Nyhetsstudio

Byrået som etterforsker korrupsjon i Ungarn, har brukt et KI-verktøy for å spore opp 160 milliarder euro som angivelig ble underslått under tidligere statsminister Viktor Orbáns 16 år ved makten.

Lederen for Ungarns integritetsmyndighet, Ferenc Biró, sier til Financial Times at de har bygd opp et avansert sporingsverktøy som ved hjelp av KI og maskinlæring kan overvåke økonomiske transaksjoner i sanntid.

Biró sier at den nye regjeringen under statsminister Péter Magyar holder et høyt tempo for å inndrive det som er anslått å være 160 milliarder euro i statlige penger som urettmessig kan ha blitt fordelt til medlemmer av Orbáns indre krets av medarbeidere.

– Dette er øyeblikket vi har ventet på, sier den tidligere internasjonale revisoren som også er ekspert i offentlig forvaltning.

Biró ble utnevnt i 2022 for å danne antikorrupsjonsbyrået, ett av flere krav fra EU om å skape mer gjennomsiktighet i ungarske forhold. Målet skulle være å gi et friskmeldt Ungarn tilgang til store midler som er holdt tilbake i Brussel.

Høyt tempo

Men statsminister Orbán nektet å samarbeide med byrået, og arbeidet ble sterkt hemmet. Nå venter byrået at farten blir satt drastisk opp i kjølvannet av Magyars valgskred og løftet om å gjøre slutt på korrupsjonen.

Den nye statsministeren har lovet å gi byrået større fullmakter og innføre en pakke med reformer som EU krever for å frigi milliarder av euro. Magyar og europakommisjonens leder Ursula von der Leyen inngikk en avtale om dette i forrige måned.

Statsministeren skal også opprette et eget gjendrivingskontor for å få fart i arbeidet med å få tilbakeført store summer som ble sluset vekk under det forrige regimet. En omfattende lov om antikorrupsjonsarbeidet blir ventelig lagt fram senere i måneden.

– Jeg tror det er mulig å få tilbakeført store formuer. Landet trenger sårt midler som er stjålet, og mye befinner seg i oversjøiske områder, sier Biró.

Ingen heksejakt

Integritetsmyndigheten til Biró har ikke noe endelig tall, men lederen anslår at over 160 milliarder euro har funnet veien ut av statens finanser. Han legger til at prinsippet om uskyld inntil det motsatte er bevist, vil bli fulgt og at det ikke legges opp til noen form for heksejakt på tidligere myndighetspersoner.

En tidligere analyse som er utført av Financial Times, viser at strømmen av offentlige midler var konsentrert rundt en håndfull personer i Orbáns krets. Dette skapte et miljø preget av svak konkurranse og betydelig overprising av kontrakter, særlig i statsministerens senere år.

Som ledd i opprydningsarbeidet etter Orbán vedtok nasjonalforsamlingen mandag et lønnskutt på 40 prosent. Lønnen er forsatt dobbelt så høy som landsgjennomsnittet, men likevel vesentlig lavere enn under det tidligere regimet.

Mobilregninger til de folkevalgte vil ikke bli refundert og en rekke andre goder blir sterkt redusert.

BBCs Shiona McCallum har besøkt Fifas hovedkontor i Zürich for å se på teknologien som benyttes under VM i fotball for herrer, som starter om få dager.

Nytt i år er at dommerne skal ha kameraer ved tinningene. Det gjør det mulig for publikum å se det samme som dommerne. Kanskje gir dette en bedre forståelse for avgjørelsene, tror Fifa.

I denne BBC-videoen forklares det hvordan sensorer i ballene sender informasjon 500 ganger i sekundet. Tre ulike sensorer er i bruk i ballen: akselerometer, magnetometer og gyroskop. De kan fortelle hva ballen gjør på banen. Mellom 20 og 50 baller er klare og fulladet foran hver kamp.

Sensorene fanger opp den minste berøring av ballene. I tillegg har de tatt i bruk en 3D-skanner som lager avatarer av spillerne. Det gir blant annet mulighet til å se presist om spillere er offside. (hf)

OpenAI, selskapet bak KI-verktøyet ChatGPT, har levert inn en konfidensiell søknad til det amerikanske finanstilsynet (SEC) om børsnotering.

OpenAIs toppsjef Sam Altman opplyser i et innlegg i sosiale medier at selskapet nylig har levert inn en konfidensiell søknad om børsnotering. Men det er ikke besluttet noen tidsramme for en slik notering, opplyser han.

– Det kan ta noe tid, fordi det er ting som vi ønsker å gjøre og som er letere å få til som et unotert selskap. Men det dreier seg om kompliserte avveininger og dette gir oss muligheten til å gå på børs raskere, hvis det utfallet blir det beste, står det i innlegget.

OpenAIs første skritt mot børsnotering kommer en uke etter at rivalen Anthropic, som står bak KI-tjenesten Claude, gjorde det samme.

Begge selskapene trenger enorme beløp for å kunne utvide virksomheten.

Senere mandag kom også KI-selskapet Perplexity på banen. I et intervju med CNBC sa selskapets toppsjef Aravind Srinivas at hans selskap planlegger børsnotering i 2028 uansett hvordan markedet kommer til å motta børsnoteringene fra Anthropic og OpenAI.

Flere banker har problemer med innlogging til mobilbank mandag ettermiddag. Saken jobbes med, opplyser bankleverandøren.

Både Sparebanken Norge og Handelsbanken er blant bankene med problemer, får VG bekreftet.

Kommunikasjonssjef Geir Remman i bankleverandøren Tieto bekrefter til VG at det er tekniske problemer.

– Vi har en teknisk feil som påvirker vår infrastruktur, og det gjør at en gruppe av de bankene som vi drifter har problemer med innlogging i mobilbank, nettbank og netthandel, sier han.

Feilen en identifisert, og de jobber med å løse den.

– Vi har ikke detaljene på hvor mange kunder som er rammet, men det er klart at det dreier seg om et stort antall kunder, sier han og beklager.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal kartlegge sårbarheter i Oslo-regionens kritiske infrastruktur i tilfelle kriser.

– Vi er helt avhengige av at digitale tjenester fungerer, både i hverdagen og i krisesituasjoner. Derfor må vi vite hvor infrastrukturen er sårbar, og hva som må styrkes for å gjøre den mer robust, sier sikkerhetsdirektør Svein Scheie i Nkom i en pressemelding.

Arbeidet er en del av oppfølgingen av regjeringens nasjonale sikkerhetsplan for digital infrastruktur. Målet er å få en oversikt over de mest utsatte delene av infrastrukturen - og hvordan disse sårbarhetene kan reduseres.

Nkom viser til at hovedstaden og området rundt spiller en sentral rolle i landets digitale beredskap.

– Mange av de viktigste digitale forbindelsene i Norge går gjennom hovedstadsområdet. Hendelser kan derfor få konsekvenser langt utover Oslo-regionen. Det gjør det viktig å forstå hvor sårbarhetene finnes og hvordan de kan reduseres, sier Scheie.

Kartleggingen skal etter planen være ferdig i løpet av året. Funnene vil diktere eventuelle tiltak for å styrke den digitale beredskapen i Oslo-regionen.

– Tiltakene kan blant annet omfatte bedre sikring av fiberforbindelser, styrking av sårbare punkter i nettene og andre grep som gjør infrastrukturen mer robust, sier Scheie.

Salgssummen ligger på rundt 63.000 kroner per kunde, ifølge det Telecom Revy erfarer. Om det stemmer er det den høyeste prisen noen selger av fiberselskap i Norge har oppnådd så langt.

Partene bekrefter ikke prisen, men nettstedet siterer «velinformerte kilder» som forteller om en brutto kjøpesum på 440-450 millioner kroner. Nærmest i pris per kunde var Sandefjord bredbånd som ble solgt for nær 60.000 kroner per kunde.

Rekordsummen forklares med at Vesterålskraft er et svært lønnsomt selskap og driften billig på de tre tettstedene de har kunder. Med sju ansatte nådde de en arpu på 606 kroner, noe som er topp ti i Norge. Teneo har nå 33.000 bredbåndskunder. (hf)

Ni av ti nordiske ledere bruker kunstig intelligens (KI) daglig eller flere ganger i uken, men bare seks av ti sier KI har gjort jobben mer lystbetont. For frontlinjeansatte er bildet enda tydeligere: 68 prosent bruker KI jevnlig, men kun 37 prosent rapporterer økt trivsel på jobb, ifølge en pressemelding fra Boston Consulting Group.

Nordiske ledere og mellomledere er blant verdens mest aktive brukere av kunstig intelligens: 91 prosent bruker det daglig eller ukentlig. 68 prosent av deres ansatte gjør det samme. Entusiasmen lar dog vente på seg.

Norden er nemlig blant de minst fornøyde med KI på jobb i hele undersøkelsen — bare 37 prosent av frontlinjearbeiderne sier teknologien har økt trivselen, mot et globalt snitt på 57 prosent. Blant nordiske ledere er det 62 prosent som finner at KI gjør arbeidet mer lystbetont, mot et globalt snitt på 71 prosent.

Det er blant funnene i Boston Consulting Groups fjerde årlige AI at Work-rapport, basert på svar fra 11 749 ansatte og ledere i 14 land og regioner, herunder den nordiske. (hf)

Finsk politi har avsluttet etterforskningen etter bruddet på en telekommunikasjonskabel i Østersjøen og opplyser at fire personer er mistenkt for sabotasje.

Telekommunikasjonskabelen mellom Helsingfors og Tallinn ble påført skader i desember.

Et lasteskip på vei fra St. Petersburg i Russland til Haifa i Israel ble stanset og tatt til havn i Finland, mistenkt for å stå bak.

Undersøkelser av havbunnen avdekket et flere kilometer langt slepespor på havbunnen langs ruten skipet hadde fulgt.

Fitburg fikk seile videre to uker senere, men finsk politi opplyser at saken nå er oversendt til finsk påtalemyndighet som skal vurdere om det tas ut tiltale.

Ifølge politiet er fire personer mistenkt for grovt skadeverk, forsøk på grovt skadeverk og grov forstyrrelse av telekommunikasjon.

Det går ikke fram hvem de fire er, eller om de var mannskap om bord i Fitburg.

– Etterforskningen har konkludert med at det er fire mistenkte, hvorav tre fortsatt er underlagt reiseforbud, heter det i en uttalelse fra finsk politi.

SpaceX børsnoteres på Nasdaq-indeksen i New York om kort tid. Kunder i Hongkong og Kina har imidlertid ikke tilgang til å kjøpe aksjene.

Bakgrunnen er amerikanske restriksjoner rundt eksport av kritisk teknologi, særlig forsvarsrelevant teknologi, skriver Bloomberg.

Bankene som styrer børsnoteringen, har fått beskjed om ikke å tillate kunder fra Hongkong og Kina. Nettsiden til SpaceX var utilgjengelig fra Hongkong og Shanghai fredag.

Bankene Goldman Sachs og Morgan Stanley, og SpaceX selv, har ikke ønsket å kommentere opplysningene.

SpaceX-noteringen ser ut til å bli den største gjennom tidene. Målet er en verdivurdering på 1,75 billioner dollar – altså 1.750.000.000.000. I forbindelse med børsnoteringen er det planlagt en emisjon på 75 milliarder dollar – drøyt 700 milliarder kroner.

Fredag ble Norsk Tipping sine tjenester utsatt for et tredje hackerangrep denne uken.

– Nok en gang ser det ut til å være et DDoS-angrep. Telenor jobber med å stanse den fiendtlige trafikken og ser ut til å få det til, sa Roar Jødahl, senior kommunikasjonsrådgiver i Norsk Tipping, til Nettavisen fredag ettermiddag.

Etter at Telenor utførte mottiltak går nå trafikken som normalt igjen, opplyser Jødahl til NTB. Angrepet startet i 12-tiden, ifølge Jødahl.

Kunder kunne oppleve forsinkelser i tjenestene under angrepet, meldte Norsk Tipping tidligere.

Det er ikke kjent hvem som står bak.

Nettsidene ble også angrepet tirsdag og onsdag. Norsk Tipping sa tidligere denne uken at de mistenker at det er målrettede angrep.