Politiet og DNB advarer om ny svindelbølge – 20 tilfeller på få måneder
Kriminelle som utgir seg for å være politi har svindlet eldre for flere millioner kroner. I én av sakene ble en 80 år gammel kvinne tatt med til Dubai.
– Det er i ferd med å bli et stort og alvorlig problem, spesielt når det også fører til frihetsberøvelse. I enkelte tilfeller ser vi at de kriminelle blir hjemme hos ofrene over flere dager mens de tapper kontoene deres for penger, sier Sebastian Takle, som leder avdelingen «Financial Cyber Crime Center» i DNB.
Han forteller at DNB har registrert opp mot 20 slike saker på få måneder. Ett av tilfellene skjedde i november i fjor, mens resten av sakene har skjedd siden februar 2024.
Banken trekker fram et spesielt grovt tilfelle fra april i år:
En eldre Asker-kvinne endte i Dubai i nærmere to uker mens flere millioner kroner forsvant ut av kontoene hennes.
– Etter å ha vært i dialog med kunden flere ganger forsto vi at noe var veldig galt. Enten var de kriminelle fremdeles hjemme hos henne eller så var hun et annet sted med dem, sier Takle.
Siktet for frihetsberøvelse
Saken begynte med at den 80 år gamle kvinnen ble oppringt av en person som utga seg for å være fra politiet.
Senere ble hun oppsøkt hjemme, og to menn i 20-årene ble værende hos henne i dagevis.
Deretter sa de at hun måtte bli med til Dubai for å få tilbake pengene sine, som skulle være fryst av en bank i Dubai.
Da saken ble oppdaget av banken, var kvinnen allerede i Dubai sammen med de to mennene.
– Det har vært et svært godt samarbeid mellom Oslo politidistrikt, DNB, UD og Dubai Police, som bidro til at fornærmede kom seg trygt til ambassaden i Abu Dhabi og hjem til Norge kort tid etter. Hun er nå godt ivaretatt og har det etter forholdene bra. De to siktede mennene ble pågrepet ved ankomst til Norge og siktet for grovt bedrageri og frihetsberøvelse, sier politiinspektør Grete Metlid i Oslo politidistrikt.
Politiet understreker overfor NTB at det ikke ble utøvd fysisk vold i saken.
Politiet ser svært alvorlig på sakene
Ifølge politiet er det ofte organiserte kriminelle miljøer som står bak bedragerisaker der fornærmede blir oppringt av personer som utgir seg for å være fra politiet eller andre myndigheter.
– Svindelmetoden benyttes i økende grad og vi ser svært alvorlig på dette, sier Metlid.
Hun har ikke tall på hvor mange saker politiet har hatt totalt, men sier til NTB at de siden i fjor høst har sett en utvikling med flere saker der folk blir oppsøkt av svindlere hjemme. Og at svindlerne ser ut til å legge stadig større ressurser inn i å manipulere ofrene.
Svindlerne påstår ofte at offerets bankkonto er hacket.
– Kort tid etter kommer bedragerne hjem til offeret for å hente BankID og bankkort som en del av «etterforskningen» mens de i realiteten tapper offerets kontoer for penger, opplyser politiet og DNB i en pressemelding.
– Frem til nå virker det som at eldre kvinner, ofte enker uten barn, er moduskandidater for svindelaktørene, men man skal ikke se bort ifra at andre personer også kan være utsatt, sier Takle i DNB.
Han hevder at de ser den samme utviklingen i Sverige, hvor sakene også har ført til grov vold og dødsfall.
– Vi skal ikke vente på at dette skjer i Norge før vi tar dette på alvor, sier Takle.
Må skrote mangfoldspolitikk for å få kjøpe frekvenser
Den amerikanske telekomgiganten AT&T har fjernet alle sine retningslinjer for mangfold, likestilling og inkludering (DEI) etter press fra det føderale telekomtilsynet Federal Communications Commission (FCC). Det melder Fierce Network.
Ifølge nettstedet fikk AT&T først godkjent sitt kjøp av frekvenser fra tidligere USCellular – verdt om lag 1,02 milliarder dollar (rundt 11 milliarder kroner) – etter at selskapet droppet DEI-politikken.
– FCC-leder Brendan Carr fortsetter sin kampanje for å fjerne all DEI i telekomsektoren, skriver Fierce Network. Til nå har alle de tre største mobiloperatørene i USA kuttet ut sine opplegg for mangfold, likestilling og inkludering etter press fra myndighetene. (hf)
Tre fylkeskommuner valgte Telia i 200 mill-kontrakt
Akershus, Buskerud og Østfold har via Frid IKS valgt Telia som leverandør av mobiltjenester for inntil seks år. Avtalen inkluderer minst 10.000 mobilabonnementer, skriver Telia i en pressemelding.
Avtalen er inngått med FRID IKS, og framforhandlet sammen med Anska, som er de tre fylkeskommunenes felles anskaffelsesorganisasjon. Tildelingskriteriene var 40 prosent pris og 60 prosent kvalitet, og Telia oppnådde høyeste poengsum for kriteriet kvalitet. I tildelingsbrevet fra Anska heter det: «Oppdragsgiver har vurdert at Telia har levert et svært godt og gjennomarbeidet tilbud på hvordan de oppfyller oppdragsgivers behov og ønsker.»
Avtalen har en totalverdi på rundt 20 millioner per år, med en maksimalverdi for hele avtaleperioden på 200 millioner. Avtalen etterspør 10 000 mobilabonnement, og ytterligere 4 900 mobilabonnement hvis alle ni opsjonskommuner i Østfold tiltrer avtalen. (hf)
Vil Tele2 kjøpe den svenske delen av Globalconnect?
En av bransjens store snakkiser akkurat nå er ryktet om at Tele2 ser på muligheten til å kjøpe den delen av Globalconnects svenske virksomhet som er rettet mot privatmarkedet. EQT forsøker å selge konsernet i deler. Etter at Globalconnects norske og finske privatmarkeds-virksomhet er i ferd med å bli solgt til Telenor og Telia, gjenstår nå den svenske virksomheten. Det er den mest attraktive og samtidig den vanskeligste puslespillbiten å plassere, skriver sjefredaktør Mats Sjødin i svenske Telekomnyheterna.
Noe av bakgrunnen for ryktet, er at Tele2-sjef Jean-Marc Harion nylig fikk et direkte spørsmål fra Handelsbanken ved kvartalspresentasjonen om Globalconnects nett kunne fylle hull i Tele2s infrastruktur. Her kunne Harion avvist spekulasjoner. I stedet svarte han at han ikke ville kommentere.
Samtidig holdt Harion fram Tele2s sterke balanse, og at strategiske kapitalbeslutninger skal gjøres i januar. Det ga næring til ryktene. (hf)
Nødnett er 10 år denne uka
For ti år siden fikk Norge sitt eget dedikerte radionett for nød- og beredskapskommunikasjon. Nødnett har vært en av de viktigste investeringene i samfunnssikkerhet i Norge, og har knyttet alle nød- og beredskapsaktører tettere sammen, skriver DSB i en pressemelding.
Nødnett er nødetatene og andre beredskapsaktørers digitale samband for effektiv og sikker kommunikasjon. Det brukes daglig og i krisesituasjoner av de tre nødetatene, Hovedredningssentralen, frivillige, statsforvaltere, kommuner og mange andre aktører.
– Nødnett har gitt et betydelig løft for beredskapen i Norge. Det er langt mer enn et teknisk system. Det er et felles kommunikasjonssystem som knytter beredskapsaktørene tettere sammen, sier Eline Palm Paxal, avdelingsdirektør for nød- og beredskapskommunikasjon i DSB.
Før Nødnett brukte nødetatene hver sine analoge radiosystemer. Disse var åpne for avlytting og uten muligheter for å kommunisere med andre etater. Politiet hadde sitt eget kommunikasjonssystem (politiradio) som hvem som helst relativt enkelt kunne lytte inn på. Nødnett erstattet alle disse med et landsdekkende, kryptert og avlyttingssikret nett med god kontroll på hvem som har tilgang.
Dette er Nødnett
• Det er et eget dedikert og kryptert kommunikasjonsnett for nød- og beredskapsbrukere.
• Ble offisielt åpnet i Kirkenes 1. desember 2015 av justisminister Anders Anundsen med Kong Harald til stede.
• To tredjedeler av brukerne er nødetatene brann, politi og helse.
• Andre brukere er blant annet kommuner, statsforvaltere, frivillige organisasjoner, elforsyningen, Forsvaret, Statens vegvesen, Tollvesenet, industrivern, og Hovedredningssentralen.
• Det er cirka 150 000 brukere av Nødnett, fordelt på over 1000 brukerorganisasjoner
• Nødnett dekker 86 prosent av landet, og omtrent 100 prosent av befolkningen.
• Nødnett har svært god dekning og tilgjengelighet, også for helikopter i lufta.
• DSB ivaretar statens eierskap til infrastrukturen i Nødnett, og er tjenesteleverandør for brukerne av Nødnett.
(hf)
AT&T saksøker T-Mobile for datatyveri
AT&T har gått til sak mot T-Mobile i Texas, og krever midlertidig forføyning mot konkurrentens nye verktøy «Switching Made Easy». Ifølge Fierce Network hevder AT&T at T-Mobile bruker en automatisert bot i appen T-Life til å hente ut sensitive kundedata fra passordbeskyttede nettsider.
AT&T påstår at T-Mobile bevisst omgår deres sikkerhetstiltak og skraper mer enn 100 kategorier av personlig kontoinformasjon fra AT&T-kunder. Dette inkluderer fakturahistorikk, fysisk adresse, avbetalingsplaner og bruksdetaljer.
– Denne saken handler ikke om konkurranse om kunder, men om T-Mobiles bevisste, uautoriserte og villedende inntrengninger i AT&Ts datasystemer, sa AT&T til retten. (hf)
Russland slår ned på bruk av Snapchat og FaceTime
Russland har blokkert bildeappen Snapchat og innført restriksjoner for bruk av FaceTime, bekrefter det russiske medietilsynet Roskomnadzor.
Ifølge Roskomnadzor fungerer Snapchat som «en plattform for å organisere og gjennomføre terroristaktiviteter og rekruttere terrorister,» skriver det statlige nyhetsbyrået RIA.
Snapchat har derfor vært blokkert siden 10. oktober, men dette ble først kjent nå.
Russland innfører også restriksjoner for bruk av Apple-eide FaceTime, som ifølge Roskomnadzor «benyttes for å organisere og utføre terrorhandlinger» på russisk territorium.
FaceTime benyttes for «å rekruttere gjerningspersoner og for å utføre svindel og andre forbrytelser» mot russere, heter det. Apple har ikke kommentert anklagene.
Russland har siden fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022 innført restriksjoner for bruk av flere sosiale medier og meldingstjenester, blant dem Googles Youtube, Metas WhatsApp og Telegram.
EU-kommisjonen åpner KI-granskning mot Meta
Facebook-eier Meta skal undersøkes for begrensninger på KI-leverandører, og om dette bryter med EUs konkurranselovgivning.
EU-kommisjonen sier de er bekymret for om Meta forhindrer konkurrerende KI-leverandører fra å kunne tilby sine tjenester gjennom meldingstjenesten WhatsApp.
– Vi må sikre at europeiske borgere og bedrifter kan dra full nytte av denne teknologiske revolusjonen, og vi må handle for å hindre dominerende digitale aktører i å misbruke sin makt til å presse ut innovative konkurrenter, sier EUs konkurransekommissær Teresa Ribera.
Meta kunngjorde i oktober at selskapet vil nekte KI-leverandører å bruke WhatsApp til å kommunisere med kunder når kunstig intelligens er hovedtjenesten som tilbys.
Finanstilsynet frykter KI-boble: – Risiko for brå og store priskorreksjoner
KI-selskaper har steget kraftig på børsene, samtidig som markedet er urolige for at man kan være inne i en boble. Det kan gi brått fall, advarer Finanstilsynet.
– Aksjeindekser har steget til nye rekordnoteringer, mye på grunn av kursutviklingen for selskaper innen teknologi og særlig kunstig intelligens. Høy verdsetting av aksjer og andre formuesobjekter, samt generelt lave risikopremier, gir risiko for brå og store priskorreksjoner, skriver Finanstilsynet i en pressemelding torsdag.
Den kommer i forbindelse med fremleggelsen av rapporten Finansielt utsyn, der tilsynet to ganger i året kommer med sine vurderinger av stabiliteten i det norske finansielle systemet.
Finanstilsynet skriver i rapporten at sterk teknologioptimisme gjennom året har «ført til særlig god kursutvikling i aksjer utstedt av foretak som utvikler kunstig intelligens (KI) eller produserer elektronikk-komponenter, som er viktige i utviklingen av KI».
– Det er imidlertid betydelig usikkerhet i markedene om verdsettingen av disse selskapene er for høy og om vi kan være inne i en såkalt KI-boble, heter det i rapporten.
Krevende verden – solid vekst
Samtidig peker tilsynet på at den økonomiske veksten har holdt seg oppe så langt i år, både i Norge og internasjonalt, til tross for geopolitiske endringer og økte tollsatser.
– Et forhøyet internasjonalt spenningsnivå og usikkerhet om virkninger av endret handelspolitikk bidrar til høy geopolitisk og realøkonomisk risiko, sier finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud i pressemeldingen.
Tilsynet viser blant annet til USAs toll, som gikk opp fra rundt 2 prosent i januar i år til 10 prosent i august
– Det internasjonale pengefondet (IMF) peker på at finansmarkedene ser ut til å undervurdere de økte tollsatsenes potensielle negative effekter på vekst og inflasjon, skriver Finanstilsynet
IMF forventer moderat vekst i verdensøkonomien og påpeker selv at det er usikkerhet om vekstutsiktene framover.
Høy gjeld hos husholdningene
Innenlands er fortsatt høy gjeld hos husholdningene blant de største risikoene, selv om gjeldsbelastningen har gått ned de siste årene.
– Erfaringer fra tidligere kriser viser at det kan være særlig krevende å håndtere hendelser som forsterkes av eller har sitt opphav i ubalanser i egen økonomi. Høy gjeldsbelastning og belåningsgrad øker risikoen for både låntaker og långiver, sier Kongsrud.
Eiendomsselskaper sliter
Samtidig mener Finanstilsynet at selskaper innen eiendomsutvikling er særlig utsatt. Deres analyser viser at en økende andel av gjelden ligger i eiendomsutviklingsselskaper med høy konkursrisiko, og tilsynet skriver at mange av disse sliter med å betjene lånene.
Noen eiendomsutviklingsselskaper har allerede påført enkelte banker betydelige utlånstap, ifølge tilsynet.
– Våre analyser viser at risikoen innen eiendomsutvikling har økt. Utlån til denne næringen utgjør en betydelig andel av norske bankers bedriftsporteføljer og er, etter omsetning og drift av fast eiendom, den næringen bankene har størst eksponering mot, sier Kongsrud.
Telenor har begynt 2G- og 3G-slukkingen i Sverige
De første delene av Telenor og Tele2s felles 2G- og 3G-nett i Sverige ble slått av første desember. Foreløpig er det ikke meldt om noen problemer i forbindelse med stengingen, opplyser Telenor Sveriges nettekspert Sara Kebert til Telekomnyheterna.
- Arbeidet fortsetter nå med å stenge og rydde opp i de siste delene av de gamle nettene i løpet av de kommende ukene. Når alt er klart, betyr det at vi har bedre forutsetninger for å utvikle våre 4G- og 5G-tjenester i hele landet, sier hun.
Frp vil ha svenske regler for ansiktsgjenkjenning
Frp mener Norge bør følge Sveriges eksempel og tillate politiet å bruke kunstig intelligens og ansiktsgjenkjenning i sanntid.
Det forteller Jon Helgheim (Frp), leder for Stortingets justiskomité, til VG.
– Når både Sverige og Danmark tillater ansiktsgjenkjenning i sanntid, øker risikoen for at grov kriminalitet krysser grensen til Norge, sier Helgheim.
I forrige uke sendte Justisdepartementet ut et forslag på høring om å la politiet bruke opptak og KI til å identifisere personer – i ettertid og etter at påtalemyndigheten har godkjent slike søk.
– Enkelte verktøy kan innebære et inngrep i våre privatliv. Derfor er det viktig med rettslige rammer som sikrer rimelig og forsvarlig bruk, uttalte justisminister Astri Aas-Hansen i et pressemelding.