Nyhetsstudio

Keir Starmer sliter som historisk upopulær statsminister. Når britene går til valg torsdag, venter et nytt nederlag som kan fremskynde debatten om hans framtid.

Starmer anklages for å ha gjort seg skyldig i det verste av alle politiske feilskjær: hykleri.

Mange så for seg at Starmer skulle bringe ro og orden etter en turbulent periode i britisk politikk da han tok over som landets sjette statsminister på ti år. I stedet er han inne i en alvorlig tillitskrise.

Labour og Starmer vant en overveldende seier for mindre enn to år siden. De tok over for De konservative som i løpet av sitt tiår ved makten hadde styrt landet ut av EU med fem forskjellige statsministre ved roret.

Starmer lovet fred og ro. Som motpol til den noe uortodokse og slumsete tidligere statsministeren Boris Johnson, presenterte han seg som en ordentlig fyr som følger reglene til punkt og prikke, forteller professor i statsvitenskap Time Bale ved Queen Mary University i London til AP.

– Tonedøv og moraliserende

Avsløringene de siste ukene om den vilkårlige utnevnelsen av Peter Mandelson får mange velgere til å se statsministeren ikke bare som en løgner, men som en hykler, ifølge professoren.

Og hykleri er det verste overtramp en britisk politiker kan begå.

– Hele landet er lei av denne mannens tonedøve, pompøse moralisering, skriver kommentator Madeleine Grant i det konservative tidsskriftet The Spectator. Starmer er så sikker på sin egen dyd og anstendighet at han glemmer å oppføre seg anstendig, beskriver hun syrlig.

Mandelsonaffæren

Mandelson – tidligere Labour-topp – måtte gå av som USA-ambassadør da hans nære tilknytning til overgrepsdømte Jeffrey Epstein nådde dagens lys. Men det er Starmer-regjeringens håndtering av saken som tynger statsministeren. Etter hvert som Starmer har avfeid flere anklager om at han utviste dårlig dømmekraft – og etter hvert som han har sparket flere medarbeidere i egne rekker – har stadig nye opplysninger dukket opp om hans rolle.

Starmer insisterte på at utnevnelsen av Mandelson fulgte alle prosedyrer. The Guardian avdekket at Mandelson hadde strøket på sikkerhetsklareringen som jobben krevde, men at han likevel hadde fått grønt lys.

Snart kunne utenriksdepartementets tidligere toppbyråkrat Olly Robbins avsløre at de hadde jobbet under «veldig, veldig sterke forventninger» fra Statsministerens kontor.

Embetsverket fikk skylden

Starmer reagerte med sinne og erklærte at han var villedet av utenriksdepartementet. Opposisjonen mente derimot det var Starmer selv som hadde villedet parlamentet. Med Tory-leder Kemi Badenoch i spissen kom kravet at Starmer måtte gå av.

Spørsmålet om hva Starmer visste, og når han visste det, presset seg fram både i mediene og i parlamentet. Noe av årsaken til floken skyldes at Starmer har brydd seg for lite om å følge med, mener tidligere Labour-spinndoktor Alastair Campbell. Det er illustrerende hvordan Starmer på kort tid mistet en rekke sentrale personer. Blant dem er visestatsministeren, to stabssjefer og tre kommunikasjonssjefer.

– Det viser en manglende interesse for nøkkelpersoner. Dette er veldig viktige posisjoner der man må være helt sikker på at man har rett person på rett plass, sier Campbell i podkasten The rest is politics – i en episode med tittelen «Løgn eller inkompetanse?».

Statsministeren kan ikke forventes å selv holde styr på alle detaljer, men han er nødt til å ha system på plass som sørger for at han blir informert når det er noe viktig han bør vite, oppsummerer kommunikasjons-ringreven.

Venter svakt lokalvalg

Keir Starmer nekter å bøye av for kravene om avgang. I praksis er det opp til hans partifeller om han skal bli sittende, og få av dem har ytret noe om at han bør gå av.

Der Toryene har hatt gjentatte opprør og lederskifter, har Labour en annen tradisjon og en høyere terskel for å fjerne en leder. En utfordrer må ha støtte fra minst en femdel av parlamentsmedlemmene – per i dag betyr det at 81 av dem må stille seg bak.

Det er en større gruppe i Labour-rekkene som hittil har unnlatt å ta stilling, blant dem flere ministre og andre som antas å ha egne partilederambisjoner.

Torsdag holder britene lokal- og regionalvalg, og Labour ventes å gå på et stort nederlag. Da kan misnøyen få et nytt momentum, lyder analysen fra flere politiske kommentatorer.

Én utfordrer skal visstnok ønske at Starmer må ta fullt ansvar for valgresultater som alle antar vil være ødeleggende, sier professor Steven Fielding ved University of Nottingham til AFP.

Klar utfordrer mangler

Selv om Starmer er dypt upopulær, kan det bli vanskelig for partiet å enes om hvem som skal erstatte ham, skriver BBCs politiske kommentator.

De som regnes som mest aktuelle, har problemer på hver sin kant: Tidligere visestatsminister Angela Rayner har en skattesak, Manchester-ordfører Andy Burnham sitter ikke i Parlamentet og helseminister Wes Streetings må distansere seg fra sitt vennskap med Peter Mandelson.

Utsiktene til å kaste partilederen mens partiet sitter i regjering, møtes også med skepsis. Mange i Labour mener de da risikerer kritikk for å være for navlebeskuende. Det vil også bety at en ny statsminister vil bli innsatt uten å ha vunnet makten gjennom et valg, påpeker politisk kommentator Chris Mason.

Samsung Electronics' markedsverdi har for første gang passert 1000 milliarder dollar, og børsen i Sør-Korea har nådd nye høyder, takket være KI-boomen.

Samsung la i forrige uke fram et rekordstort resultat for første kvartal, og i morgenhandelen på børsen i Seoul onsdag åpnet selskapet med et byks på nesten 12 prosent. Dermed passerte markedsverdien 1000 milliarder dollar for første gang.

Rivalen SK Hynix, som også lager databrikker, steg rundt 10 prosent i morgenhandelen.

Det er KI-boomen som ligger bak de to sørkoreanske gigantenes oppgang på børsen.

Oppgangen førte også til at hovedindeksen Kospi steg mer enn 5 prosent i åpningsminuttene onsdag og for første gang passerte 7000 poeng.

Det siste året har Samsung-aksjen steget rundt 300 prosent.

En gruppe amerikanske forlag saksøker Meta og anklager dem for å ha stjålet millioner av deres bøker og artikler til å trene opp Metas språkmodell Llama.

Forlagene som tar Meta til retten, er Elsevier, Cengage, Hachette ALHG.PA, Macmillan og McGraw Hill MH.N.

– Metas omfattende brudd på opphavsretten er ikke fremskritt for samfunnet, og KI vil aldri bli fullt ut realisert dersom teknologiselskapene prioriterer piratsider fremfor forskning og kreativitet, sier president Maria Pallante i Det amerikanske forlagsforbundet.

Saksøkerne argumenterer for at Metas KI-program utgjør en trussel mot yrket til forfattere og forleggere ved at denne teknologien blant annet kan benyttes til å lage KI-genererte oppsummeringer av bøkene slik at leserne ikke trenger å kjøpe dem.

I søksmålet har forlagene lagt ved konkrete eksempler der de har bedt Metas KI-verktøy om å lage bøker basert på flere av verkene i forlagenes katalog. Dét kunne Meta-programmet fikse på null komma niks. Da de spurte verktøyet hvordan den klarte det, svarte den at den hadde blitt foret med originalmaterialet.

Meta sier i en uttalelse at de vil gjøre alt for å slå tilbake mot søksmålet.

– KI skaper banebrytende innovasjoner, produktivitet og kreativitet hos både enkeltpersoner og bedrifter. Og flere domstoler har med rette kommet fram til at å trene KI med materiale beskyttet av opphavsrett kan anses som lovlig bruk, sier Meta i en uttalelse.

Vodafone Group har inngått en avtale verdt 50,25 milliarder kroner for å kjøpe CK Hutchisons del av VodafoneThree. De to selskapene eier 51/49 prosent av selskapet, skriver Mobile World Live.

Begrunnelsen for kjøpet oppgir Vodafone å være at de vil kunne utnytte «alle synergier» ved å eie selskapet alene. Det handler om vekst i kontantstrøm, enklere styring og integrasjon.

Selskapet oppgir å kunne oppnå årlige synergier verdt 8,8 milliarder kroner fra handelen fra 2030. Handelen er ventet å bli gjennomført i andre halvdel av 2026. (hf)

Telenors fjellhaller ble bygget under den kalde krigen. De er så solide at de skal tåle en atombombe eller et kraftig jordskjelv. Nå er de oppgradert for å tåle nye trusler, skriver NRK.no.

NRKs team fikk komme inn i én av Telenors hemmelige anlegg som er sprengt inn i fjellet i utkanten av Oslo. Her slipper sjelden media inn. Over 9.000 kvadratmeter har Telenor lagt det de omtaler som grunninfrastrukturen til nett og bredbånd.

Telenor har over ti slike fjellhaller over hele landet, og utbyggingen startet under den kalde krigen og varte til slutten av 1980-tallet. De siste årene er anleggene oppgradert for hundrevis av millioner kroner for å møte de nye truslene.

– Kjernenettene kan motstå all ytre påvirkning, også trykket fra en atombombe, forteller Birgitte Engebretsen, som er sjef i Telenor Norge. (hf)

Læringsplattformen Canvas, som brukes av over 7000 læresteder over hele verden, er hacket for andre gang på åtte måneder.

Det skriver VG etter at nettstedet TechWatch først meldte om saken tirsdag.

Instructure, selskapet som driver Canvas, opplyste 1. mai at de hadde vært utsatt for et nytt cyberangrep.

Ifølge sikkerhetssjefen ble navn, epostadresser, studentnumre og private meldinger fra brukere hentet ut før situasjonen kom under kontroll.

Plattformen brukes av mer enn 7000 universiteter, grunnskoler, videregående skoler og utdanningsmyndigheter verden over, med titalls millioner elever og studenter.

Blant disse er en rekke norske læresteder, som Universitetet i Oslo, NTNU, Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Sørøst-Norge.

Men ifølge VG sier studenter ved flere norske universiteter at de ikke har mottatt informasjon om lekkasjen.

Det er foreløpig ukjent hvem som står bak angrepet.

Det er også uvisst om angrepet har rammet norske læresteder. IT-tjenesteleverandøren Sikt, som har avtale om læringsplattform for universitets- og høyskolesektoren, opplyser til TechWatch at de følger hendelsen tett.

– Vi vet så langt ikke om våre norske kunder er berørt, men forholder oss til at de kan være det, og er i dialog med både Instructure og våre sektorkunder om hendelsen, sier kommunikasjonssjef Åshild Berg-Tesdal.

Canvas ble også utsatt for hacking i september i fjor. Den gang tok den kjente hackergruppa ShinyHunters på seg ansvaret.

Ottar Ertzeid, styremedlem i Telenor ASA, kjøpte den 30. april 2026 35.000 aksjer i Telenor til kurs 151,60 kroner per aksje. Den 4. mai kjøpte han nye 10.000 aksjer i Telenor til kurs 153,64 kroner per aksje. Ny beholdning etter transaksjonene er 85.000 aksjer.

Denne opplysningen er informasjonspliktig etter EUs markedsforordning, jf verdipapirhandelloven § 3-1 og verdipapirhandelloven § 5-12. (hf)

Leverandøren av mobilmeldinger og kommunikasjonsplattform som tjeneste (CPaaS), Link Mobility, er ferdig med sitt tilbakekjøpsprogram av egne aksjer, ifølge en børsmelding.

Selskapet eier nå 7,71 prosent, eller drøyt 23,6 millioner aksjer. Totalt er det kjøpt egne aksjer for 299,99 millioner kroner. Gjennomsnittlig pris for aksjene under programmet er 22,935 kroner per aksje.

Hovedårsaken til at et selskap kjøper egne aksjer, er for å øke verdien og fortjenesten for de gjenværende aksjene for aksjonærene. Kjøp av egne aksjer kan også være en mer skattemessig gunstig måte å overføre verdier fra selskapet til gjenværende aksjonærer. (hf)

På grunn av stadig dyrere minnebrikker blir det dyrere for bedrifter å holde seg med egne dataservere. Tilgangen på utstyr gjør det også tregere å skalere opp interne datasentre. Det gjør skybasert databehandling til et alternativ for flere, skriver Network World.

Kilden til denne påståtte trenden er vel å merke skyleverandøren Amazons konserndirektør Andy Jassy. Under selskapets presentasjon av siste kvartals regnskapstall forklarte han at bedrifter flokker seg til skyløsninger hurtigere enn før, fordi Amazon Web Services har tilgang til datakraft som andre ikke har.

Resultatet er økt vekst i inntekter for de store skyleverandørene. Ifølge administrerende direktør Pareekh Jain i konsulentselskapet EIIRTrend & Pareekh Consulting, økte Google Cloud inntektene 63 prosent i første kvartal, målt mot året før. AWS økte 28 prosent og Microsoft Azure økte 40 prosent. (hf)

Høyres Ola Svenneby mener kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) må handle raskt for å hindre at kunstig intelligens undergraver læringsutbyttet i skolen.

– Så langt har holdningen vært litt naiv. Veldig mange elever bruker kunstig intelligens mye, på en måte som trolig går utover læringsutbyttet, sier Svenneby til NTB.

Ifølge flere undersøkelser bruker elever nede i barneskolealder KI-verktøy. Høyre-nestlederen viser til at Nessa Nordtun i januar sa til VG at regjeringen vurderte å ta statlige grep for å hindre at det går utover læringen.

Svenneby har lagt fram egne forslag som skal stemmes over i Stortinget i dag. Han mener regjeringen har havnet bakpå.

– Altså, hvor er statsråden? Hva mener hun? Er hun tilhenger av dette? Er hun motstander, spør Svenneby.

Arbeidet er allerede i gang, svarer kunnskapsministeren.

– Eksamen måler ikke lenger det den skal

For å ta grep om bruk av kunstig intelligens i skolen vil Høyre gjøre følgende:

* Endre eksamensformene og utføre eksamen uten tilgang på hjelpemidler

* Bruke en «sikker nettleser» på prøver og eksamen, som sperrer tilgangen på ulovlige hjelpemidler

* Opprette retningslinjer for når kunstig intelligens skal introduseres på ulike trinn

– Vi må sørge for at eksamensformene faktisk måler det læringsutbyttet elevene har hatt. I dag er det uklart hvordan bruken av kunstig intelligens kan påvirke dette, sier Svenneby.

– Langt mer kraftfulle tiltak

Nordtun avviser at regjeringen har sittet stille og sier at de fleste er enige i det Høyre mener om KI-bruk i skolen. Dessuten mener hun at Svennebys og Høyres forslag ikke er gode nok.

– Det må gjøres langt mer kraftfulle tiltak i norsk skole rundt bruken av KI enn det Høyre skisserer med disse forslagene, skriver hun i en epost til NTB og legger til:

– Dette er pløyd mark som har bred oppslutning blant alle partiene, og som jeg opplever ikke har annen nytte enn å presisere det arbeidet regjeringen allerede holder på med.

Nordtun viser blant annet til at neste års eksamen vil bli med sikker nettleser. Hun varsler også flere endringer framover.

– Utdanningsdirektoratet jobber nå med et større oppdrag om en sikrere og forbedret eksamensordning i videregående opplæring, og Kunnskapsdepartementet utformer nå et oppdrag om retningslinjer for KI-bruk i skolen med alderstilpasninger. For å nevne noe.

Vil innføre låst nettleser

Innføring av en sikker nettleser dreier seg om et system som ved eksamen og store prøver sperrer tilgang til nettsider, som Word eller andre hjelpemidler som ikke er tillatt, sier Høyre-nestlederen.

I dag benyttes det ved rundt 18.000 eksamener, ifølge ham. Høyre vil at alle elever skal ha tilgang til dette – både på nettbaserte prøver og på eksamen.

– På gruppenivå tror jeg det ville vært til stor hjelp for mange skoler, sier Svenneby, og legger til at mange lærere nå rapporterer om utbredt mistanke om juks.

– Det ødelegger tilliten mellom lærer og elev, og mellom elevene, fordi noen kan jukse seg til en bedre karakter.

– Kunnskap før KI-verktøy

Svenneby mener man har gjort samme feil med kunstig intelligens som med skjermbruk: latt det gli ukritisk inn i klasserommene.

– Forskning er veldig tydelig på at de som har størst utbytte av KI-verktøy, er de som på forhånd har god kunnskap. Man må kunne lese, skrive og regne først, sier han.

Det var under Erna Solbergs (H) regjering at inntoget av skjerm i skolen virkelig skjøt fart. Nå vil Svenneby rulle tilbake deler av digitaliseringen i skolen.

Han avviser også argumentet om at elever må bruke KI i skolen fordi de vil møte det i arbeidslivet.

– Skolen skal ikke lære deg alt du trenger i arbeidslivet. Den skal gjøre deg best mulig rustet til å lære det. Å tro at tilgang til ChatGPT i norsktimen gjør deg bedre rustet til å håndtere kunstig intelligens i arbeidslivet – den tanken avviser jeg.

Etterlyser statsråden

Svenneby mener kunnskapsministeren ikke har tatt tydelig stilling i saken – og at hun er bakpå.

– Hun er vanligvis meningssterk, men har ikke kommet på banen ennå. Vi oppfordrer henne til å gjøre det, sier han og inviterer Arbeiderpartiet til å stemme for Høyres forslag.

Nordtun ber imidlertid Svenneby være tålmodig:

– For det er viktig å huske på: Større endringer i norsk skole må være gjennomarbeidet og godt forankret. Så Svenneby kan være trygg på at regjeringens kamp for mindre skjermtid i skolen for å sikre bedre læring pågår med uforminsket styrke, selv om han etterlyser meg i mediene.