Nytt telekom-selskap forplikter seg til etiske spilleregler
Telekom-entreprenøren Agnoss har blitt støttemedlem i Fair Play Bygg, og forpliktet seg til å etterleve kravene i organisasjonens etikkplakat.
Selskapet er den siste av en rekke telekombedrifter som har inngått samarbeid med arbeidslivsvaktbikkja Fair Play Bygg, etter at de bestemte seg for å inkludere telekombransjen i sin virksomhet.
Agnoss har spesialisert seg på montør- og elektrikertjenester innen elektro, fiber og 5G-utbygging. De er en relativt liten bedrift i bransjen, med 44 ansatte i Norge og 11 i Tyskland, men har oppdrag både for Deutsche Telecom og Telenor som underleverandør for større telekomentreprenører som Eltel og andre.
Også Eltel er blitt Fair Play-medlem, og har dessuten inngått et samarbeid med Skatteetaten i Norge om å utveksle informasjon for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
- Fair Play Bygg er en viktig aktør for oss i telekombransjen, sier Agnoss' direktør for forretningsutvikling, Kenneth Schmidt.
- De har vist at de har stor kunnskap om aktører som driver useriøst eller kriminelt, og kompetansen deres vil være nyttig for oss.
Digdir: Fortsatt problemer etter dataangrep
Natt til tirsdag er det fortsatt problemer med mange offentlige tjenester etter dataangrepet mandag, men situasjonen har bedret seg igjen etter en forverring mandag kveld.
– Det har blitt reversert noen tiltak som forverret situasjonen for løsningene våre, opplyser Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) like før midnatt natt til tirsdag.
Direktoratet opplyser at situasjonen er tilbake på omtrent samme nivå som rundt klokken 21.
– Det vil si at det fungerer for mange, men at det også er mange som fortsatt opplever problemer.
– Angrepene pågår fortsatt, så vi går inn i natten med de begrensningene som har vært stort sett hele dagen i dag.
Klokken 22.01 meldte Digdir om en forverring etter at situasjonen hadde vært stabil i flere timer.
Problemene startet klokken 03.38 natt til mandag. Mandag morgen opplyste Digdir at det dreide seg om et tjenestenektangrep, og at de begynte å få kontroll på saken.
Ti tjenester har vært omfattet av problemene, deriblant ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn. Utover mandag morgen og formiddag bedret situasjonen seg, men flere av tjenestene har hatt begrensninger og driftsforstyrrelser gjennom dagen.
Trump har kjøpt aksjer i SpaceX
Donald Trump investerte i juni opptil 50.000 dollar i Elon Musks selskap SpaceX, ifølge en finansiell erklæring.
Den amerikanske presidenten har dermed økonomisk interesse i et selskap som nyter godt av store kontrakter med det offentlige i USA.
Aksjekjøpet var et av over 1000 aksjehandler som Trump gjennomførte i juni.
Historiens største
SpaceX gikk den måneden på børs og ble verdsatt til 1770 milliarder dollar, over 16.000 milliarder kroner. Det ble omtalt som historiens største børsnotering.
En talsperson for Det hvite sier at Trump ikke var direkte involvert i aksjekjøpet ettersom familiens aksjeportefølje forvaltes av finansinstitusjoner.
– Verken president Trump eller noe medlem av hans familie har mulighet til å styre, påvirke eller gi innspill om hvordan porteføljen investeres, eller når investeringer kjøpes eller selges, sier Davis Ingle.
Økonomisk kobling
Trumps investering i SpaceX skaper imidlertid en økonomisk kobling mellom presidenten og Musks rakettselskap. Det skjer samtidig med at Trump-administrasjonen tar beslutninger som påvirker selskapets økonomi og framtid.
SpaceX har mange og store kontrakter med føderale etater i USA, blant dem Pentagon.
Senest torsdag i forrige uke beordret Trump en kraftig økning i antallet kommersielle romoppskytninger. SpaceX er en dominerende aktør i den sektoren.
Telenor har registrert et svensk investeringsselskap
Telenor har registrert et nytt svensk selskap med fokus på investeringer hos Bolagsverket. Navnet er Telenor Growth Portfolio AB, skriver Telekomnyheterna. Registreringen skjedde 14. august.
I henhold til vedtektene skal selskapet direkte eller indirekte erverve, eie, forvalte og selge aksjer og andeler i selskaper og yte lån og sikkerhet til konsernselskaper.
Styreleder er Dan Ouchterlony, som er sjef hos Telenor Amp, konsernets investeringsvirksomhet med fokus på hurtigvoksende nordiske selskaper innen IoT, cybersikkerhet og programvare. Hva Telenor Growth Portfolio AB skal brukes til, er foreløpig ikke offentliggjort. (hf)
Direktør ber Danmark bestemme seg for 2G-stenging
Mens de siste 2G-nettene legges ned i Norge og Sverige ved utgangen av 2027, har Danmark ingen offisiell deadline for når 2G-nettene skal stenges.
Nå mener administrerende direktør Steen Lenzing i Wireless Logic Nordic det er på høy tid at de danske mobiloperatørene går ut med en dato for når 2G-nettene forsvinner - eller at myndighetene setter en frist.
- Ingen vil gå ut med en offisiell dato, men sitter og lurer på hverandre. Alle frykter at kundene flykter til konkurrenten for å kjøpe seg ekstra tid når de ser hvilket enormt arbeid som kreves for å oppgradere 2G-utstyr, skriver han i et innlegg i danske Computerworld.
Lenzing anslår at det er titusenvis av 2G-enheter i drift i ulike utendørsanlegg og tekniske rom rundt om i Danmark, som ikke kan oppgraderes, men må skiftes ut.
Han frykter at det kan bli en uoverkommelig oppgave for mange virksomheter å klare å bytte ut alle slike enheter i tide, dersom det kommer et vedtak om å stenge 2G med kort frist.
Kongsberg dobler antall overvåkingssatellitter
Kongsberg melder at de skal sende opp tre nye N3X-overvåkingssatellitter, og dermed øke antallet av denne typen satellitter til seks.
Satellittene skal skytes opp i begynnelsen av 2027, og vil brukes til overvåking av de nordlige havområdene for Forsvaret og myndigheter som Kystverket og Tollvesenet og Fiskeridirektoratet.
De tre første N3X-satellittene i Kongsberg-konstellasjonen har vært i drift siden 2025.
Datasentre må sørge for strøm, nett, miljø og arbeid
I tillegg til å være åpne, ha økonomien i orden, vise økonomisk utvikling og engasjement i lokalmiljøet. Alt dette er kravene guvernør Josh Shapiro i staten Pennsylvania i USA vil ha på plass før deres «department of environmental protection» – miljødepartementet – kan behandle søknader fra datasentre, skriver Data Centre Dynamics.
Governor’s Responsible Infrastructure Development – GRID – er krav som sier at datasentre må betale alle kostnader ved produksjon av ny elektrisk energi, transmisjon, distribusjon og annen infrastruktur som trengs i prosjektet. I tillegg er det detaljerte regler om transparens overfor lokalbefolkningen og deres ledere. I tillegg er det strenge krav til bruk av vann.
I kravene er også alle datasentre for kunstig intelligens fjernet fra hurtig-køen i byråkratiet. Noe som kanskje vil gjøre etableringer vanskelig, er at det forbys å benytte hemmelige avtaler. – Dette er noen av de største selskapene i verden. De har råd til å være gode naboer, følge reglene og gjøre dette riktig, sier Shapiro, som sier han har lyttet til folket i staten ved utformingen av reglene. (hf)
Digdir om dataangrep mot offentlige tjenester: – Forverring av situasjonen
Det er fortsatt problemer med mange offentlige tjenester etter at de var helt utilgjengelige natt til mandag, opplyser Digitaliseringsdirektoratet (Digdir).
– Oppdatering 22.01: Vi opplever en forverring av situasjonen, skriver Digdir i sin ordknappe, foreløpig nyeste oppdatering mandag kveld.
Da hadde det vært mange timer med en stabil situasjon, selv om det fortsatt var noen begrensninger og driftsforstyrrelser.
Problemene startet klokka 3.38 natt til mandag. Mandag morgen opplyste Digitaliseringsdirektoratet at det dreide seg om et tjenestenektangrep, og at de begynte å få kontroll på saken.
Digdir opplyste at ti tjenester var omfattet av problemene, deriblant ID-porten, MinID, Altinn og eInnsyn.
Utover morgenen og formiddagen bedret situasjonen seg, men for noen tjenester ble problemene verre etter 12.
SV vil forby KI-briller
SV vil fremme forslag i Stortinget om å forby KI-briller. Partiet mener regjeringen er for passiv i møte med teknologien.
– KI-briller er en «game changer» for personvern og retten til privatliv, sier stortingsrepresentant Mirell Høyer-Berntsen (SV) til Altinget.
SV arbeider nå med et representantforslag om å forby slike briller, med enkelte unntak dersom de kan klassifiseres som hjelpemiddel. Metas nye smartbriller gjør det blant annet mulig å filme det brukeren ser og publisere opptak i sosiale medier underveis. Teknologi for ansiktsgjenkjenning kan også gjøre det mulig å identifisere personer og hente fram opplysninger om dem på nett.
Regjeringen har så langt ikke sett behov for nye nasjonale reguleringer.
– Mens andre land har en aktiv reguleringspolitikk på teknologifeltet, virker det som om regjeringen sitter helt på sidelinjen og ikke har en eneste annen plan enn å vente på EU. En slik «vente og se»-holdning mener jeg er et svært risikofylt eksperiment, sier Høyer-Berntsen.
(©NTB)
Studie: KI-brukere gjorde det dårligere på eksamen
Elever som brukte kunstig intelligens, fikk bedre resultater på hjemmeoppgaver og brukte mindre tid på dem. På eksamen gjorde de det betydelig dårligere, ifølge en ny studie omtalt av The Economist.
Forskerne David Strömberg ved Stockholms universitet og Victor Lei og Wu Yanhui ved Universitetet i Hongkong fulgte 26.811 kinesiske elever mellom 12 og 18 år. Rundt 80 prosent oppga at de brukte KI-modeller som Doubao og DeepSeek.
Etter seks måneder hadde KI-brukerne i gjennomsnitt 18 prosent høyere poengsum på hjemmeoppgavene. Samtidig falt tiden de brukte på hver oppgave fra 64 til 45 minutter.
På eksamen var bildet motsatt. Elevene som brukte KI, fikk i gjennomsnitt 20 prosent dårligere resultater enn elever som ikke brukte teknologien, skriver The Economist.
Elever som brukte KI til lekser og hjemmearbeid, men fortsatt brukte omtrent like lang tid på oppgavene som andre elever, gjorde det derimot nesten like godt på eksamen som elever som ikke brukte KI.
En annen fersk studie fra Middlebury College fant at studenter som brukte en chatbot til å lære et ukjent tema, gjorde det bedre på tester. Fordelen var fortsatt til stede da de ble testet igjen en uke senere.
Trump vil ha flere romoppskytinger
USAs president Donald Trump har signert et notat for å få i stand stor økning i antall oppskytinger til verdensrommet.
Det hvite hus ønsker minst 1000 oppskytinger og returer i året fra 2030. Det dreier seg dermed om en enorm økning fra dagens nivå. I fjor hadde USA 178 romoppskytinger, som igjen var ti ganger flere enn i 2013.
I notatet ber Trump ulike statlige byråer om å iverksette tiltak for å utvikle infrastruktur for romfart i samarbeid med private aktører, få fortgang i tillatelser og gjennomgang av miljømessige aspekter, og sikre at det finnes tilstrekkelige trådløse frekvenser for romoppskytinger.