Nyhetsstudio

Dette er de viktigste nyhetene fra søndag 17. mai så langt.

Kongefamilien hilste 17. mai-toget fra slottsbalkongen

Kong Harald, dronning Sonja, kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit og prins Sverre Magnus ble møtt med hurrarop og korpsmusikk da de kom ut på slottsbalkongen på nasjonaldagen.

Prinsesse Ingrid Alexandra var ikke til stede. Prins Sverre Magnus bisto sin mor med å bære pustemaskinen hennes på balkongen ettersom kronprinsessen lider av lungefibrose.

Ny kinesisk statsborger siktet for forsøk på spionasje i Nordland

PST har pågrepet og siktet en kinesisk statsborger for forsøk på ulovlig etterretningsvirksomhet i Nordland, opplyser kommunikasjonsrådgiver Eirik Veum i PST til NRK.

Mannen ble pågrepet fredag 15. mai og fremstilt for fengsling i Salten og Lofoten tingrett søndag. Det er ikke bekreftet om saken er knyttet til den tidligere saken om en 22 tonn tung satellittmottaker.

Massivt ukrainsk droneangrep mot Russland – minst fire drept

Minst fire mennesker ble drept da Ukraina sendte over 500 angrepsdroner mot Russland, ifølge russiske myndigheter. Moskva-regionen ble hardest rammet.

Angrepet kom som gjengjeldelse etter at 24 mennesker ble drept i russiske angrep mot Kyiv torsdag. Russland svarte med 287 droner mot Ukraina natt til søndag.

Ebola påvist i opprørskontrollert millionby i Kongo

Ebola-smitte er påvist i den kongolesiske millionbyen Goma, som kontrolleres av Rwanda-støttede opprørere, ifølge myndighetene. WHO fastslo søndag at utbruddet er en internasjonal folkehelsekrise.

– Det dreier seg om kona til en mann som døde av ebola i Bunia, og som reiste til Goma etter mannens død. Da var hun allerede smittet, sier INRB-direktør Jean-Jacques Muyembe til AFP.

Norsk låtskriver bak Eurovision-vinneren

Bulgaria og Dara vant lørdagens Eurovision-finale i Wien med låten «Bangaranga» og totalt 516 poeng. Norske Anne Judith Wik fra Trondheim er en av låtskriverne bak vinnerlåten.

– For meg er det en enorm seier. Det er verdens største låtskriverkonkurranse, sier Wik til NRK. Norge og Jonas Lovv endte på 14.-plass med låten «Ya Ya Ya».

Xabi Alonso ansatt som Chelsea-manager

Xabi Alonso (44) tar over som trener i Premier League-klubben Chelsea. Det bekrefter London-klubben søndag. Alonso starter i jobben 1. juli og har undertegnet en fireårskontrakt.

Nyheten sprakk under to timer etter at Chelsea tapte lørdagens FA-cupfinale mot Manchester City. Alonso nøt stor suksess som Leverkusen-trener og tok laget til Bundesliga-tittelen ubeseiret i 2024.

Støre før Modi-besøk: – India er en partner, ikke et bistandsland

Indias statsminister Narendra Modi ankommer Norge mandag for et todagers besøk. Han skal møte statsminister Jonas Gahr Støre og ha audiens hos kong Harald.

Støre ønsker tettere samarbeid med India innen teknologi og kunstig intelligens, og viser til en ny handelsavtale mellom India og Efta-landene. Han sier han ikke vil bruke «demokratisk pekefinger» overfor Modi.

Minst fire mennesker ble drept da Ukraina sendte over 500 angrepsdroner mot Russland, ifølge russiske myndigheter. Hovedstadsregionen ble hardest rammet.

– Våre svar på Russlands forlengelse av krigen og angrepene på våre byer og samfunn er helt og holdent berettiget, skrev Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj da han bekreftet droneangrepene søndag.

Ifølge Russlands forsvarsdepartement ble hele 556 ukrainske droner skutt ned i over 14 fylker, samt den russiskokkuperte ukrainske Krim-halvøya. Dersom det stemmer, er det et av de største ukrainske droneangrepene så langt mot Russland, som gikk til angrepskrig mot nabolandet i 2022.

81 droner ble skutt ned på vei til Moskva natt til søndag, ifølge ordføreren.

– Avstanden fra Ukrainas statsgrense er over 500 kilometer. Den høyeste konsentrasjonen av russisk luftforsvar er i Moskva-regionen. Men vi overvinner det, sier Zelenskyj.

Kvinne drept i sitt hjem

En kvinne ble drept da en drone traff huset hennes i Khimki, en by rett nordvest for Moskva, opplyser guvernør Andrej Vorobjov. To menn ble drept i landsbyen Pogorelki, 10 kilometer nord for hovedstaden. Ukrainske droner påførte også skader på flere høyhus og infrastruktur, ifølge guvernøren, som ikke går i detalj.

En mann ble også drept da en drone traff en lastebil i Belgorod, som grenser til Ukraina og som er blitt utsatt for en lang rekke angrep de siste årene.

I selve Moskva ble minst tolv mennesker såret i angrepene. De fleste av dem befant seg ved et oljeraffineri i Moskva, ifølge ordfører Sergej Sobjanin.

En indisk arbeider ble dessuten drept og tre andre såret i et droneangrep i Moskva-området søndag, opplyser Indias ambassade i Russland.

Lovet gjengjeldelse

– Vi sier tydelig til russerne: Staten deres må avslutte krigen, sier den ukrainske presidenten om angrepene.

Torsdag ble 24 mennesker, blant dem tre barn, drept i russiske angrep mot Ukrainas hovedstad Kyiv. Zelenskyj lovet dagen etter flere gjengjeldelsesangrep mot Russland.

Russland angrep Ukraina med 287 droner natt il søndag, hvorav 279 ble uskadeliggjort, ifølge det ukrainske luftforsvaret. Ukrainske nødetater opplyser at åtte mennesker ble såret i angrepene mot tre distrikter i Dnipropetrovsk sentralt i landet. Boligbygg ble skadet i angrepene, ifølge nødetatene.

1000 droner på et døgn

Midt på dagen søndag opplyser Russlands forsvarsdepartement at over 1000 droner er blitt skutt ned eller uskadeliggjort ved jamming de siste 24 timene.

Russlands største flyplass – Sjeremetjevo i Moskva – opplyser at dronerester falt ned på flyplassområdet, men uten å forårsake skader.

Et av angrepene i Moskva rammet bygningsarbeidere i nærheten av et oljeraffineri, opplyser Sobjanin på Telegram.

– Raffineridriften er ikke rammet. Tre boligbygg er skadet, sier ordføreren.

Mens grensefylkene og også hovedstadsregionen ofte rammes av ukrainske droneangrep, er det sjelden at byen Moskva blir truffet. Hovedstaden ligger rundt 400 kilometer fra den ukrainske grensa.

Statsministrene fra samtlige nordiske land skal møte Indias statsminister Narendra Modi når han kommer på et to dager langt besøk til Norge.

Når Modi ankommer Norge mandag, skal han først ha samtaler med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og i audiens hos kong Harald.

Dagen etter blir det toppmøte i Oslo rådhus for Modi og regjeringssjefene fra alle de nordiske landene.

– India er en aktør som Norge ønsker å samarbeide og samhandle tettere med, sier Støre til NTB.

Han kaller India en veldig viktig internasjonal aktør med kraftig økonomisk vekst og en sterk stemme i det globale sør.

Fra bistand til KI

Forrige gang en indisk statsminister besøkte Norge, var da Indira Gandhi var her i 1983.

Siden den gang har India vært gjennom tiår med rask økonomisk vekst – og befolkningsvekst. Med over 1,4 milliarder innbyggere er India i dag verdens mest folkerike land.

Mens Norge på 1950-tallet lanserte sitt aller første bistandsprosjekt i India, håper Støre-regjeringen på tettere samarbeid mellom norske og indiske tek-selskaper.

– India er nå en partner, ikke et bistandsland, fastslår Støre.

Kunstig intelligens (KI) er et av flere aktuelle satsingsområder, ifølge statsministeren. Mandag deltar han og Modi på en norsk-indisk næringslivs- og forskningskonferanse.

Ny handelsavtale

Handelen mellom Norge og India har allerede økt mye, og regjeringen venter at utviklingen fortsetter. Ikke minst som følge av den nye handelsavtalen mellom India og Norge og de andre Efta-landene, som trådte i kraft i fjor.

– Den åpner for at vi nå får markedsadgang med null toll, sier Støre.

Han framhever også Indias rolle i internasjonal politikk i en urolig tid. Sammen med blant andre Brasil og Sør-Afrika bidrar India ifølge Støre til å sette den globale dagsordenen for utvikling og handel.

– Det er interessant at disse landene er viktige partnere for en regelstyrt verden, sier statsministeren.

Demokrati-kritikk

Mens Støre roser Indias internasjonale rolle, er statsminister Modi ofte blitt kritisert for å svekke det indiske demokratiet.

Modi tilhører det hindunasjonalistiske og sterkt høyreorienterte partiet BJP, og han har sittet tolv år som statsminister. I denne perioden er ytrings- og pressefrihet redusert, ifølge det svenske forskningsinstituttet V-Dem.

Mens Støre forsikrer at Norge diskuterer ytringsfrihet og menneskerettigheter med India, mener han at demokrati kan organiseres på ulike måter i ulike deler av verden.

– Jeg har ikke tenkt å bruke en demokratisk pekefinger når vi møter Indias statsminister, fastslår han.

Kjøper russisk olje

De siste årene er India også blitt kritisert for å kjøpe store mengder billig olje fra Russland, samtidig som krigen har rast i Ukraina.

USAs president Donald Trump har forsøkt å presse India til å stanse importen av russisk olje – men Iran-krigen har gjort det vanskeligere.

Ifølge Støre er historiske faktorer med på å forklare energisamarbeidet mellom Russland og India.

– Det er ikke blitt lettere for India når Hormuzstredet er stengt, og vi må ha forståelse for at det har skapt en vanskelig energisituasjon, sier han.

Før Modi kommer til Norge, skal han besøke De forente arabiske emirater, Nederland og Sverige. Ifølge Indias regjering blir handel, teknologi, fornybar energi og Arktis viktige temaer for Modi under norgesbesøket.

Konkurransetilsynet hadde frist til i dag med å vurdere om de avhjelpende tiltakene Telenor sendte dem 27. april var nok til at de kunne godta Telenors oppkjøp av Global Connects privatkundefiber i Norge.

Tilsynet har imidlertid satt en ny frist for svaret, og Telenor må vente til 8. juni på tilsynets avgjørelse.

Telenor og Global Connect meldte i fjor at de var blitt enige om at Telenor skulle kjøpe privatkundedelen av Global Connects fibervirksomhet i Norge, men Konkurransetilsynet varslet 27. mars i år at de vurderte å forby oppkjøpet fordi de frykter at oppkjøpet ville føre til svakere konkurranse og dermed dyrligere og dårligere bredbåndstjenester for mange forbrukere.

Oppkjøpet innebærer at Telenor skal overta Global Connects fiberinfrastruktur og rundt 140.000 kunder, for seks milliarder kroner.

Ansatte i Lørenskog kommune har nå fått tilgang til Microsoft 365 igjen etter det omfattende dataangrepet. Dette betyr at både e-post og samhandlingsverktøyet Teams fungerer som normalt for de 4000 ansatte. Tilgangen ble gjenopprettet torsdag.

Prioriterer liv og helse

Selv om de ansatte kan kommunisere digitalt, er mange fagsystemer fremdeles nede. Kommunen opplyser at IT-avdelingen jobber intensivt med gjenoppretting, men at enkelte systemer vil være utilgjengelige i flere uker. Kriseledelsen møtes daglig for å vurdere situasjonen.

– Hensynet til innbyggernes liv, helse og velferd veier tyngst, skriver kommunen i en pressemelding.

Uvisshet rundt eksamen

Det er ventet at kommunen i løpet av fredag vil avklare om neste ukes skoleeksamener kan gjennomføres som planlagt. Datainnbruddet ble oppdaget for to uker siden, og IT-eksperter har siden jobbet i skiftordninger for å sikre kommunens digitale infrastruktur.

Telenor rev i 2023 et HF-peileanlegg på Skjæveland i Sandnes etter en misforståelse. I revidert nasjonalbudsjett er det satt av 33 millioner til gjenoppbygging.

Da Telenor skulle rydde installasjoner i februar 2023, spurte de Kystradioen om de brukte det høyfrekvente peileanlegget. Svaret var nei, og Telenor rev det, skriver Aftenbladet.

Anlegget ble imidlertid brukt av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), og var viktig for å oppfylle statens nasjonale og internasjonale forpliktelser knyttet til frekvenskontroll.

– Det var et viktig anlegg før det ble revet, og er sentralt i arbeidet vi nå gjør, sier Espen Slette, avdelingsdirektør for spektrumsavdelingen i Nkom til avisen.

Anlegget hadde vært operativt fra 2013 til 2023. Plasseringen på Skjæveland var spesielt viktig siden anlegget vendte ut mot åpent hav og kunne overvåke signaler fra maritim trafikk.

I desember 2025 inngikk Telenor en forliksavtale med Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Telenor betalte 10 millioner kroner i erstatning, og staten ble grunneier og får sette opp et nytt peileanlegg på samme sted.

– Det viste seg å være uenighet om eier- og bruksrettigheter til HF-peileanlegget, og det er noe vi beklager, sier informasjonssjef

David Fidjeland i Telenor.

Ansatte ved flere kontorer i USA demonstrerte tirsdag mot Facebook-eier Metas innføring av sporingsprogramvare på datamusene til de ansatte.

Nyhetsbyrået Reuters har sett bilder av flygeblader på møterom, vareautomater og på toalettene på en rekke kontorer. «Vil du ikke jobbe på ansattdatautvinningsfabrikken?» heter det.

I tillegg peker de på amerikansk arbeidslov, og skriver «arbeidere har juridisk beskyttelse når de velger å organisere seg for å bedre arbeidsforholdene.»

Flygebladene deles ut en knapp uke før Meta etter planen skal si opp 10 prosent av arbeidsstyrken, og er det mest synlige tegnet til dags dato av at noen ansatte i sosiale medier-giganten er i ferd med å organisere seg.

Trener sin egen erstatter

Oppsigelsene henger sammen med planene om å øke bruken av kunstig intelligens framfor menneskelige arbeidere. De ansatte mener at sporingsprogramvaren som er installert på datamusene på kontorene deres også bidrar til det samme, og i praksis gjør at de skal bidra til å designe botene som skal erstatte dem.

– Om vi skal bygge KI-modeller for å hjelpe folk med å utføre hverdagsoppgaver med datamaskiner, trenger modellene ekte eksempler på hvordan folk faktisk bruker dem – slik som musebevegelser, knappeklikking, og navigering av nedtrekksmenyer, skrev selskapet i en uttalelse nylig.

Organisering i Storbritannia

I Storbritannia har en gruppe Meta-ansatte begynt å jobbe for å organisere seg med fagforeningen UTAW.

– Metas ansatte betaler prisen for ledelsens skjødesløse og dyre satsinger. Mens toppene jager etter spekulativ KI-strategi, møtes de ansatte av ødeleggende nedbemanninger, drakonisk overvåking, og den grusomme virkeligheten der de må trene ineffektive systemer som skal erstatte dem, sier UTAWs Eleanor Payne.

Meta driver sosiale medier som Facebook, Instagram og Whatsapp.

BankID kan miste sikkerhetsklarering for høyt nivå etter varsel om sikkerhetshull. Det vil få store konsekvenser for mange Nav-brukere, mener Nav-direktør.

– Dette er en alvorlig situasjon, som gjelder for mange flere enn Nav. Hvis BankID fratas godkjennelsen for sikkerhetsnivå 4 uten at reelle alternativer er på plass, vil dette få store samfunnsmessige konsekvenser, sier konstituert arbeids- og velferdsdirektør Eve V. Bergli i Nav til E24.

I dag er innlogging med BankID på sikkerhetsnivå 4, eller høyt. Det benyttes til innlogging i Helsenorge, Skatteetaten og elektronisk signering av dokumenter, i tillegg til mange av Navs tjenester.

Bergli understreker at det er mange som bruker BankID og at en endring i innloggingsmetode uten tid til å skaffe seg det og lære hvordan man bruker det, vil få store konsekvenser.

– Dette kan bety at Navs brukere – både privatpersoner og arbeidsgivere – ikke får søkt om ytelsene eller hjelpen de trenger og har krav på fra Nav, sier Bergli.

Mange av Navs brukere mangler digital kompetanse og trenger god tid til å bli vant til en ny innloggingsmetode, opplyser Bergli.

Bergli har tatt opp problemstillingen i et brev til digitaliseringsdirektoratet.

–⁠ Vi jobber sammen med tjenesteeierne og eID-leverandørene for å sikre gode løsninger for at alle skal ha trygg tilgang til digitale tjenester uavhengig av utfall i saken, sier seksjonssjef Jon Håkon Odd for strategi og forretningsutvikling i Digdir.

(NTB)

Instructure, leverandøren bak læringsplattformen Canvas, har kommet til en enighet med aktøren som angrep plattformen tidligere i år.

– Instructure skal ha mottatt bevis på at data er slettet, og sier at angriperne ikke lenger truer med å legge ut det stjålne datamaterialet på nett, skriver kunnskapssektorens IT-tjenesteleverandør Sikt på sin hjemmeside.

Canvas brukes av over 7000 læresteder over hele verden, og nesten samtlige av norske universiteter og høyskoler. Angrepet, som ble kunngjort av Instructure 1. mai, er det andre på åtte måneder. Begge angrepene ble utført av samme gruppe, kalt «Shinyhunters», ifølge Inside Higher Ed.

Ifølge sikkerhetssjefen for Instructure ble navn, epostadresser, studentnumre og private meldinger fra brukere hentet ut før situasjonen kom under kontroll.

– Vi har ikke kjent til at det har pågått forhandlinger mellom Instructure og angriperne før meldingen kom fra leverandør i dag tidlig, melder Sikt.

Det er generelt ikke anbefalt å betale aktører som driver med digital utpressing.

– Det er ingen garanti på at man får tilbake dataene, og trusselaktøren kan lekke dataene i etterkant, sier Zoya Shah, informasjonssikkerhetsleder ved Kristiania til Khrono.

Samtidig finansierer man økonomisk kriminalitet, legger Shah til.

Nordmenn er på skjerm i snitt 5 timer og 21 minutter hver dag, og barn og unge bruker skjermen mest. Det bekymrer barneombudet og barne- og familieministeren.

De nye tallene fra Mediebruksundersøkelsen, publisert i Norsk mediebarometer 2025, viser at barn mellom 13 og 15 år har høyere skjermtid enn folk som er 35 år og eldre.

– Det høye snittet på skjermtid blant barn og unge kan ha sammenheng med tiden de bruker i sosiale medier og på digitale spill. Sammenlignet med 2024 er det en økning i andelen barn mellom 9–15 år som bruker sosiale medier daglig, sier Fam Vivian Bekkengen, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det er imidlertid unge voksne mellom 20 og 24 år som er de mest aktive på skjerm. Daglig skjermtid ligger på 7 timer og 19 minutter daglig, mens unge mellom 16 og 19 år følger tett bak. De bruker skjerm i snitt 7 timer og 6 minutter daglig.

Økte bruken

Fra 2024 til 2025 økte andelen 9-12-åringer som bruker sosiale medier daglig, fra 39 til 54 prosent. Blant barn i alderen 13–15 år bruker hele 94 prosent sosiale medier i løpet av en gjennomsnittsdag i 2025. Tidsbruk øker også med alder.

– I snitt bruker barn mellom 9 og 12 år rett over 1 time i sosiale medier hver dag, mens 13-15-åringene bruker i snitt 3 timer i løpet av dagen i sosiale medier, sier Bekkengen.

Det er først og fremst Youtube, Snapchat og Tiktok som er populære sosiale medier blant de yngste.

Det er også en kraftig økning i bruk av digitale spill.

– 81 prosent av 9-12-åringene spiller digitale spill daglig, noe som er en økning på 12 prosentpoeng fra 2024. Det er også en økning blant de mellom 13 og 15 år fra 2024 til 2025, sier Bekkengen.

Vil ha aldersgrense

Barneombud Mina Gerhardsen liker ikke utviklingen, som hun mener tyder på at Helsedirektoratets skjermråd om å begrense skjermbruken for barn, ikke har nådd fram til foreldre og andre voksne med ansvar.

– Forrige undersøkelse viste en nedgang blant de yngste barna, men nå ser vi en økning igjen. Det er en negativ utvikling, skriver hun i en epost til NTB.

Hun frykter for konsekvensene av timevis med skjerm over tid for barns helse.

– Det resulterer i mindre bevegelse, mer stillesitting og mindre tid til aktiviteter. Ved siden av negative sider ved hva barn kan oppleve på skjermen er tidsbruken i seg selv problematisk, fordi den går utover ting barn trenger, som nok søvn, sier Gerhardsen.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) er også bekymret over tallene.

– Bedre skjermbalanse er blant regjeringens viktigste prioriteter, og jeg tror en aldersgrense for sosiale medier, som får barn bort fra avhengighetsskapende algoritmer, vil være et viktig grep for å få ned skjermtiden. Lovforslag om aldersgrense for bruk av sosiale medier ble nettopp sendt på EØS-høring, og målet er å legge fram en lov for Stortinget innen året er omme, skriver hun i en epost til NTB.

Eldre velger ennå tradisjonelt

Barn og unge ser lite lineær-TV og lytter mindre til radio, men er aktive brukere av videomedier og lydmedier på digitale plattformer.

Det er betydelig lavere andel eldre som bruker sosiale medier, videomedier og lydmedier.

– Personer som er 67 år og eldre er de i befolkningen som bruker mest tid på å lese papiraviser, se lineær-TV og å lytte til radio. Vi ser at de eldre holder fast på de tradisjonelle mediene, samtidig som de stadig tar mer i bruk også de digitale mediene, sier Bekkengen.