Nyhetsstudio

Det er problemer i datasystemet som brukes til å hente ut resepter hos apotekene. Også før helgen var det problemer med dette.

– Jeg har fått beskjed om at det er tregheter som gjør at det er krevende å få ekspedert, og i hvert fall i det tempoet man ønsker. Så det er noe som henger, sier pressekontakt i Apotekforeningen, Jostein Soldal, til VG klokken 11.47.

Problemene rammer reseptsystemet Eik, som brukes av alle norske apoteker.

VG har fått flere tips fra flere personer som ikke får hentet ut reseptbelagte legemidler.

Fredag hadde apotekene lignende problemer. Også da var det feil i reseptsystemet Eik.

Helseplattformen har fått en dagsbot på 50.000 kroner av Tilsynet for universell utforming av IKT (UU-tilsynet) for feil på nettstedet Helsa Mi.

Tilsynet avdekket 119 enkeltfeil innenfor 12 av 14 enkeltkrav, skriver de i en pressemelding.

Det gjensto fremdeles 64 feil etter at fristen for å rette feilene utløp 8. desember. En oppfølgingstest 19. desember viste at seks feil fremdeles gjensto. Dermed får Helseplattformen dagbøter på 50.000 kroner fra 20. desember. Dette vil øke med ti prosent i måneden fra 1. februar dersom de fremdeles ikke er rettet, skriver tilsynet.

Feilene innebærer at løsningen ikke kan brukes på like vilkår av alle, og at Helseplattformen AS bryter med kravene i likestillings- og diskrimineringsloven, ifølge tilsynet.

– Digitale helsetjenester er viktige for alle innbyggere. For at alle skal kunne bruke dem, må løsningene være universelt utformet. Dette er særlig viktig for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, og for personer som er i en sårbar livssituasjon. Da er det avgjørende at en stor aktør med så mange brukere tar ansvar for å sikre tilgjengelige løsninger, sier tilsynsdirektør Malin Rygg.

Helseplattformen AS er ansvarlig for løsningen HelsaMi som blir brukt av 425.000 innbyggere i Midt-Norge.

Telenor Sverige opplyser at de har 1500 mobiltelefoner i sitt nett, som ikke kan ringe nødnummeret 112, og derfor kommer til å bli blokkert fra mobilnettene i Sverige.

Det skriver Telekomnyheterna.

Blokkeringen trer i kraft fra 2. februar neste år, etter at det svenske Post- og teletilsynet (PTS) har bestemt at de ikke vil tillate at disse telefonene skal kunne nødroames inn i Telias 2G-nett etter at de andre mobiloperatørene nå har stengt sine 2G-nett.

I Sverige ble det nylig klart at rundt 70.000 mobiltelefoner ikke har kunnet ringe 112 etter at 2G-nettene til Telenor, Tele2 og Tre ble lagt ned 1. desember, fordi de mangler Volte Emergency-teknologien som gjør det mulig å ringe nødnummer på 4G-nettet.

Rundt 7000 av disse telefonene ble blokkert allerede 1. desember fordi eierne måtte foreta fysiske endringer i telefoninnstillingene eller simkortet for at de skulle kunne rutes inn i Telias 2G-nett.

De siste rundt 60.000 telefonene blir blokkert 2. februar, fordi PTS mener det er for risikabelt å ha nødroaming til Telias 2G nett som eneste sikkerhet for at eierne klarer å ringe nødetatene ved en ulykke.

Kopinor og Nasjonalbiblioteket har signert en avtale om bruk av innhold fra landets aviser i trening av norsk kunstig intelligens.

Tidlig neste år kommer de første språkmodellene som er trent på avisinnhold, opplyser biblioteket i en pressemelding.

De får nå bruke innhold som er eldre enn ett år, til å utvikle norsk og samisk kunstig intelligens. Staten skal betale 45 millioner kroner årlig, og språkmodellene skal være gratis for alle.

Kopinor inngikk avtalen på vegne av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og landets aviser.

Arbeidet er allerede i gang med å utvikle modeller basert på åpent tilgjengelig innhold. Men med denne avtalen kan man bruke langt mer oppdatert innhold av høy kvalitet, ifølge pressemeldingen.

– Norge blir først ut i verden med en slik vederlagsavtale. Det er gode nyheter både for opphavspersoner og for alle som bruker kunstig intelligens, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap).

Administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL minner om de redaktørstyrte medienes avgjørende rolle for demokratiet i en uforutsigbar verden.

– Denne avtalen viser at det er mulig å bygge kunstig intelligens på en måte som både ivaretar avisenes interesser og sikrer at innhold med høy kvalitet og redaksjonell integritet ligger til grunn for utviklingen, sier hun.

Tiktok fortsetter å sende informasjon til Kina. Det er i strid med avgjørelsene fra flere europeiske datatilsyn.

Tiktok sendte denne uken epost til norske brukere om at de kommer til å fortsette å sende informasjon til Kina. Der skriver de at de vil fortsette å gjøre opplysninger tilgjengelige for sine ansatte i Kina, skriver Datatilsynet i en pressemelding.

Det er til tross for at flere europeiske tilsynsmyndigheter har reagert på praksisen.

Datatilsynet i Irland påla tidligere i år Tiktok å stanse overføringen av europeiske brukeres opplysninger til Kina med umiddelbar virkning. Kinesisk lovgivning åpner for at myndighetene kan kreve å få utlevert opplysningene.

– Praksisen kan ha negative konsekvenser for personvernet siden kinesisk lovgivning potensielt kan kreve at dataene deles med kinesiske myndigheter. Samtidig er det vanskelig å forutse om disse dataene faktisk vil utleveres til kinesiske myndigheter i fremtiden, sier seksjonssjef Tobias Judin i Datatilsynet.

Datatilsynet ber norske tiktokbrukere om å tenke gjennom om de vil fortsette å bruke Tiktok og andre tjenester som sender personopplysninger til land utenfor EU.

De oppfordrer også folk til å sjekke om appen har tilgang til kamera, mikrofon, kontakter og lokasjon, og om man mener at alle tilganger er nødvendig.

Den nye løsningen kan svare på 12 språk og gjøre det enklere for utenlandske arbeidstakere å få korrekt og tilgjengelig informasjon på eget språk, ifølge en pressemelding. Tiltaket skal forebygge sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. 

– Utenlandske arbeidstakere er blant de mest sårbare i arbeidslivet. Når man verken kjenner regelverket eller språket, er risikoen for å bli utnyttet større. Veiledning på eget språk er en nøkkel til å nå denne gruppen, uttaler direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet.

Chatboten er tilgjengelig på norsk og elleve andre språk som er vanlig blant utenlandske arbeidstakere i Norge: engelsk, bulgarsk, estisk, fransk, latvisk, litauisk, polsk, portugisisk, rumensk, russisk, spansk og ukrainsk.

Kopinor og Nasjonalbiblioteket har i dag signert en historisk avtale om bruk av innhold fra landets aviser i trening av norsk kunstig intelligens. Staten betaler 45 millioner kroner årlig for avtalen. Norge er først i verden med å få på plass en slik avtale, ifølge en pressemelding.

Kopinor inngikk avtalen på vegne av Mediebedriftenes Landsforening og landets aviser.

Den gir Nasjonalbiblioteket adgang til å bruke innhold som er eldre enn ett år, til å utvikle norsk og samisk kunstig intelligens. De trente språkmodellene vil fritt kunne tas i bruk av private og offentlige aktører som utgangspunkt for å utvikle KI-tjenester.

- Det er gode nyheter både for opphavspersoner og for alle som bruker kunstig intelligens, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i en uttalelse.

Tidlig i 2026 vil Nasjonalbiblioteket lansere de første språkmodellene som er trent på innholdet som omfattes av avtalen.

Etter at mobiloperatørene Telenor Sverige, Tele2 og Tre har avviklet sine 2G- og 3G-nett i Sverige er det nå rundt 60.000 mobiltelefoner som ikke kan ringe det felles svenske nødnummeret 112 via operatørens eget nett.

Det viser tall fra det svenske Post og teletilsynet (PTS), skriver Telekomnyheterna.

Problemet gjelder 4G-telefoner som mangler Volte Emergency - teknologien som gjør det mulig å foreta taleanrop til nødnumre på 4G-nettet. Disse telefonene har vanlig Volte-teknologi, og kan derfor ringe ordinære numre, men altså ikke 112.

PTS har tidligere bestemt at alle telefoner som ble rammet av dette, skulle blokkeres fra å ringe i de svenske mobilnettene, og 7.000 telefoner ble blokkert allerede 1. desember, da alle operatørene bortsett fra Telia la ned sine 2G-nett. De siste rundt 60.000 telefonene vil etter planen bli blokkert andre februar.

Telia legger ned sitt 2G-nett ved utgangen av 2027, men PTS har ikke villet løse problemet med manglende Volte Emergency ved å la de rammede telefonene rutes over til Telia-nettet gjennom såkalt nødroaming.

PTS har pålagt berørte operatører å identifisere hvilke telefoner som er rammet, og å informere kundene sine. Myndigheten vil ikke publisere noen samlet liste over berørte modeller, fordi problematikken ifølge PTS avhenger av kombinasjonen av telefonmodell, operatør og nett, noe som kan gjøre en liste over modeller misvisende.

Tiktok har undertegnet en avtale med amerikanske investorer om å selge selskapets amerikanske del, ifølge et internt notat som Axios og Reuters har fått se.

Det dreier seg om en avtale om salg av Tiktoks amerikanske del til et join venture under kontroll av amerikanske investorer, skriver nyhetsnettstedet Axios, som har fått se et internt notat.

Også nyhetsbyrået Reuters har fått se notatet, som er ført i pennen av Tiktoks daglige leder Shou Chew.

I notatet fremgår det at Oracle, Silver Lake og Abu Dhabi-baserte MGX til sammen skal eie 45 prosent av joint venture-samarbeidet. Nesten en tredel av selskapet skal eies av investorer som er tilknyttet noen av investorene i Tiktoks nåværende kinesiske eierselskap Bytedance, og 19,9 prosent skal eies av Bytedance selv.

Det amerikanske joint venture-samarbeidet skal drives som uavhengig enhet og ha ansvar for blant annet databeskyttelse, sikkerhet og moderering av innhold.

Avtalen skal være på plass 22. januar, ifølge notatet.

Det hvite hus og kinesiske myndigheter ble i september enige om en prinsippavtale om å selge Tiktoks amerikanske del til et joint venture kontrollert av en amerikansk investorgruppe bestående av Andreessen Horowitz, Silver Lake, og Oracle.

Striden rundt Tiktoks virksomhet i USA går flere år tilbake i tid og har vært knyttet til bekymringer for USAs nasjonale sikkerhet.

To ulike cyberangrep som rammet henholdsvis et dansk vannverk i fjor og valgnettsider i november i år, kom fra Russland, ifølge dansk etterretningstjeneste.

– Forsvarets Efterretningstjeneste kan nå tilskrive to cyberangrep i Danmark til to prorussiske grupper som begge har forbindelser til den russiske stat, sier forsvarsminister Troels Lund Poulsen.

Det ene cyberangrepet rammet et dansk vannverk i Køge i fjor. Vanntrykket ble påvirket slik at vannrør sprakk og flere husstander mistet tilgangen på vann.

Det andre cyberangrepet innebar at nettsidene til høstens lokalvalg ble overbelastet.

– Det er fullstendig uakseptabelt at det fra russisk side utføres hybridangrep i Danmark, sier Poulsen.

Landets beredskapsminister Torsten Schack sier angrepene forårsaket begrenset skade, men at det like fullt er alvorlig. Han legger også til at Danmark ikke er tilstrekkelig rustet for å stå imot slike angrep.

– Jeg tror man skal være tordnende naiv dersom man tror at vi er i mål når det gjelder cybersikkerhet, sier Schack.