Nyhetsstudio

Regjeringen setter av en halv milliard kroner til fire nye nasjonale forskningssentre. De skal forske på komplekse naturutfordringer – til sjøs og på land.

– Hver dag tas det beslutninger i Norge som påvirker naturen vår. Da trenger kommuner og næringsliv bedre kunnskap om hva som er bærekraftig bruk av arealene. De nye forskningssentrene skal bidra til nettopp det, sier Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.

Satsingen er ett av tiltakene i Naturmeldingen. Det er satt av 452 millioner kroner over åtte år til satsingen. De fire sentrene dekker ulike faglige områder og skal samarbeide bredt med kommuner, etater, næringsliv og forskningsmiljøer.

– Mer tverrfaglig kunnskap

– Ren og rimelig kraft skal fortsatt være et fortrinn for norsk næringsliv og er en klar prioritering for regjeringen. Det krever mer nett og mer kraft – og det vil kreve mer areal. Derfor er det viktig at vi bruker arealene våre så effektivt som mulig og unngår de mest sårbare naturområdene. De nye forskningssentrene kan bidra med mer tverrfaglig kunnskap om de krevende arealavveiningene vi må gjøre framover, sier energiminister Terje Aasland.

Finansieringen kommer fra Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, i tillegg til Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.

Til sammen får de nye forskningssentrene kunstig intelligens for inntil 113 millioner kroner hver over åtte år.

Hav og land

Senteret INLNAD, ledet av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, skal utvikle praktiske løsninger for mer bærekraftig arealbruk på land, mens BlueNature, ledet av Sintef Ocean, fokuserer på bærekraftig bruk av hav og kyst.

– Vi skal ta vare på og ta i bruk havet. Da må vi utvikle kunnskap og løsninger som legger til rette for god sameksistens mellom næringer, og balanserte løsninger for natur og næringer langs kysten, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en kommentar til NTB.

Hun er særlig glad for BlueNature, det blå senteret, som skal gi mer kunnskap til næringer innen energi, fiskeri, havbruk og havner langs kysten.

Landfutures, ledet av Vestlandsforsking, skal hjelpe kommuner og regioner med bedre arealplanlegging ved å koble forskning tett til praksis og beslutninger.

Det siste senteret CBF, ledet av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet, utvikle metoder som kan forutse hvordan dagens arealbruk påvirker naturmangfoldet i framtiden.

Hver fjerde stortingspolitiker har fått sine personlige opplysninger eksponert på det mørke nettet, viser ny undersøkelse.

Årsaken er at de har brukt stortingseposten sin til å registrere seg på tjenester som har blitt utsatt for datainnbrudd.

Det sveitsiske teknologiselskapet Proton har funnet igjen stortingseposten til norske politikere i lekkasjer fra både LinkedIn, Myheritage og kryptotjenester, melder Altinget.

– Det er et tegn på dårlig cyberhygiene når parlamentariske epostkontoer brukes til tredjepartstjenester, sier Eamonn Maguire, leder for kontosikkerhet hos Proton i en pressemelding.

Totalt ble det avdekket 120 saker med lekkede data som var knyttet til norske politikeres stortingsepost, ifølge undersøkelsen til Proton.

Undersøkelsen viste at 43 politikere hadde fått sine data lekket, mens 13 stortingseposter og kritisk data knyttet til disse ble funnet i lekkasjer fra LinkedIn.

Proton har opplyst de berørte politikerne.

Undersøkelsen viste samtidig at Norge kommer bedre ut enn de andre nordiske landene. I Sverige har hele 60 prosent av politikernes eposter dukket opp i datalekkasjer.

Qatars eksportkapasitet for gass er redusert med 17 prosent de neste tre til fem årene som følge av iranske angrep, ifølge Qatars energiminister.

Som følge av reparasjoner på anleggene kommer kapasiteten til å reduseres med 12,8 millioner tonn flytende naturgass (LNG) årlig i tre til fem år, sier konserndirektør Saad al-Kaabi i det nasjonale energiselskapet QatarEnergy i et intervju med Reuters. Kaabi er også landets energiminister.

Til sammen fører det til et omsetningstap på 20 milliarder dollar årlig, tilsvarende rundt 190 milliarder norske kroner.

Det rammer forsyningene til Europa og Asia.

Blant annet er to av selskapets 14 prosesslinjer som omgjør gass til flytende naturgass, skadet.

Selskapet erklærer «force majeure» på langtidskontrakter fra tre til fem år som følge av skadene. Det rammer land som Italia, Belgia, Sør-Korea og Kina. Begrepet «force majeure» brukes om hendelser utenfor selskapets kontroll som frigjør dem fra juridiske forpliktelser.

De omfattende ødeleggelsene har satt regionen tilbake med 10 til 20 år, mener Kaabi.

Skadene omfatter ikke bare naturgass. Naturgasskondensat reduseres med rundt 24 prosent, og flytende petroleumsgass (LPG) reduseres med 13 prosent. Også heliumgass, som brukes til å lage databrikker i Sør-Korea, og andre råvarer rammes.

Til sammen anslås det at ødeleggelsene på QatarEnergys anlegg har en verdi på rundt 26 milliarder dollar, tilsvarende nesten 250 milliarder norske kroner.

Telia-datainnbruddet er mer omfattende enn tidligere antatt. Telefon- og meldingslogger inn og ut fra Bergen kommune er eksponert på det mørke nettet.

– Om innbyggerne har tatt kontakt og ringt inn på ett av tjenestenumrene våre, så kan det altså være synlig for eksterne aktører, sier byråd for finans Eirik Tenfjord til NRK.

Innholdet i tekstmeldinger og samtaler er ifølge Telia ikke omfattet eller eksponert, men lekkasjen viser hvem politikere eller kommuneansatte har ringt eller sendt melding til, og hvilken tid.

Saken er under politietterforskning, og Telia har også meldt saken til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og til Datatilsynet, opplyser kommunen i en pressemelding.

– Bergen kommune ser alvorlig på saken og er i tett dialog med Telia og nasjonale sikkerhetsmiljøer. De enkelte avdelingene i kommunen innhenter og vurderer risikoen knyttet til informasjonen som er på avveie, og behovet for eventuelle tiltak knyttet til deres tjenestesteder, sier Tenfjord.

Kommunen har på sine nettsider publisert generelle råd mot svindelforsøk.

Det var i november i fjor at Telia ble utsatt for datainnbruddet.

Presisjonsjustering på nanometernivå kan bli avgjørende for neste generasjons fotoniske systemer, skriver Laserfocus world. Selskapet MicroAlign har utviklet et system som aktivt justerer fiberposisjon under montering for å redusere optisk tap i overgangen mellom fiberkabler og eksempelvis fotoniske brikker.

– Aktiv justering muliggjør multikanals fiberarrayer med innkoblingstap under 0,5 dB. Dette er spesielt viktig for kvantedatamaskiner, hvor selv små feiljusteringer kan føre til betydelig fotontap og redusert systemytelse, skriver Dario Lo Cascio i MicroAlign, et selskap basert i Eindhoven i Nederland.

Teknologien skal nå industrialiseres med støtte fra et EIC Accelerator-tilskudd på 2,5 millioner euro (rundt 29 millioner kroner). Midlene vil bidra til å automatisere produksjonen av fiberarrayer, noe som er kritisk ettersom etterspørselen etter slike presisjonskomponenter øker i takt med at kvantedatamaskiner og andre avanserte fotoniske systemer beveger seg mot kommersiell utrulling. (hf)

Hackere prøver nå å lure til seg full kontroll over kontoer i populære meldingsapper som Whatsapp og Signal.

Cyberekspert Alexander Ohinoyi Braaten i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) ber norske brukere være ekstra oppmerksomme.

– Dette skjer nå internasjonalt, og også norske brukere og virksomheter må være på vakt, sier han i en pressemelding.

Nkom ser nå en økende trend der angripere forsøker å overta brukerkontoer i stedet for å bryte seg inn i selve tjenestene.

– Dette handler ikke om å knekke Signal eller Whatsapp. Det handler om å lure deg. Én feil kan være nok. Da kan angriperne få tilgang til meldinger, kontakter og sensitive samtaler, sier Braaten.

Ifølge Nkom er særlig personer med tilgang til sensitiv informasjon utsatt – blant annet myndighetspersoner, journalister, forskere og militært personell.

Tre nye steder i Finnmark har fått bedre mobildekning fra Telia: Grense Jakobselv, Hjemmeluft og Áidejávri, skriver selskapet i en pressemelding. – Vi jobber kontinuerlig med å utvide dekningen og å tilby våre kunder best mulig fart og dekning, sier Georg Svendsen, leder for infrastruktur i Telia Norge. – Vi har bygget en helt ny basestasjon samt innplassert oss med eget utstyr på eksisterende basestasjoner i disse områdene, og dette vil sørge for bedret dekning og datahastighet. Vi håper alle som bor og ferdes her vil sette pris på den nye dekningen.

I Hjemmeluft har Telia bygget en helt ny mobilmast. Den gir primært bedre innendørsdekning og hastighet i nettet i området Thomas-bakken, Fjellheim, Gakori og Hjemmeluft. Her er det både 4G- og 5G-teknologi.

I Áidejávri har Telia montert utstyr i en eksisterende mast, og forbedrer 4G- og 5G-dekningen for Telia-kunder langs E45 mellom Kautokeino og grensen til Finland.

I tillegg har Telia bedret dekningen langs Grense Jakobselv med to basestasjoner. (hf)

Russland utpekes som den største – og potensielt økende sikkerhetstrusselen mot Sverige. Säpo sier krigen i Midtøsten har forverret sikkerhetssituasjonen.

Onsdag la det svenske sikkerhetspolitiet fram sin nyeste trusselvurdering, der de blant annet advarte om at trusselbildet fra Russland «kan komme til å øke». Säpo fastslår at Russland mer risikovillig enn tidligere og advarer særlig mot hybridangrep og sabotasje.

– Foreløpig har Sverige ikke vært utsatt for omfattende forsøk på tradisjonell sabotasje eller attentater. Men vi har sett forsøk på ødeleggende cyberangrep fra Russland. Og vi vet at etterretningstrusselen er stor, sier sikkerhetspolitiets sjef, Charlotte von Essen, på et pressetreff.

Säpos operative sjef Fredrik Hallström understreker at det er viktig å opprettholde sanksjonene mot Russland.

– For at Russland skal kunne opprettholde sin militære kapasitet er det helt avhengige av produkter og teknologi fra vest, inkludert Sverige. Dermed er det et utrolig viktig strategisk arbeid å gjøre det vanskelig for Russland å få tak i den typen materielle som er nødvendig for å fortsette landets krigføring, forklarer Hallström.

I tillegg advarer Säpo om Kinas ambisjoner om å dominere handel og teknologi, og de advarer om Iran.

– Historien har vist at et desperat og presset regime kan være farlig. I dagens situasjon er det vanskelig å bedømme hvilken strategisk trussel landet kan komme til å utgjøre mot Sverige, sier Hallström.

Tampnet melder at der har inngått en kontrakt med selskapet Porthos om å levere sanntidskommunikasjon til selskapets CO2-fangsanlegg i Nordsjøen.

P18-A-plattformen er en tidligere oljeplattform i nederlandsk sektor i nordsjøen, og bygges nå om til en ubemannet CO2-injeksjonsplattform som hvert år framover skal lagre rundt 2,5 millioner tonn CO2 fra industri i Rotterdam.

Løsningen fra Tampnet vil gjøre det mulig å ha kontinuerlig overvåking og fjernstyring av plattformen fra land.

Kontrakten er en av Tampnets første kontrakter etter at selskapet nylig meldte at de vil utvide virksomheten sin fra kun olje- og gassinstallasjoner til å levere mobildekning og bredbånd også til andre typer offshore- og landvirksomheter.

Den danske staten hevder at TDC med åpne øyne forlenget sin avtale med Huawei til tross for kjente sikkerhetsrisikoer. Det kommer fram i statens advokaters sluttinnlegg i den pågående rettsprosessen i Østre Landsret, skriver Telekomnyheterna, som siterer ITwatch.

Tvisten handler om at myndighetene i Danmark i 2023 krevde at TDC skulle fjerne alt Huawei-utstyr fra selskapets transportnett. Operatøren mener beslutningen var ulovlig og krever staten for 195 millioner danske kroner i erstatning.

Utskiftningen av Huawei-utstyr pågår fortsatt og skal være sluttført ved utgangen av 2026.