Nyhetsstudio

Alle de ni partiene på Stortinget er enige om en langtidsplan for Forsvaret. Forliket innebærer en økning fra 115 til 121,15 milliarder kroner innen 2036.

I forrige uke besluttet Forsvars- og utenrikskomiteen på Stortinget at den planlagte fremleggelsen av den endrede langtidsplanen – kalt «Forsvarsløftet» – måtte utsettes.

Begrunnelsen var at partiene ennå ikke hadde kommet fram til en bred enighet, slik det har vært uttalt ønske om. Ny frist ble satt til torsdag denne uken, men onsdag kom partiene til enighet.

– Dette samholdet er unikt og viktig for Norge. Det gir forutsigbarhet på tvers av politiske skillelinjer og sender et klart signal til både allierte og fiendtlige makter, sa komiteens leder Peter Frølich (H) på en pressekonferanse i Stortingets vandrehall onsdag ettermiddag.

Øker rammen

Den opprinnelige forsvarsplanen ble enstemmig vedtatt på Stortinget i juni 2024 og gjaldt for perioden 2025–2036. Rammen var på 611 milliarder kroner.

I mars i år la Støre-regjeringen fram den reviderte planen, der rammen ble økt med ytterligere 115 milliarder kroner og perioden forlenget til 2040.

Forliket innebærer en økning på 6,15 milliarder kroner innen 2036, slik at den totale opptrappingen løftes fra 115 til 121,15 milliarder kroner. Ny, samlet ramme for langtidsplanen er 1854 milliarder kroner.

Samtidig fremskyndet regjeringen anskaffelsen av nye ubåter og fregatter, utbyggingen av Finnmarksbrigaden og økt satsing på droner, elektronisk krigføring og ammunisjonsberedskap.

Møtte kritikk

En farligere og mer urolig verden ble trukket fram som avgjørende for disse beslutningene.

Regjeringen kom også med forslag til flere kutt og utsettelser, noe som høstet kraftig kritikk fra opposisjonen.

Det gjaldt blant annet redusert trening for Heimevernet og utsettelse av kjøp av langtrekkende luftvern, som sto sentralt i den opprinnelige planen.

Regjeringen ville utsette denne anskaffelsen med fire år, med oppstart i 2033.

Gjennomslag for luftvern

Dette gikk derimot de andre partiene med på. Alle er enige om at nødvendige midler skal legges på bordet dersom tidligere anskaffelse av langtrekkende luftvern er mulig i forbindelse med investeringsbeslutningen i 2028.

– Droner har revolusjonert krigføring. Vi kan ikke sende soldater ut i kamp for landet vårt uten dronetrening og droneutstyr. Forsvaret vårt får nå et kraftfullt droneprogram til mange milliarder de kommende årene, sier Frølich.

Ifølge Høyre trappes dronesatsingen i Forsvaret opp med 2,95 milliarder kroner. Samlet innebærer det en satsing på droner på nesten 19 milliarder kroner fram til 2036.

Arbeiderpartiets Nils-Ole Foshaug er fornøyd med retningen.

– I dag styrker vi Norges forsvarsevne, sier han.

Mer trening og mer penger

Heimevernet styrkes også: Kuttene i øvingsaktivitet reverseres, og utstyr og teknologi tilføres med ytterligere 500 millioner kroner fram til 2036. HV-07 fremskyndes slik at distriktet kan gjøres operativt innen 2028.

Driftsmidler styrkes med 150 millioner kroner allerede i 2026 og 1 milliard fram til 2030 – over fem milliarder i hele perioden. Anskaffelse av enhetshelikopter til Hæren og spesialstyrkene fremskyndes til 2030.

Fremskrittspartiets Himanshu Gulati fremhevet økningen i driftsmidler.

– Man kan ikke bygge et moderne forsvar med nye kostbare kapasiteter som luftvern, droner og helikoptre uten å først sikre grunnmuren. Derfor har Frp kjempet for over 5 milliarder kroner mer til trening, øvelser og operativ drift. 150 millioner kroner skal inn i revidert nasjonalbudsjett allerede fra i år.

Ut med Microsoft

SV mener forliket styrker den digitale suvereniteten i Forsvaret.

– Vi øker den nasjonale kontrollen over våre data og teknologi. Vi tar de første skrittene for å bytte ut Microsoft med plattformer som svarer til norsk og europeisk lov, sier SV-leder Kirsti Bergstø.

Venstre trekker særlig fram en tydeligere marsjordre til regjeringen om droner og teknologi, åpning for at flere Nansen-midler kan brukes på norsk forsvarsindustri, sikring av Heimevernet og framskynding av helikopterleveranser til Hæren.

– At vi åpner for at flere Nansen-midler kan gå til norsk forsvarsindustri, betyr at mer norsk teknologi kan nå Ukraina – og det som er godt for Ukrainas sikkerhet, er godt for norsk sikkerhet, sier Abid Raja, Venstres representant i utenriks- og forsvarskomiteen.

KrF sier partiet har fått gjennomslag for at regjeringen skal utrede beredskapskurs. Målet er å styrke befolkningens evne til å håndtere kriser og krig.

Henter Forsvaret hjem

– Vi ønsket å hente Forsvaret hjem og det er det vi gjør med forsvarsforliket, sier Bjørnar Moxnes, som er Rødts representant i Utenriks- og forsvarskomiteen til NTB.

Han er ikke redd for at Forsvaret ikke skal klare å hive seg rundt.

– At de får til mer øving og trening, det er jeg veldig trygg på. Det jeg er mer bekymret for er jo pengebruken på de store materielle investeringene.

Og konsulentbruken i forbindelse med det. Derfor var det viktig for oss å få inn at det skal kuttes i bruken av eksterne konsulenter, sier han.

– Der har det vært en helt vill vekst, særlig i Forsvaret, det siste året, sier Moxnes.

– For oss er det viktig å styrke forsvarsevnen. En av lærdommene fra Ukraina og moderne krig er at en del ganske billige kapasiteter har enorm effekt og kan slå ut veldig dyrerere kapasiteter.

Stavanger-selskapet Midgard Infra har lansert terabit-kapasitet som en tjeneste, melder selskapet i en pressemelding. Den nye løsningen, kalt Managed Optical Fiber Network (MOFN), tilbyr høyhastighetsforbindelser til og fra Norden som en forbruksbasert tjeneste.

Terabit-optisk transport har vært noe man satte rekorder med. Nå er det noe man bestiller, sier Luke Fox, kommersiell direktør i Midgard Infra. Med MOFN kan bedrifter nå få tilgang til dedikert, høy kapasitet uten å måtte bære kostnadene og kompleksiteten ved å eie og vedlikeholde egen fiberinfrastruktur. Dette skal spesielt gi fordeler for tilbydere av kunstig intelligens (KI) og skytilbydere som trenger fleksibilitet til å skalere opp eller ned etter behov.

Selskapet benytter Cienas WaveLogic 6 koherente optikk for å levere tjenesten, en teknologi som allerede har vist seg å kunne håndtere hastigheter på 1,6 Tb/s på en undersjøisk kabel mellom Norge og Storbritannia. (hf)

Ikea-eier Inkga group skal være utsatt for et dataangrep der informasjon om Ikeas netthandelløsninger og systemarkitektur skal være hentet ut. Eierselskapet har ikke bekreftet at dataene er ekte. Etterforskere hos Cybernews sier at hvis lekkasjen er ekte, kan det ha alvorlige konsekvenser for Ikea. Informasjonen kan i så fall utnyttes til videre angrep mot selskapet, konstaterer de.

Norsk Tipping ble tirsdag utsatt for et tjenestenektangrep. Dagen etter sier selskapet at situasjonen nå er under kontroll.

– Situasjonen er under kontroll, og trafikken var normal fra ca. klokka 23 i går kveld, opplyser senior kommunikasjonsrådgiver Roar Jødahl i Norsk Tipping til TV 2.

Angrepet overbelastet enkelte av Norsk Tippings tjenester, men det var først og fremst KongKasino-spillene som ble rammet.

– Det var først og fremst KongKasino-spillene som ble rammet, siden dette er spill som går raskt. De andre spillene fungerte, selv om kundene kunne oppleve en viss treghet, sier Jødahl.

Han sier Norsk Tipping ikke vet hvem som sto bak.

Tjenestenektangrep, også kjent som DDoS-angrep, er teknisk enkle å gjennomføre, og fungerer ved å overbelaste systemer med trafikk slik at de krasjer eller blir utilgjengelige.

– Det startet litt før klokka halv ni i kveld med et par mindre angrep, før det kom et nytt og større angrep ved 21-tiden. Det pågår fortsatt, sa kommunikasjonsrådgiver Anne Marit Sletten hos Norsk Tipping til NTB tirsdag kveld.

Taara mener deres teknologi både kan fungere som en erstatning for fiberforbindelser og som backup for kommunikasjon i datasentre, skriver Fierce Network.

Datasentre trenger fiber, mye fiber. Ett problem i enkelte regioner er mangel på folk til å legge fiber og mangel på utstyr. Kort sagt at det tar lang tid å få kommunikasjonen på plass.

Det er her Taara kommer inn med utstyr som kan levere 20 gigabit per sekund optiske linker. Disse har en rekkevidde på opptil 20 kilometer, og utstyret kan stables for å øke kapasiteten.

Opprinnelsen til Taara stammer fra Googles Project Loon, et ballong-basert bredbåndsprosjekt som ble lagt ned i 2021. Noe av teknologien lever videre i Project Taara, som ble spunnet ut av Google i 2017. Målgruppen til Taara, som selskapet heter nå, er de mindre datasentrene som ikke trenger mer enn 100 gigabit per sekund kapasitet. Hyperscalerne etterspør gjerne kapasiteter på 800-1600 gigabit per sekund. 

Nikkei-indeksen i Tokyo satte ny rekord onsdag da den passerte 68.000 poeng for første gang.

Onsdag formiddag var den viktige indeksen oppe i 68.172,89 poeng, en økning på 2,2 prosent fra dagen før. Databrikkeprodusenten Tokyo Electron var opp 10,1 prosent, mens Advantest, som lager utstyr for å teste databrikker, gikk opp 4,6 prosent.

Rekorden i Tokyo kom etter at aksjemarkedene i New York også nådde rekordhøyder dagen før, melder AP.

Usikkerhet rundt fredssamtalene med Iran bidro til at oljeprisen fortsatte å stige da handelen startet i Asia i natt. Prisen på nordsjøolje var opp 1 prosent etter et par timer og lå på 96,97 dollar fatet. Samtidig kostet et fat amerikansk lettolje 94,86 dollar, en økning på 1,2 prosent.

Kina fikk ikke den samme positive starten på dagen, men noterte i stedet en nedtur på 0,2 prosent for hovedindeksen i Shanghai. Hang Seng-indeksen i Hongkong falt med 0,9 prosent. Børsen i Seoul var stengt i forbindelse med lokalvalget i Sør-Korea.

Da internettbølgen kom på slutten av 1990-tallet førte det til en langsiktig omdanning av økonomien. Det samme, men i større skala, holder på å skje nå, ifølge Masayoshi Son, den mektige eieren av Softbank, skriver svenske Realtid.

Han sammenligner kunstig intelligens (KI) med tidligere teknologiskifter som endret verdensøkonomien grunnleggende. Son sier i et intervju med CNBC at dette er den største teknologiske revolusjonen som menneskeheten noen sinne har opplevd.

Uttalelsen kommer samtidig som Softbank har fortalt om planer for å investere 75 milliarder euro i KI-infrastruktur i Frankrike. Blant investeringene er datasentre med en kapasitet på fem gigawatt, som skal stå ferdig i 2031. Softbank samarbeider med det franske industriselskapet Schneider Electric for å etablere et stort prosjekt i Dunkerque, som skal støtte KI-utbygging i Europa.

Den nye boken «Lise vs. Gianni», med Niels Røine som forfatter, har spor av kunstig intelligens. Cappelen Damm trekker nå boken.

Boken handler om kampen mellom fotballpresident Lise Klaveness og Fifa-president Gianni Infantino.

– I arbeidet med denne boken har forfatteren trukket på en rekke kilder, og underveis også benyttet søkemotorer og KI. I enkelte passasjer har dessverre noe av dette materialet kommet med i teksten, sier Tone Hansen, kommunikasjonssjef for dokumentar og samfunn i Cappelen Damm, til NRK.

«Selvfølgelig – her får du teksten om kunstgressbaner og ballbinger i Norge, skrevet i samme litterære og drøftende stil som resten av prosjektet ditt», står det i boken.

– Jeg føler meg nokså sikker på at dette er en bok som er hovedsakelig skrevet av KI, sier professor i lingvistikk og filosofi Ingrid Lossius Falkum ved UIO.

KI-giganten Anthropic sendte mandag et utkast til å bli notert på børs i USA.

Det opplyser selskapet i en pressemelding.

Utkastet til registreringsskjemaet ble sendt til det amerikanske finanstilsynet (SEC).

– Dette gir oss muligheten til å børsnoteres etter at SEC har fullført sin gjennomgang. Den foreslåtte børsnoteringen vil avhenge av markedsforhold og andre faktorer, heter det i uttalelsen.

Det er også ventet at OpenAI vil gå på børs i løpet av året.

Florida saksøker OpenAI og toppsjefen Sam Altman. KI-tjenesten er utrygg, mener den amerikanske delstaten.

Det er Floridas republikanske justisminister James Utheimer som står i spissen for søksmålet, ifølge Politico.

Søksmålet hevder blant annet at OpenAIs KI-agent ChatGPT har lagt til rete for masseskytinger, og at den utgjør en fare for avhengighet og selvmord.

OpenAI har foreløpig ikke uttalt seg om søksmålet, men har tidligere uttalt at tjenesten prioriterer sikkerhet, og at de gjennomgående jobber med å trene agenten til å gjenkjenne faretegn, ifølge NBC News.

I april ble det blant annet kjent at norskamerikaneren Phoenix Ikner stilte flere spørsmål til ChatGPT før han skjøt flere mennesker på Florida State University i byen Tallahassee.

– Fjorårets masseskyting ved Florida State University var en tragedie, men ChatGPT er ikke ansvarlig for denne forferdelige forbrytelsen, sa OpenAI-talsmann Drew Pusateri i en uttalelse til NBC News etter at selskapet ble saksøkt av familien til et offer i skytingen.

Søksmålet er imidlertid ikke direkte knyttet til etterforskningen som delstaten åpnet mot ChatGPT i forbindelse med masseskytingen.