Nyhetsstudio

Apple anker en kjempebot ilagt av EU og beskylder unionen for å påtvinge dem endringer som er «dårlige» for brukerne.

EU-kommisjonen ila Apple boten på 500 millioner euro i april for å ha hindret utviklere i «lede» kunder til andre steder enn App Store for å få tilgang til bedre tilbud, noe som er i strid med EUs regler for digital konkurranse.

– I dag har vi anket saken fordi vi mener at EU-kommisjonens avgjørelse – og den enestående boten – går langt utover det loven krever, sier Apple i en uttalelse mandag.

– Som anken får fram, pålegger kommisjonen oss hvordan vi skal drive butikken og påtvinger oss forretningsvilkår som er forvirrende for utviklere og dårlige for brukerne, heter det videre.

For å unngå nye, høye dagbøter kunngjorde Apple i juni endringer i betalingsreglene for App Store. Blant annet kan utviklere nå tilby ulike betalingsalternativer direkte til forbrukere i appene sine. Kommisjonen vurderer nå disse endringene.

Groq, en oppstartsbedrift innen kunstig intelligens og halvledere, sier mandag at de de har åpnet et nytt datasenter i Helsingfors, Finland.

Datasenteret blir åpnet i samarbeid med Equinix og blir støttet av Samsung og Cisco.

– Groq ønsker å dra nytte av den økende etterspørselen etter AI-tjenester i Europa, ettersom andre amerikanske firmaer også har økt investeringer i regionen. Norden er et spesielt populært sted for dataanleggene, ettersom regionen har enkel tilgang til fornybar energi og kjøligere klima, skriver CNBC.

Gravide får endelig et digitalt helsekort fra 2026. I dag må gravide ha med seg et A4-ark som fylles inn manuelt på alle helsekontrollene.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier ti l NRK at de har en klar og tydelig ambisjon om at de fra 2026 skal rulle ut det digitale helsekortet over hele landet.

Regjeringen startet i mai en utprøving av digitalt helsekort for gravide der 100 kvinner deltok.

På det fysiske helsekortet som man i dag må bære på seg til alle kontrollene hos lege, jordmor og sykehus, står all viktig informasjon om den gravide og fosteret. Om kortet ikke er med til timen, er ikke opplysningene om helsetilstanden for den gravide samlet.

Helseministeren forstår frustrasjonen for gravide som må passe på og lagre all viktig informasjon på et fysisk ark. Han sier det har vært utfordrende å finne gode tekniske løsninger som både har vært trygge og som har fungert.

– De fleste løsningene rundt oss skal være digitale. Jeg tror mange kommende mammaer har kjent på dette stresset med hvor helsekortet er, og om man har glemt det eller mistet det, og så deretter må etterregistrere informasjon, sier Vestre.

Noen av de gravide i kommunene Asker, Stavanger, Drammen, Bærum og Ålesund har vært involvert eller blir snart involvert for å teste ut deler av den nye digitale løsningen, skriver regjeringen i pressemeldingen.

(©NTB)

En guppe på 50 toppsjefer i europeiske selskaper ber i et brev EU om å stoppe opp og endre EUs regler om kunstig intelligens. Blant selskapene er Mistral, Airbus og ASML.

Etter en hyllest av at Europa hittil har hatt en delikat balanse mellom regulering og innovasjon, skriver de at balansen nå forstyrres av uklar, overlappende og i stigende grad komplekse EU-reguleringer. Dette truer Europas KI-ambisjoner, mener de.

Helt konkret vil de at EU venter i to år med å innføre KI-loven. I denne perioden ønsker de en forenkling av de nye reglene. De 50 har også detaljerte forslag klare for hvordan reguleringene bør se ut. (hf)

Den USA-baserte bredbåndsleverandøren GFiber har sammen med utstyrsleverandøren Nokia testet bruk av teknologien skivedelte nett – network slicing – i fibernettet. I testen ble det satt stor datatrafikk på en passiv optisk forbindelse (PON) som dro svartiden opp til 90 millisekunder.

Når de i stedet brukte teknologien mest kjent fra 5G-nettene, skivedeling, kunne de levere en spill-opplevelse som hadde en dedikert del av nettverket, og fikk en svartid på 10 millisekunder. Selv om resten av fiberen fikk en kunstig skapt flaskehals, skriver Light Reading. (hf)

Verdens aldrende skip for reparasjon av undersjøiske kabler truer med å underminere den kommende boomen innen nye undersjøiske kabler, viser en rapport fra SubOptic Association, skriver Light Reading.

Den beregner at industrien trenger investeringer på tre milliarder dollar for å oppgradere flåten av kabelskip de neste 15 årene. Lengden av sjøkabler forventes å øke 48 prosent i perioden, samtidig som årlige reparasjoner ventes å øke med 36 prosent.

Ifølge rapporten vil det legges 1,6 millioner kilometer sjøkabler mellom nå og 2040, omtrent dobbelt så mye som volumet av kabler som tas ut av drift på grunn av foreldelse. (hf)

– Jeg får betalt for å reparere problemer skapt av KI, sier Sarah Skidd til BBC. Hun er produktmarkedssjef og bidrar med tekst til nettsteder. Nå kalles hun inn stadig oftere fordi folk gjør jobben selv – ved hjelp av KI. Resultatet er kjedelige tekster som trenger hjelp.

En annen som opplever mer jobb på grunn av dårlig arbeid fra KI, er utvikler Sophie Warner, deleier i Create Designs. Hun forteller at kunder tar kontakt fordi de har lagt til KI-skapt kode på sine nettsteder. Resultatet blir ofte sider som krasjer og nettsteder som blir mer sårbare for hacking.

Hun forteller om en kunde som kunne brukt 15 minutter på en manuell oppdatering av en konferanseside. De brukte ChatGPT og endte med feil som kostet 360 engelske pund og sider som var nede i tre dager. (hf)

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har arrangert en årlig konferanse, kalt Nkom agenda, hvert år i en årrekke. I år dropper de å gjennomføre arrangementet.

– Det viktigste for oss er å være til stede der folk og bransjen møtes. Mange av oss i Nkom er så heldige å bli invitert til en rekke arrangementer i regi av andre. Derfor har vi i år valgt å ikke arrangere noe selv, sier kommunikasjonsdirektør i Nkom, Rita Lund Thune.

Hun begrunner dette med at samfunnet endrer seg raskt , og at de ser at det er behov for å møtes oftere om dagsaktuelle temaer. Til høsten vil Nkom derfor invitere til mindre og hyppigere digitale eller fysiske samlinger. (hf)

Innatera har laget en mikrobrikke som lover både lavere energiforbruk og lavere forsinkelse i utkanten av nettverkene – edge. Ifølge IEEE Spectrum aper brikken etter måten hjernen fungerer på, noe som er litt av hemmeligheten til lavt energiforbruk.

Det nederlandske selskapet kaller brikken verdens første kommersielt tilgjengelige nevromorfiske mikrokontroller. Pulsar, som brikken heter, skal ifølge selskapet ha en forsinkelse på en hundredel av konvensjonelle prosessorer og konsumerer en femhundre del av energien når de brukes til kunstig intelligens-formål. (hf)

IT-verden har fått et nytt begrep, på engelsk «neoclouds», noe som på norsk kan oversettes til ny-sky-selskaper. Disse konkurrerer med AWS, Azure og Google om å levere prosesseringskraft til særlig kunstig intelligens. Blant mer kjente neocloud-selskaper er CoreWeave, Lambda Labs, Crusoe og Nebius, skriver Network World.

Mange av neocloud-selskapene leverer GPU-prossesering som tjeneste (GPUaaS). Noen er oppstartselskaper, andre startet med å samle GPU-er myntet på å drive med krypto-utvinning og skiftet beite. Noen bygger og opererer datasentre.

Alle håper å kapitalisere på etterspørselen etter kunstig intelligens, maskinlæring, data-analyse og andre oppgaver som krever kraftig databehandling.