Nyhetsstudio

Den nye boken «Lise vs. Gianni», med Niels Røine som forfatter, har spor av kunstig intelligens. Cappelen Damm trekker nå boken.

Boken handler om kampen mellom fotballpresident Lise Klaveness og Fifa-president Gianni Infantino.

– I arbeidet med denne boken har forfatteren trukket på en rekke kilder, og underveis også benyttet søkemotorer og KI. I enkelte passasjer har dessverre noe av dette materialet kommet med i teksten, sier Tone Hansen, kommunikasjonssjef for dokumentar og samfunn i Cappelen Damm, til NRK.

«Selvfølgelig – her får du teksten om kunstgressbaner og ballbinger i Norge, skrevet i samme litterære og drøftende stil som resten av prosjektet ditt», står det i boken.

– Jeg føler meg nokså sikker på at dette er en bok som er hovedsakelig skrevet av KI, sier professor i lingvistikk og filosofi Ingrid Lossius Falkum ved UIO.

KI-giganten Anthropic sendte mandag et utkast til å bli notert på børs i USA.

Det opplyser selskapet i en pressemelding.

Utkastet til registreringsskjemaet ble sendt til det amerikanske finanstilsynet (SEC).

– Dette gir oss muligheten til å børsnoteres etter at SEC har fullført sin gjennomgang. Den foreslåtte børsnoteringen vil avhenge av markedsforhold og andre faktorer, heter det i uttalelsen.

Det er også ventet at OpenAI vil gå på børs i løpet av året.

Florida saksøker OpenAI og toppsjefen Sam Altman. KI-tjenesten er utrygg, mener den amerikanske delstaten.

Det er Floridas republikanske justisminister James Utheimer som står i spissen for søksmålet, ifølge Politico.

Søksmålet hevder blant annet at OpenAIs KI-agent ChatGPT har lagt til rete for masseskytinger, og at den utgjør en fare for avhengighet og selvmord.

OpenAI har foreløpig ikke uttalt seg om søksmålet, men har tidligere uttalt at tjenesten prioriterer sikkerhet, og at de gjennomgående jobber med å trene agenten til å gjenkjenne faretegn, ifølge NBC News.

I april ble det blant annet kjent at norskamerikaneren Phoenix Ikner stilte flere spørsmål til ChatGPT før han skjøt flere mennesker på Florida State University i byen Tallahassee.

– Fjorårets masseskyting ved Florida State University var en tragedie, men ChatGPT er ikke ansvarlig for denne forferdelige forbrytelsen, sa OpenAI-talsmann Drew Pusateri i en uttalelse til NBC News etter at selskapet ble saksøkt av familien til et offer i skytingen.

Søksmålet er imidlertid ikke direkte knyttet til etterforskningen som delstaten åpnet mot ChatGPT i forbindelse med masseskytingen.

Politiet i Oslo advarer mandag om svindelforsøk rettet mot eldre personer.

– En liten påminnelse om å være på vakt opp mot svindelforsøk på telefon og nett, skiver operasjonsleder Vidar Pedersen i politiloggen mandag ettermiddag.

Pedersen forteller om en hendelse i Oslo hvor et ektepar ble oppringt av noen som utga seg for å være politi. Ekteparet ble fortalt at det hadde blitt opprettet kontoer i deres navn, men at det var blitt oppdaget av «politiet». Svindlerne fortsatte med å si at «politiet» trengte hjelp videre i saken, og ekteparet ble bedt om å kjøpe en kostbar klokke fra en urmaker i Oslo sentrum og levere denne til en sivil politimann på utsiden av urmakerforretningen.

– Vi rakk akkurat å hindre bedrageriet takket være en datter som oppfattet situasjonen og kontaktet politiet, sier Pedersen.

Det norske teknologiselskapet Xplora Technologies har kjøpt opp den østerrikske produsenten av senior-telefoner, Emporia. Xplora har tidligere kjøpt opp Doro, den svenske markedslederen i seniortelefon-segmentet, og blir nå den ledende europeiske aktøren innen kommunikasjon for eldre, skriver selskapet.

I meldingen Xplora har sendt ut, skriver de at oppkjøpet er gjennomført på svært attraktive vilkår. Xplora overtar ansvaret for Emporias gjeldsforpliktelser, som innebærer en selskapsverdi på rundt 105 millioner kroner.

Xplora er også kjent for smartklokker beregnet for barn, og selskapets administrerende direktør, Sten Kirkbak, skriver at Emporia-oppkjøpet er et viktig steg mot å bygge "verdens ledende plattform for trygghet og kommunikasjon på tvers av generasjoner".

Ivar Friheims kolleger ved den internasjonale straffedomstolen (ICC) har fått digitale tjenester sperret etter sanksjoner fra USA. Nå ber han norske myndigheter ta kontroll over egne data, skriver Klassekampen.

Ivar Friheim er en av få nordmenn som har vært ansatt i den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag. Der jobber han med etterforskning av digitale spor, som sikring og analyse av mobiltelefoner og datamaskiner, og dekryptering og gjenskaping av slettede meldinger.

Mens han har jobbet der, har amerikanske sanksjoner mot dommere og andre ansatte ved domstolen satt et annet aspekt ved vårt digitale liv på dagsordenen: avhengigheten av de amerikanske teknologiselskapene.

I februar 2025 ble ICCs sjefaktor Karim Khan ilagt sanksjoner av USA. Det skjedde etter at han ba retten utstede arrestordre mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant.

USA har seinere ilagt sanksjoner mot ti andre personer i ICCs aktorat og dommerstab.

Dermed nektes de innreise til USA, og eiendelene deres der fryses. Men sanksjonene forbyr også amerikanske selskaper fra å ha noe med dem å gjøre. Det har ført til at kredittkortene deres har blitt kansellert umiddelbart, og at kontoer hos Apple ID, Icloud, Amazon, Airbnb og Paypal har blitt stengt over natta. (hf)

Munchmuseet og Samsung har inngått et samarbeid som gjør at 37 av Edvard Munchs mesterverk nå blir tilgjengelig digitalt på Samsungs kunst-TV-modeller.

Samarbeidet gjør at alle nå kan få en Munch i stua gjennom Samsung Art Store.

Den digitale samlingen omfatter 37 mesterverk, blant annet «Skrik», «Livets dans» og «Melankoli», samt flere sjeldne verk fra museets samling.

– Dette samarbeidet gir oss en unik mulighet til å dele Edvard Munchs kunst med publikum langt utenfor museumsveggene i Oslo, sier Munch-direktør Tone Hansen i en pressemelding.

Den norske leverandøren av Canvas velger å ikke anmelde dataangrepet mot den internasjonale eieren Instructure.

Canvas brukes av over 9000 læresteder over hele verden, og nesten samtlige av norske universiteter og høyskoler. Tidligere i mai ble det kjent at Instructure har kommet til enighet med hackerne, og ifølge Inside Higher Ed ble det betalt et ukjent beløp i løsepenger i bytte mot alle stjålne personopplysninger og garantier om at ingen kunder vil bli utsatt for utpressing.

Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, Sikt, har vurdert saken og konkludert med at de ikke vil politianmelde saken, melder nettstedet Khrono fredag.

Sikt påpeker at Instructure har anmeldt saken til relevante myndigheter i USA.

– Hver enkelt institusjon i Norge må selv vurdere om de ønsker å politianmelde, skrev Sikt i en oppdatering på sin nettside torsdag.

Sikt begrunner dette også med at de ikke er behandlingsansvarlig for brukerdata i Canvas.

Dataangrepet, som ble kunngjort av Instructure 1. mai, er det andre på åtte måneder. Begge angrepene ble utført av samme gruppe, kalt «Shinyhunters», ifølge Inside Higher Ed.

(©NTB)

Navnet på flere selskaper underlagt sikkerhetsloven har blitt feilaktig offentliggjort av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Feilen ble oppdaget da E24 ba om innsyn i et brev sendt fra Nkom til et selskap som skulle underlegges sikkerhetsloven. I avslaget på søknaden ble nettstedet gjort oppmerksom på at informasjonen aldri skulle blitt offentliggjort.

– Vi gjør oppmerksom på at dokumenttittel med navnet til virksomheten ved en feil ble publisert slik at du fikk kjennskap til det. Navnet og tittelen er unntatt offentligheten av sikkerhetsmessige hensyn, skrev Nkom til E24.

Navnet på flere selskaper underlagt sikkerhetsloven var i en periode tilgjengelig for offentligheten. Nkom innrømmer feilen, men mener skadene er begrenset i omfang. Kun navnet på hvert enkelt dokument skal ha vært tilgjengelig, ikke innholdet i dem.

– Nkom praktiserer meroffentlighet og legger stor vekt på åpenhet, men det forutsetter også at vi skjermer informasjon som ikke skal være offentlig. Her har rutinene ikke fungert godt nok, og vi jobber nå med å få oversikt og rette opp feilene, sier avdelingsdirektør for Virksomhetsstyring og utvikling Ann-Helen Moum.

Selskaper underlegges sikkerhetsloven dersom de behandler gradert informasjon eller har en viktig nasjonal funksjon.

Steven Spielberg gikk ut mot bruken av kunstig intelligens i filmproduksjon da han gjestet podkasten til Michelle Obama nylig.

– Bruk KI som et verktøy, men la ikke KI ha siste ord om noe kreativt. Det er der jeg setter grensen, sa Spielberg i podkasten «IMO», som Michelle Obama og broren Craig Robinson står bak.

Filmskaperlegenden er sommeraktuell med science fiction-storfilmen «Disclosure Day» og vil ifølge Variety ikke at KI skal ta over den kreative prosessen i Hollywood.

– Der jeg ikke liker KI, er når den tar en posisjon eller det er en tom stol ved manusforfatterbordet, sa Spielberg:

– Jeg tror ikke det finnes noen erstatning for sjelen. Jeg tror ikke det finnes en algoritme som kan oppfinne det. En datamaskin som tror den føler mer enn vi føler, er i strid med måten jeg ble oppdratt på og hvordan jeg vil utøve mitt eget håndverk som produsent og regissør i framtiden.

Spielberg ser for seg en framtid der KI kan hjelpe filmarbeidere med praktiske oppgaver som å finne innspillingssteder. Men han vil aldri at KI skal fortelle ham hvordan lage film.

– Ikke fortell meg hvordan jeg skal skrive dialogen for denne karakteren. Ikke fortell meg hvor kameraet må stå. Og ikke fortell meg hvordan settet skal se ut, med mindre KI bare er et verktøy i scenografens store verktøykasse.