Nyhetsstudio

Fagforeningen i Samsung Electronics varsler streik fra torsdag etter at forhandlingene med ledelsen brøt sammen.

Streiken kan omfatte over 50.000 ansatte og ventes å bli langt større enn streiken i 2024, da rundt 6000 ansatte deltok hos verdens største produsent av minnebrikker.

Konflikten dreier seg om bonusutbetalinger, opplyser fagforeningen onsdag.

– Fagforeningen vil sette i verk en lovlig generalstreik i morgen som planlagt, heter det i en uttalelse.

Ifølge fagforeningens advokat vil rundt 50.500 ansatte gå ut i streik fra torsdag. Streiken skal etter planen vare i 18 dager.

Fagforeningen sier den godtok et meklingsforslag fra Sør-Koreas arbeidskonfliktkommisjon sent tirsdag kveld, men at ledelsen avviste forslaget.

Samsung var lenge sterkt fagforeningsfiendtlig. Grunnlegger Lee Byung-chul skal ha sagt at han aldri ville tillate fagforeninger «før jeg har jord over øynene». Han døde i 1987.

Samsung Electronics fikk sin første fagforening sent på 2010-tallet.

USAs president Donald Trump skal delta på G7-toppmøtet i Frankrike neste måned, opplyser en tjenesteperson i Det hvite hus.

Toppmøtet holdes i Evian i de franske Alpene 15.–17. juni.

I januar opplyste Det hvite hus at Frankrike hadde endret datoene for møtet for å tilpasse det til Trumps kalender. Han fyller 80 år den 14. juni.Ifølge Axios ønsker Trump å diskutere blant annet kunstig intelligens, handel og kriminalitetsbekjempelse på toppmøtet.

Møtet skjer samtidig som det er betydelige spenninger mellom USA og flere av landets allierte, blant annet på grunn av krigen Trump startet mot Iran i februar.

Trump har kritisert USAs allierte for ikke å bidra til å åpne Hormuzstredet, den strategisk viktige skipsleia som Iran i praksis har stengt. Stengingen har ført til kraftig økning i de globale oljeprisene.

I tillegg til Frankrike og USA består G7 av Storbritannia, Tyskland, Japan, Italia og Canada. EU deltar også på G7-møtene.

Det blir det første G7-toppmøtet for Japans statsminister Sanae Takaichi, og det siste for Frankrikes president Emmanuel Macron.

Det er fortsatt ikke bekreftet om Trump vil delta på Nato-toppmøtet i Tyrkia i begynnelsen av juli.

På nasjonaldagen øker bruken av Snapchat og bildemeldinger, mens TikTok faller, viser trafikkdata fra 17. mai i Telenors mobilnett. Denne dagen er nordmenn mer opptatt av å dele bilder og korte videoer enn å konsumere innhold på TikTok, skriver Telenor i en pressemelding.

Snapchat-trafikken var på nasjonaldagen 92 prosent høyere sammenlignet med søndag 10. mai. Toppen ble nådd rundt kl. 13.00, da trafikken lå 121 prosent over nivået fra uken før. Allerede fra kl. 07.00 var aktiviteten betydelig høyere enn en vanlig søndag.

– 17. mai handler om å dele øyeblikk der og da, noe Snapchat-toppen midt på dagen er et tydelig eksempel på. Dette er en dag hvor mange velger å være mer til stede med familie og venner, fremfor å sitte og konsumere innhold, slik vi ellers ofte gjør, sier Rikke Klonteig Nielsen, leder for Mobil i privatmarkedet i Telenor Norge.

TikTok-trafikken var 17. mai om lag 15 prosent lavere enn søndagen før, og lå også under nivået for en vanlig hverdag. For Facebook og Instagram er endringene mindre. Begge plattformene hadde noe lavere trafikk enn normalt på formiddagen, men tok dette igjen utover ettermiddagen og kvelden. Trafikktoppen var henholdsvis 12 og 8 prosent høyere enn uken før. (hf)

OpenAI vant fram i rettstvisten mot milliardær Elon Musk. En jury i Oakland i California kom fram til at Musk leverte søksmålet sitt for sent.

Musk mener han ble forrådt da OpenAI gikk i en mer kommersiell retning og har saksøkt OpenAI, toppsjef Sam Altman og medgrunnlegger Greg Brockman.

Juryen var enstemmig og brukte mindre enn to timer på å komme til en avgjørelse.

Musk varsler på X at han kommer til å anke saken og sier at å skape en presedens for «stjeling fra veldedige organisasjoner» er utrolig destruktivt.

Søksmålet er blitt sett på som avgjørende for OpenAIs fremtid. Avgjørelsen mandag kommer etter elleve dager med vitnemål der både Musks og Altmans troverdighet har kommet under gjentatte angrep.

Opprettet konkurrent

Opprinnelig ble OpenAI grunnlagt som en ideell organisasjon i 2015 med formål om å utvikle kunstig intelligens på en trygg måte som kom hele menneskeheten til gode. I løpet av de første årene bidro Musk med 38 millioner dollar til prosjektet.

OpenAI har avvist Musks anklager og hevdet milliardæren var drevet av misunnelse, et stort ego og et ønske om å stikke kjepper i hjulene for en konkurrent.

I 2023 opprettet Musk sitt eget KI-selskap, xAI – som blant annet står bak samtaleroboten Grok.

KI-selskapet er nå en del av Musks romfarts- og rakettselskap SpaceX.

Milliardbeløp

Opprinnelig krevde Musk over 100 milliarder dollar – tilsvarende over 930 milliarder kroner – i erstatning fra OpenAI. Men flere rettslige avgjørelser i forkant av selve rettssaken gikk ikke i hans favør.

I dag omfatter OpenAI et kommersielt selskap, som er underlagt en ideell stiftelse. Foretaket er verdsatt til en sum som tilsvarer nesten åtte tusen milliarder kroner.

Musk er på sin side ansett som verdens rikeste person. Han leder blant annet Tesla og romfartsselskapet SpaceX, og en periode i fjor hadde han en sentral rolle i administrasjonen til USAs president Donald Trump.

Samtidig som Indias statsminister Narendra Modi er i Oslo, inngår Norge og India et partnerskap for digitalt utviklingsarbeid.

Det opplyser Utenriksdepartementet samme dag som Modi ankom Norge.

– Gjennom denne avtalen skal Norge og India samarbeide om å utvikle og dele åpne digitale løsninger som også andre land kan ta i bruk. Åpne, skalerbare løsninger basert på åpen kildekode kan gjenbrukes på tvers av land og bidra til lavere kostnader og raskere utvikling, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) i en uttalelse.

Intensjonsavtalen dreier seg om tettere samarbeid med India for å utvikle digitale fellesgoder og digital offentlig infrastruktur.

Som et eksempel på digitalt utviklingsarbeid nevner departementet den digitale plattformen Mosip, som har bidratt til at over 130 millioner mennesker globalt har fått tilgang til digitale ID.

Konkurransetilsynet hadde frist til i dag med å vurdere om de avhjelpende tiltakene Telenor sendte dem 27. april var nok til at de kunne godta Telenors oppkjøp av Global Connects privatkundefiber i Norge.

Tilsynet har imidlertid satt en ny frist for svaret, og Telenor må vente til 8. juni på tilsynets avgjørelse.

Telenor og Global Connect meldte i fjor at de var blitt enige om at Telenor skulle kjøpe privatkundedelen av Global Connects fibervirksomhet i Norge, men Konkurransetilsynet varslet 27. mars i år at de vurderte å forby oppkjøpet fordi de frykter at oppkjøpet ville føre til svakere konkurranse og dermed dyrligere og dårligere bredbåndstjenester for mange forbrukere.

Oppkjøpet innebærer at Telenor skal overta Global Connects fiberinfrastruktur og rundt 140.000 kunder, for seks milliarder kroner.

Ansatte i Lørenskog kommune har nå fått tilgang til Microsoft 365 igjen etter det omfattende dataangrepet. Dette betyr at både e-post og samhandlingsverktøyet Teams fungerer som normalt for de 4000 ansatte. Tilgangen ble gjenopprettet torsdag.

Prioriterer liv og helse

Selv om de ansatte kan kommunisere digitalt, er mange fagsystemer fremdeles nede. Kommunen opplyser at IT-avdelingen jobber intensivt med gjenoppretting, men at enkelte systemer vil være utilgjengelige i flere uker. Kriseledelsen møtes daglig for å vurdere situasjonen.

– Hensynet til innbyggernes liv, helse og velferd veier tyngst, skriver kommunen i en pressemelding.

Uvisshet rundt eksamen

Det er ventet at kommunen i løpet av fredag vil avklare om neste ukes skoleeksamener kan gjennomføres som planlagt. Datainnbruddet ble oppdaget for to uker siden, og IT-eksperter har siden jobbet i skiftordninger for å sikre kommunens digitale infrastruktur.

Telenor rev i 2023 et HF-peileanlegg på Skjæveland i Sandnes etter en misforståelse. I revidert nasjonalbudsjett er det satt av 33 millioner til gjenoppbygging.

Da Telenor skulle rydde installasjoner i februar 2023, spurte de Kystradioen om de brukte det høyfrekvente peileanlegget. Svaret var nei, og Telenor rev det, skriver Aftenbladet.

Anlegget ble imidlertid brukt av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), og var viktig for å oppfylle statens nasjonale og internasjonale forpliktelser knyttet til frekvenskontroll.

– Det var et viktig anlegg før det ble revet, og er sentralt i arbeidet vi nå gjør, sier Espen Slette, avdelingsdirektør for spektrumsavdelingen i Nkom til avisen.

Anlegget hadde vært operativt fra 2013 til 2023. Plasseringen på Skjæveland var spesielt viktig siden anlegget vendte ut mot åpent hav og kunne overvåke signaler fra maritim trafikk.

I desember 2025 inngikk Telenor en forliksavtale med Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Telenor betalte 10 millioner kroner i erstatning, og staten ble grunneier og får sette opp et nytt peileanlegg på samme sted.

– Det viste seg å være uenighet om eier- og bruksrettigheter til HF-peileanlegget, og det er noe vi beklager, sier informasjonssjef

David Fidjeland i Telenor.

Ansatte ved flere kontorer i USA demonstrerte tirsdag mot Facebook-eier Metas innføring av sporingsprogramvare på datamusene til de ansatte.

Nyhetsbyrået Reuters har sett bilder av flygeblader på møterom, vareautomater og på toalettene på en rekke kontorer. «Vil du ikke jobbe på ansattdatautvinningsfabrikken?» heter det.

I tillegg peker de på amerikansk arbeidslov, og skriver «arbeidere har juridisk beskyttelse når de velger å organisere seg for å bedre arbeidsforholdene.»

Flygebladene deles ut en knapp uke før Meta etter planen skal si opp 10 prosent av arbeidsstyrken, og er det mest synlige tegnet til dags dato av at noen ansatte i sosiale medier-giganten er i ferd med å organisere seg.

Trener sin egen erstatter

Oppsigelsene henger sammen med planene om å øke bruken av kunstig intelligens framfor menneskelige arbeidere. De ansatte mener at sporingsprogramvaren som er installert på datamusene på kontorene deres også bidrar til det samme, og i praksis gjør at de skal bidra til å designe botene som skal erstatte dem.

– Om vi skal bygge KI-modeller for å hjelpe folk med å utføre hverdagsoppgaver med datamaskiner, trenger modellene ekte eksempler på hvordan folk faktisk bruker dem – slik som musebevegelser, knappeklikking, og navigering av nedtrekksmenyer, skrev selskapet i en uttalelse nylig.

Organisering i Storbritannia

I Storbritannia har en gruppe Meta-ansatte begynt å jobbe for å organisere seg med fagforeningen UTAW.

– Metas ansatte betaler prisen for ledelsens skjødesløse og dyre satsinger. Mens toppene jager etter spekulativ KI-strategi, møtes de ansatte av ødeleggende nedbemanninger, drakonisk overvåking, og den grusomme virkeligheten der de må trene ineffektive systemer som skal erstatte dem, sier UTAWs Eleanor Payne.

Meta driver sosiale medier som Facebook, Instagram og Whatsapp.

BankID kan miste sikkerhetsklarering for høyt nivå etter varsel om sikkerhetshull. Det vil få store konsekvenser for mange Nav-brukere, mener Nav-direktør.

– Dette er en alvorlig situasjon, som gjelder for mange flere enn Nav. Hvis BankID fratas godkjennelsen for sikkerhetsnivå 4 uten at reelle alternativer er på plass, vil dette få store samfunnsmessige konsekvenser, sier konstituert arbeids- og velferdsdirektør Eve V. Bergli i Nav til E24.

I dag er innlogging med BankID på sikkerhetsnivå 4, eller høyt. Det benyttes til innlogging i Helsenorge, Skatteetaten og elektronisk signering av dokumenter, i tillegg til mange av Navs tjenester.

Bergli understreker at det er mange som bruker BankID og at en endring i innloggingsmetode uten tid til å skaffe seg det og lære hvordan man bruker det, vil få store konsekvenser.

– Dette kan bety at Navs brukere – både privatpersoner og arbeidsgivere – ikke får søkt om ytelsene eller hjelpen de trenger og har krav på fra Nav, sier Bergli.

Mange av Navs brukere mangler digital kompetanse og trenger god tid til å bli vant til en ny innloggingsmetode, opplyser Bergli.

Bergli har tatt opp problemstillingen i et brev til digitaliseringsdirektoratet.

–⁠ Vi jobber sammen med tjenesteeierne og eID-leverandørene for å sikre gode løsninger for at alle skal ha trygg tilgang til digitale tjenester uavhengig av utfall i saken, sier seksjonssjef Jon Håkon Odd for strategi og forretningsutvikling i Digdir.

(NTB)