansiktsgjenkjenning og har sendt forslaget ut på høring.

Politiet skal få bruke ansiktsgjenkjenning, som i forslaget heter «biometrisk fjernidentifikasjon», kun etter forhåndsgodkjenning.

– Bruk av KI i etterforskningen er viktig i kampen mot kriminalitet og kan blant annet bidra til å identifisere mistenkte personer. Samtidig kan enkelte verktøy innebære et inngrep i våre privatliv. Derfor er det viktig med rettslige rammer som sikrer rimelig og forsvarlig bruk, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i en pressemelding.

Frist for å gi innspill til høringen er 16. januar.

Må oppfylle EU-krav

Kravet om forhåndsgodkjenning innføres blant annet for å oppfylle personvernreglene i EUs KI-forordning om europeisk regelverk for kunstig intelligens.

– Endringsforslagene i høringsnotatet søker å oppstille et tilsvarende beskyttelsesnivå som KI-forordningen artikkel 26 nr. 10, skriver Justisdepartementet i høringsbrevet.

I tråd med artikkelen foreslås det derfor å innføre et krav om forhåndsgodkjenning av politiets bruk av KI-system til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon.

Sammenlignes med ansiktsfoto i register

Ansiktsgjenkjenning kan etter forslaget brukes til målrettet søk etter personer som er mistenkt eller dømt for å ha begått et lovbrudd, unntatt når systemet anvendes til innledende identifikasjon av en mistenkt.

– Godkjenningsmyndigheten foreslås lagt til påtalemyndigheten. I tillegg foreslås det innført krav til dokumentering av bruken av KI-systemer til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon, og det åpnes for å innføre et krav om årlig rapportering om bruken til Datatilsynet, skriver departementet.

I praksis vil det primært være aktuelt å benytte video- eller bildemateriale som sammenlignes med biometrisk ansiktsfoto i et register.

– For å ta høyde for eventuell utvikling på feltet foreslår departementet likevel ikke å begrense bestemmelsen til bestemte typer biometriske opplysninger. Bestemmelsen er likevel ikke ment å omfatte sammenligning av spormateriale med sikte på identifikasjon, eksempelvis søk mot politiets DNA-register eller fingeravtrykkregister. I slike tilfeller vil de biometriske opplysningene være innhentet fra et åsted eller lignende, og ikke direkte fra personen selv uten dennes medvirkning, heter det i høringsbrevet.

I Fredrikstad kommune krangles det i Fredrikstad Blad om oppføring av ei 24 meter høy mobilmast som Lyse Tele ønsker å sette opp. I et debattinnlegg signert Erik Skauen og Gunhild Vigdisdatter skrives det at «nå skal også lekeområdene og turskogen til de som bor på Holte/Buskogen ødelegges av en 24 meter høy telemast».

Det skrives videre at «Og nå stiller vi spørsmål til om det er gjort en grundig nok vurdering til at man skal tillate en telemast i et område som er regulert til friluftsområde på Holte/Buskogen».

Direktør for byutvikling i Fredrikstad kommune, Per-Erik Torp, skriver i et leserinnlegg at uttalelsene kan være med på å skape et inntrykk av at Fredrikstad kommune har godkjent at det etableres en telemast på dette området. Han understreker at kommunen ikke har mottatt en søknad. – Vi har derfor heller ikke tatt stilling til hvorvidt en søknad skal innvilges eller ikke. (hf)

Telenors konsernsjef Benedicte Schilbred Fasmer har ifølge en børsmelding blitt tildelt 2663 aksjer i Telenor til 147,92 kroner per aksje. Dette ser ut til å være en del av lønnsavtalenhennes. Hun har nå 24.237 aksjer i selskapet hun leder.

Torbjørn Wist, finansdirektør (CFO) i Telenor ASA, har den 20. november kjøpt 1738 aksjer i Telenor til kurs 143,8 kroner per aksje. Etter transaksjonen har Wist nå 28.576 aksjer i selskapet, ifølge Euronext.

Fast trådløst bredbånd (FTB/FWA) i India ventes å nå 21,4 millioner abonnenter mot slutten av 2030. Det er en årlig vekst på 21,4 prosent de fem årene. Veksten i bredbånd via mobilnettet kommer i områder der det er stor etterspørsel etter bredbånd med høy hastighet, men dårlig utbygd fibernett, ifølge analytikerne i Globaldata.

De venter at fast trådløst bredbånd vil øke andelen av bredbåndsforbindelsene fra 15,3 prosent i 2025 til rundt 28 prosent i 2030. De to mobiloperatørene Bharti Airtel og Reliance Jio markedsfører sine tilbud om bredbånd via mobilnettet som henholdsvis Xstream AirFiber og JioAirFiber. (hf)