Nyhetsstudio

SpaceX er blant flere store internasjonale selskaper som skal børsnoteres i år. Fredag er det ventet at rakettselskapet gjør et brak på børsen.

SpaceX planlegger å legge ut 555,6 millioner aksjer på det åpne markedet som «SPCX», og det er allerede kjent at det norske oljefondet sannsynligvis bli en av eierne av disse aksjene.

Selskapet, som eies av Elon Musk, har i forkant av børsnoteringen satt en fastpris på 135 dollar pers aksje og dermed et mål om en verdivurdering på 1750 milliarder dollar, eller rundt 16.000 milliarder kroner.

I forbindelse med børsnoteringen er det altså planlagt en emisjon på 75 milliarder dollar eller 700 milliarder kroner. Det er tre ganger mer enn den gjeldende rekorden for børsnoteringer, som oljegiganten Saudi Aramco satte i 2019 da de hentet 25,6 milliarder dollar i markedet.

Oljefondet kjøper sannsynligvis

Børsnoteringen er ventet å bli så stor at oljefondet ikke har noe annet valg enn å kjøpe seg inn, har Nicolai Tangen sagt.

Fredag bekreftet oljefondet til Finansavisen at SpaceX kommer til å bli «fast tracked» inn i fondets referanseindeks. Det vil si at børsnoteringen inkluderes i indeksen bare noen dager etter, i stedet for å måtte vente rundt ett år.

– For å være helt ærlig, så kan vi både tjene og tape på den investeringen, sa Tangen i Helgemorgen på NRK lørdag.

Oljefondet må rett og slett forholde seg til børsnoteringen når den skjer, og da må man sannsynligvis kjøpe seg inn, la han til.

– Det kommer vi nok til å gjøre.

Ingen kinesere tillatt

Kunder i Hongkong og Kina har imidlertid ikke tilgang til å kjøpe aksjene på grunn av amerikanske restriksjoner på eksport av kritisk teknologi, og da særlig forsvarsrelevant teknologi. Det meldte Bloomberg før helgen.

Bankene som styrer børsnoteringen, har fått beskjed om ikke å tillate kunder fra Hongkong og Kina. Nettsiden til SpaceX var utilgjengelig fra Hongkong og Shanghai fredag.

Advarer om beregninger

Analytikere hos Morningstar har sagt at verdsettelsen på 1,75 billioner dollar kan være altfor høyt sammenlignet med den reelle verdien. Dersom selskapet faktisk når målene sine, er det helt berettiget, men basert på nåværende resultater er det bare verdt 780 milliarder dollar, melder Financial Times.

Askjeanalytiker Nicolas Owens advarte om at børsintroduksjonen er blitt løftet av «nesten alle investeringsbanker på planeten», stor investorvillighet på KI og tidlig inkludering på Nasdaq-indeksen.

Nåværende beregninger kan være oppnåelige, mente Owens.

– Bare vit at dersom det er det du kjøper, betaler du for et mulig – men ikke helt sannsynlig – scenario, sa han.

Samles under ett

SpaceX er hovedsakelig et romfartsselskap, som også driver med internettdekning gjennom sattelittkommunikasjonssystemet Starlink.

Musk har også i forkant varslet at KI-selskapet xAI og meldingstjenesten X legges inn under SpaceX. Selskapet xAI skal altså ikke lenger drives som et selvstendig selskap, og produkter som KI-chatboten Grok skal i stedet markedsføres under navnet SpaceXAI.

I tillegg til SpaceX er det flere enorme børsnoteringer som er ventet i USA i år. Med bare en uke mellom seg, leverte KI-gigantene OpenAI og Anthropic hver sin søknad om børsnotering til det amerikanske finanstilsynet (SEC) i starten av juni. Nå gjenstår det at SEC gjennomgår søknadene før de to selskapene også børsnoteres, sannsynligvis til høsten.

Anthropic ber Kongressen i USA om å vedta en streng føderal lov som tar tak i katastrofale risikoer ved kunstig intelligens.

Dersom en slik føderal lov ikke vedtas, ber KI-giganten Anthropic Kongressen om å ikke blokkere strenge delstatslover som regulerer KI, skriver selskapet i en uttalelse.

Anthropic ber også Kongressen om å kreve at KI-selskaper kjører sine kraftigste KI-modeller gjennom uavhengige sikkerhetstester.

Selskapet har et mål om å forme reguleringen av kunstig intelligens idet selskapet forbereder seg på børsnotering i USA.

Børsnoteringen vil bli en av de mest betydningsfulle børsdebutene på mange år, og den kan potensielt endre referanseindekser, investorstrømmer og det som driver amerikanske aksjer.

Anthropic meldte tirsdag at de har sluppet modellen Fable 5, selskapets mest avanserte hittil. Modellen er en del av Mythos-klassen, en mer avansert linje enn de mer kjente Claude-modellene.

Allmennheten får imidlertid ikke tilgang til alle dens tjenester, og en ubegrenset versjon kalt Claude Mythos 5 er kun tilgjengelig for en begrenset gruppe av selskaper og organisasjoner.

Årsaken til denne begrensningen er trolig at modellen raskt kan identifisere sårbarheter i kritisk infrastruktur som banker, strømnett og programvare.

Microsoft-mangemilliardæren Bill Gates sier til Kongressen at Jeffrey Epstein brukte hans utroskap som utpressingsmiddel.

I sitt vitnemål til kontrollkomiteen i Representantenes hus avviser Gates at han selv har begått overgrep.

– Jeg var aldri vitne til, ei heller så jeg noen antydning til, at Epstein begikk forbrytelser. Jeg dro aldri til øya hans, ranchen hans eller huset hans i Florida. Og jeg har aldri forgrepet meg på noen, sa han.

Utroskap og kjønnssykdommer

Gates ble bedt om å vitne etter at noen av dokumentene det amerikanske justisdepartementet frigjorde førte til at hans kontakt med finansmannen Jeffrey Epstein igjen havnet i søkelyset. Ulikt USAs president Donald Trump støttet Gates at dokumentene ble offentliggjort.

Epstein-filene inkluderer et epostutkast fra 2013 der han synes å antyde at han hadde hjulpet Gates håndtere etterspillet etter sistnevntes utroskap – blant annet gjennom å sørge for antibiotika for å behandle en kjønnssykdom.

Dette har Gates kalt falske anklager, men han vedgikk onsdag at Epstein hadde fått vite følsomme opplysninger om privatlivet hans, deriblant at han hadde vært utro mot sin daværende kone.

Anklager for utroskap

Gates anklager Epstein for å ha forsøkt å bruke informasjonen om utroskap – samt en rekke ytterligere overdrivelser – for å presse ham til å gjenoppta kontakten.

Microsoft-grunnleggeren gjentok at han skulle ønske at han aldri hadde møtt Epstein i utgangspunktet, og at det var en stor feil å knytte bånd til ham.

Gates forklarte at de hadde møttes i 2011, og at han godtok en invitasjon fra Epstein fordi han hevdet at han kunne bidra med milliarder til folkehelseprosjektene til Gates.

– Jeg husker at jeg var klar over at Epstein var tidligere straffedømt, men ikke at jeg var klar over hvor omfattende disse forbrytelsene var. Jeg sa ja til å bli introdusert for ham, uten å undersøke ham så nøye som jeg burde.

De to hadde ifølge Gates omfattende samtaler og møter om veldedige formål i 2011-2014, men at kontakten tok slutt i desember 2014 da det ikke førte til noen nye donasjoner.

Høringen foregikk bak lukkede dører, men det ble offentliggjort et referat i ettertid.

En dansk kvinne er dømt til fengsel for å ha svindlet en romsdalskvinne i 70-årene for millionbeløp ved å utgi seg for å være fra politiet.

Romsdalskvinnen ble i februar i fjor oppringt og senere oppsøkt av personer som hevdet de var fra Kripos og Interpol.

Kvinnen ble lurt til å tro at kontoen hennes var hacket og at hun måtte samarbeide med politiet for å få pengene tilbake, går det fram av dommen fra Nordmøre og Romsdal tingrett, melder NRK.

Dro til Tyrkia

Romsdalskvinnen mistet nesten alle sparepengene sine i svindelen, nesten 4,6 millioner kroner.

Under påskudd av å skulle avsløre bedragerne, ble kvinnen i 70-årene så lurt til å reise til Tyrkia. Hun fikk også beskjed om å ikke si noe til familie og venner, gikk det fram av tiltalen.

Den danske kvinnen er nå dømt til fengsel i to år og seks måneder, samt å betale romsdalskvinnen 140.000 kroner pluss å dekke sakskostnader på 15.000 kroner.

I tillegg til å være tiltalt for bedrageri, sto hun også tiltalt for å ha utgitt seg for å være politi og for frihetsberøvelse.

Politiet har klart å hente tilbake mesteparten av pengene som romsdalskvinnen tapte.

Nekter alt

Kvinnen har nektet straffskyld på alle punkter, men hun ble dømt for alt hun var tiltalt for. Forsvareren hennes Kenneth Leren sier at de vil anke dommen.

Hun er uenig i de faktiske premissene, i rettsanvendelsen og straffeutmålingen, sier Leren.

Bedrageriet ble ansett som grovt fordi det har ført til betydelig økonomisk skade og er gjort av flere i fellesskap med et systematisk eller organisert preg.

Politiet ble først varslet om hendelsen av et familiemedlem av offeret.

Etterforskningen startet i februar i fjor, og den danske kvinnen ble pågrepet noen få uker senere.

Telenor kjøper Enivest, en stor fiberaktør på Vestlandet, i en transaksjon verdsatt til 2,5 milliarder kroner.

Det skriver Telenor i en pressemelding onsdag.

Oppkjøpet omfatter Enviests fibernett og om lag 28.000 kunder. I tillegg kommer en eierandel på 34 prosent i Årdalsnett, som har rundt 3000 kunder.

– Dette er et viktig strategisk grep for Telenor. Vi fortsetter å investere i robust digital infrastruktur i Norge og har tydelige ambisjoner om å vokse på bredbåndsområdet, også gjennom oppkjøp. Enivest er et veldrevet selskap med sterk stilling lokalt, som passer godt inn i vår langsiktige strategi, sier Benedicte Schilbred Fasmer, konsernsjef i Telenor.

En analyse etterretninganalytiker Marko Eklund og NRK har gjort av satellittbilder og russiske kilder viser at Russland ruster opp kampstyrker og utvider kampstyrker langs grensen mot Norden og Baltikum.

Ved den russiske basen nærmest Norge, ved Petsjenga på Kola-halvøya, 11 kilometer fra grensen mot Norge, bygges det for opp til maksimalt 17 000 soldater. Basene kan være klare om få år.

Når opprustningen er ferdig kan Russland samlet ha så mange som115.000 soldater utstasjonert langs grensen mot nord-Europa, sier Eklund til NRK.

På norsk side av grensen skal Finnmarksbrigaden bygges opp til 5000 soldater innen 2033.

Kina vil distansere USA i KI-kappløpet, og varsler investeringer som kan komme opp i 7000 milliarder kroner, skriver Finansavisen, som siterer Bloomberg.

Planen er å bruke rundt 2000 milliarder Yuan, 2800 milliarder kroner, de neste fem årene for å bygge datasentre over hele landet. Dette inngår i et program kalt «Six Networks», som skal dekke kritisk infrastruktur fra vann og strøm til datakraft. Det er når kostnadene til strømnettet på 5000 milliarder yuan inkluderes, at summen kommer opp mot 7000 milliarder kroner.

Teleoperatørene China Mobile og China Telecom er tiltenkt hovedansvaret for driften av datasentrene. I planen inngår å bruke nasjonale leverandører som Huawei på minst 80 prosent av teknologien – inkludert KI-brikker i konkurranse med Nvidia og AMD. (hf)

KI-giganten Anthropic har sluppet modellen Fable 5, selskapets mest avanserte hittil. Men allmennheten får ikke tilgang til alle dens tjenester.

Fable 5 er en del av Mythos-klassen, en mer avansert linje enn de mer kjente Claude-modellene.

En ubegrenset versjon kalt Claude Mythos 5 er kun tilgjengelig for en begrenset gruppe selskap og organisasjoner – angivelig fordi den har evnen til å raskt identifisere sårbarheter i kritisk infrastruktur som banker, strømnett og programvare.

EU-kommisjonen har gitt Meta ordre om å gi rivaliserende KI-modeller full tilgang til Whatsapp for å sikre fri konkurranse.

Meta sier de kommer til å anke EU-beslutningen, melder Reuters. Ifølge EU må Meta rette seg etter pålegget innen fem virkedager for å unngå en bot.

– I dag krever vi at Meta gjenoppretter tilgangen til Whatsapp for konkurrerende KI-assistenter mens vi undersøker om restriksjonene kan bryte EUs konkurranseregler, heter det i en uttalelse fra EUs konkurransekommissær Teresa Ribera tirsdag.

EU begrunner pålegget med behovet for å sikre konkurransefrihet for KI-modeller og avverge det de beskriver som ubotelig skade på markedet.

Meta mener på sin side at EU med sitt pålegg går utover sin tilsynsmyndighet og at dette er «subsidiert av europeiske selskaper som betaler».

Meta kunngjorde i oktober at selskapet vil nekte KI-leverandører å bruke Whatsapp til å kommunisere med kunder når kunstig intelligens er hovedtjenesten som tilbys.

EU-kommisjonen åpnet deretter en gransking mot Meta i desember for å undersøke begrensninger på KI-leverandører og om det bryter med EUs konkurranselovgivning.

Byrået som etterforsker korrupsjon i Ungarn, har brukt et KI-verktøy for å spore opp 160 milliarder euro som angivelig ble underslått under tidligere statsminister Viktor Orbáns 16 år ved makten.

Lederen for Ungarns integritetsmyndighet, Ferenc Biró, sier til Financial Times at de har bygd opp et avansert sporingsverktøy som ved hjelp av KI og maskinlæring kan overvåke økonomiske transaksjoner i sanntid.

Biró sier at den nye regjeringen under statsminister Péter Magyar holder et høyt tempo for å inndrive det som er anslått å være 160 milliarder euro i statlige penger som urettmessig kan ha blitt fordelt til medlemmer av Orbáns indre krets av medarbeidere.

– Dette er øyeblikket vi har ventet på, sier den tidligere internasjonale revisoren som også er ekspert i offentlig forvaltning.

Biró ble utnevnt i 2022 for å danne antikorrupsjonsbyrået, ett av flere krav fra EU om å skape mer gjennomsiktighet i ungarske forhold. Målet skulle være å gi et friskmeldt Ungarn tilgang til store midler som er holdt tilbake i Brussel.

Høyt tempo

Men statsminister Orbán nektet å samarbeide med byrået, og arbeidet ble sterkt hemmet. Nå venter byrået at farten blir satt drastisk opp i kjølvannet av Magyars valgskred og løftet om å gjøre slutt på korrupsjonen.

Den nye statsministeren har lovet å gi byrået større fullmakter og innføre en pakke med reformer som EU krever for å frigi milliarder av euro. Magyar og europakommisjonens leder Ursula von der Leyen inngikk en avtale om dette i forrige måned.

Statsministeren skal også opprette et eget gjendrivingskontor for å få fart i arbeidet med å få tilbakeført store summer som ble sluset vekk under det forrige regimet. En omfattende lov om antikorrupsjonsarbeidet blir ventelig lagt fram senere i måneden.

– Jeg tror det er mulig å få tilbakeført store formuer. Landet trenger sårt midler som er stjålet, og mye befinner seg i oversjøiske områder, sier Biró.

Ingen heksejakt

Integritetsmyndigheten til Biró har ikke noe endelig tall, men lederen anslår at over 160 milliarder euro har funnet veien ut av statens finanser. Han legger til at prinsippet om uskyld inntil det motsatte er bevist, vil bli fulgt og at det ikke legges opp til noen form for heksejakt på tidligere myndighetspersoner.

En tidligere analyse som er utført av Financial Times, viser at strømmen av offentlige midler var konsentrert rundt en håndfull personer i Orbáns krets. Dette skapte et miljø preget av svak konkurranse og betydelig overprising av kontrakter, særlig i statsministerens senere år.

Som ledd i opprydningsarbeidet etter Orbán vedtok nasjonalforsamlingen mandag et lønnskutt på 40 prosent. Lønnen er forsatt dobbelt så høy som landsgjennomsnittet, men likevel vesentlig lavere enn under det tidligere regimet.

Mobilregninger til de folkevalgte vil ikke bli refundert og en rekke andre goder blir sterkt redusert.