Nyhetsstudio

Brikkegiganten Nvidia fikk en rekordomsetning på 81,6 milliarder dollar i første kvartal, drevet av kraftig etterspørsel etter maskinvare til kunstig intelligens.

Omsetningen var 85 prosent høyere enn i samme periode i fjor og 20 prosent høyere enn i forrige kvartal. Tallene gjelder første kvartal i Nvidias regnskapsår 2027, som ble avsluttet 26. april.

Nettoresultatet steg til 58,3 milliarder dollar, mer enn tre ganger så mye som de 18,8 milliardene selskapet tjente i samme periode året før. Resultatet er langt bedre enn analytikerne på Wall Street hadde ventet.

Det er særlig Nvidias datasentervirksomhet som driver veksten. Denne delen av selskapet selger prosessorene som brukes til å drive KI-systemer hos store teknologiselskaper verden over. Inntektene fra datasenterdelen endte på rekordhøye 75,2 milliarder dollar, opp 92 prosent fra året før.

Nvidia har de siste årene blitt den største vinneren på den globale utbyggingen av KI-infrastruktur. Selskapets grafikkprosessorer, opprinnelig utviklet for dataspillgrafikk, er blitt sentrale i utvikling og drift av kunstig intelligens.

Selskapet er nå verdens mest verdifulle børsnoterte selskap.

KI-selskapet jobber med en hemmelig søknad om børsnotering, som ventes å bli kunngjort om kort tid.

Målet for OpenAI er å børsnoteres i New York så tidlig som september, opplyser ikke navngitte kilder til Wall Street Journal. Selskapet forbereder seg på å søke om børsnotering i løpet av de kommende ukene, forteller kilder til avisen og Reuters.

Toppsjef Sam Altman har flere ganger ivret for rask notering på New York-børsen, mens finansdirektør Sarah Friar har sagt det kan ta noe mer tid. Nå ligger det an til mulig notering i september, skriver WSJ.

Et av de store spørsmålene er om selskapet, som står bak ChatGPT, klarer å skape nok inntekter til å dekke de store kostnadene til drift og investeringer i selskapet. Nylig bommet de på flere mål både på resultat og brukere.

Ifølge Altman selv vil OpenAI forplikte seg til å bruke 1,4 billioner dollar på infrastruktur i løpet av de neste åtte årene. Allerede har selskapet nedjustert tallet til 600 milliarder dollar innen 2030.

OpenAI hadde en inntekt på 13,1 milliarder dollar i 2025, melder CNBC.

Selskapet er heller ikke den klare eneren i KI-løpet lengre. Claude-skaperen Anthropic har vokst raskere enn sin rival de siste månedene. Også Google nevnes som en av de fremste konkurrentene.

OpenAI avsluttet nylig en ny runde med finansiering i april og brakte inn 122 milliarder dollar. Etter investeringen verdsettes selskapet til 852 milliarder dollar, tilsvarende rundt 8260 milliarder kroner.

Det er ventet flere enorme børsnoteringer i USA i år. I tillegg til OpenAI, er det ventet at SpaceX og KI-giganten Anthropic skal gå på børs.

Norske myndigheter bidrar med 2,2 milliarder i lånefinansiering til Nscales datasenter utenfor Narvik.

Lånet gis gjennom Eksfin (Eksportfinansiering Norge), som er en statlig forvaltningsbedrift som jobber med å fremme norsk eksport, skriver Nettavisen.

Eksfin er underlagt Næringsdepartementet.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) skriver i et skriftlig svar til energipolitiker Sofie Marhaug i Rødt at Eksfin skal bidra med finansiering sammen med fire private banker. Finansieringen for alle partene vil være om lag 7,3 milliarder kroner, hvorav Eksfins andel er rundt 2,2 milliarder kroner.

Ventet å bli lønnsomt

Datasenteret skal lagre og prosessere data for kunstig intelligens. Digitale tjenester som serverkapasitet og skytjenester kan eksporteres. Eksfin har opplyst at eksportandelen er ventet å være godt over kravet på 50 prosent, som forklarer hvorfor det finansieres med statlige eksportmidler.

Aker er førende eier i prosjektet.

Næringsdepartementet sier beslutningen fra Eksfin er tatt på kommersielle vilkår og at det er ventet å bli lønnsomt.

Strømsluk

Nest etter Melkøya er Nscale industriprosjektet i Nord-Norge som sluker mest strøm, ifølge Nettavisen. I første omgang har de fått strøm tilsvarende 110.000 husstander. Prosjektet har fått kritikk for å bidra til å øke strømprisen i Nord-Norge.

– Rødt er sjokkert over at staten bruker 2,2 milliarder på å sponse internasjonale tekgiganter med å bygge datasenter. Ikke bare får de støvsuge Nord-Norge for kraft; staten går ukritisk inn i dette med enorme summer, skriver Marhaug i en epost til NTB.Hun mener det er illevarslende at dette skjer uten noen særlig politisk debatt, og at det offentlige nærmest uten å blunke bidrar til kraftsluket.

Mannen som ble dømt til 75 dager i fengsel etter å ha snikfilmet over 100 personer på toalettene til Sopra Steria i 2024 anker ikke dommen. – Han ønsket at det skulle bli ro for alle involverte, sier forsvarer Petter Sogstad Grannes i Staff til Digi. Politiet fant 42 videoer og rundt 400 bilder på mannens digitale enheter. Filmene skal ikke ha blitt delt videre.

Enklerer å få penger for gamle mobiler, samtidig som man gjør et smart miljøvalg, kaller Telia den nye ordningen for pant på mobiltelefoner.

Med den digitale panteløsningen får kundene tilsendt en ferdig, gjenbrukbar panteeske med returetikett, sender mobilen gratis inn, og når mobilen er mottatt og godkjent får kunden pantebeløpet trukket fra faktura om man kjøper ny telefon. Alternativt får kunden beløpet refundert til betalingskortet man betaler ny telefon med. I butikk kan man alltid pante mobiler og bruke pengene på varer i butikk eller få tilgodelapp.

– Svært mange har gamle mobiler liggende hjemme. Ved å gi folk muligheten til å pante ubrukte mobiler også digitalt gjør vi det enda enklere å rydde i skuffen, få penger for noe som bare ligger og støver og samtidig bidra til mindre elektronisk avfall, sier Jonatan Asplin, fungerende leder for privatmarkedet for mobil i Telia Norge.

– Med Mobilpant går telefonen din inn i en kontrollert verdikjede der den blir testet, slettet og gjort klar for å brukes igjen av noen andre. (hf)

Bedriftsforsamlingen i Telenor ASA har i sitt møte 19. mai 2026 vedtatt å gjenvelge Pieter Knook og Grethe Bergly som styremedlemmer i Telenor ASA. Dette er gjeldende fra 19. mai 2026. Medlemmene ble valgt i henhold til valgkomiteens innstilling, ifølge en børsmelding.

I tillegg har bedriftsforsamlingen gjenvalgt Gyrid Skalleberg Ingerø som nestleder i styret i Telenor ASA frem til utløpet av hennes nåværende periode.

Styret i Telenor ASA skal i henhold til selskapets vedtekter bestå av minst fem og maksimum tretten medlemmer. Styret består etter bedriftsforsamlingens valg av ti medlemmer, inkludert de tre ansattvalgte medlemmene, som følger:
• Jens Petter Olsen (styreleder)
• Gyrid Skalleberg Ingerø (nestleder)
• Ottar Ertzeid
• Marianne Dahl
• Mats Granryd
• Pieter Knook
• Grethe Bergly
• Sune Jakobsson (ansatt valgt)
• Irene Vold (ansatt valgt)
• Roger Rønning (ansatt valgt)

(hf)

På nasjonaldagen øker bruken av Snapchat og bildemeldinger, mens TikTok faller, viser trafikkdata fra 17. mai i Telenors mobilnett. Denne dagen er nordmenn mer opptatt av å dele bilder og korte videoer enn å konsumere innhold på TikTok, skriver Telenor i en pressemelding.

Snapchat-trafikken var på nasjonaldagen 92 prosent høyere sammenlignet med søndag 10. mai. Toppen ble nådd rundt kl. 13.00, da trafikken lå 121 prosent over nivået fra uken før. Allerede fra kl. 07.00 var aktiviteten betydelig høyere enn en vanlig søndag.

– 17. mai handler om å dele øyeblikk der og da, noe Snapchat-toppen midt på dagen er et tydelig eksempel på. Dette er en dag hvor mange velger å være mer til stede med familie og venner, fremfor å sitte og konsumere innhold, slik vi ellers ofte gjør, sier Rikke Klonteig Nielsen, leder for Mobil i privatmarkedet i Telenor Norge.

TikTok-trafikken var 17. mai om lag 15 prosent lavere enn søndagen før, og lå også under nivået for en vanlig hverdag. For Facebook og Instagram er endringene mindre. Begge plattformene hadde noe lavere trafikk enn normalt på formiddagen, men tok dette igjen utover ettermiddagen og kvelden. Trafikktoppen var henholdsvis 12 og 8 prosent høyere enn uken før. (hf)

OpenAI vant fram i rettstvisten mot milliardær Elon Musk. En jury i Oakland i California kom fram til at Musk leverte søksmålet sitt for sent.

Musk mener han ble forrådt da OpenAI gikk i en mer kommersiell retning og har saksøkt OpenAI, toppsjef Sam Altman og medgrunnlegger Greg Brockman.

Juryen var enstemmig og brukte mindre enn to timer på å komme til en avgjørelse.

Musk varsler på X at han kommer til å anke saken og sier at å skape en presedens for «stjeling fra veldedige organisasjoner» er utrolig destruktivt.

Søksmålet er blitt sett på som avgjørende for OpenAIs fremtid. Avgjørelsen mandag kommer etter elleve dager med vitnemål der både Musks og Altmans troverdighet har kommet under gjentatte angrep.

Opprettet konkurrent

Opprinnelig ble OpenAI grunnlagt som en ideell organisasjon i 2015 med formål om å utvikle kunstig intelligens på en trygg måte som kom hele menneskeheten til gode. I løpet av de første årene bidro Musk med 38 millioner dollar til prosjektet.

OpenAI har avvist Musks anklager og hevdet milliardæren var drevet av misunnelse, et stort ego og et ønske om å stikke kjepper i hjulene for en konkurrent.

I 2023 opprettet Musk sitt eget KI-selskap, xAI – som blant annet står bak samtaleroboten Grok.

KI-selskapet er nå en del av Musks romfarts- og rakettselskap SpaceX.

Milliardbeløp

Opprinnelig krevde Musk over 100 milliarder dollar – tilsvarende over 930 milliarder kroner – i erstatning fra OpenAI. Men flere rettslige avgjørelser i forkant av selve rettssaken gikk ikke i hans favør.

I dag omfatter OpenAI et kommersielt selskap, som er underlagt en ideell stiftelse. Foretaket er verdsatt til en sum som tilsvarer nesten åtte tusen milliarder kroner.

Musk er på sin side ansett som verdens rikeste person. Han leder blant annet Tesla og romfartsselskapet SpaceX, og en periode i fjor hadde han en sentral rolle i administrasjonen til USAs president Donald Trump.

Samtidig som Indias statsminister Narendra Modi er i Oslo, inngår Norge og India et partnerskap for digitalt utviklingsarbeid.

Det opplyser Utenriksdepartementet samme dag som Modi ankom Norge.

– Gjennom denne avtalen skal Norge og India samarbeide om å utvikle og dele åpne digitale løsninger som også andre land kan ta i bruk. Åpne, skalerbare løsninger basert på åpen kildekode kan gjenbrukes på tvers av land og bidra til lavere kostnader og raskere utvikling, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) i en uttalelse.

Intensjonsavtalen dreier seg om tettere samarbeid med India for å utvikle digitale fellesgoder og digital offentlig infrastruktur.

Som et eksempel på digitalt utviklingsarbeid nevner departementet den digitale plattformen Mosip, som har bidratt til at over 130 millioner mennesker globalt har fått tilgang til digitale ID.

Konkurransetilsynet hadde frist til i dag med å vurdere om de avhjelpende tiltakene Telenor sendte dem 27. april var nok til at de kunne godta Telenors oppkjøp av Global Connects privatkundefiber i Norge.

Tilsynet har imidlertid satt en ny frist for svaret, og Telenor må vente til 8. juni på tilsynets avgjørelse.

Telenor og Global Connect meldte i fjor at de var blitt enige om at Telenor skulle kjøpe privatkundedelen av Global Connects fibervirksomhet i Norge, men Konkurransetilsynet varslet 27. mars i år at de vurderte å forby oppkjøpet fordi de frykter at oppkjøpet ville føre til svakere konkurranse og dermed dyrligere og dårligere bredbåndstjenester for mange forbrukere.

Oppkjøpet innebærer at Telenor skal overta Global Connects fiberinfrastruktur og rundt 140.000 kunder, for seks milliarder kroner.