Nyhetsstudio

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) innleder tirsdag en serie med innspillsmøter, der han skal lytte til ulike deler av næringslivet.

Først ut er olje- og gassbransjen, samt leverandørindustrien, i Stavanger. Støre møter topplederne i flere oljeselskaper og leverandørindustri i lokalene til oljeleverandøren Baker Hughes i Stavanger.

Med på møtet er også energiminister Terje Aasland (Ap). Tema for møtet er «Tryggleik for landet: Arbeidsplassar, verdiskaping og stabile leveransar av olje og gass til Europa»

– Først og fremst skal jeg lytte til dem og høre hva de tenker om utsiktene nå. Jeg skal også snakke om regjeringens planer for utviklingen av norsk sokkel, sier Støre til NTB.

Flere selskaper i sektoren

I regjeringens «Plan for Norge» ble det satt et mål om å bidra til å styrke næringslivets konkurransekraft.

– Derfor har vi nå planlagt flere innspillsmøter med ulike bransjer og næringer. Vi ønsker at de skal dele med oss det de ser av erfaringer, utfordringer og muligheter, sier Støre.

Til stede i tirsdagens møte er flere oljeselskaper og leverandørselskaper, som Equinor, Aker BP, Vår Energi og Offshore Norge.

– Er dette en erkjennelse av at dere ikke har hatt noen kontakt med næringslivet til nå?

– Etter valget sa jeg at vi trenger å komme i tettere, mer løpende dialog med næringslivet. Arbeiderpartiet er et parti som arbeider for at bedrifter går godt, at det skal være lett å starte opp, at bedriftene gir trygge arbeidsplasser, svarer statsministeren.

– Tilbakemeldingen vi fikk etter ganske turbulente år med pandemitid og vanskelige økonomiske tider, var at næringslivet ønsket mer av den kontakten. Dette er en viktig del av regjeringens Plan for Norge. Vi følger opp dette nå med disse innspillsmøtene, som blir et supplement til de mange gode møtene jeg har med bedrifter og næringsliv gjennom året.

Avviser Frp-kritikk

Frp-leder Sylvi Listhaug har flere ganger anklaget regjeringen for å føre en næringsfiendtlig politikk. Statsministeren avviser at møtene er noen form for respons på kritikken fra Frp.

– Det har Fremskrittspartiet sagt i alle tider, og det tror jeg de vil si nesten uansett hva som er situasjonen, sier Støre.

Han mener næringslivet i Norge går godt, med lav ledighet, høyre investeringer og høy eksport. Utfordringen er imidlertid mangel på folk i arbeid, mener han.

– Jeg står fullt inne for vår politikk, sier Støre og understreker samtidig at store endringer skjer innenfor teknologi og kunstig intelligens.

– Da er det viktig å sitte ned med dem som driver og dem som jobber i bedriftene. Jeg har mange kontakter på denne måten, og dette er en ny type dialogmøter, som vi skal ha flere av fremover.

Høyres Ola Svenneby mener kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) må handle raskt for å hindre at kunstig intelligens undergraver læringsutbyttet i skolen.

– Så langt har holdningen vært litt naiv. Veldig mange elever bruker kunstig intelligens mye, på en måte som trolig går utover læringsutbyttet, sier Svenneby til NTB.

Ifølge flere undersøkelser bruker elever nede i barneskolealder KI-verktøy. Høyre-nestlederen viser til at Nessa Nordtun i januar sa til VG at regjeringen vurderte å ta statlige grep for å hindre at det går utover læringen.

Svenneby har lagt fram egne forslag som skal stemmes over i Stortinget i dag. Han mener regjeringen har havnet bakpå.

– Altså, hvor er statsråden? Hva mener hun? Er hun tilhenger av dette? Er hun motstander, spør Svenneby.

Arbeidet er allerede i gang, svarer kunnskapsministeren.

– Eksamen måler ikke lenger det den skal

For å ta grep om bruk av kunstig intelligens i skolen vil Høyre gjøre følgende:

* Endre eksamensformene og utføre eksamen uten tilgang på hjelpemidler

* Bruke en «sikker nettleser» på prøver og eksamen, som sperrer tilgangen på ulovlige hjelpemidler

* Opprette retningslinjer for når kunstig intelligens skal introduseres på ulike trinn

– Vi må sørge for at eksamensformene faktisk måler det læringsutbyttet elevene har hatt. I dag er det uklart hvordan bruken av kunstig intelligens kan påvirke dette, sier Svenneby.

– Langt mer kraftfulle tiltak

Nordtun avviser at regjeringen har sittet stille og sier at de fleste er enige i det Høyre mener om KI-bruk i skolen. Dessuten mener hun at Svennebys og Høyres forslag ikke er gode nok.

– Det må gjøres langt mer kraftfulle tiltak i norsk skole rundt bruken av KI enn det Høyre skisserer med disse forslagene, skriver hun i en epost til NTB og legger til:

– Dette er pløyd mark som har bred oppslutning blant alle partiene, og som jeg opplever ikke har annen nytte enn å presisere det arbeidet regjeringen allerede holder på med.

Nordtun viser blant annet til at neste års eksamen vil bli med sikker nettleser. Hun varsler også flere endringer framover.

– Utdanningsdirektoratet jobber nå med et større oppdrag om en sikrere og forbedret eksamensordning i videregående opplæring, og Kunnskapsdepartementet utformer nå et oppdrag om retningslinjer for KI-bruk i skolen med alderstilpasninger. For å nevne noe.

Vil innføre låst nettleser

Innføring av en sikker nettleser dreier seg om et system som ved eksamen og store prøver sperrer tilgang til nettsider, som Word eller andre hjelpemidler som ikke er tillatt, sier Høyre-nestlederen.

I dag benyttes det ved rundt 18.000 eksamener, ifølge ham. Høyre vil at alle elever skal ha tilgang til dette – både på nettbaserte prøver og på eksamen.

– På gruppenivå tror jeg det ville vært til stor hjelp for mange skoler, sier Svenneby, og legger til at mange lærere nå rapporterer om utbredt mistanke om juks.

– Det ødelegger tilliten mellom lærer og elev, og mellom elevene, fordi noen kan jukse seg til en bedre karakter.

– Kunnskap før KI-verktøy

Svenneby mener man har gjort samme feil med kunstig intelligens som med skjermbruk: latt det gli ukritisk inn i klasserommene.

– Forskning er veldig tydelig på at de som har størst utbytte av KI-verktøy, er de som på forhånd har god kunnskap. Man må kunne lese, skrive og regne først, sier han.

Det var under Erna Solbergs (H) regjering at inntoget av skjerm i skolen virkelig skjøt fart. Nå vil Svenneby rulle tilbake deler av digitaliseringen i skolen.

Han avviser også argumentet om at elever må bruke KI i skolen fordi de vil møte det i arbeidslivet.

– Skolen skal ikke lære deg alt du trenger i arbeidslivet. Den skal gjøre deg best mulig rustet til å lære det. Å tro at tilgang til ChatGPT i norsktimen gjør deg bedre rustet til å håndtere kunstig intelligens i arbeidslivet – den tanken avviser jeg.

Etterlyser statsråden

Svenneby mener kunnskapsministeren ikke har tatt tydelig stilling i saken – og at hun er bakpå.

– Hun er vanligvis meningssterk, men har ikke kommet på banen ennå. Vi oppfordrer henne til å gjøre det, sier han og inviterer Arbeiderpartiet til å stemme for Høyres forslag.

Nordtun ber imidlertid Svenneby være tålmodig:

– For det er viktig å huske på: Større endringer i norsk skole må være gjennomarbeidet og godt forankret. Så Svenneby kan være trygg på at regjeringens kamp for mindre skjermtid i skolen for å sikre bedre læring pågår med uforminsket styrke, selv om han etterlyser meg i mediene.

USA planlegger denne uken å kunngjøre at Norge blir det 15. landet som slutter seg til Pax Silica, en sammenslutning av land som skal utgjøre motvekt til Kina.

– Norge har verdens største pensjonsfond, og dybden som denne institusjonelle kapitalen utgjør, kombinert med kritiske mineralreserver, er viktig, sier Jacob Helberg, undersekretær for økonomiske forhold i USAs utenriksdepartement, i et intervju med nettstedet Semafor.

Pax Silica er underlagt USAs utenriksdepartement. Samarbeidsgruppens hensikt er å utgjøre en motvekt til Kinas innflytelse innen områder som kritiske mineraler, teknologi og kunstig intelligens.

På signaturlisten står fra før Sverige, Finland, Storbritannia, Australia, Japan, Israel, India, Sør-Korea, Singapore, Filippinene, Qatar og De forente arabiske emirater. I tillegg er Hellas tilknyttet ordningen. Taiwan deltar via en annen ordning.

Inseego har inngått en avtale om å kjøpe Nokias avdeling for fast trådløst bredbånd (FTB/FWA). Salget gjelder den delen av Nokia som produserer utstyret som står hjemme hos folk eller bedrifter. Dette er utstyret som tar imot signalene fra mobilnettet og sprer det eksempelvis via wifi inne i huset.

Kjøpet gjør Inseego til en av de største i dette markedet. Selskapet har da utstyr for fast trådløst bredbånd, mobilt bredbånd, og skybaserte løsninger. Med på kjøpet er en dobling av selskapet omsetning, ifølge en pressemelding.

Avtalen mellom de to innebærer også en felles markedsplan innen 6G og løsninger i ytterkanten av mobilnettene. Ideen er å se på mulighetene innen kunstig intelligens og fast trådløst bredbånd. (hf)

Den britiske mobiloperatøren VodafoneThree skal sammen med National Physical Laboratory (NPL) teste et nytt fiberbasert alternativ til å få korrekt tid fra satellitter – Global Navigation Satellite System (GNSS), skriver TelecomTV.

Mobiloperatører i Europa benytter ofte amerikanske GPS – Global Positioning System, en av mange GNSS-er. Nå skal VodafoneThree og NPL utvikle nettverksbasert tid, levert fra et nasjonalt meteorologisk institutt (NMI).

Ett mål er å redusere avhengigheten av satellitter for å få korrekt tid, et annet å redusere avhengighet av USA. Satellittsignaler er relativt lett å forstyrre, samtidig som det er et ønske om nasjonale løsninger for å øke sikkerheten. (hf)

Sør-Afrika har trukket tilbake et utkast til ny regulering av kunstig intelligens, siden deler av det var oppdiktet av KI.

Avisen News24 avslørte at minst seks av de 67 akademiske kildene i utkastet ikke eksisterte, skriver The Independent.

Flere av de siterte tidsskriftene har bekreftet at artiklene det ble vist til, aldri har eksistert.

Sør-Afrikas kommunikasjonsminister Solly Malatsi har beskrevet hendelsen som en uakseptabel svikt. Han har nå trukket tilbake utkastet.

– Den mest plausible forklaringen er at de KI-genererte siteringene ble inkludert uten skikkelig verifisering. Dette skulle aldri ha skjedd, sa Malatsi.

Noe av formålet med reguleringen var å markere Sør-Afrika som et foregangsland innen KI-innovasjon, og samtidig ta opp etiske, sosiale og økonomiske utfordringer med KI.

Det ventes nå at det lages et nytt forslag som sendes på ny høring.

Oscar-akademiet strammer inn på regelverket slik at filmer med bruk av KI i skuespiller- eller manussammenheng ikke vil bli vurdert til filmverdens gjeveste pris.

– Kun skuespillerprestasjoner kreditert i rulleteksten og beviselig fremført av mennesker med deres samtykke, vil bli ansett som kvalifiserte, lyder det i en uttalelse fra akademiet.

Når det gjelder manusforfatter-kategoriene må manus være skrevet av en person uten hjelp av kunstig intelligens.

De nye reglene føyer seg inn i et stadig større press i Hollywood mot bruk av KI i filmbransjen. De siste årene har skuespiller-fagforeninger både streiket og protestert med krav om at bransjen må beskytte skuespillerne mot overdreven bruk av KI.

Det vekket nylig oppsikt da det ble kunngjort at Val Kilmer har en stor rolle i den kommende filmen «As Deep as the Grave». Kilmer døde i fjor og rakk aldri å spille inn sine scener, som isteden ble KI-generert med en digital versjon av Kilmer – med familiens godkjennelse.

Blant de andre endringene i Oscar-reglene er også i kategorien for internasjonale filmer, det nå slippes opp friere tøyler for antall nominasjoner per land. Heretter vil det ikke kun være en nasjonal komité som nominerer, men nominasjon kan også skje ved å ha vunnet andre internasjonale filmpriser.

USAs forsvarsdepartement har signert avtaler med sju ledende KI-selskaper om å ta i bruk teknologien deres på graderte militære nettverk. Men selskapet Anthropic er ikke blant dem.

Ifølge en uttalelse fra Pentagon fredag er det snakk om SpaceX, OpenAI, Google, Nvidia, Reflection, Microsoft og Amazon Web Services.

Disse selskapene skal integreres i forsvarsdepartementets mest sensitive graderte systemer, som brukes til oppdragsplanlegging, våpenmålretting og andre formål, heter det.

Dermed er det klart at Anthropic utelukkes. Selskapet har vært i strid med Pentagon om sitt krav til retningslinjer for hvordan militæret kan bruke KI-verktøyene deres.

Konflikten med myndighetene oppsto sist måned da Anthropic pådro seg forsvarsminister Pete Hegseths vrede ved å insistere på at Anthropics teknologi ikke skulle brukes til masseovervåking eller helautonome våpensystemer.

Hegseth mente Anthropics uttalelse var et krystallklart eksempel på arroganse og svik og en oppvisning i hvordan man ikke skal gjøre forretninger med regjeringen og Pentagon.

Anthropics KI-modell Claude var den eneste som var godkjent for bruk i graderte operasjoner i det amerikanske militæret.

Ifølge fredagens kunngjøring er avtalene med Anthropics konkurrenter sentrale i Trump-administrasjonens satsing på å bygge det de kalte en «KI-først-kampstyrke».

Integreringene vil «effektivisere datasammenstilling, heve situasjonsforståelsen og styrke beslutningsevnen til soldatene», heter det.

Apple slo forventningene da selskapet torsdag la fram sitt kvartalsresultat, som viste et overskudd på 29,6 milliarder dollar.

Resultatet tilsvarer snaut 275 milliarder kroner. Inntektene fra januar til mars endte på 111,2 milliarder dollar, som er ny rekord for første kvartal for IT-giganten.

– I dag er Apple stolt av å kunne melde vårt beste mars-kvartal noensinne, sier toppsjef Tim Cook om omsetningen.

Salget av iPhone økte med et tosifret antall prosent i alle land der Apple har virksomhet, og ifølge Cook satte selskapets tjenestedivisjon rekord.

Tross de oppløftende tallene falt Apple-aksjen etter at resultatet ble kjent. Nyhetsbyrået AFP tillegger dette investorenes usikkerhet rundt fremtiden for en teknologisektor som fortsatt rystes av kunstig intelligens (KI).

For Apple innebærer den nærmeste fremtiden også et lederskifte. Cook har varslet at han går av i september og overlater tømmene til John Ternus, mens Cook selv går inn i rollen som styreleder. 50 år gamle Ternus beskrives som en Apple-veteran som kombinerer strålende kunnskap om maskinvare med «en innovatørs sjel».

Spotify har innført et nytt verifiseringssystem som skal hjelpe brukerne deres å skille menneskelige musikere fra KI-generert innhold.

Den svenske musikkstrømmegiganten skriver i en melding torsdag at deres merke «Verified by Spotify» – markert med en grønn hake – vil begynne å vises på artistprofiler og i søkeresultater i løpet av de kommende ukene. Merket signaliserer at en profil er gjennomgått og oppfyller Spotifys krav til autentisitet.

Profiler som primært legger ut KI-generert musikk eller KI-genererte personer, vil ikke få noe merke.

– I KI-æraen er det viktigere enn noen gang å kunne stole på autentisiteten til musikken du hører på, skriver Spotify.

For å få verifisering må artister vise lytterengasjement over tid, følge Spotifys regler og vise ekte tilstedeværelse både på og utenfor plattformen, som konserter, merchandise og tilknyttede sosiale medier-kontoer.

Musikk laget ved bruk av kunstig intelligens har blitt stadig mer utbredt på ulike strømmeplattformer og har flere ganger toppet listene over de mest strømmede låtene.

Oljefondets sjef Nicolai Tangen fikk tidligere i vår mye oppmerksomhet da han i et intervju med Aftenposten sa at det ikke betyr noe for ham om musikken han hører på er laget av mennesker eller KI.

Strømmeplattformen Deezer opplyste i forrige uke at kunstig genererte låter nå utgjør 44 prosent av all musikk som lastes opp hos dem daglig.