Nyhetsstudio

De tre svenske mobiloperatørene Telenor Sverige, Telia og Tre anklager Tele2 for å forsinke nummerporteringer fordi de vil prøve å påvirke kundene til ikke å bytte operatør.

Det skriver det svenske fagmediet Telekomnyheterna.

Grunnen til beskyldningene er at Tele2 siden oktober har latt være å bruke den automatiske porteringsløsningen alle operatørene har brukt til nå, og i stedet foretar en manuell behandling av forespørselen.

Tele2 sier til Telekomnyheterna at de gjør dette fordi de vil snakke med kundene for å forsikre seg om at porteringsforespørselen ikke skyldes et forsøk på å svindle dem, men de tre konkurrentene sier i sine hevendelser til Post- og teletilsynet i Sverige at de mener at målet med kundekontakten ikke er å få bekrefte identitet eller sjekke mistenkelig aktivitet, men å overtale kunden til å bli værende hos dem.

I Danmark har mobilselskapene slått av systemene som brukte KI til å stoppe masseutsendte svindel-SMSer etter at det kom fram at ansatte måtte lese SMSer for å avklare hvorvidt meldingene faktisk var svindel. Det viste seg da ofte at det ikke var snakk om svindelmeldinger. Nå sier flere eksperter til det danske fagmediet Ingeniøren, at systemet, som også norske teleselskaper bruker, aldri vil kunne fungere uten menneskelig innblanding.

- En KI kan finne mønstre, men den kan også slette noe som ikke må slettes. Derfor kan du heller aldri trene den opp til å fungere fullstendig på egen hånd,« sier Lars Dittmann som er professor ved Danmarks Tekniske Universitet og sakkyndig i den danske teleklagenemnden.

Han får støtte fra Stefan Sommer, som er professor på datalogisk institutt ved Københavns universitet.

-Jeg har aldri hørt om at det finnes KI-systemer som kan kjøre fullstendig uten menneskelig innblanding. Hvis man ikke har mennesker inne for å dobbeltsjekke systemets handlinger, blir det som å kjøre med bind for øynene. For da ved man jo faktisk ikke om systemet gjør det det skal, sier han.

Én av fire eldre har opplevd digital svindel. Mange opplever dette som en psykisk belastning, ifølge en ny undersøkelse.

Nesten 1400 eldre, med en gjennomsnittsalder på 76 år, deltok i undersøkelsen. Når én av fire i utvalget har opplevd digital svindel, betyr det at hundretusener av eldre nordmenn kan ha vært utsatt for svindelforsøk, skriver Forskning.no

– Samfunnet blir mer og mer digitalisert, og teknologien endres i et heseblesende tempo. Mange, særlig eldre, sliter med å henge på, sier Till Halbach, en av forskerne bak rapporten.

Over halvparten av de spurte oppgir at de er redde for å bli svindlet. Denne frykten gjør at mange holder seg unna digitale løsninger. Legger man til de som oppgir at de er «litt redde», gjelder dette hele 94 prosent.

Flere forteller at både svindelopplevelser og frykten for å bli lurt fører til følelser av nedstemthet og skam.

Det er Norsk Regnesentral som sammen med Pensjonistforbundet og Concipio har undersøkt hvordan eldre opplever digital svindel, og hvilke konsekvenser det får for tillit, trygghet og digital deltakelse.

(©NTB)

Kina setter flere eksportrestriksjoner som er innført på sjeldne jordarter, på vent.

Restriksjoner som ble kunngjort 9. oktober, blir opphevet, opplyser landets handelsdepartement. Lettelsen trer i kraft umiddelbart og vil vare fram til 10. november 2026.

9. oktober kunngjorde kinesiske myndigheter at det ikke ville bli gitt eksporttillatelse for jordmetaller som skal brukes i utenlandsk forsvarsindustri, og at tillatelse til å eksportere avanserte databrikker skal avgjøres fra sak til sak.

Allerede i april innførte Kina eksportbegrensninger på sjeldne jordmetaller, noe som i en periode rammet industriselskaper over hele verden. Reglene ble lempet på etter forhandlinger mellom Kina, Europa og USA.

Kina står for over 90 prosent av verdens produksjon av foredlede sjeldne jordmetaller og magneter laget av dem. I alt finnes det 17 slike metalliske grunnstoffer, som spiller en avgjørende rolle i alt fra elbiler og vindturbiner til flymotorer og radarer.

De brukes også i KI-brikkesett som krever kraftig databehandlingsytelse, samt i forskning og utvikling av nye høyteknologiske produkter.

Den største eieren i Globalconnect, fondene i EQT, forteller at de har investert i det sørkoreanske selskapet Douzone Bizon. Selskapet leverer ERP og programvareløsninger til små og mellom store bedrifter – i sørkoreansk målestokk. ERP står for «entreprise resource planning».

EQT kjøper de 23,2 prosent av aksjene som styreleder Young-woo Kim eier, samt 14,4 prosent fra Shinhan Financial Group. Totalt vil EQT sitte med 37,6 prosent av selskapet. EQT sier dette er en langsiktig investering der de vil prioritere interne investeringer heller enn kortsiktig profitabilitet. (hf)

Kongressens budsjettkontor er trolig hacket av utenlandske aktører, sier kilder til Washington Post.

Datainnbruddet skal ha blitt oppdaget i løpet av de siste dagene. Det er fire personer med kjennskap til saken som opplyser dette til Washington Post.

I en uttalelse bekrefter budsjettkontoret hendelsen og sier at de har satt i verk umiddelbare tiltak, ifølge Reuters. De kommenterer ikke hvem som kan stå bak hendelsen.

Potensielt kan viktig og sensitiv finansiell informasjon være på avveie. Innbryterne kan ha fått tilgang til interne eposter og chattelogger, skriver avisen.

Flere ansatte ved kontoret har vært permittert som følge av den pågående nedstengingen av statsapparatet.

Budsjettkontoret er et politisk uavhengig organ som leverer økonomiske anslag og utredninger til Senatet og Representantenes hus. Blant annet regner de ut hvordan nye lovforslag kommer til å påvirke den amerikanske statsgjelden.

Regjeringen ønsker ikke noe unntak for Snapchat i den planlagte aldersgrensen for sosiale medier, slår barne- og familieminister Lene Vågslid fast.

– La meg gjøre det klart at vi ønsker en aldersgrense som skal omfatte tjenester som Snapchat, sier Vågslid til Aftenposten.

Da regjeringen lanserte sin plan om 15 års aldersgrense for sosiale medier i sommer, reagerte mange på at det ble foreslått unntak for tjenester som Snapchat.

Saken har skapt et voldsomt engasjement. Fredag går høringsfristen for lovforslaget ut, og det er så langt kommet over 8000 høringssvar.

Ifølge Aftenposten er rundt 3000 av dem tilnærmet identiske og kommer fra ulike foreldrenettverk som er motstandere av sosiale medier for barn. Alle er helt tydelige på at Snapchat må inkluderes i et forbud.

Samtidig som hun lukker døren for Snapchat, understreker Vågslid at det også er viktig at en aldersgrense ikke begrenser barn og unges mulighet til å delta i fritidsaktiviteter og fellesskap.

– Vi har foreslått unntak for dataspill og tjenester som brukes til kommunikasjon om skole og fritidsaktiviteter. Lovforslaget må inneholde en tydelig definisjon, og derfor kommer vi til å jobbe grundig med å finne ut hvor avgrensningen skal gå, sier hun.

Det estiske teknologiselskapet Industry62 har kjøpt majoritetsandelen i det norske e-helseselskapet Conteir.

Målet er å kombinere estisk erfaring med nasjonale systemer (som e-resept) med Conteirs norske kompetanse innen e-helse, kunstig intelligens og helsefaglige standarder.

– Dette er ikke bare en investering – det er et kraftløft. Vi kombinerer klinisk og strategisk forståelse av norsk helsevesen med et sterkt estisk utviklingsmiljø, sier daglig leder Eirik Hafver Rønjum i en pressemelding.

Oppkjøpet posisjonerer dem også for EUs kommende helsedataforordning (EHDS), som vil stille nye krav til standardisert datadeling i sektoren.

Fastnet er navnet på den nye undersjøiske fiberkabelen Amazon Web Services (AWS) skal legge over Atlanterhavet. Kabelen er planlagt å være i bruk i løpet av 2028, og skal bidra til at AWS-tjenester ikke blir brutt om andre kabler blir kuttet.

I tillegg skal den nye kabelen bidra til å løse utfordringer med kapasiteten i nye sky-tjenester som kunstig intelligens. Fastnet-kabelen er planlagt med en mulig kapasitet på 320 terabit per sekund (Tbit/s). Kabelen skal ha skalerbar optisk svitsjing for å håndtere voksende KI-trafikk og kunne tilpasses framtidig vekst, skriver Network World. (hf)