Nyhetsstudio

KI-giganten OpenAI sier at autonome agenter fra selskapet har lekket bilder som folk hadde lastet opp til ChatGPT.

– Vi har identifisert 53 tilfeller til nå der brukere har lastet opp bilder og som så ble publisert, står det i en uttalelse fra selskapet.

Ifølge OpenAI ble bildene publisert av autonome KI-agenter på bildedelingsplattformer.

– Vi har i samarbeid med tjenestene fjernet mesteparten av dette innholdet og fortsetter arbeidet med å fjerne resten, står det i uttalelsen.

Agentene, som er selvgående dataprogrammer som handler uten menneskelig påvirkning, skulle trene og evaluere data mens de brukte tredjepartstjenester.

OpenAI sier også at det har varslet «flere titall» organisasjoner om at agenter fra selskapet har tatt seg inn på deres nettsteder og hentet ut informasjon.

– Noen av nettstedene det dreier seg om er drevet av regjeringer, universiteter, offentlige etater og andre institusjoner. Mesteparten av tilfellene vi har gått gjennom dreier seg om fullføring av små forskningsoppgaver, som å hente ut offentlig tilgjengelig nettinnhold for å få svar på spørsmål, sier selskapet.

Ifølge Bloomberg skal det blant annet dreie seg om USAs statistiske sentralbyrå US Census og det amerikanske finanstilsynet SEC.

Gjennomgangen er del av en større granskning som OpenAI gjennomfører etter et tilfelle tidligere i år der KI-agenter brøt seg ut av det som skulle være et lukket testmiljø, og samarbeidet autonomt for å skaffe tilgang til internett og hacke KI-programvarebiblioteket Hugging Face.

Onsdag ble det kjent at en OpenAI-agent hadde skaffet seg ulovlig tilgang til en nettportal tilhørende Australias helsevesen.

Tiktok har inngått forlik med den amerikanske delstaten Alabama, tre dager før Tiktok skulle stilles for retten, anklaget for å ha villedet foreldre om verktøy som skal beskytte barn.

– Med dette forliket skal Alabama motta minimum 100 millioner dollar innen 45 dager, og med mulighet for å motta opptil 300 millioner dollar hvis visse betingelser blir oppfylt, står det i en uttalelse fra myndighetene i den amerikanske delstaten.

Beløpet tilsvarer i underkant av 1 milliard kroner og opptil nærmere 3 milliarder kroner.

Forliket kom på plass fredag, tre dager før Tiktok skulle ha blitt stilt for retten i Alabama.

Der ble plattformen, og det kinesiske morselskapet ByteDance, saksøkt av Alabama for villedende handelspraksis der selskapet skal ha fremstilt Tiktok-innstillingene «begrenset modus» og «barnemodus» som sikrere enn de i praksis er.

Brukere som utga seg for å være i 13-årsalderen og aktiverte «begrenset modus», ble likevel vist videoer om selvmord, selvskading, spiseforstyrrelser, alkohol og sex. Det viser etterforskninger delstaten gjorde i forkant av klagen, som skulle ha blitt behandlet i delstatsretten i Montgomery mandag.

Tiktok hadde argumentert for at virksomheten beskyttes av en nasjonal lov som tilsier at nettplattformer ikke skal holdes ansvarlig for innhold som publiseres av brukere.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier Russland har utvidet angrepene sine til å ramme Ukrainas datasentre og internettleverandører.

Målet med angrepene er å skape størst mulig forstyrrelser for vanlige folk, ifølge Zelenskyj.

– Alt dette påvirker folks mulighet til å holde kontakten, studere og jobbe, sier han ifølge BBC.

Fredag traff en russisk drone et forretningssenter i hovedstaden Kyiv. Fire personer ble drept og et datasenter ble ødelagt. Et separat angrep tok livet av en 14 år gammel gutt.

Russland bekreftet at de hadde angrepet et datasenter, og hevdet at det ble brukt av ukrainsk militær etterretning.

Mandag stilles Tiktok for retten i Alabama i USA. Delstaten anklager plattformen for å ha villedet foreldre om verktøy som skal beskytte barn.

Aldri før har en Tiktok-sak blitt behandlet av en amerikansk jury.

Plattformen, og det kinesiske morselskapet ByteDance, er saksøkt av delstaten for villedende handelspraksis der selskapet skal ha fremstilt «begrenset modus» og «barnemodus» som sikrere enn de i praksis er.

Brukere som utga seg for å være i 13-årsalderen og aktiverte «begrenset modus», ble likevel vist videoer om selvmord, selvskading, spiseforstyrrelser, alkohol og sex. Det viser etterforskninger delstaten har gjort i forkant av klagen som skal behandles i delstatsretten i Montgomery.

Tiktok har argumentert for at virksomheten beskyttes av en nasjonal lov som tilsier at nettplattformer ikke skal holdes ansvarlig for innhold som publiseres av brukere.

Det er blitt ført en rekke saker mot sosiale medier i USA den siste tiden. Tiktok har så langt inngått forlik i en rekke saker før de gikk for retten.

Så sent som i mars fant en domstol i New Mexico at konkurrenten Meta hadde villedet offentligheten om barns sikkerhet på Instagram og Facebook. De ble ilagt en bot på 375 millioner dollar.

Rettsforhandlingene i Alabama er ventet å ta opptil tre uker.

Regjeringen skal møte partene i arbeidslivet for å signere en intensjonsavtale om kunstig intelligens.

Ved inngangen av oktober skal statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap) møte partene i arbeidslivet i regjeringskvartalet.

Der skal de signere en intensjonsavtale om ansvarlig innføring og bruk av kunstig intelligens i arbeidslivet.

Signeringen skal foregå fredag 2. oktober.

Bruken av kunstig intelligens har økt betydelig i år. Den sterkeste veksten finner man blant personer mellom 75 og 79 år, ifølge SSB-tall.

I husholdningene oppgir 69 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 år at de har brukt generativ KI de siste tre månedene, opp fra 54 prosent i fjor.

– Den norske befolkningens bruk av KI var høyest i Europa i 2025, ifølge tall fra Eurostat. I 2026 ser vi fortsatt en kraftig økning i bruk av KI, sammenlignet med fjorårets tall, sier seksjonssjef Erik Fjærli i Statistisk sentralbyrå.

Unge er de mest aktive brukerne: Ni av ti mellom 16 og 24 år har brukt KI i år. Samtidig øker bruken i alle aldersgrupper, og den sterkeste veksten finner man blant personer mellom 75 og 79 år, med en økning på 23 prosentpoeng.

I næringslivet skyter utviklingen også fart. Nesten fem av ti foretak med minst ti ansatte benytter nå én eller flere typer KI-teknologi, mot tre av ti i fjor, ifølge SSB.

– Dette innebærer at veksttakten har doblet seg det siste året, med en økning på nesten 20 prosentpoeng, sammenlignet med en årlig økning på rundt 10 prosentpoeng i perioden 2023–2025, sier Fjærli.

Det er imidlertid store forskjeller i næringslivet. Åtte av ti store foretak bruker teknologien, mot fire av ti små foretak.

Én av tre norske elbilister sier de er skeptiske til biler fra Kina. Samtidig tar kinesiske bilmerker større markedsandeler i Norge.

Norsk elbilforening har merket en økt skepsis blant forbrukerne. 31 prosent av elbilistene gir uttrykk for at de er skeptiske til kinesiske biler av politiske grunner, mot 23 prosent i fjor. Det viser en undersøkelse gjennomført mellom 31. mars og 3. mai der nær 15.000 deltok.

– Nye biler er i praksis kjørende datamaskiner. Når datasikkerhet og personvern får mer oppmerksomhet, er det naturlig at flere forbrukere blir opptatt av hvor bilene kommer fra og hvordan dataene håndteres, sier generalsekretær Christina Bu i Elbilforeningen.

Tross den økende skepsisen har kinesiske merker vokst fra en andel nær null i 2019 til 25 prosent i første halvår 2026. Det har gjort Kina til den nest største enkeltleverandøren av nye elbiler i Norge.

Bu er ikke overrasket over at skepsisen og markedsandeler øker samtidig.

– Det tyder på at forbrukerne veier flere hensyn opp mot hverandre når de skal kjøpe bil. For noen er faktorer som pris og teknologi utslagsgivende, mens andre påvirkes av moralske dilemmaer og usikkerhet om datadeling og sikkerhetsspørsmål.

Samtidig har skepsisen til Tesla sunket kraftig. Fra 43 prosent i fjor til 24 prosent i år.

– I fjor var Elon Musks politiske engasjement svært synlig og skapte naturlig nok sterke reaksjoner. I år har det vært mindre oppmerksomhet rundt dette, sier Bu.

Et medisinsystem, som brukes av alle sykehusene i Helse nord, er ute av drift. Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) kan ikke utelukke feilmedisinering.

– Kriseledelsen møtes regelmessig og vi har besluttet at vi går over på å bruke den gamle manuelle papirkurven, som vi brukte inntil for cirka tre år siden, sier Einar Bugge, viseadministrerende direktør ved UNN til Nordlys.

Det sier han etter at det er oppdaget feil ved datasystemet Metavision, et elektronisk kurve- og pasientdatasystem som brukes til å dokumentere medisinering, vitale målinger og behandlingsforløp.

Metavision brukes av alle sykehusene i Helse nord.

– Etter en større oppgradering av det elektroniske kurvesystemet vårt på søndag, viste det seg at systemet ikke fungerte som det skulle da mange kom på jobb mandag, sier Bugge til avisen.

Det er satt gul beredskap ved UNN. Etter helgen var beredskapen satt til grønn, men denne ble altså oppjustert.

Treghet i det elektroniske kurve- og pasientdatasystemet kan føre til feilmedisinering av pasienter. Det ved at dosene fra legen ikke er oppdatert i systemet før sykepleierne gjennomfører medisineringen.

Kriseledelsen har ikke fått melding om feilmedisineringer, opplyser Bugge. Hvis det oppstår skal det meldes som avvik og følges opp, legger han til.

– Det er ingen som har fått rapportert at dette har hatt konkrete følger for pasientene, sier Bugge.

(©NTB)

President Donald Trump hyllet «det flotte vennskapet» med Xi Jinping da han tok imot den kinesiske presidenten i en storslått seremoni utenfor Det hvite hus.

President Xi er på et tre dager langt statsbesøk i USA, og torsdag var det møtevirksomhet som sto på planen, etterfulgt av en statsbankett på kvelden.

– President Xi og jeg har fått et vennskap - et virkelig flott vennskap faktisk - bygget på gjensidig respekt og interesse for våre folk, sa Trump til den frammøtte pressen etter å ha hilst president Xi og førstedame Peng Liyan velkommen.

Tidligere negative uttalelser om Kina og tolltrusler, virket å være glemt.

– Må forvalte KI til det gode

Xi på sin side sa han var glad for å besøke «det vakre USA» og tok til orde for å bedre samarbeidet mellom de to landene.

– Åpen, grundig og vedvarende dialog kan fremme forståelse og gjensidig tillit, sa den kinesiske presidenten.

Blant temaene som de to diskuterte, var kunstig intelligens (KI).

– Vi har evnen og ansvaret til å utvikle og forvalte KI til det gode, sa Xi før møtet og la til at USA og Kina har et ansvar for å sikre at kunstig intelligens utvikler seg «under menneskelig kontroll».

Trump har tidligere sagt at han ikke vil ha noen form for regulering av KI-teknologi, som han nå omtaler som «superintelligens».

Ba om rask avslutning på Iran-krigen

Det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua melder at Xi under møtet med Trump oppfordret ham til å vise «forsiktighet» i spørsmålet om Taiwans uavhengighet, og til raskt å avslutte krigen mot Iran gjennom forhandlinger.

Xi ba USA og Iran til å løse «spørsmålene gjennom forhandlinger så snart som mulig», ifølge Xinhua.

Etter møtet, som den amerikanske presidenten omtalte som «veldig bra», tok Trump sin kinesiske gjest med på en liten tur med presidenthelikopteret Marine One.

Pandadiplomati

Trump sørget for en storslått mottakelse for Xi med en formell velkomstseremoni utenfor Det hvite hus, med taler, militæroppvisning og gaveutveksling.

Under sin tale avslørte den kinesiske presidenten at gaven til USA var to pandaer som om kort tid skal flytte inn i en dyrepark i Atlanta. De to, som heter Ping Ping og Fu Shang, er «vennskapets sendebud», ifølge Xi.

Da Xi landet på Andrews-basen i Maryland onsdag kveld lokal tid, ble han møtt personlig av Trump – en svært uvanlig velkomstgest fra en amerikansk president.

Kritisk til overdådig velkomst

Men Trumps beslutning om å rulle ut den røde løperen for Xi har utløst kritikk, også fra egne partifeller.

– Ærlig talt, hadde Det hvite hus bedt meg om råd, ville jeg ha foreslått at presidenten ikke inviterte Xi Jinping til Washington for en slik overdådig velkomst her i USA, gitt alle de bekymringsfulle sakene vi har med president Xi og det kinesiske kommunistpartiet, sa den republikanske senatoren Roger Wicker tidligere denne uken.

Russland vil i løpet av de neste månedene gjennomføre hyppigere angrep mot Vesten og Nato i den pågående hybridkrigen, vurderer dansk etterretning.

Forsvarets efterretningstjeneste (FE) regner også med at konsekvensene for de berørte landene kommer til å bli større enn tidligere.

– Det kan for eksempel omfatte destruktive cyberangrep med alvorlige konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner og sabotasjeangrep med høy risiko for personskader, heter det i vurderingen, som ble lagt fram på en pressekonferanse i København torsdag.

FE vurderer også at det er lav, men økt risiko for at Russland vil gjennomføre et begrenset militært angrep mot ett eller flere Nato-land som grenser til Russland.

– Det er usannsynlig at Russland vil innlede en egentlig invasjon av et Nato-land, men vi kan ikke utelukke det, sier FE-sjef Thomas Ahrenkiel.

Danmarks forsvarsminister Jeppe Bruus deltok også på pressekonferansen. Han understreker at det ikke er snakk om et militært angrep på Danmark.

Det er bare en drøy uke siden en russisk fregatt avfyrte et bluss mot et dansk helikopter i internasjonalt farvann utenfor Gedser på øya Falster sør i Danmark.

Dansk sikkerhetspoliti advarte tidlig i september mot at Russland forbereder sabotasje mot danske virksomheter.

Danske myndigheter åpnet i fjor for at ukrainske selskaper skal kunne produsere våpen og annet militært materiell på dansk jord.