Nyhetsstudio

Nærmere 2000 sivile er drept i amerikanske og israelske angrep mot Iran. Også i Libanon krever krigen stadig flere liv.

Den Washington-baserte gruppen Human Rights Activists in Iran (HRAI) opplyser at de til nå har verifisert at minst 1114 sivile iranere er drept i krigen. Blant dem er 183 barn, de fleste under ti år gamle.

Blant målene som er rammet det siste døgnet, var to sykehus og en jenteskole i Urmia, opplyser organisasjonen, som blir drevet av regimekritiske eksiliranere.

HRAI opplyser at de fortsatt jobber med å verifisere rapporter om at ytterligere 926 sivile er drept i angrep fra USA og Israel.

Tidligere i uka meldte de at minst 5400 sivile iranere til da var såret i angrepene.

– Ingen steder å dra

Innbyggere i Teheran beskrev torsdagens angrep som svært kraftige.

– Det er verre i dag enn i går. De angriper den nordlige delen av byen. Vi har ingen steder å dra. Det er en krigssone, hjelp oss, ber 36 år gamle Mohammadreza (36) med skjelvende stemme på telefon fra den iranske hovedstaden.

I bakgrunnen kan det høres eksplosjoner, men det er foreløpig ikke kjent hvilke mål som ble angrepet.

Irans statlige TV-kanal ble en kort stund hacket, og en video med den tidligere sjahens sønn Reza Pahlavi kom plutselig til syne på skjermen.

– Det hviler et tungt ansvar på våre skuldre. Sammen skal vi følge denne veien til endelig seier. Lenge leve Iran, sa 65-åringen, som har levd i eksil i USA store deler av livet og som av iranske monarkister omtales som kronprins.

Bomber i Beirut

Israel trappet også opp angrepene mot nabolandet Libanon torsdag, og minst elleve mennesker ble ifølge lokale myndigheter og medier drept.

Blant ofrene var to barn og foreldrene deres i en landsby i Sør-Libanon, ordføreren og kona hans i en nabolandsby og en lokal Hamas-topp og kona hans i en palestinsk flyktningleir utenfor Tripoli.

Over 80 mennesker er drept og nærmere 500 er såret i israelske angrep i Libanon siden mandag, ifølge myndighetene.

Israel har tvangsevakuert innbyggerne i over 30 landsbyer i Sør-Libanon, og israelske styrker rykker stadig lenger inn i landet.

Droner og raketter

Iran angrep torsdag flere land i regionen, blant dem Qatar, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Bahrain.

Forsvarsdepartementet i Qatar bekrefter at landet ble utsatt for et rakettangrep, men det er ikke meldt om skader.

– Luftforsvaret vårt har avskåret rakettene, het det i en kunngjøring.

Saudi-Arabia opplyste å ha skutt ned tre krysserraketter før de nådde Al Kharj-området, og flere droner ble også skutt ned.

I Emiratenes hovedstad Abu Dhabi ble seks mennesker lettere skadet da de ble truffet av dronerester i et industriområde torsdag.

Angrep oljetankere

Iran skal også ha angrepet flere skip, og Revolusjonsgarden hevdet i morgentimene at et amerikansk tankskip lastet med råolje var skutt i brann nord i Persiabukta.

United Kingdom Maritime Trade Operations (UKMTO) meldte noen timer tidligere om et angrep på et tankskip utenfor kysten av Kuwait, men det er uklart om dette var det samme skipet.

Den Bahamas-registrerte oljetankeren Sonangol Namibe ble natt til torsdag angrepet utenfor den irakiske havnen i Khor al-Zubair, noe som resulterte i et hull i skroget. Ingen i mannskapet ble skadet, og skipet skal ikke være i ferd med å synke.

Kurdisk-iransk milits

Iran angrep også flere kurdisk-iranske militsgrupper i Nord-Irak torsdag og ødela blant annet anlegg som ble benyttet for å kringkaste TV-sendinger.

Et medlem av en kurdisk-iransk eksilgruppe ble drept i angrepet, opplyser en representant for gruppen.

Ifølge amerikanske medier, blant anere CNN, planlegger USA å væpne kurdisk-iransk milits for å få dem med på krigen mot regimet i Teheran, og britiske ITV har meldt det samme. Dette avvises imidlertid av Det hvite hus.

– Ingen av våre mål bygger på å støtte eller bevæpne noen bestemt styrke. Det andre aktører måtte gjøre, er vi klar over, men våre mål dreier seg ikke om det, sa forsvarsminister Pete Hegseth onsdag.

Kurdisk-iranske grupper har en lang historie med motstand mot regimet i Teheran, både under sjahens styre og etter revolusjonen i 1979.

Selv om de ønsker å styrte dagens prestestyre, er de på kant med flere andre iranske opposisjonsgrupper, blant dem monarkistene som ledes av den tidligere sjahens sønn Reza Pahlavi.

Pahlavi anklager kurderne for å være separatister som vil dele opp Iran.

– Nøytrale

Presidenten i Kurdistan-regionen i Nord-Irak, Nechirvan Barzani, understreket at de vil forholde seg nøytrale i Iran-krigen.

Det var også budskapet under en telefonsamtale med Irans utenriksminister Abbas Araghchi, heter det.

Barzani ba kurderne i området vise «kollektivt nasjonalt ansvar» for å sikre freden i området.

Angrep Aserbajdsjan

Iran skal torsdag også ha gjennomført et droneangrep mot flyplassen i den aserbajdsjanske eksklaven Nakhitsjevan, som ligger klemt mellom Iran, Armenia og Tyrkia.

To sivile ble såret, og en flyplassbygning ble ødelagt, opplyser aserbajdsjanske myndigheter. En skole skal også ha blitt truffet i angrepet, som den iranske generalstaben i en kunngjøring nekter for å ha stått bak.

Aserbajdsjan har ifølge Begin-Sadat-senteret for strategiske studier (Besa) hatt et omfattende sikkerhetssamarbeid med Israel siden tidlig på 1990-tallet.

Etterretningsorganisasjon Mossad er ifølge det israelske senteret kjent for å benytte landet som framskutt base mot Iran.

Fransk ja til amerikanske fly

Frankrike opplyste torsdag at de i likhet med britene vil gi amerikanske fly tillatelse til å benytte noen av deres baser i Midtøsten i forbindelse med krigen mot Iran.

– Som del av vårt forhold med USA har vi gitt midlertidig tillatelse til at flyene deres kan være til stede på basene våre i regionen, sa en talsperson for den franske generalstaben.

Frankrike, Italia, Spania og Nederland sender også marinefartøy til Kypros.

Den greske marinen har også fartøy i området, og Storbritannias forsvarsminister John Healey opplyste under et besøk på Kypros torsdag at også den britiske marinen planlegger å sende et fartøy i neste uke.

En feil i sikkerhetsoppdateringen førte onsdag til at 2100 PC-er gikk i svart ved Universitetet i Oslo (UiO). Alle maskinene skal reinstalleres torsdag.

Onsdag opplevde mange ansatte ved UiO at deres stasjonære datamaskin gikk i svart. Ledelsen ved universitetet opplyser at dette gjaldt 2100 Windows-maskiner, skriver Uniforum.

I en epost fra kommunikasjonsdirektør Berit Kolberg Rossiné blir det opplyst at årsaken er en feil i en sikkerhetsoppdatering. Alle maskinene skal reinstalleres i løpet av torsdagen, heter det i meldingen.

Alle berørte ble anbefalt å bruke en alternativ enhet torsdag, som trolig betyr en bærbar datamaskin.

Professor Kristel Zilmer ved Kulturhistorisk museum (KHM), som var en av dem som opplevde problemet, mener dette kan gå ut over viktige arbeidsoppgaver.

– Her på KHM står vi blant annet midt i svært hektiske prosesser med arbeid fram mot åpningen av Vikingtidsmuseet. Hver time betyr mye når man ikke får gjort det man skal, sier hun.

Torsdag er internettdekningen i Iran fortsatt helt nede på rundt 1 prosent av det normale, ifølge overvåkingsorganisasjonen Netblocks.

– Irans internettutfall har nå pågått i over 120 timer med oppkobling som ligger flatt på rundt 1 prosent av normale nivåer, heter det i en melding fra den uavhengige organisasjonen Netblocks, som blant annet overvåker internettilgang.

– I mellomtiden er et stadig mer orwellsk miljø i ferd med å vokse fram ettersom telekomselskapene truer brukere som prøver å koble seg til det globale internett, med rettslige skritt, heter det videre.

Både internett og telefoni ble tatt ned i Iran etter USA og Israels angrep lørdag.

Oneco har inngått en rammeavtale med Telenor Towers om entreprenørarbeid i Telenors mobilnett. Arbeidene omfatter både utbygging, modernisering og drift over hele landet, skriver Telecom Revy.

Avtalen gjelder i fem år, inkludert tre opsjonsår, og er verd 150 millioner kroner om alle oppsjonene blir benyttet.

Falsk informasjon og desinformasjon sprer seg i sosiale medier og gjør jobben verre og vanskeligere for hjelpeorganisasjoner. I konfliktsteder som Ukraina og Midtøsten har det eskalert.

– Med teknologiske virkemidler og kunstig intelligens har desinformasjon blitt vanvittig mer skalerbart. Evnen til manipulering er blitt mer sofistikert. Ubalansen er stor mellom de som sprer desinformasjon, de som jobber for å motvirke det og vi som er avhengig av tillit for å yte humanitær innsats. Det er så mye krefter i sving, sier Scott Mclisky Sandvik som er seniorrådgiver i Røde Kors.

Røde Kors er klar med den nye rapporten World Disaster Report som i år handler om hvordan feil- og desinformasjon rammer beredskap og humanitær respons i kriser og konflikt. Den viser hvordan arbeidet til de humanitære aktørene påvirkes.

Foto av håndhilse

Hjelpeorganisasjoner som Røde Kors er helt avhengig av tillit i lokalsamfunnet, tillit til informasjonen som skal gis, og at den er riktig.

– I det digitale samfunnet vi har nå, så sliter vi med å formidle de humanitære prinsippene som er grunnlaget vårt. Det skjer blant annet på grunn av feil og desinformasjon. Det innskrenker vår evne til å jobbe, og det setter våre medarbeidere i en økende fare, sier Sandvik.

I Ukraina var møtet mellom den russiske utenriksministeren Sergey Lavrov og den tidligere presidenten Peter Maurer i den internasjonale Røde Kors-komiteen en ekstrem vekker for hvilke reaksjoner bilder og hvordan de blir presentert i forskjellige sosiale medier, kan påvirke.

Fotoet fra 2022 viste et viktig møte som blant annet handlet om utveksling av krigsfanger mellom Russland og Ukraina.

– Håndhilse-bildet bidro til trusler og angrep på ukrainsk Røde Kors i biler når de for eksempel passerte checkpoint. Vi så at våre medarbeidere var i fare. Det ble nødvendig med en massiv informasjonskampanje for å motvirke dette og si at humanitære aktører hjelper alle sivile på tvers av frontlinjen der det er behov, forteller han.

Gisler i Gaza

I Israel og Palestina har utfordringen med desinformasjon vært veldig vanskelig i flere år, og i Israel har man sett utfordringer med tillit til Røde Kors.

– Ryktene har gått blant annet i sosiale medier om at vi ikke ønsket å besøke gislene da de var fanget i Gaza, og at vi ikke brydde oss eller ville gi dem helsehjelp. Det er feil, understreker Sandvik.

Han sier at de fra første dag hadde bedt om tilgang til gislene. Men som humanitær aktør kan de ikke tvinge seg forbi væpnede aktører som nekter tilgang til gislene.

I Libanon har det i lang tid vært mye hatprat om syriske flyktninger. Digitale medier og sosiale medier har forsterket den effekten og skapt voldshendelser, ifølge Røde Kors. Under konflikten i 2024 var det stor ryktespredning som satte flyktningene i farlige situasjoner.

– Ryktene fortalte at grensen til Syria var åpnet, og så at den skulle stenges. Så folk flyktet til grensen, og så var det ikke riktig, sier Sandvik.

Eskalerer

Situasjonen i Midtøsten har eskalert ytterligere etter at krigen mot Iran startet. Scott Mclisky Sandvik, som selv har jobbet flere år i Midtøsten-området, sier at det er veldig mye desinformasjon i denne regionen.

– Det er veldig mange parter og aktører som har en interesse av å spre tvil om mange ting, sier han.

Rapporten fra Røde Kors ser nå på hva som skal til for å gjøre situasjonen bedre for dem som skal motta hjelp, og de som skal gi hjelp.

– Vi må jobbe med tillit til informasjon som en del av vårt beredskapsarbeid. Lokalansatte må trenes til å identifisere hva som er desinformasjon, og hvordan de skal reagere.

Han viser til at rapporten også omtaler at samarbeid mellom myndigheter, teknologiselskap og de humanitære aktørene, er kritisk. Blant annet ønsker man å få utviklet politikk, standarder og normer for å beskytte humanitær tilgang, humanitære prinsipper og etisk bruk av teknologi.

Opensignal har kåret Telenors mobilnett til Norges beste. Utmerkelsen, som ble overrakt Birgitte Egebretsen, administrerende direktør i Telenor Norge under en seremoni på Mobile World Congress i Barcelona tirsdag, er basert på toppscore når det gjelder mobilhastighet, nettverkskvalitet og dekning.

- Telenors kunder i Norge opplever de raskeste gjennomsnittlige hastighetene for nedlasting og opplasting – både på tvers av alle mobilteknologier samlet og på 5G-nettet, sier Sam Fenwick, hovedanalytiker i analysebyrået Opensignal.

Selskapet måler og analyserer mobilnettenes ytelse og kundeopplevelse, basert på data om blant annet nedlastings- og opplastingshastigheter, dekning og generell pålitelighet.

Trusselaktører kan få tilgang til informasjon om kritisk infrastruktur i Norge ved å sammenstille åpne kart- og eiendomsdata med KI-bruk, advarer Kartverket.

– Norge har lenge hatt mål om å dele det meste av geografiske data. Det kan vi ikke fortsette med. Kartverkets åpne data sammen med andre tilgjengelige data kan utgjøre en risiko for å avdekke sårbarheter, når kunstig intelligens sammenstiller disse. Kartverket skal dele der vi kan, og skjerme der vi må. Fremover vil vi lukke flere dører for å hindre misbruk gjennom KI eller cyberangrep, sier kartverkssjef Johnny Welle i en pressemelding.

Kartverket er bekymret for en utvikling der kunstig intelligens kan være et effektivt verktøy for sammenstilling og misbruk av data.

– Sentral informasjon om kritisk infrastruktur må skjermes, slik at KI ikke blir et verktøy for å vise vei inn til kritiske installasjoner, sier Welle.

Bruk av KI og automatisering må bygge på offisielle datagrunnlag, felles begreper og lik praksis, mener Welle, som etterlyser tydelige krav til kvalitet, sporbarhet og riktig skjerming.

– Teknologiutviklingen krever at Norge tenker nytt. Teknologi, data og regelverk må utvikles i sammenheng, slik at KI er med å styrke samfunnssikkerheten, sier han.

Hva ser internasjonale investorer som den største økonomiske trusselen? Den amerikanske kunstig intelligens-boomen, skriver Klassekampen.

Den amerikanske storbanken Bank of America har spurt internasjonale investorer hva finansfolket ser som den største trusselen mot egne porteføljer i 2026. Og for første gang peker et flertall av de spurte på den enorme satsingen på kunstig intelligens (KI) i USA.

De amerikanske tek-gigantene i Silicon Valley har de siste årene pøst store mengder kapital inn i KI. Men selskaper som Mark Zuckerbergs Meta og Sam Altmans Open AI klarer foreløpig ikke omsette investeringene til tjenester som genererer store i inntekter.

Foreløpig er KI-satsingen et stort tapsprosjekt og pengesluk. Dette skaper frykt for at verden nå står overfor en ny og potensielt katastrofal finansiell boble. (hf)

Informasjon om politiet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er blant det som er stjålet i et datainnbrudd hos Telia

Informasjonen ligger ute på det mørke nettet, på en side som skal ha hatt over 8000 besøk, melder Bergens Tidende.

– Politiet er kjent med at politiet også er omtalt i dette materialet, og vi vurderer fortløpende om det er behov for tiltak, sier Hans-Petter Strande, leder for beredskapsseksjonen i Politidirektoratet (POD), til avisen.

Det var i november at Telia oppdaget datainnbruddet. De varslet om det i februar.

Det som ligger ute, er en detaljert oversikt over politiet og DSBs WAN-arkitektur, som er en slags teknisk kartbok over datanettverket. Den viser blant annet hvordan politiets lokasjoner er koblet sammen, hvilke nettlinjer som brukes og hvilke IP-adresser systemene har.

Politiadvokat Terje Nedrebø Michelsen i Kripos sier til BT at det som ligger ute knyttet til politiet og DSB er historiske opplysninger. Ut fra datoene på de lekkede filene ser det ut til at materialet stammer fra våren 2020.

DSB visste ikke om lekkasjen før BT tok kontakt før helgen.

– DSB-relaterte opplysninger som kan være omfattet av innbruddet hos Telia, stammer eventuelt fra et kundeforhold som ligger langt tilbake i tid og i tilfelle er knyttet til infrastruktur/oppsett som er vesentlig endret siden, skriver DSB.

Justis- og beredskapsdepartementet opplyser at de følger opp saken.

– Vi følger opp våre virksomheter for å kartlegge hvilke eventuelle konsekvenser dette har, skriver kommunikasjonsrådgiver Magnus Buer til avisen.

Mobilnettet i store deler av Øst-Finnmark var nede i en kort periode mandag kveld.

Rundt klokka 19 opplyste dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor til iFinnmark at mobilnettet i store deler av Øst-Finnmark var helt eller delvis nede som følge av et fiberbrudd.

Klokken 19:17 hadde de stort sett har fått løst problemet.

– Heldigvis fikk vi opp bruddet i Hammerfest, slik at det nå bare er fire-fem dekningsstasjoner i Polmak og retning Tana som er ute. Ellers er alt oppe igjen, sier Amundsen.

I slutten av februar førte et brudd i en sjøkabel til problemer for både telefon og internett i Vest-Finnmark. Politiet opplyste da at de rutinemessig startet etterforskning, men at de ikke mistenkte sabotasje eller en villet handling.