Politiet og DNB advarer om ny svindelbølge – 20 tilfeller på få måneder
Kriminelle som utgir seg for å være politi har svindlet eldre for flere millioner kroner. I én av sakene ble en 80 år gammel kvinne tatt med til Dubai.
– Det er i ferd med å bli et stort og alvorlig problem, spesielt når det også fører til frihetsberøvelse. I enkelte tilfeller ser vi at de kriminelle blir hjemme hos ofrene over flere dager mens de tapper kontoene deres for penger, sier Sebastian Takle, som leder avdelingen «Financial Cyber Crime Center» i DNB.
Han forteller at DNB har registrert opp mot 20 slike saker på få måneder. Ett av tilfellene skjedde i november i fjor, mens resten av sakene har skjedd siden februar 2024.
Banken trekker fram et spesielt grovt tilfelle fra april i år:
En eldre Asker-kvinne endte i Dubai i nærmere to uker mens flere millioner kroner forsvant ut av kontoene hennes.
– Etter å ha vært i dialog med kunden flere ganger forsto vi at noe var veldig galt. Enten var de kriminelle fremdeles hjemme hos henne eller så var hun et annet sted med dem, sier Takle.
Siktet for frihetsberøvelse
Saken begynte med at den 80 år gamle kvinnen ble oppringt av en person som utga seg for å være fra politiet.
Senere ble hun oppsøkt hjemme, og to menn i 20-årene ble værende hos henne i dagevis.
Deretter sa de at hun måtte bli med til Dubai for å få tilbake pengene sine, som skulle være fryst av en bank i Dubai.
Da saken ble oppdaget av banken, var kvinnen allerede i Dubai sammen med de to mennene.
– Det har vært et svært godt samarbeid mellom Oslo politidistrikt, DNB, UD og Dubai Police, som bidro til at fornærmede kom seg trygt til ambassaden i Abu Dhabi og hjem til Norge kort tid etter. Hun er nå godt ivaretatt og har det etter forholdene bra. De to siktede mennene ble pågrepet ved ankomst til Norge og siktet for grovt bedrageri og frihetsberøvelse, sier politiinspektør Grete Metlid i Oslo politidistrikt.
Politiet understreker overfor NTB at det ikke ble utøvd fysisk vold i saken.
Politiet ser svært alvorlig på sakene
Ifølge politiet er det ofte organiserte kriminelle miljøer som står bak bedragerisaker der fornærmede blir oppringt av personer som utgir seg for å være fra politiet eller andre myndigheter.
– Svindelmetoden benyttes i økende grad og vi ser svært alvorlig på dette, sier Metlid.
Hun har ikke tall på hvor mange saker politiet har hatt totalt, men sier til NTB at de siden i fjor høst har sett en utvikling med flere saker der folk blir oppsøkt av svindlere hjemme. Og at svindlerne ser ut til å legge stadig større ressurser inn i å manipulere ofrene.
Svindlerne påstår ofte at offerets bankkonto er hacket.
– Kort tid etter kommer bedragerne hjem til offeret for å hente BankID og bankkort som en del av «etterforskningen» mens de i realiteten tapper offerets kontoer for penger, opplyser politiet og DNB i en pressemelding.
– Frem til nå virker det som at eldre kvinner, ofte enker uten barn, er moduskandidater for svindelaktørene, men man skal ikke se bort ifra at andre personer også kan være utsatt, sier Takle i DNB.
Han hevder at de ser den samme utviklingen i Sverige, hvor sakene også har ført til grov vold og dødsfall.
– Vi skal ikke vente på at dette skjer i Norge før vi tar dette på alvor, sier Takle.
Hackere med bånd til Iran hevder de har brutt seg inn i FBI-direktørens epost
Hackere med forbindelse til Iran hevder de har brutt seg inn i FBI-direktørens personlige epost. En kilde i USAs justisdepartement bekrefter innbrudd.
Kilden bekrefter overfor nyhetsbyrået Reuters at FBI-direktør Kash Patels epost er kompromittert, men går ikke i detalj.
FBI har foreløpig ikke svart på nyhetsbyråets forespørsel om å kommentere saken. Hackerne i en gruppe som kaller seg Handala Hack Team har på sin nettside publisert bilder av direktøren og hans angivelige CV.
Hackergruppen sier at Patel «nå vil finne sitt navn på listen over vellykket hackede ofre».
Reuters har ikke verifisert hvorvidt epostene som er publisert av Handala, faktisk stammer fra Patels kommunikasjon. Men et utdrag av materialet som er lastet opp av hackerne og undersøkt av Reuters, viser tilsynelatende en blanding av personlig og profesjonell korrespondanse mellom årene 2010 og 2019.
En ikke navngitt kilde i justisdepartementet sier til Reuters at materialet som er publisert, fremstår autentisk.
19. mars oppga det amerikanske justisdepartementet at det hadde beslaglagt fire domener som tilrettela for iransk etterretnings forsøk på å bedrive hacking tilknyttet «psykologiske operasjoner og transnasjonal undertrykkelse». Blant domenene var Handala Hack.
USA gikk sammen med Israel til krig mot Iran 28. februar.
Tiktok gjør endringer etter PFU-fellelse
Tiktok fikser problemet som gjorde at Aftenposten denne uken ble felt i PFU.
I løpet av april skal Tiktok lansere en funksjon som gjør det mulig for medier og innholdsskapere å moderere eget søkefelt, opplyser Subjekt-redaktør Danby Choi til Medier24.
Plattformen innfører også umiddelbart en midlertidig løsning for å skru av søkefeltet for medier som ønsker det.
Myndighetskontakt for Tiktok i Norge, Kjartan Sverdrup, bekrefter de nye grepene overfor Medier24.
Det skjer etter at Aftenposten denne uken ble felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter en klage fra Choi – for første gang på sju år. Da avisen publiserte en sak på Tiktok, dukket sensitive opplysninger opp som algoritme-genererte søkeforslag. Det gjorde at Aftenposten ble felt på punkt 4.1 i Vær varsom-plakaten, som omhandler saklighet og omtanke.
Bredbånd takket være nabosamarbeid
Det tok lenger tid og kostet mer enn opprinnelig antatt, men nå er bredbådsutbyggingen til Hestmona, Selsøy og Nesøy i Lurøy og Rødøy ferdig, skriver Helgelands blad.
Arbeidet med å skaffe øyene i området bredbånd startet i 2022. Det er utført i samarbeid med Lurøys nabokommune i nord, med Lurøy som prosjektansvarlig. Totalkostnad for prosjektet ble 12,6 millioner kroner.
Når utbyggingen har tatt vesentlig lenger tid enn ventet, skyldes det i hovedsak forhold i fylkeskommunen; sein behandling, sein utlysing av leverandør og sein oversendelse av tilbud. (hf)
Hvordan bygge verdens største datasentre?
Det største datasenteret som er planlagt akkurat nå, er sannsynligvis Metas 5 gigawatt store datasenter i Louisiana, kalt Hyperion. Første fase, som er bygd for å bruke 2 GW energi, skal stå ferdig i 2030. Hele Hyperion vil dekke et område på størrelse med Manhattan, skriver IEEE Spectrum.
Ifølge Michael Guckes, sjefsøkonom i ConstructConnect, vil det bli investert mer enn 60 milliarder dollar i datasentre i år. Hyperion står for kvartparten av dette. Konstruksjon og logistikk for slike gigantjobber, kombinert med enorm villighet til investeringer i området, gir ingeniørene et unikt øyeblikk. Gamle konstruksjonsteknikker utfordres med nye der hastighet og skalering er prioritert.
Bare å håndtere enorme antall midlertidige arbeidere er en logistisk utfordring, der støy, trafikk, forurensning og lokale energipriser er med i miksen. Datasentre for kunstig intelligens kan ifølge en nylig studie slippe ut flere titalls millioner tonn CO2 årlig i USA alene. (hf)
Slik kan din digitale tvilling redde livet ditt
En morgen i 2019 gikk en hjertekirurg inn i operasjonsrommet ved Boston Childrens Hospital mer forberedt enn noen gang. Han skulle utføre en risikofylt operasjon for å gjenoppbygge et barns hjerte, skriver IEEE Spectrum.
Kirurgen hadde en ekstra fordel: Han hadde allerede gjennomført prosedyren på dette barnet et dusin ganger – virtuelt. Han visste derfor nøyaktig hva han skulle gjøre før første snitt ble gjort. På forhånd hadde et team av ingeniører og kirurger bygd en modell av hjertet og tilhørende blodårer ved hjelp av MRI- og CT-skanninger.
Slike digitale tvillinger kan gjøre mer enn å identifisere medisinske problemer. Det kan gi detaljert innsikt, som i dette tilfellet ga suksess. Denne type prosedyrer er blitt rutine ved sykehuset i Boston. (hf)
Dommer stanser svartelisting av KI-selskap i USA
En føderal dommer sier den amerikanske regjeringens svartelisting av KI-selskapet Anthropic trolig er ulovlig. Tiltaket blir dermed satt til side.
Trump-administrasjonen svartelistet selskapet etter at det uttrykte bekymring for hvordan det amerikanske forsvarsdepartementet ville bruke Anthropics teknologi. Torsdag ga dommer Rita Lin selskapet medhold i kravet om en midlertidig forføyning mot regjeringen.
Dermed stanses president Donald Trumps ordre om at ingen føderale etater kan bruke teknologien fra Anthropic, som står bak språkmodellen Claude. Kjennelsen i den føderale domstolen i Nord-California innebærer også at kategorisering av Anthropic som en risiko for rikets sikkerhet i leverandørkjeder oppheves. Dette er en kategorisering som vanligvis er forbeholdt bedrifter fra ikke-vennlige fremmede stater.
– Vi er takknemlig for at retten har handlet raskt og fornøyd med at de er enige om at Anthropics syn trolig vil vinne fram, sier en talsperson for selskapet, som er en stor aktør innen kunstig intelligens (KI).
Konflikten med myndighetene oppsto sist måned da Anthropic pådro seg forsvarsminister Pete Hegseths vrede ved å insistere på at Anthropics teknologi ikke skulle brukes til masseovervåking eller helautonome våpensystemer.
Hegseth mente Anthropics uttalelse var et krystallklart eksempel på arroganse og svik og en oppvisning i hvordan man ikke skal gjøre forretninger med regjeringen og Pentagon.
OpenAI dropper planer om erotisk chatbot
Selskapet OpenAI utsetter på ubestemt tid sine planer om å tilby KI-generert erotisk innhold.
Det opplyser selskapet selv torsdag. Ifølge avisa Financial Times har både investorer og ansatte vært bekymret for konsekvensene av planene.
To ikke navngitte kilder sier til avisa at det har vært utfordrende å trene den seksuelt eksplisitte versjonen av prateroboten ChatGPT. Noen av utfordringene skal være knyttet til bruk av treningsdata med seksuelt innhold.
Det var i fjor høst at OpenAI varslet at de ville tillate seksuelle samtaler for voksne brukere av ChatGPT. Toppsjef Sam Altman sa at de ville «behandle voksne brukere som voksne».
Siden den gang har konkurrenten xAI fått mye kritikk for seksuelt innhold generert av KI-verktøyet Grok. Bakgrunnen er noen brukere laget nakenversjoner av bilder av virkelige personer. Torsdag sluttet Nederland seg til landene som har forbudt Grok. En domstol i Amsterdam sier forbudet gjelder inntil tjenesten slutte å lage og spre seksualisert innhold uten samtykke
I januar varslet EU gransking av Grok siden verktøyet var blitt brukt til å lage KI-genererte overgrepsbilder av barn.
Ny rapport: Det kan koste 14,2 milliarder kroner å skrote Helseplattformen
Konsulentselskapet Sopra Steria anslår at prislappen for å skrote Helseplattformen blir 14,2 milliarder kroner og kan ta sju år.
Det omstridte IT-systemet Helseplattformen skal nok en gang behandles av styret i Helse Midt. Torsdag kveld kom sakspapirene før styremøtet fredag, skriver Adresseavisen.
Der kommer det fram at det kan koste 14,2 milliarder kroner og ta sju år å skrote Helseplattformen, ifølge en rapport laget av konsulentselskapet Sopra Steria.
Spesialisthelsetjenesten må ut med 3,4 milliarder, de 34 kommunene som bruker Helseplattformen, en milliard og 2,7 milliarder for å drifte fram til ny løsning er mulig klar i 2032, ifølge rapporten.
I rapporten kommer det fram at det kan være en gradvis utfasing av Helseplattformen til 2033. I tillegg kommer omtrent like mye i avskrivning og finansielle utgifter.
Styremøtet holdes fordi Miljøpartiet De Grønne har foreslått å avvikle Helseplattformen. Stortinget skal vedta systemets fremtid før sommerferien.
Helseplattformen leverer journalløsning og samhandlingsløsning til sykehus og kommuner i Midt-Norge, men systemet har fått kritikk for feil og mangler.
EUs tek-sjef: Ny sosiale medier-dom sender tydelig signal om endring
Kjennelsen mot Meta og Google, der en kvinne fikk medhold i søksmål om avhengighet av sosiale medier, sender et tydelig signal om behov for endring, sier EU-topp.
De to teknologigigantene er kjent skyldig for å ha gjort en kvinne avhengig av sosiale medier i ung alder.
– Denne kjennelsen, sammen med tusenvis av lignende saker, sender et veldig tydelig signal om at nettplattformer må ta risikoen de utgjør på alvor, sier EU-kommissær Henna Virkkunen.
En kvinne i 20-årene gikk til sak mot Meta og Youtube-eier Google og anklaget dem for å gjøre henne avhengig av sosiale medier i ung alder. Hun sier det forverret depresjonen og selvmordstankene hennes.
En jury i Los Angeles kom onsdag fram til at de to IT-gigantene er ansvarlig for å ha skadet kvinnen gjennom den avhengighetsskapende utformingen av deres sosiale medieplattformer.
Hun ble tilkjent erstatning på 6 millioner dollar, tilsvarende i underkant av 60 millioner norske kroner.
(NTB)
Nkom krever skjerpede rutiner rundt utsending av kodebrikker fra BankID
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet varsler at BankID kan miste godkjenningen på sikkerhetsnivå «høyt» hvis de ikke strammer inn på hvordan kodebrikker utleveres.
For at BankID skal være godkjent på det høyeste sikkerhetsnivået, kreves det at alle kodebrikker utleveres ved fysisk oppmøte og kontroll av legitimasjon.
– BankID har hatt avvik knyttet til utsendelse av kodebrikken over flere år, og det er deres ansvar å passe på at de følger regelverket. Nkom har over lang tid informert og veiledet aktørene slik at de forstår hva de må utbedre for å være i tråd med lovverket, sier sikkerhetsdirektør Svein Sundfør Scheie i Nkom i en pressemelding.
– Likevel ser vi at avviket fortsatt ikke er lukket, og da varsler vi at de kan miste godkjenningen sin for det høyeste sikkerhetsnivået, fortsetter han.
Varsler tilsyn
For å logge inn på offentlige tjenester, må du bruke elektronisk ID. Du kan velge mellom fire ulike elektroniske identiteter, hvorav én av dem er BankID. Den kan brukes enten med app eller kodebrikke.
Nkom ber dagens BankID, som eies av norske banker, om å dokumentere at de oppfyller kravene til sikkerhetsnivå «høyt».
Dersom de ikke gjør noe med problemet som er påpekt med kodebrikkene, vil BankID bli fjernet fra listen over de som har dette sikkerhetsnivået.
Nkom varsler samtidig tilsyn med selskapet Stø, som drifter dagens BankID-løsning.
– Endrer rutinen
Jan Bjerved, leder av ID i Stø, forsikrer overfor NTB at BankID-utstedelse alltid er basert på fysisk oppmøte og fremvisning av gyldig pass eller ID-kort.
– Forbedringspunktet Nkom peker på, gjelder utlevering av kodebrikke i etterkant. Noen banker har hatt som rutine å sende kodebrikken i posten, på samme måte som politiet sender ut pass og nasjonalt ID-kort. Denne rutinen jobber vi nå med å endre slik at utsendelse av kodebrikker blir i tråd med kravene, sier han.
– Ingen svindeltilfeller
Bjerved viser ellers til at det i 2022 ble påpekt fem forbedringspunkter – og at Stø og bankene har prioritert fire av disse.
– Det femte forbedringspunktet er mer krevende fordi det innebærer å re-identifisere millioner av mennesker. Vi er imidlertid nå godt i gang, men det vil ta noe tid å komme i mål, sier han.
Bjerved sier at selskapet ikke har registrert svindel som følge av at en kodebrikke er blitt sendt til feil person.