Nyhetsstudio

I løpet av tre måneder i sommer seksdoblet Russland bruken av jetdrevne droner. Det skapte store problemer for Ukraina, som sliter med å stanse dronene med en hastighet på opp til 500 km/t.

Nyhetsbyrået Reuters har fått innsyn i ukrainske militærdata som viser den dramatiske økningen i russisk bruk av jetdrevne droner.

Nylig klaget en høytstående kommandør åpent over at Ukraina henger etter når det gjelder de jetdrevne dronene.

– Med jetdronene har vi fullstendig rotet bort initiativet igjen, det er et faktum, uttalte Maksym Zhorin, nestkommanderende i det 3. armékorpset, på Telegram.

– Russerne har satt i gang masseproduksjon – og bruk – av jetdrevne Shahed-droner, og vi vet ikke hva vi skal gjøre med dem, la Zhorin til.

Erkjenner problemene

Jurij Tsjerevasjenko, nestkommanderende i det ukrainske luftforsvaret, erkjenner problemene med å utvikle droner som kan avskjære jetdronene. Han er likevel overbevist om Ukraina snart vil ha på plass en hel klasse nye våpen som vil være effektive også mot disse.

Russlands massive produksjon av jetdroner har gjort det mulig å bombardere Ukraina – særlig Kyiv – med et stort antall våpen. Hastigheten gjør dem langt vanskeligere å skyte ned enn forgjengerne med forbrenningsmotorer.

Etter at Russland i 2022 begynte å sende tusenvis av billige, propelldrevne Shahed-droner mot Ukraina, utviklet det ukrainske forsvaret stadig mer effektive metoder for å ødelegge dem – og opp mot 90 prosent av Shahed-dronene ble skutt ned.

Teknologisk kappløp

Moskva svarte med å gjøre dronene raskere – det siste steget i et teknologisk kappløp som har preget slagmarken gjennom nesten fem år med krig.

Ifølge ukrainsk etterretning skal Russland allerede produsere rundt 3.000 jetdrevne droner i måneden. Noen av dem ligner de trekantvingede Shahed-dronene, mens andre har sylindriske kropper med små vinger som minner mer om kryssermissiler.

Russland skjøt opp rundt 450 droner med en hastighet på mellom 240 og 500 kilometer i timen i juni – et tall som steg til om lag 2.850 i august, ifølge militære data.

Til sammenligning flyr de eldre Shahed-dronene med en hastighet under 200 km/t.

Kyiv hardt rammet

Tsjerevasjenko sier områdene i og rundt Kyiv og havnebyen Odesa ved Svartehavet har vært hardest rammet av angrepene med jetdroner.

Han tror at slike angrep bare vil øke framover.

– I enkelte angrep er andelen jetdrevne droner allerede over 70 prosent, sier han.

Han forteller at den største faren med disse dronene er at de kan styres: En operatør kan endre flyrute og høyde.

Militæranalytikere mener at dronen som traff hovedkvarteret til Ukrainas sikkerhetstjeneste SBU forrige uke og rammet sjefens kontor med kirurgisk presisjon, ble styrt manuelt.

Sverd og skjold

Seniorforsker Samuel Bendett ved Center for a New American Security understreker at krigen i Ukraina er en konstant kamp mellom sverd og skjold. Og at enhver ny kapasitet og innovasjon raskt møtes av motstanderen.

– Det nåværende russiske fortrinnet vil til slutt bli utlignet av ukrainske mottiltak i form av raske og billige avskjæringsdroner som vil ufarliggjøre de jetdrevne dronene, sier han.

President Volodymyr Zelenskyj har opplyst at over 60 ukrainske selskaper jobber med å avskjære jetdrevne droner, men at bare en håndfull av dem hittil har vist resultater.

En av de mest lovende løsningene, ifølge tjenestemenn og eksperter, er en ny generasjon billige, styrte missiler. Ukrainas beholdning av dyre vestligleverte luftvernmissiler er begrenset og ble aldri designet for å møte masseangrepene fra jetdronene.

Tsjerevasjenko sier noen av de nye rakettene allerede er under testing og vil være betydelig billigere enn dronene de er utviklet for å skyte ned.

Jamming

Ukraina klarte tidligere å avlede russiske droner ved å mate dem med falske GPS-data, men kilder i droneindustrien opplyser at mange jetdroner nå opererer med avanserte 16-kanalers antenner som gjør dem svært motstandsdyktige mot jamming og signalforstyrrelser.

Anatolij Khraptsjynskyj, utviklingsdirektør i forsvarsselskapet Fly Group Ukraine, sier til Reuters at individuelle systemer ikke lenger vil være nok. Han mener svaret ligger i en nettverksbasert tilnærming der flere enheter opererer som én enkelt «organisme» for å forvirre fiendens navigasjonssystemer. Som at falske koordinater gradvis kan endre kursen på dronen, uten at autopiloten merker at den har endret kurs. Dermed kan dronen styres bort fra byene og inn i ufarlige områder.

Angrep forfra

Utvikling av KI-drevne systemer som presist kan beregne en innkommende drones flybane, er en annen måte å møte den nye trusselen på. Tsjerevasjenko sier det allerede har vært vellykkede eksempler på å angripe dronene rett forfra, ved bruk av både automatiserte styringsprogrammer og manuell styring av droner.

Han mener denne teknologien, som fortsatt må utvikles, kan representere framtiden for luftforsvaret.

Foreløpig faller imidlertid mye av byrden på militærfly, som er raske nok til å holde tritt med de jetdrevne dronene. Men mest av alt ligger byrden selvsagt på befolkningen – som lever eller dør – alt ettersom angrepene lykkes eller blir avskåret.

Statsminister Jonas Gahr Støre er forberedt på å diskutere KI under FNs hovedforsamling. Han har også nær kontakt med kolleger i andre land om politiske svar.

– Hadde det vært tre ledere av selskaper fra militærindustrien som sa de var i ferd med å miste kontroll på det de produserte, så hadde vi jo grepet inn, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.

Statsministeren snakker om den seneste utviklingen og debatten om kunstig intelligens (KI).

Forrige uke gikk teamleder og forsker i Anthropic, Evan Hubinger, ut på X og advarte mot den hurtige utviklingen. Anthropic er et av de ledende KI-selskapene i verden, og er skaperne bak chatboten Claude.

– Vi tror virkelig at KI kan utslette alle mennesker! Jeg tror personlig at det er mer enn 10 prosent sannsynlig at det skjer i løpet av det neste tiåret, skrev Hubinger.

Over 1000 KI-arbeidere i USA har signert under på et opprop om å bremse den hurtige utviklingen. Flere ledere har den siste tiden gått ut og advart om utviklingen, deriblant toppsjef i Anthropic Dario Amodai, OpenAI-sjef Sam Altman og Elon Musk som står bak SpaceXAI.

– Veldig tankevekkende

– Jeg synes det er veldig tankevekkende at tre ledere for de største KI-selskapene i USA nå advarer mot utviklingen i egne bedrifter, sier Støre.

Han sier han har fått med seg debatten, og understreker at det er snakk om store amerikanske selskaper. Dette har fått statsministeren til å slå på tråden til utlandet.

– Dette har jeg nå nær kontakt med kolleger i andre land om for å se hvordan vi politisk skal svare på det.

Han erkjenner at det er behov for en debatt om KI og sikkerhet, og planlegger å ta dette opp i nær fremtid.

– Neste uke har FN generalforsamling, og vi er forberedt på å diskutere dette med kolleger når vi kommer dit.

Eget ansvar

Under talen sin under Arbeiderpartiets landsmøte tirsdag, snakket statsministeren om en annen bekymring når det gjelder KI.

Støre snakket om at KI i hovedsak ikke skal brukes i skolen, men at barn likevel skal lære å forstå og bruke ny teknologi. Han poengterer at barn ikke skal la KI tenke for seg, og at det ikke skal bli en snarvei forbi læringen.

Samtidig mener han at det er opp til hver og en av oss ikke å overlate det til KI å tenke for oss.

– Jeg tror at for barn og unge og for journalister og skrivende mennesker, er det å kunne formulere tankene selv viktig. Det er noe vi hver og en må ta ansvar for.

Ansvaret for at KI skal være trygt å bruke, legger han på seg selv og sine kolleger.

– Jeg tror vi som myndighet har et særlig ansvar for sikkerheten, å styrke den digitale sikkerheten for viktige samfunnsfunksjoner i den grad vi kan, sier Støre.

Nyttig redskap

Selv innrømmer Støre at han i snitt bruker 2,5 timer på mobilen hver dag. Han beskriver den som et nyttig verktøy som hjelper ham å ta kontorforretninger ut av kontoret.

– Hvordan bruker du KI?

– Egentlig litt som jeg tidligere brukte googlesøk. For å få svar på spørsmål og hente informasjon i hovedsak.

Statsministeren sier at KI hjelper ham med å prosessere store dokumentmengder og se ting i sammenheng. Han beskriver KI som et tidsparende verktøy, samtidig mener han selv at han er bevisst på bruken sin.

– Det er et fantastisk nyttig redskap til å samle informasjon hvor du sparer tid, men jeg blir også minnet på det at man ikke skal overlate tenkingen til den.

Kunstig intelligens (KI) vil forsterke sosiale ulikheter, advarer Bill Gates. Han kommer med en klar melding til teknologiselskaper og verdens ledere.

Microsoft-grunnleggeren etterlyser handling for å sikre at KI vil bidra til å bekjempe sosiale ulikheter, ikke forsterke dem.

Gates kommer med appellen i Gates-stiftelsens årlige Goalkeepers-rapport, som overvåker hvordan verden ligger an i forhold til FNs utviklingsmål for å bedre livskvaliteten innen 2030.

Bidrar økonomisk

Stiftelsen lover samtidig 1 milliard dollar til KI-fokuserte tiltak de neste to årene, blant annet trening av modeller på lokale språk, oppgradering av utdanningsverktøy, utvikling av modeller som kan bedre folks helse, samt gi småbønder verden over nyttig informasjon og drahjelp.

President Donald Trump har kuttet dramatisk i internasjonal bistand, men Gates-stiftelsens administrerende direktør Mark Suzman lover at de vil legge press på Kongressen og Trump-administrasjonen for å få USA til å bidra mer.

– Vi har ikke gitt opp USA, sier Suzman.

KI-ledere advarer

Gates-stiftelsens rapport kommer samtidig med at ledere i flere av verdens fremste KI-selskaper oppfordrer andre i bransjen til å bremse den superraske utviklingen.

En tidligere Anthropic-forsker gikk nylig av og begrunnet dette med bekymring for at utviklere opptrer uansvarlig. Dermed skjøt debatten om hvorvidt stadig kraftigere KI-modeller kan komme ut av menneskelig kontroll, ny fart.

70 år gamle Gates, som grunnla Microsoft i 1975, kom med en tilsvarende advarsel i et langt essay på sin egen blogg i forrige måned.

Der skrev han blant annet at KI enten vil bli «den største utjevneren» eller den «verste kilden til urettferdighet».

– Det finnes ingen plan for å lette overgangen til KI-æraen, påpekte Gates, som ikke har noen tro på at en slik plan vil bli utarbeidet.

– De geopolitiske og økonomiske insentivene presser hardt på og vil ha full fart fremover, skrev han.

Svindel og desinformasjon

Gates påpekte også at KI vil gi folk mulighet til å begå svindel, spre desinformasjon, drive overvåking, gjennomføre nettangrep og bioterrorisme.

– Hvordan vil vi bruke denne teknologien til å gjøre verden til et mer rettferdig sted og hindre at den øker kløften mellom rike og fattige, spør han.

– Hvordan vil vi beskytte de menneskene som er mest sårbare for skadene kunstig intelligens forårsaker, inkludert de som mister levebrødet og følelsen av å ha kontroll over sin egen fremtid, undrer han videre.

Verden i krise

Gates-stiftelsen ser på KI som «et potensielt transformativt verktøy» for en «verden som er i litt av en krise», ifølge Suzman.

Stiftelsen anslo i fjorårets rapport at barnedødeligheten vil øke, og advarte samtidig mot følgene av at Trump har kuttet bidragene til aidsforebygging.

En fersk FN-rapport dokumenterer samtidig at kløften mellom rike og fattige land øker.

Vil bidra

Gates-stiftelsen henvender seg nå til noen av verdens fremste KI-selskaper i håp om å snu utviklingen.

Google.org og Microsofts AI for Good Lab har blant annet bidratt til å lansere en finansieringsløsning for prosjekter som styrker rammeverket for tusenvis av underrepresenterte språk i Afrika.

OpenAI har forpliktet seg til å bidra med 50 millioner dollar for å trene helsearbeidere ved klinikker i Rwanda, i et pilotprosjekt som ifølge Suzman snart vil inkludere andre afrikanske land.

Anthropic samarbeider med Gates-stiftelsen om blant annet å få fart på utviklingen av nye vaksiner og for å forbedre datasett over lokale avlinger.

Utdanning og helse

Gates-stiftelsen lover også å sette av 400 millioner dollar til utdanningsprosjekter, deriblant utvikling av verktøy som skal hjelpe lærere med å endre undervisningen om tema elevene sliter med.

Like mye skal settes av til helseprosjekter, blant annet til å utvikle verktøy som kan dobbeltsjekke legers rapporter for symptomer de har oversett.

Og om lag 100 millioner dollar øremerkes landbruk, blant annet en app som skal gi bønder råd i sanntid om værmønstre, skadedyrbekjempelse og gjødselbruk.

Styrtrike

Suzman erkjenner at disse beløpene er små i forhold til alle milliardene teknologigigantene bruker på sine kommersielle produkter.

Gates-stiftelsen vil derfor ha ytterligere samtaler med de store KI-selskapene om hvordan de med sine store ressurser kan bidra til å nå FNs utviklingsmål og andre mål, sier han.

De styrtrike lederne av KI-selskapene vil også få gode råd om hvor de bør investere sine personlige formuer.

FNs høynivåmøte

Gates-stiftelsens Goalkeepers-rapport kommer i forkant av neste ukes høynivåmøte i FNs hovedforsamling.

FNs generalsekretær António Guterres har forsøkt å inkludere utviklingsland i samtalene om KI-styring og har slått fast at teknologien «ikke kan styres av en håndfull land eller selskaper».

Men FN-prosesser beveger seg betydelig tregere enn det KI gjør, påpeker Richard Gowan i International Crisis Group.

Guterres overlater posten som generalsekretær til en annen ved nyttår, men det er uklart hvem etterfølgeren blir.

– Det er ikke klart om den neste generalsekretæren vil opprettholde fokuset på dette, sier Gowan.

SpaceX planlegger en oppskyting til uken som skal sende flaggskipet Starship i bane rundt jorden. Det er et viktig steg i prosjektet om å nå månen og Mars.

Romfartsselskapet sier oppskytingen etter planen skal skje i Texas tirsdag morgen – klokken 14.14 norsk tid. De kaller det en «spennende ny fase» for selskapets største og kraftigste rakett.

– Hittil har prøveoppskytingene bevisst fulgt passive og trygge lavere baner for å være sikrest mulig for publikum. Ved å gå i bane rundt jorden, kan vi begynne på den neste fasen i å utvikle Starship til et fullstendig og raskt gjenbrukbart system, sier SpaceX.

Det blir den 14. prøveoppskytingen av Starship, som også er ment å plassere ut 26 Starlink-satellitter på neste ukes ferd.

Flere tidligere prøveoppskytinger har ikke gått etter planen, og har endt i eksplosjoner, eller for å si det med SpaceX-gründer Elon Musks ord: «hurtig, ikke-planlagt demontering».

Den seneste testen i juli var imidlertid stort sett vellykket. Det var den første prøveoppskytingen siden selskapet sto for tidenes største børsnotering.

I tillegg til å fly i bane, er det mange milepæler som gjenstår for Starship, inkludert etterfylling av drivstoff i verdensrommet – før den er klar for kommersiell trafikk eller for turer til månen eller Mars.

Den ferske digitaliserings- og forvaltningsministeren Torgeir Micaelsen (Ap) vil vurdere et forbud mot KI-briller, melder NRK.

– Jeg er veldig urolig for at vi introduserer ny, kroppsnær teknologi i kombinasjon med KI, som muliggjør sensorer, videoer og lyd der folk blir filmet eller blir tatt opptak av uten at de vet det, sier Micaelsen til NRK.

Han er dermed kommet til den motsatte konklusjon enn forgjengeren Karianne Tung (Ap), som gikk ut av regjeringen i forrige uke. Hun ville ha strengere regler, men ikke forbud.

Han er samtidig på linje med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som har bedt norske kommuner og skoler om å forby Meta-briller og andre KI-briller.

Han er åpen for at det kan gjøres unntak for eksempel for blinde, som vil ha både behov og nytte av slik teknologi, noe Blindeforbundet har ivret for, og vil sette ned en ekspertgruppe som skal vurdere et slikt forbud.

Etter kunnskapsminister Nordtuns oppfordring i august har flere kommuner og skoler innført et forbud.

OpenAI jobber med konkurrentene Anthropic PBC og Google DeepMind for å håndtere sikkerhetsspørsmål knyttet til kunstig intelligens, skriver Bloomberg.

Det trappes dermed opp i bransjen for å svare på en voksende bekymring for at teknologien utgjør en økonomisk og sikkerhetsmessig trussel.

Chris Lehane, sjef for OpenAIs globale virksomhet, sier at samarbeidet med Anthropic og Google har pågått i flere uker, skriver Bloomberg.

Ifølge Lehane ser ikke OpenAI behovet for et konkurranserettslig unntak for at de tre KI-selskapene skal kunne koordinere seg om sikkerhetsspørsmål.

– Det er bedre å forsøke å jobbe sammen for å prioritere sikkerhet, sa Lehane på en pressekonferanse i Washington tirsdag.

Bekymringen for KIs eksistensielle risikoer har fått stor oppmerksomhet etter at Anthropic-sjef Dario Amodei lørdag publiserte et essay der han oppfordret til å bremse utviklingen av de mest avanserte systemene, slik at forskere bedre kan forstå de potensielle truslene.

Amodeis innlegg fikk raskt støtte fra OpenAIs toppsjef Sam Altman og SpaceXAI-sjef Elon Musk.

Den britiske organisasjonen Books by People lanserer en egen sertifiseringsordning for bøker som er produsert uten kunstig intelligens. Slike bøker kaller de «organisk litteratur».

For å kvalifisere som «organiske» bøker, må forlagene registrere seg og intervjues. Deretter granskes hver bok ved hjelp av manushistorikk, avtaler for opphavsrett og en såkalt signaturanalyse, melder bransjebladet Svensk bokhandel.

Interessen for merkeordningen øker nå blant britiske forlag, ifølge talsperson for Books for People, Esme Dennys.

– Følelsen av trygghet er ikke lenger det den en gang var. Jeg tror det er derfor flere henvender seg til oss, sier hun til bladet.

Barnas nettfilter er nå tilgjengelig for alle med bredbånd fra Altibox. Filteret er laget i samarbeid med politiet og blokkerer nettsider med mulig risiko for at barn kan komme i kontakt med voksne med skadelige hensikter.

Altibox er første internettleverandør i Norge som gjør det mulig for folk å skru på Barnas nettfilter på hjemmenettet. Det samme filteret er allerede i bruk i grunnskolen og sperrer utvalgte nettsteder som politiet vurderer som uegnet eller utrygge for barn.

– For Altibox handler det ikke bare om å levere raskt og stabilt internett. Vi er også opptatt av å bidra til en tryggere digital hverdag for kundene våre. Barnas nettfilter er et konkret tiltak som gir familier økt trygghet og bedre beskyttelse for barna når de er på nett, sier Altibox-direktør Julia Knudsen.

– Politiets mål er å beskytte barn fra seksuelle overgrep på nett, og for å gjøre det trenger vi hjelp. Vi er glade for at Altibox går foran i arbeidet med å gjøre internett tryggere for barna, sier John Ståle Stamnes, leder av Nasjonalt cyberkrimsenter ved Kripos. (hf)

Stortinget testet krisescenario i Drammen: Hva skjer hvis stortingsbygningen plutselig blir utilgjengelig?

Omkring 40 representanter samlet seg ved Scandic Ambassadeur i Drammen tirsdag for beredskapsøvelsen.

– Det scenariet vi øvde på i dag, er jo fiktivt selvfølgelig, men det handler om at infrastrukturen er satt ut av spill. Det kan også være enda mer alvorlige situasjoner, og da er det viktig å kunne ha et raskt stortingsmøte, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) til NTB.

Scenarioet er bare oppspinn, en lignende situasjon har ikke skjedd siden 1940.

– Da klarte man å samle regjeringen i Hamar og i Elverum, men vi ønsker at Stortinget skal være operativt uansett hva slags situasjon det er, sier stortingsrepresentanten.

Fått erfaring fra Ukraina

Øvelsen inngår i totalforsvarsåret, som er et samarbeid mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvaret med mål om å gjøre Norge bedre rustet til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig. Øvelsen er en del av et større, flerårig arbeid med sikkerhet og beredskap på Stortinget.

Gharahkhani plasserte det fiktive stortingsmøtet i sin hjemby.

– Det har alltid vært hyggelig å være i Drammen, men i dag er det jo alvorlig med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Stortinget har tatt med seg erfaringer fra Ukrainas nasjonalforsamling, som stortingspresidenten selv besøkte i 2022.

– Vi har sett hvor viktig det er å fortsatt være operative, ta beslutninger, møte pressen og gi informasjon til folket. Det betyr noe, for det er Stortinget som bestemmer hva slags regjering du skal få, og hva slags politikk det skal være, og da må jo det fungere også i en krisesituasjon, sier Gharahkhani.

– Litt parodi

Det var utenriks- og forsvarskomiteen som ankom Drammen først i militærkolonne. Ordinære komitémedlemmer, som Ine Eriksen Søreide, Sylvi Listhaug og Trygve Slagsvold Vedum, deltok som en del av øvelsen i et hemmelig møte, før de forlot Drammen i forkant av stortingsmøtet.

Tidligere statsminister Erna Solberg (H) ble imidlertid værende for øvelsen.

– Da jeg var statsminister, ba vi om en gjennomgang med Stortinget. Jeg synes det var helt naturlig å være med, og det er viktig både at Stortinget har en administrativ øvelse, men også at representantene får en følelse av hvordan en sånn situasjon vil være.

Solberg er den lengstsittende representanten på Stortinget, men har aldri vært med på en lignende øvelse som ordinær representant.

– Det har vært litt øvelser opp gjennom, men det er viktig å øve på reell evakuering, selv om det ville vært mindre planlagt enn nå.

Likevel håper Solberg at man tar med seg erfaringer fra dagens øvelse.

– Rent innholdsmessig kunne man kanskje fått mer verdi ut av at man reelt skulle forholde seg til en situasjon slik som den var. Innleggene i dag ble litt parodi, sier Solberg.

– Selvfølgelig ting vi lærer

Direktør for Stortingets administrasjon Kyrre Grimstad er fornøyd med tirsdagens øvelse.

– Vi har vært godt forberedt, vi har hatt alle de tingene som måtte til for å gjøre dette på en god måte, på plass, sier han til NTB.

Grimstad understreker at de har etterstrebet en så realistisk øvelse som mulig.

– Etter mitt skjønn var dette ganske realistisk, og så er det selvfølgelig en øvelse. Deltakerne vet at det ikke er reelt, men jeg vil si dette var veldig nært hvordan det ville foregått i en reell situasjon, sier han.

Samtidig legger han til at det alltid vil være noe som ikke går etter planen i slike øvelser.

– Det er grunnen til at vi øver. Men ut fra det jeg har observert, vil jeg si at det meste har fungert veldig godt, og så er det selvfølgelig ting vi lærer, sier han.

– En reell trussel

Møtet åpnet tirsdag formiddag og endte med en fiktiv pressekonferanse med journalister som skuespillere.

Stortingspresidenten er ikke i tvil om at scenarioet er sannsynlig.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen er jo alvorlig, det vet vi jo alle sammen. Cyberangrep er en reell trussel, og infrastruktur er alltid veldig sårbar. Det er viktig å ta som utgangspunkt for å øve, slik vi har gjort nå, sier Gharahkhani.

Han kan ikke dele alle detaljene rundt øvelsen, men understreker at Stortinget forbereder seg på alle mulige hindre.

– Vi jobber bevisst med gjennomføringen av møter, og at forsamlingen kan gjennomføre voteringer og behandle saker. Det er det vi tar med oss nå av erfaring når vi ser på digitale løsninger underveis, sier han.

* Telenor Myanmar ble etablert i september 2014 etter at telemonopolet i landet ble opphevet.

* Militæret kuppet makten i Myanmar 1. februar 2021, like før den demokratisk valgte regjeringen skulle tiltre. Flere tusen ble drept i protestene som fulgte, og over 20.000 er siden fengslet, blant dem landets sivile leder Aung San Suu Kyi.

* Etter kuppet utleverte Telenor Myanmar sensitive persondata om innbyggere til militærjuntaen, blant dem hundrevis av opposisjonelle og andre som sto i fare for å bli pågrepet.

* Telenor holder fast ved at Telenor Myanmar ikke hadde noe valg, og at selskapet måtte utlevere de sensitive dataene av hensyn til de ansattes sikkerhet.

* Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har bedt regjeringen om innsyn i eierskapsdialogen rundt Myanmar-uttrekkingen og militærjuntaens bruk av teleselskapets persondata, men regjeringen har ikke ønsket å gi dette.

* Kontrollkomiteen vedtok 16. desember i fjor å åpne kontrollsak om avviklingen av virksomheten i Myanmar og om militærjuntaens bruk av teledata fra selskapet.

* Tirsdag ble det kjent at PST og Kripos har siktet Telenor for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten i Myanmar. Selskapet er også siktet for overtredelse av sanksjonsloven.

* Det tidligere statsselskapet Telenor er et delprivatisert og børsnotert aksjeselskap. Staten er fortsatt største eier med en andel på 53,97 prosent.

(Kilde: NTB, NRK)