Nyhetsstudio

KI-agenter, programmer som skal kunne gjøre en del oppgaver selvstendig, er tek-selskapenes nyeste satsningsområde. Nå har Microsoft betalingsmodellen klar.

For å holde tritt med de skyhøye kostnadene til maskinvare og strøm, er planen at kundene skal betale for hver gang de bruker den nye KI-agenten.

Det ble kjent da den amerikanske teknologikjempen tirsdag lanserte Copilot Cowork – en KI-agent som selvstendig kan utføre kontoroppgaver som å skrive dokumenter, lage regneark og sende eposter. Tanken er at den skal fungere som en assistent som kan handle på vegne av brukeren.

Verktøyet krever fortsatt et betalt Microsoft 365 Copilot-abonnement, men nå faktureres hver oppgave separat, basert på hvor mye datakraft den bruker.

I likhet med konkurrerende verktøy fra Google og Amazon kan den få en oppgave og så jobbe med den på egen hånd, noen ganger i flere timer.

Microsoft sier at en kunde brukte den til å sammenligne nesten 4.000 dokumenter i løpet av noen timer.

Årsaken til den nye prismodellen handler om kostnader: å kjøre disse KI-systemene krever langt mer datakraft enn en søkemotor eller en chatbot, og bruken kan variere mye fra bruker til bruker.

For å hindre uforutsette kjemperegninger må tjenesten skrus på aktivt, og selskaper kan sette tak på bruken for enkeltansatte eller for hvert team eller avdeling.

Romfartsselskapet Space X blar opp 60 milliarder dollar for å kjøpe opp KI-selskapet Cursor.

Nyheten om oppkjøpet kommer kun to dager etter at Elon Musks romfartsselskap gikk på børs i USA, noe som umiddelbart gjorde det til et av verdens høyest verdsatte.

Selskapet Anysphere er eierselskapet til KI-oppstartsbedriften Cursor. Tjenesten brukes særlig til koding og utvikling. SpaceX sier de venter at oppkjøpet kan fullføres i årets tredje kvartal.

Cursor ble grunnlagt i 2022 og har raskt fått en rekke kunder som bruker kunstig intelligens til utvikling og automatisert koding. De inngikk nylig avtaler med Anthropic og Google om å leie datakraft verdt 26 milliarder dollar hos deres datasentre.

Fra før eier SpaceX KI-tjenesten Xai, som driver KI-tjenesten på det sosiale mediet X, som Musk også eier etter at han kjøpte det som Twitter. De nevnte først interessen for Cursor i april, ifølge Reuters.

Den franske innenlandske etterretningstjenesten DGSI avslutter samarbeidet med det kontroversielle amerikanske teknologiselskapet Palantir.

Bakgrunnen er frykten for å bli avhengige av USA, som Frankrike har begynt å anse som en upålitelig partner.

– Vi kan ikke akseptere ny strategisk avhengighet i den digitale sfæren, sa statsminister Sébastien Lecornu i en video der han kunngjorde offentlige investeringer verdt 655 millioner euro (7,25 milliarder kroner) i utviklingen av fransk KI-industri.

I forrige uke valgte amerikanske myndigheter å sperre tilgangen til Fable-modellen til KI-giganten Anthropic for ikke-amerikanske brukere.

– Frankrike burde ikke være avhengig av godvilje fra enkelte partnere, som kan stenge tilgangen til kunstig intelligens, sa Lecornu.

Palantir ble grunnlagt av Peter Thiel, som lenge har hatt tette bånd til Trump-administrasjonen. Staters bruk av selskapets produkter har blitt svært kontroversielt i Europa, blant annet på grunn av potensialet for masseovervåking, brudd på individets rettigheter og personvernshensyn.

Det norske Forsvaret vurderer å ta Palantir i bruk, skriver blant annet Morgenbladet.

Frankrikes statsminister varsler investeringer på 7,2 milliarder kroner i kunstig intelligens de neste årene, blant annet i en KI-chat for ansatte i staten.

Statsminister Sébastien Lecornu kunngjorde tirsdag 655 millioner euro i KI-investeringer fram mot 2030. Blant annet skal det lages en digital helseassistent knyttet til det statlige helseforsikringsselskapet Ameli.

– Som elektrisiteten i sin tid, og som internett for 30 år siden, så endrer kunstig intelligens allerede livene våre, skriver Lecornu i sosiale medier.

De neste årene skal det lages en ny plattform for å gjøre tilgang til offentlig data enklere og en felles chat for alle offentlig ansatte.

– Vi kan enten bli utsatt for denne revolusjonen, eller vi kan lede den, skriver han.

Under et KI-toppmøte i Paris i Februar la president Emmanuel Macron fram sin visjon for å få fart på KI-utviklingen i Frankrike, som blant annet innebar nedkutting av byråkrati.

Hvordan Norge posisjonerer seg i EUs nye romsatsing og arktiske strategi var tema da Norges delegasjonen til EU inviterte til seminar med representanter fra EU-institusjoner, norske myndigheter, industri og forskningsmiljøer i Brussel forrige uke, kan vi lese i et nyhetsbrev fra regjeringen. 

EU er i gang med å oppdatere sin arktiske strategi og Norge har spilt inn at strategien bør bygge på sterke partnerskap og gjensidig nytte.

Under arrangementet understreket Kommisjonen betydningen av det nære samarbeidet med Norge, og omtalte Norge som EUs nærmeste partner på romområdet. Romdialogen i rammen av Partnerskapsavtalen for sikkerhet og forsvar ble beskrevet som en viktig milepæl i samarbeidet.

Det pågående samarbeidet ble også reflektert i EU–Norge Arktis dialog som fant sted i Oslo forrige uke. (hf)

Teknologiprodusenten Nvidia har fortalt om en rekke prosjekter i Sør-Korea, det meste knyttet til kunstig intelligens. De skal levere sin referansearkitektur for SK Telecoms nye gigawatt-skala sky-infrastruktur.

Nvidia har også inngått avtale med SK Hynix for utvikling av neste generasjon minnebrikker for KI-fabrikker, og LG Group bygger en KI-fabrikk basert på Nvidia-teknologi.

Hva som er viktigst er ikke lett å spå, men dårlig tilgang på minnebrikker er ventet å bremse mange KI-prosjekter rundt om i verden. SK Hynix skal utvikle minneenheter for Nvidias serie av superdatamaskiner, CPUer, PCer og selskapets robotplattform. (hf)

I Danmark vil regjeringen kutte pressestøtte til medier som bruker kunstig intelligens til å skrive nyheter. – Håpløst forslag, sier VG-topp Gard Steiro.

Den danske regjeringen lover i sin ferske regjeringsplattform å gjøre endringer i pressestøtten. For å regulere bruken av kunstig intelligens i mediene, vil de slutte å betale ut pressestøtte for KI-genererte nyheter.

Til Klassekampen sier VGs ansvarlige redaktør Gard Steiro at tiltaket vil virke svært begrensende for utviklingen til mediene.

– Det er litt som å stå i 1995 og si at medier som bruker internett, ikke skal få pressestøtte, sier han.

– Det finnes forsvarlig bruk av KI, og det finnes dårlig bruk av KI, men å forby det er en dårlig idé, legger han til.

Også Nettavisen-redaktør Alexandra Beverfjord er skeptisk.

– Brukt riktig av redaktørstyrte medier med tydelige etiske rammer kan kunstig intelligens tilføre verdi til både samfunnsoppdraget og til leserne, sier hun.

Verken VG eller Nettavisen mottar direkte pressestøtte i form av produksjonstilskudd, men nyter godt av momsfritaket, som ofte omtales som indirekte pressestøtte.

Amerikanske børser hadde mandag vind i seilene etter meldingen om en intensjonsavtale om å åpne Hormuzstredet. Også SpaceX-aksjen fortsatte himmelferden.

Teknologiindeksen Nasdaq la på seg 3,1 prosent i løpet av handelsdagen. SpaceX bidro kraftig til oppgangen.

På handelsdag nummer to etter børsnoteringen la romfartsselskapet på seg hele 19,6 prosent. Det er enda mer enn på første handelsdag fredag, da kursen økte med 19 prosent. Ifølge nettstedet Companiesmarketcap er selskapet dermed det sjette mest verdifulle i verden og inntar plassen under Amazon på listen.

Industriindeksen Dow Jones steg o,9 prosent og endte med ny toppnotering, mens den brede S&P 500 steg 1,7 prosent.

Microsoft saksøkes av aksjonærer som anklager selskapet for å ha svindlet dem og blåst opp aksjekursen kunstig.

Et pensjonsfond i Michigan står bak gruppesøksmålet, som ble fremmet i en føderal domstol i Seattle fredag. Bakgrunnen er børsutviklingen for selskapet den 29. januar, da aksjekursen falt 10 prosent dagen etter at selskapet la fram sin kvartalsrapport.

Saksøkerne mener Microsoft unnlot å opplyse om avtagende vekst i skyvirksomheten Azure og behovet for å bruke milliarder av dollar på infrastruktur for kunstig intelligens.

Nyhetsbyrået Reuters skriver sent mandag ettermiddag at selskapet ikke har svart på henvendelser om saken så langt.

En russisk kaptein på et handelsskip er i Finland siktet for å ha skadet to telekom-kabler på bunnen av Østersjøen på nyttårsaften i fjor.

Også skipets aserbajdsjanske båtsmann ble mandag siktet. Kablene ble skadet da skipet dro et ødelagt anker langs havbunnen over en strekning på minst 130 kilometer.

Finsk påtalemyndighet mener de to forsøkte å skade også flere andre undersjøiske kabler. Senere skal det avgjøres om det tas ut siktelse mot ytterligere to besetningsmedlemmer.

Skipet var på vei fra Russland til Israel da hendelsen skjedde i Estlands økonomiske sone. Kapteinen og båtsmannen nekter straffskyld og har blant annet argumentert med at Finland ikke har jurisdiksjon siden kablene ble skadet utenfor finsk territorialfarvann.

De siste årene har det vært flere hendelser der kabler på bunnen av Østersjøen er påført skader. En del av hendelsene anses av vestlige eksperter som et ledd i Russlands «hybridkrig» mot Vesten.