Nyhetsstudio

Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Rødt, er kritisk til den raske utbyggingen av datasentre i landet. Både Rødt og SV vil ha nasjonal kontroll over utbyggingen. Det melder Klassekampen.

Marhaug vil kalle digitaliseringsminister Karianne Tung inn på teppet på Stortinget.

– Vi vil utfordre henne på å få nasjonal kontroll. Vi må bestemme hva som skal bygges ut fra egne nasjonale interesser, ikke markedsinteressene til Sam Altman, sier hun til Klassekampen.

Dermed kan det bli nye debatter om konsesjonsordninger og kontroll med datasenternæringa i Stortinget.

Stadig mer sofistikerte cyberangrep og økt risiko fra personer på innsiden av kritiske virksomheter utgjør de største truslene for den norske ekomsektoren.

Det skriver Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i sin årlige risiko- og sårbarhetsrapport. Ekom-sektoren, som omfatter mobilnett og bredbåndsfiber, datasentre og satellittsystemer, er under økende trusler og mål for hybride angrep, også i Norge, går det fram av rapporten.

Kriminelle nettverk, ofte rekruttert av statlige aktører, bruker kunstig intelligens til å planlegge, automatisere og skjule digitale angrep mot kritisk infrastruktur, skriver Nkom i omtalen av rapporten.

– Årets rapport viser en klar økning i alvorlige cyberhendelser der vi internasjonalt stadig ser angrep på telekomsektoren, sier direktør John-Eivind Velure i Nkom.

Innsidere

I august gikk PST ut og bekreftet at de mente prorussiske hackere hadde angrepet et damanlegg i Bremanger og tatt kontroll over styringen av et lukkesystem. Angrepet førte til at lukene ble åpnet for fullt og slapp ut 500 liter vann i sekundet før det ble oppdaget og stanset. PST kommenterte hendelsen med at Russland var blitt en farligere nabo.

Foruten trusler utenfra advarer Nkom også mot aktører på innsiden av kritiske organisasjoner, som bevisst eller ubevisst kan utgjøre en trussel mot system og stabilitet.

– Et angrep fra innsiden kan være like ødeleggende som et digitalt angrep utenfra. Når noen med tilgang misbruker tillit, kan det ramme både systemene og samfunnets tillit til dem, sier Nkom-direktøren.

GPS-jamming

De fleste nettutfall de siste årene har vært forårsaket av ekstremvær og ikke angrep. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung har varslet en oppgradering av sikkerheten til Norges kritiske infrastruktur. Norge er blitt et av verdens mest digitaliserte land og er blitt svært avhengig av at systemene fungerer og er oppe.

– Samfunnets økende avhengighet av digitale tjenester og et stadig mer alvorlig trusselbilde gjør en robust og sikker digital infrastruktur helt avgjørende for beredskapen og tryggheten vår, sier Tung.

En annen trussel som også har økt kraftig etter Russlands angrep mot Ukraina, er såkalt jamming av GPS-signaler, særlig i Nord-Norge og Øst-Finnmark. Slike forstyrrelser utgjør en betydelig risiko og fare for feilnavigasjon for både luftfart og sjøfart.

I en sammenstilling er Telenor Sveriges konkurransemerke Vimla best, med Telia Sveriges tilsvarende merkevare Fello som nummer to, før dansker fyller de tre neste plassene. (Andre, CBB og Oister.) Beste norske merkevare er Chilimobil, som er deleid av Telia Norge.

Analytikerne i Tefficient har på Linkedin satt sammen to undersøkelser av kundetilfredshet, fra EPSI Rating Group og Svenskt Kvalitetsindex. Selv om kundetilfredshet egentlig må sees per marked, viser grafen at kundenes tilfredshet med sine leverandører er best i merkevarene selskapene bruker til å konkurrere om de minst lojale kundene.

Tydeligste resultat er at hovedmerkevarene til mobilnetteierne har jevnt over dårlig kundetilfredshet. Like tydelig er det at svenske aktører ikke bare er på topp, men bekler også de fem plassene med aller minst fornøyde kunder. (hf)

Ingen musikk, ingen sang. Bare litt båndsus og klirring. Slik lyder den første låten Paul McCartney har utgitt på fem år.

Sangen er en del av albumet « Is This What We Want», som er britisk musikkbransjes svar på foreslåtte endringer i landets opphavsrettslover.

Platen, som er ute digitalt, utkommer i november i begrenset vinylopplag med McCartneys bidrag som bonuslåt.

Lovendringene kan gi store teknologiselskaper lov til å bruke opphavsrettsbeskyttet materiale for å trene generative KI-modeller – selv uten tillatelse fra skaperne.

– Vi må være forsiktige, for det kan bare ta over, og det ønsker vi ikke skal skje, har McCartney uttalt ifølge The Guardian.

Han har uttrykt særlig bekymring for dagens unge musikere og komponister. Bak protesten stiller tusen britiske artister seg, blant dem Kate Bush, Sam Fender, Pet Shop Boys, Annie Lennox, Damon Albarn, Billy Ocean, The Clash, Jamiroquai, Imogen Heap og Yusuf/Cat Stevens.

De byr på stille opptak fra sine studioer. McCartneys bidrag beskrives av avisen som 55 sekunder med båndsus før 15 sekunder med udefinerbar klirring, før ytterligere 80 sekunder med sus og rasling, før «låten» fader ut.

Låttitlene danner til sammen setningen «The British Government Must Not Legalise Music Theft To Benefit AI Companies».

På et toppmøte om europeisk digital suverenitet i Berlin, har flere europeiske tenke-tanker og institutter gått sammen i et nytt nettverk.

− Europa står i kritisk digital avhengighet og begrenset valgfrihet i essensiell teknologi, mener det ferske nettverket, som har tatt navnet European Network for Technological Resilience an Sovereignty (ERTS)

Målet er å samkjøre, til nå, adskilte forsøk på å utbedre situasjonen, gjennom deling av kompetanse, politisk påvirkning og koordinering av tiltak og forskning.

Nå er nettverket på jakt etter flere eksperter og institusjoner som vil bli med på arbeidet.

− Systematisk svikt mot barn og unge.

Det mener en gruppe danske organisasjoner og eksperter som nå saksøker Meta.

Saksøkerne oppfordrer foreldre og andre å bli med å holde plattformen ansvarlige, gjennom å bli med på søksmålet.

− Sosiale medier profiterer på barn og unge, man har gjort alt for lite for å beskytte dem. Det har vært nærmest umulig for foreldre og barn å ta opp kampen mot disse gigantene, sier Ask Hesby Holm, direktør i Digitalt ansvar, om søksmålet.

Søksmålet er det   første av sitt slag i Danmark, melder DR.

Flyktninghjelpen, som har en omfattende innsats i Ukraina, sier de er blitt utsatt for et russisk cyberangrep. Det ble ifølge organisasjonen avverget.

– Fra Russlands perspektiv er nok logikken at dersom de klarer å redusere humanitære organisasjoners evne til å bistå ukrainerne, kan det over tid bidra til å svekke Ukrainas forsvarsvilje, sier forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Eskil Grendahl Sivertsen til Panorama.

Flere store hjelpeorganisasjoner ble også angrepet i det sofistikerte spearphishing-angrepet i oktober. Slike angrep er mer sofistikert enn vanlig phishing fordi det er skreddersydd ved å bruke informasjon angriperen har samlet om offeret på forhånd.

Målet med angrepet var å skaffe fjerntilgang til systemene til den som blir angrepet, skriver nettstedet Cyber Security News.

Ifølge SentinelLABS skjedde angrepene ved hjelp av eposter som utga seg for å være fra den ukrainske presidentens kontor.

Flyktninghjelpens IKT-sjef Anthony Nichols forteller at organisasjonen klarte å avverge angrepet.

– Ingen enheter, servere eller tjenester ble påvirket. Det skapte ingen forstyrrelser i Flyktninghjelpens operasjoner, verken i Ukraina eller andre steder, sier Nichols.

Flyktninghjelpen jobber kontinuerlig for å sikre seg mot angrep.

– Internasjonale mobiloperatører har de siste 15 årene gjort fem strategiske feil som til sammen har slettet mer enn 500 milliarder dollar i aksjonærverdier. Nå advares bransjen om at den siste gjenværende muligheten – «mobile-first security» – også risikerer å bli nok et tapt kapittel dersom operatørene ikke handler raskt, skriver Ole Jacob Moldestad i Aria Management Consulting i et innlegg i Telecom Revy.

Feilene er satsing på fast trådløst bredbånd, 5G SA (ren 5G), ubegrensede prismodeller, mobil-først sikkerhet. For den siste, mobil-først sikkerhet i bedriftsmarkedet, kan investeringene reddes, men Moldestad skriver at det er 80 prosent sannsynlighet for at også denne 1000 milliarder kroner store inntektsmuligheten kan bli borte. (hf)

Det ble ingen enighet mellom EL og IT Forbundet og Netel da partene møttes hos arbeidsgiverorganisasjonen Abelia. Nå skal saken drøftes mellom LO og NHO. Etter det er neste skritt Arbeidsretten.

De ansatte i Netel har fått tilbud om nye kontrakter med langt dårligere lønns- og arbeidsvilkår. De som ikke aksepterer dette trues med oppsigelse. Det har fått mange ansatte og tillitsvalgte til å reagere.

Blant dem tillitsvalgte Janne Helgesen fra Bergen, som FriFagbevegelse snakket med før møtet. – Det plager meg at vi har brukt mange år på å bygge opp et veldig godt selskap, med et veldig godt rykte og så er dette takken, sa hun. (hf)

Google planlegger å bygge tre nye datasentre i Texas. Målet er å øke kapasiteten for nye tiltak innen kunstig intelligens.

Det melder Reuters.

Selskapet, som er langt fra alene om å investere tungt i KI-infrastruktur, skal bruke 40 milliarder dollar på datasentrene. Med dagens kurs tilsvarer det omtrent 400 milliarder norske kroner.