Nyhetsstudio

Mektig, men karrig, norsk natur og en sterk kjærlighetshistorie – «født av nød og nødvendighet» – er ingrediensene i Hans Petter Molands nye, norske Oscar-kandidat.

«Markens grøde» ble bekjentgjort tirsdag som Norges nye håp, etter den sterke banen til Joachim Triers «Affeksjonsverdi».

Og bak ligger Knut Hamsuns episke fortelling fra 1917, som innbrakte ham nobelprisen i litteratur.

– Jeg tror at en av de tingene som gjør denne historien så god, er at den føles, for meg i hvert fall, helt tidløs, sier Moland til NTB.

Vind i seilene

Før norsk kinopremiere venter 30. oktober, skal «Markens grøde» ut i verden. Først til verdenspremieren i Toronto senere denne måneden, deretter til San Sebastian.

– Hele høsten er full av festivaler, sa produsent Håkon Øverås i produksjonsselskapet 4 1/2 til NTB. Med tanke på Oscar handler det om å få de riktige folkene – medlemmene av Oscar-akademiet ikke minst – til faktisk å se Hamsun-filmatiseringen.

– Dette gir oss både selvtillit og litt vind i seilene, og tro på at denne filmen vil ha noe å gjøre der hvor den nå ender opp med å møte publikum, sier filmskaperen selv.

Dette er hans andre norske Oscar-kandidatur: Det første var med en annen romanadapsjon, «Ut og stjæle hester» i 2019, basert på Per Pettersons bok.

Gjenkjennelig

Hamsun lar i romanen Isak komme over fjellet, ingen vet hvorfra. Ingen vet heller hvilken tid vi er i, ifølge Moland, som utdyper:

– Det er utgangspunktet for en historie som etter hvert handler om møtet med Inger, og et liv og en kamp sammen. Og etter hvert en utenverden som manifesterer seg.

Isak begynner sitt nybrottsarbeid der hvor jorden er skrinnest, rett og slett fordi det er den som er igjen – til overs, fordi ingen andre vil ha den.

– Mange småbruk i Norge er unnseelige. Men mange stolte gårdbrukere har brødfødt familien sin på magre premisser, sier Moland:

– Det er grunnlaget for et egenverd og veldig gjenkjennelig i Norge, hvor mange har besteforeldre eller foreldre som klarte seg med veldig mye mindre enn det vi klarer oss med i dag, fortsetter regissøren som er gårdbrukersønn, slik også Hamsun var.

Tøffe tak som Isak

Herbert Nordrum måtte gi seg i kast med hardt fysisk arbeid i rollen som nybrottsmannen Isak. Filmtraileren viser slitet hans i en evig kamp mot naturen.

– Vi var gjennom alt du kan se for deg, også å bryte stein. Det var en stor dannelsesreise for min del, medgir Nordrum med et skjevt smil når han minnes innspillingstiden:

– Det er det man drømmer om, å få lære så mye hver gang man går inn i en rolle. Denne gangen var det en bratt læringskurve, sier han og nikker mot Moland med ordene «han kan alt».

– Jeg var en slags veiviser inn i gamle dager, for alle var yngre enn meg på denne produksjonen. De aller fleste var på alder med barna mine! smiler filmskaperen (70).

Livslang kjærlighet

Mest av alt handler «Markens grøde» om kjærligheten, slik Hans Petter Moland ser det.

– Inger og Isak møtes av nød og nødvendighet, og ikke som vi gjerne gjør i dag – med pasjon og kjærlighet ved første blikk. Likevel skildrer «Markens grøde» en kjærlighet som er dyp og endelig og livslang, selv om den settes på noen harde prøver.

Herbert Nordrum (39) tror «alle vil kunne kjenne seg igjen i historien, alle som kan slite seg gjennom livet».

– Og det er jo de fleste, legger Nordrum, nå atskillig mer glattbarbert enn sin rollekarakter, til.

Som hans motspiller fant Moland fram til Asta Kamma August (34). Hun er datter av det tidligere filmparet Bille og Pernilla August, og Moland hadde henne først i tankene til et annet filmprosjekt.

– Etter dette kommer alle til å bli slått i bakken, spår han.

Langt vekk fra KI

Herbert Nordrum smiler når han forteller hvordan han viste Asta Kamma August innspillingsstedet – og pekte langt oppi fjellet, et ordentlig «der ingen skulle tru»-sted.

Nærmere bestemt den fredede, såkalte høydegården Ormelid i Fortunsdalen i Luster. Opp dit, 450 meter over havet, bar det med alt innspillingsutstyret – og sengen som Moland måtte ligge i de to første ukene av innspillingen.

– Jeg hadde hatt to ryggoperasjoner, røper regissørveteranen.

Alt kinogjengerne ser, er ekte natur, hard og ikke minst veldig bratt. Moland er klar i talen:

– Vi kan si med hånden på hjertet at kunstig intelligens ikke har noe i vår verden å gjøre, den har vi holdt på lang avstand når vi lagde denne filmen. De som ser den, vil kunne konstatere at det lukter av ekte natur og ekte vær.

Rundt 5000 Dropbox-kontoer ble kompromittert i et dataangrep i august, opplyser selskapet.

Uvedkommende fikk tilgang til kontoer mellom 4. og 21. august. På færre enn en tredel av kontoene fikk hackerne også tilgang til lagrede filer. Angrepet var knyttet til kontoer som var koblet til Lenovo ID uten tofaktorautentisering, ifølge Dropbox.

Selskapet har avsluttet alle innlogginger via Lenovo ID og fjernet koblingen mellom Lenovo ID og Dropbox-kontoer. Brukerne må nå oppgi Dropbox-passord for å logge inn denne veien.

Lenovo sier en eldre integrasjon mellom tjenestene kunne misbrukes til å autentisere enkelte Dropbox-kontoer. Lenovo opplyser at egne kunder ikke ble rammet.

Dropbox har varslet personvernmyndighetene om hendelsen. Dropbox-aksjen falt rundt 2,4 prosent i etterhandelen tirsdag.

Apple har endret navnet på Lake Ontario til «Lake America» for amerikanske brukere av Apples kart etter president Donald Trumps ordre om å gi innsjøen nytt navn.

Apple bekrefter at amerikanske brukere vil få opp «Lake America» etter at navnet ble endret i USAs offisielle register over geografiske navn.

Google gjorde den samme endringen for amerikanske brukere i helgen. I Canada vises fortsatt Lake Ontario, mens brukere utenfor USA og Canada får opp begge navnene.

Trump undertegnet 27. august en presidentordre som endrer navnet på innsjøen i amerikansk føderal bruk. Ordren endrer ikke hva Canada eller internasjonale organer kaller innsjøen. Om lag 52 prosent av Lake Ontario ligger på canadisk side av grensen.

Navneendringen kommer mens forholdet mellom USA og Canada er preget av en tilspisset handelskonflikt. Canadas statsminister Mark Carney har avvist det nye navnet.

En Reuters/Ipsos-måling viser at 63 prosent av amerikanerne er imot navneendringen, mens 14 prosent støtter den.

Trump ga i 2025 Mexicogolfen det amerikanske navnet «Gulf of America». Også da endret både Apple og Google navnene i karttjenestene sine for amerikanske brukere.

Digdir gjennomfører planlagt vedlikehold i ID-porten onsdag.

Dette skje 2. september i tidsrommet mellom klokken 10 og 14, opplyses det i en pressemelding.

– Under vedlikeholdet kan det oppleves ustabilitet i ID-porten, og enkelte tjenester kan oppleve problemer med innlogging via ID-porten, skriver Digitaliseringsdirektoratet.

(©NTB)

USAs president Donald Trump gikk ut mot motstandere av KI-datasentre etter økning i motstand mot å bygge slike anlegg.

Meningsmålinger viser at et flertall amerikanere er imot å bygge KI-sentre, blant annet på grunn av stigende strømregninger og støy fra anleggene.

– Hvis de vil lykkes og bli rike, med langt lavere skatter og arbeidsplasser overalt, la data råde, skriver USAs president Donald Trump på det sosiale mediet Truth Social.

Videre legger han til at motstandere av sentrene vil ende opp som «tilbakestående og fattige».

Motstanden mot KI-sentrene har blitt en hodepine for Det republikanske partiet i forkant av novembervalget til den amerikanske kongressen. De risikerer allerede å miste kontrollen over Kongressen i mellomvalget, ettersom krigen mot Iran driver opp levekostnadene.

– Hvis vi dreper gullhøna, har dere bare dere selv å skylde på, skriver Trump.

Norge er et av seks partnerland som bidrar til byggingen av den nye KI-superdatamaskinen Lumi-AI som nå skal bygges i Finland.

Maskinen skal settes i drift i andre halvdel av 2027.

Totalt vil superdatamaskinen koste mer enn 6,6 milliarder (drøyt 612 millioner Euro), og Norge betaler 220 millioner kroner for en andel på vel tre prosent av maskinen.

Den norske andelen alene gir likevel mer regnekraft og lagring enn det som finnes i hele Olivia, Norges kraftigste superdatamaskin, som ble montert i Lefdal Mine-datasenter på Nordfjordeid våren 2025.

Det skriver Sigma2 i en melding. Sigma2 er det statseide selskapet som drifter Olivia, og som står for det norske bidraget til Lumi-AI.

Sigma2 skriver at Lumi-kapasiteten kommer i tillegg til Olivia. Norske brukere vil dermed få tilgang til betraktelig mer regnekraft og lagring enn i dag, og vil kunne kjøre KI-modeller i en skala som langt overgår det Sigma2 har tilgjengelig nå.

Det offentlig-private konsortiumet Euro HPC, som skal drifte Lumi-AI signerte mandag en kontrakt med teknologileverandøren Bull om bygging av maskinvaren til superdatamaskinen. Kontrakten er verd 387,8 millioner Euro.

bygges på Bulls BullSequana XH3500-arkitektur med AMD Instinct MI430X-GPU-er og 6. generasjons AMD EPYC-prosessorer.

Systemet vil gi ti ganger KI-kapasiteten til dagens LUMI, og skal få selskap av kvantedatamaskinen Lumi-IQ. De to systemene vil sammen utgjøre en hybrid databehandlingsplattform for tungregning, KI og kvanteberegninger, skriver sigma2 i meldingen.

Lørdag kveld har en hackergruppe utført dataangrep mot flere tjenester innen høyere utdanning og forskning, bekrefter tjenesteleverandøren Sikt overfor Khrono.

– Sikt er utsatt for et pågående tjenestenektangrep (DDoS) lørdag 29. august. Flere av våre tjenester, blant annet Feide, kan være tidvis utilgjengelige, skriver Sikt i en driftsmelding.

Sikt er tjenesteleverandør i kunnskapssektoren og et forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. De jobber med å kartlegge omfanget og iverksette tiltak.

Ifølge Khrono påstår en russisk hackergruppe at de har utført tjenestenektangrep mot Feide, Educloud, Sikt, fsweb, Samordna opptak og Universitetet i Oslo.

Denne uka var det et omfattende dataangrep som rammet en rekke offentlige tjenester i Norge.

Angrepet startet natt til mandag og stoppet først onsdag kveld, ifølge Digdir. Også dette angrepet ble utført i form av et tjenestenektangrep. Ti tjenester ble berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.

Digitaliseringsdirektoratet melder torsdag ettermiddag at samtlige løsninger fungerer som normalt igjen.

– Det er fortsatt noen driftsforstyrrelser knyttet til trafikk fra utlandet, som vi jobber videre med å løse. Vi fortsetter å følge situasjonen og oppdaterer ved behov, skriver Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) på sine nettsider.

Noen timer tidligere meldte de at situasjonen tydet på at dataangrepet mot dem var over.

Angrepet startet natt til mandag klokken 3.38 og stoppet ved 19.30-tiden onsdag kveld, ifølge Digdir.

Dataangrepet ble utført i form av et tjenestenektangrep. Ti tjenester har vært berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.

– Dette angrepet er to til tre ganger større enn det forrige vi hadde, men vi har i stor grad klart å holde løsningene i drift, sa pressevakt Are Kvistad til NTB tirsdag morgen.

Angrepet er det tredje mot Digdir på kort tid.

– Hensikten med denne typen angrep er å ramme tilgjengeligheten, ikke innbrudd i løsningene. Det er ingen indikasjoner på at angrepet har ført til sikkerhetsbrudd eller at personopplysninger er kommet på avveie, sa Digdir-direktør Frode Danielsen tidligere i uken.

Analytikerne i Gartner har økt sine spådommer om halvledermarkedet (elektroniske komponenter). Nå tror de omsetningen vil vokse 92 prosent. Minnebrikker vil stå for halvparten av veksten i denne industrien, skriver Network World.

Gartner tror at halvledermarkedet vil bli 92 prosent større i 2026 enn i 2025. Det øker størrelsen til en omsetning av komponenter på 1,6 billioner dollar, tilsvarende rundt 15.600 milliarder kroner. Datasentre for kunstig intelligens driver denne veksten, på grunn av intens etterspørsel etter datakraft.

KI-datasentrene vil stå for mer enn 30 prosent av omsetningen i denne industrien i år, en andel som ventes å øke til 53 prosent av markedet i 2030. (hf)

Databrikke-giganten Nvidia hadde en omsetning på 96,2 milliarder dollar i regnskapsårets andre kvartal.

Analytikere hadde på forhånd ventet en omsetning på om lag 92,2 milliarder dollar, skriver CNBC.

Gevinst per aksje havner på 2,22 dollar, mot analyseselskapet LSEGs forventning om 2,10 dollar per aksje.

Selskapets resultat landet på 54 milliarder dollar, også det høyere enn forventningene.

I børsmeldingen skriver Nvidia at de forventer enda mer investeringer i KI. Samtidig skriver de at de venter 108 milliarder dollar i inntekter i tredje kvartal.

Inntektene i andre kvartal er en dobling av inntektene i samme kvartal i fjor.