Nyhetsstudio

Alle låter som prøver seg på de australske hitlistene, må fra denne uken av være «i all vesentlighet menneskeskapt» for å kvalifisere.

Den australske platebransjeorganisasjonen Australian Recording Industry Association (Aria) opplyser ifølge BBC at de nye retningslinjene skal bidra til å «fremheve den menneskelige siden ved kunstnerisk virksomhet».

Beslutningen ble tatt etter en kontrovers om en coverversjon av Madonnas 1989-hit «Like A Prayer», som den australske DJ-en Josh Fawaz sto bak.

Låten toppet hitlistene i Australia etter at den ble sluppet i april og er strømmet over 48 millioner ganger bare på Spotify.

Men Fawaz ble ifølge Rolling Stone Australia møtt med bred fordømmelse fra det australske musikkmiljøet for bruken av generative KI-verktøy i produksjonen av låten.

DJ-en hadde først oppført seg selv som artist og onkelen Fadi Fawaz, mest kjent som avdøde George Michaels partner, på synth og produksjon. Senere la han til KI-kreditering på låten for vokal og trommer, skriver The Guardian.

– Jeg bruker KI som verktøy. Alt jeg bryr meg om er å gi lytterne mine god musikk, skrev Josh Fawaz på Instagram.

Ifølge de nye australske reglene kan KI-verktøy fortsatt brukes som hjelpemiddel, men mennesker må ha skrevet sangen og stå for hovedvokal og primærinstrumenter.

Digitaliseringsministeren vil ha strengere regulering av smartbriller. Hun oppfordrer offentlig og privat sektor til å vurdere bruken av brillene på arbeidsplassen.

– Vi ser at folks privatliv og personvern settes under press av ny teknologi. Jeg vil derfor regulere smartbriller og lignende enheter strengere enn i dag, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.

Setter inn ekspertgruppe

Tung forteller også at hun vil sette ned en ekspertgruppe som skal gi råd til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet om regulering av ny og kraftig teknologi, som smartbriller.

– Det er en klar trend at kunstig intelligens kombineres med kamera og mikrofon som bygges inn i ting som briller, ørepropper, capser og ting vi mennesker bruker til daglig. Da må vi unngå at utstyret brukes til å overvåke andre i det offentlige rom, sier ministeren.

Ekspertgruppen skal finne alternativer og forslag til reguleringer av smartbriller og andre enheter som nå kommer med kamera. Regjeringen vil deretter utrede og sende på høring eventuelle forslag til nye reguleringer.

Tung oppfordrer ledere i offentlig og privat sektor til å vurdere om det skal være lov eller ikke å bruke smartbriller i deres lokaler og på deres arbeidsplass.

Enormt potensial for misbruk

Fagdirektør i Forbrukerrådet Finn Myrstad sier til NTB at de er glade for at regjeringen nå varsler at de vil se på et forbud mot teknologi som muliggjør ansiktsgjenkjenning i offentlig rom.

Videre understreker han at potensialet for misbruk er enormt, og at Forbrukerrådet forventer at ekspertgruppen også tar opp dette.

– Vi oppfordrer brillebutikkene som selger disse produktene, til å stanse salget inntil det er avklart om brillene er lovlige. Vi er også overrasket over at kjedene i det hele tatt har valgt å inngå denne typen samarbeid med Meta, sier Myrstad.

Handler ikke om hva vi ikke liker

Kirsti Bergstø i SV sier til NTB at det er bra at Tung nå ser behovet for forbud mot ansiktsgjenkjenning, men det er for spakt.

– Da vi tok opp dette først, fikk vi høre at vi "ikke kan forby alt vi ikke liker". Dette handler ikke om hva vi liker, men om å beskytte privatlivet ditt og mitt mot en teknologi som har kommet raskere enn reglene.

Hun utdyper videre at ansiktsgjenkjenning er en viktig del av problemet, men ikke hele problemet og nevner blant annet skjult opptak.

– Regjeringa må være villig til å gå lenger og vurdere et forbud mot selve brillene. Så må vi finne løsninger for de som trenger teknologien som hjelpemiddel, sier Bergstø.

Da Jaguar Land Rover ble rammet av et omfattende dataangrep 31. august 2025, stanset bilproduksjonen i flere uker. Konsekvensene spredte seg raskt til underleverandører, forhandlere og andre deler av den britiske bilindustrien. Telenors sikkerhetsdirektør Christer Eneroth sa under Sikkerhetsfestivalen på Lillehammer at angrepet var et potensielt konkursscenario. Han la til at det betyr at cybersikkerhet er et toppleder- og styreansvar, skriver Telecom Revy.

Cyber Monitoring Centre har seinere anslått det samlede økonomiske tapet av angrepet til 1,9 milliarder pund, rundt 25 milliarder kroner.

Eneroth mener kunstig intelligens nå forandrer selve tidsregningen i sikkerhetsarbeidet. Angriperne har allerede tatt i bruk KI-baserte verktøy til kartlegging, sårbarhetsjakt og utvikling av angrepskode. Det som tidligere krevde betydelig kompetanse og tid, kan i økende grad utføres automatisk.

DNB hadde problemer med flere tjenester tirsdag, blant dem nett- og mobilbank. Banken hadde trøbbel også mandag.

– Vi har i dag hatt problemer med noen av våre tjenester. Dette har blant annet påvirket overføringer og betalinger i nettbank og mobilbank samt saldo i Vipps og Spare-appen, sier kommunikasjonsrådgiver Øivind Skorve i DNB til NTB like etter klokka 10.

Bankaxept og Visa har stort sett gått som vanlig, legger han til.

– Systemene skal nå fungere tilnærmet som normalt. Vi beklager ulempene dette har medført for kundene, sier han videre.

Også VG og TV 2 har omtalt problemene. Flere tjenester, blant dem ID-porten, Altinn og MinID har hatt problemer som følge av dataangrep, men DNB har ikke blitt utsatt for et angrep, ifølge Skorve.

– Problemene tidligere i dag skyldtes en teknisk feil, og vi har ingen indikasjoner på at dette dreier seg om et angrep, sier han.

En russisk drone som drepte tre ukrainere i sommer, ble styrt av kunstig intelligens, mener Ukraina ifølge The New York Times.

6. juli ble tre personer drept da en liten russisk drone med vinger forsøkte å nå en bensinstasjon i Zaporizjzja i Ukraina. Dronen krasjet i en vegg, og restene av den drepte tre sivile.

Det ukrainske militæret og deres etterforskere har undersøkt dronevraket fra dette angrepet og flere andre angrep. De mener å kunne bevise at Russland lar kunstig intelligens (KI) velge det endelige angrepsmålet for dronen, ifølge The New York Times.

KI-databrikke

Eksperter og etterforskere fra Ukraina mener at dronene har blitt programmert av militæret til sitt omtrentlige mål, som en bensinstasjon. Når den er framme der, tar imidlertid KI over, som kan gjenkjenne blant annet propantanker og styre mot dem. Den krever da ingen menneskelig pilot.

– Dette er en risiko for hele verden. Om noen få år vil vi leve i en «Terminator»-film. Det er ingen spøk: Maskiner tar avgjørelser om å angripe, sier Serhij Minajev, leder for luftvern i Zaporizjzja.

Til The New York Times sier Kateryna Bondar, KI-forsker ved senteret for strategiske og internasjonale studier i Washington, at funnet av databrikker fra Nvidia i dronen er det beste beviset på at Russland eksperimenterer med KI. Avisen har tatt og publisert bilder av dronen og datamodulen i den.

Nvidia er en av verdens største produsenter av databrikker. Disse brukes særlig til kunstig intelligens. Selskapet er også et av verdens mest verdifulle.

Ukryptert

Både Ukraina og Russland har brukt KI i droner tidligere i krigen, men da kun for å treffe et mål som en operatør har valgt. Det har ikke tidligere vært dokumentert at fullstendig KI-styrte droner har drept sivile.

Ukraina har analysert databrikkene fra droner som ikke eksploderte da de traff bakken. Dataene har ikke vært kryptert, og dermed har de kunnet se bilder og kartlegging som dronen har gjort underveis. Ved å analysere koden har de avdekket hva slags type mål den har vært trent på å kjenne igjen og angripe, slik som propantanker.

Nvidia svarer til avisen at bildene av dronene viser deres databrikker, som koster noen få tusen kroner, men ikke er til salgs av dem i Russland. De er likevel lett tilgjengelige gjennom andre butikker. De sier brikkene kan brukes til en rekke formål.

Natt til tirsdag er det fortsatt problemer med mange offentlige tjenester etter dataangrepet mandag, men situasjonen har bedret seg igjen etter en forverring mandag kveld.

– Det har blitt reversert noen tiltak som forverret situasjonen for løsningene våre, opplyser Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) like før midnatt natt til tirsdag.

Direktoratet opplyser at situasjonen er tilbake på omtrent samme nivå som rundt klokken 21.

– Det vil si at det fungerer for mange, men at det også er mange som fortsatt opplever problemer.

– Angrepene pågår fortsatt, så vi går inn i natten med de begrensningene som har vært stort sett hele dagen i dag.

Klokken 22.01 meldte Digdir om en forverring etter at situasjonen hadde vært stabil i flere timer.

Problemene startet klokken 03.38 natt til mandag. Mandag morgen opplyste Digdir at det dreide seg om et tjenestenektangrep, og at de begynte å få kontroll på saken.

Ti tjenester har vært omfattet av problemene, deriblant ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn. Utover mandag morgen og formiddag bedret situasjonen seg, men flere av tjenestene har hatt begrensninger og driftsforstyrrelser gjennom dagen.

Donald Trump investerte i juni opptil 50.000 dollar i Elon Musks selskap SpaceX, ifølge en finansiell erklæring.

Den amerikanske presidenten har dermed økonomisk interesse i et selskap som nyter godt av store kontrakter med det offentlige i USA.

Aksjekjøpet var et av over 1000 aksjehandler som Trump gjennomførte i juni.

Historiens største

SpaceX gikk den måneden på børs og ble verdsatt til 1770 milliarder dollar, over 16.000 milliarder kroner. Det ble omtalt som historiens største børsnotering.

En talsperson for Det hvite sier at Trump ikke var direkte involvert i aksjekjøpet ettersom familiens aksjeportefølje forvaltes av finansinstitusjoner.

– Verken president Trump eller noe medlem av hans familie har mulighet til å styre, påvirke eller gi innspill om hvordan porteføljen investeres, eller når investeringer kjøpes eller selges, sier Davis Ingle.

Økonomisk kobling

Trumps investering i SpaceX skaper imidlertid en økonomisk kobling mellom presidenten og Musks rakettselskap. Det skjer samtidig med at Trump-administrasjonen tar beslutninger som påvirker selskapets økonomi og framtid.

SpaceX har mange og store kontrakter med føderale etater i USA, blant dem Pentagon.

Senest torsdag i forrige uke beordret Trump en kraftig økning i antallet kommersielle romoppskytninger. SpaceX er en dominerende aktør i den sektoren.

Telenor har registrert et nytt svensk selskap med fokus på investeringer hos Bolagsverket. Navnet er Telenor Growth Portfolio AB, skriver Telekomnyheterna. Registreringen skjedde 14. august.

I henhold til vedtektene skal selskapet direkte eller indirekte erverve, eie, forvalte og selge aksjer og andeler i selskaper og yte lån og sikkerhet til konsernselskaper.

Styreleder er Dan Ouchterlony, som er sjef hos Telenor Amp, konsernets investeringsvirksomhet med fokus på hurtigvoksende nordiske selskaper innen IoT, cybersikkerhet og programvare. Hva Telenor Growth Portfolio AB skal brukes til, er foreløpig ikke offentliggjort.

Mens de siste 2G-nettene legges ned i Norge og Sverige ved utgangen av 2027, har Danmark ingen offisiell deadline for når 2G-nettene skal stenges.

Nå mener administrerende direktør Steen Lenzing i Wireless Logic Nordic det er på høy tid at de danske mobiloperatørene går ut med en dato for når 2G-nettene forsvinner - eller at myndighetene setter en frist.

- Ingen vil gå ut med en offisiell dato, men sitter og lurer på hverandre. Alle frykter at kundene flykter til konkurrenten for å kjøpe seg ekstra tid når de ser hvilket enormt arbeid som kreves for å oppgradere 2G-utstyr, skriver han i et innlegg i danske Computerworld.

Lenzing anslår at det er titusenvis av 2G-enheter i drift i ulike utendørsanlegg og tekniske rom rundt om i Danmark, som ikke kan oppgraderes, men må skiftes ut.

Han frykter at det kan bli en uoverkommelig oppgave for mange virksomheter å klare å bytte ut alle slike enheter i tide, dersom det kommer et vedtak om å stenge 2G med kort frist.

Kongsberg melder at de skal sende opp tre nye N3X-overvåkingssatellitter, og dermed øke antallet av denne typen satellitter til seks.

Satellittene skal skytes opp i begynnelsen av 2027, og vil brukes til overvåking av de nordlige havområdene for Forsvaret og myndigheter som Kystverket og Tollvesenet og Fiskeridirektoratet.

De tre første N3X-satellittene i Kongsberg-konstellasjonen har vært i drift siden 2025.