Nkom varsler gebyr til Telenor på 50 millioner kroner etter nødnummertrøbbel
Problemene for nødnummertjenestene i høst får nå konsekvenser for Telenor. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) varsler et gebyr på 50 millioner kroner.
Det er den økonomiske konsekvensen av Nkoms tilsyn mot Telenor etter flere tilfeller av at det har vært vanskelig å komme gjennom til nødnumrene høsten 2024. Torsdag la Nkom fram sine vedtak i saken. Disse har Telenor nå tre uker på å svare på.
I sin presentasjon av tilsynsrapporten kom Nkom med krass kritikk av Telenor. De har dokumentert 22 overtredelser av ekomloven og andre lover knyttet til nødnummeret. Blant annet er det ikke gjort tilstrekkelige risiko- og sikkerhetsvurderinger, og det mangler reserveløsninger for sine tjenester.
Fire tilfeller
Fire ganger de siste seks månedene har nødnummer i Norge vært helt eller delvis utilgjengelige.
* 29. august var det problemer med politiets nødnummer 112 da Telenor oppgraderte bedriftsnettet – i hele landet, i over to timer.
* 16. september var det problemer med både 112 og brannvesenets nummer 110 i nærmere en time.
* 17. og 18. oktober ble anrop til alle nødnumrene 110, 112 og 113 rutet feil. For 110 og 112 ble man koblet til feil nummer, mens 113 ikke fungerte i det hele tatt. Feilen varte i tre timer og 24 minutter.
* 13. november fungerte ikke noen av nødnumrene, ei heller politiets nummer 02800, i over seks timer. I tillegg var det lang oppkoblingstid for vanlige telefonanrop.
Vil ha flere leverandører
I desember publiserte Nkom en delrapport med mål om å diskutere løsninger som sikrer nødnummer bedre enn i dag. Der foreslår de blant annet at flere enn leverandører enn bare Telenor bør levere nødnummertjenester i Norge.
– Det er første gang Nkom varsler et så høyt overtredelsesgebyr, men vi som myndighet har store forventninger til Telenor som en profesjonell aktør med et viktig samfunnsoppdrag, sier direktør John-Eivind Velure i Nkom.
Flere har fått enorme utbetalinger fra Nav på grunn av DNB-feil
Flere norske medier har vært i kontakt med privatpersoner som har fått altfor mye penger utbetalt fra Nav. DNB bekrefter at feilen ligger hos dem.
En person VG har snakket med, hevder at han har fått utbetalt rundt 200.000 kroner, langt over det han egentlig skal få.
En annen sier han har fått fem ganger så mye penger som han vanligvis får.
Til Dagbladet sier pressevakta i Nav at de er klar over feilen. DNB tar på seg skylden og bekrefter til NRK at feilen ligger hos dem.
– En teknisk feil i forbindelse med utbetalingene fra Nav har ført til at mange kunder har fått samme utbetaling flere ganger. Feilen ble raskt oppdaget, og vi er i gang med å rette opp saken. Kundene vil ikke trenge å foreta seg noe, sier pressekontakt Stål Ulvin Garberg i DNB til kanalen.
Det er usikkert hvor lang tid det vil ta å rette opp i, men DNB opplyser til NTB at de er godt i gang med å reversere de feilreservasjonene som er lagt inn i kundenes nettbank.
Det er så langt uklart hvor mange som er rammet og hvor mye penger det er snakk om.
I tillegg til VG, har også Dagbladet, NRK og TV 2 snakket med personer som har fått for mye utbetalt fra Nav. Mange av dem er DNB-kunder.
NRK skriver at andre tipsere sier de ikke har fått penger i det hele tatt, men det er foreløpig ikke noe DNB er kjent med.
Støtte til bredbånd per husstand fra 80.000 til 146.000 kroner
Fem kommuner i Buskerud får til sammen 13 millioner kroner i bredbåndsstøtte. Totalt vil 150 husstander få et bedre tilbud.
Ringerike kommune får 5,9 millioner kroner (50 husstander). Sigdal kommune: 4 millioner kroner (72 husstander og virksomheter). Nesbyen kommune: 1,75 millioner (12 husstander). Gol kommune: 936 000 kroner (10 husstander). Flå kommune: 480 000 kroner (6 husstander).
Gjennomsnittlig statsstøtte per husstand eller virksomhet blir da, i kroner: RIngerike 118.000, Sigdal 55.555, Nesbyen 145.800, Gol 93.600 og Flå 80.000. I tillegg kommer eventuelle bidrag fra utbygger, fylkeskommune, kommune og husstand.
Uenighet om eierskapet til Lofotkraft
De seks Lofot-kommunene som eier Lofotkraft og dermed datterselskapet Lofotkraft Bredbånd, er ikke enige om restrukturering av selskapet, skriver Lofotposten.
I dag, torsdag, samles lofotkommunene til generalforsamling i Lofotkraft. Et bredt flertall i Vågan kommune sa tirsdag nei til forslaget fra Lofotkraft, som åpner for at eierkommunene kan selge seg ned og gjøre store endringer i konsernet. Målet er å hente inn mer kapital til både eiere og konsernet.
Samme dag sa flertallet i Vestvågøy kommune ja til å gå videre med prosessen. Disse to kommunene er de største eierne. Vågan savner alternativer og i debatten ble det uttrykt usikkerhet om andre eiere enn KLP kan dukke opp. (hf)
Iran strammer inn internett-tilgangen – hevder Israel misbruker nettet
Internett i Iran er nesten fullstendig nedstengt, ifølge organisasjonen NetBlocks. Iranske myndigheter bekrefter at de har innført restriksjoner.
– Midlertidige restriksjoner har blitt innført på brukernes internett-tilgang, sier kommunikasjonsdepartemenet ifølge av nyhetsbyrået Fars.
De la til at beslutningen skyldtes «angriperens misbruk av landets kommunikasjonsnettverk for militære formål». Iran begynte allerede å begrense internettilgangen etter Israels overraskelsesangrep fredag.
Sanntidsdata bekrefter en nær total nasjonal nedstengning, ifølge NetBlocks.
Innbyggere i hovedstaden Teheran bekrefter via telefon at nettilgangen er nede, melder det tyske nyhetsbyrået DPA.
Nordic Semiconductor kjøper Neuton.ai
Nordic leverer trådløse tilkoblingsløsninger med ultralavt strømforbruk. De annonserte i dag oppkjøpet av den intellektuelle eiendommen og kjerneteknologiske eiendelene til Neuton.ai, en pioner innen helautomatiserte TinyML-løsninger for edge-enheter.
Oppkjøpet er i tråd med Nordics ambisjoner om å gjøre det mulig å møte den økende etterspørselen etter intelligens for edge-noder. I en børsmelding skriver Nordic at Neuton.ai, med sine 13 ansatte, har et patentert teknologigjennombrudd i den helautomatiserte plattformen som skaper ML-modeller som vanligvis er under 5 KB i størrelse – opptil 10 ganger mindre og raskere enn andre tilnærminger. ML står for maskinlæring.
– Dette er et generasjonssprang innen innebygd datakraft og effektivitet, sier Vegard Wollan, konsernsjef i Nordic Semiconductor. – Ved å forene Nordics lederskap innen lavt strømforbruk innen trådløse tilkoblinger med Neuton.ais banebrytende TinyML-plattform, gir vi utviklere muligheten til å bygge en ny klasse av alltid-på, KI-drevne enheter – raskere, mindre og mer energieffektive enn noensinne. (hf)
Iran forbyr bruk av smartklokker, mobiltelefoner og PC-er
Irans cybersikkerhets-kommando har instruert myndighetspersoner høyt i hierarkiet og deres sikkerhetsfolk om å slutte å bruke enheter som er tilknyttet offentlig kommunikasjon eller telenett. De frykter rettede digitale angrep.
Direktivet forbyr bruk av smartmobiler, bærbare datamaskiner, smartklokker og andre tilknyttede verktøy. De advarer om at det ikke er tilstrekkelig å slå av slike enheter, fordi de fortsatt kan lokaliseres, melder Capacity Media. (hf)
Ny konserndirektør for digital teknologi i Posten
To nye konserndirektører går inn i konsernledelsen i Posten Bring. Heidrun Larsen Reisæter kommer inn som ny konserndirektør for Digital teknologi og sikkerhet, mens Randi Bjerkeland Skagemo går inn i den nyopprettede rollen som konserndirektør for Kundeopplevelse.
– Jeg er glad for at to viktige roller i konsernledelsen blir besatt av to erfarne ledere. Både Heidrun og Randi har erfaring og kompetanse som vil styrke mangfoldet i konsernledelsen og tilføre nye friske perspektiver i våre diskusjoner og videreutviklingen av konsernet, sier Petter-Børre Furberg som er konsernsjef i Posten Bring. (hf)
Fersk undersøkelse: Kraftig økning i pirat-TV blant nordmenn
Nye tall fra Mediavision viser at nordmenn ser mer ulovlig TV enn noen gang. 14 prosent av norske husholdninger abonnerer på IPTV, ifølge undersøkelsen.
Det kommer fram i en pressemelding.
30 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år benytter seg av piratsendinger hver måned. Det anslås å være 1,25 millioner nordmenn, ifølge rapporten.
På ett år har antall husholdninger som abonnerer på IPTV økt med 40 prosent.
IPTV er innhold som er stjålet fra rettighetshaver og som blir videresolgt og strømmet på en annen plattform, som utgir seg for å være lovlig. Innholdet er sportssendinger, filmer og annet innhold.
Kriminelle aktører
Mange peker også på at den ulovlige strømmingen er en del av organisert kriminalitet.
– Omsetningen nærmer seg en milliard kroner. Dette er penger som forsvinner ut av den norske kreative bransjen og verdikjeden, og ned i lomma på kriminelle, sier Jon Espen Nergård, som er styreleder i Nordic Content Protection.
Han mener at Norge mister arbeidsplasser og skatteinntekter, mens svart økonomi styrkes som følge av den ulovlige strømmingen.
– Tydelig signal
Nergård jobber med å bekjempe ulovlig strømming og mener at piratkopieringen har nådd et kritisk nivå i Norge. Nå etterlyser han tøffere tiltak.
– Tiltakene må speile alvorlighetsgraden. Det må sendes et tydelig signal til kjøpere av det stjålne innholdet: ulovlig bruk får konsekvenser. På samme tid må ulovlige plattformer kunne blokkeres effektivt og fortløpende, for å hindre tilgang før skaden skjer, og nye kriminelle aktører får etablert seg, sier Nergård.
Han mener at dette må få følger:
– Det betyr at vi må få bedre juridiske virkemidler for dynamisk blokkering og rask nedstengning av ulovlig innhold. Dette handler om å beskytte arbeidsplasser, rettighetshavere og hele den kreative verdikjeden i Norge, avslutter han.
Flere bruker KI, men uroen øker
Bruken av AI og chatboter som ChatGPT øker raskt i Sverige, både privat og på arbeidsplassen. Samtidig vokser bekymringen for teknologiens innvirkning på samfunnet – først og fremst når det gjelder risikoen for at AI kan påvirke demokratiske valg.
Svenskenes vaner og holdninger til kunstig intelligens, KI, har blitt studert av SOM-instituttet de siste to årene. Til tross for økningen har teknologien ennå ikke blitt utbredt. 78 prosent av svenskene bruker aldri chatboter på jobb, og 68 prosent bruker dem aldri privat, skriver Forskning.se.
– Økningen følger forventede aldersmønstre. Bruken blant de over 65 år er i utgangspunktet ikke-eksisterende, men i gruppen 16–29-åringer bruker 20 prosent allerede KI hver uke i jobben sin, sier Marcus Weissenbilder, forskningsleder ved SOM-instituttet i en pressemelding fra Gøteborgs universitet.
Trump utsetter krav om Tiktok-salg nok en gang
USAs president Donald Trump vil i løpet av uken utsette fristen for å tvinge fram et salg av Tiktok med ytterligere tre måneder, opplyser Det hvite hus.
En amerikansk lov om å forby Tiktok av hensyn til rikets sikkerhet, med mindre selskapet selges til ikke-kinesiske eiere, skulle egentlig tre i kraft dagen før Trump ble gjeninnsatt.
To ganger har presidenten utsatt fristen med tre måneder, og nå gjør han det altså igjen.
– Utsettelsen vil vare i 90 dager, og administrasjonen bil bruke denne tiden til sikre at en avtale kommer på plass, så det amerikanske folket kan fortsette å bruke Tiktok i trygg forvissning om at dataene deres er sikre, sier pressesekretær Karoline Leavitt i Det hvite hus.
Trump, som brukte sosiale medier for alt de er verdt under valgkampen, har tidligere sagt at han liker videodelingsappen.
– Om det trenge en utsettelse, så er jeg villig til å innvilge det, sa han i et intervju med NBC News i mai.
(©NTB)