Nyhetsstudio

Kinas president Xi Jinping har landet på Joint Base Andrews i Maryland og er tatt imot av president Donald Trump.

Flyet med den kinesiske presidenten landet klokken 17.39 onsdag. Trump sto og ventet for å ta imot Xi på militærflyplassen, som ligger rett utenfor Washington D.C.

Kort tid etter gikk Xi ned flytrappen og ble ønsket velkommen av Trump, som håndhilste på sin kinesiske motpart.

Xi skal være i USA på et tre dagers statsbesøk på invitasjon fra Trump.

Samtalene vil trolig dreie seg om både kunstig intelligens, handelskonflikter og Iran-krigen. Også Ukraina-krigen er ventet å være blant diskusjonsemnene.

Det er Xis første besøk til USA siden han møtte daværende president Joe Biden i California i 2023. I mai besøkte Trump Beijing, og her benyttet han anledningen til å invitere Xi på et statsbesøk.

Xis besøk denne uken finner sted samtidig som ledere fra hele verden er samlet i New York i forbindelse med høynivåuken i FNs generalforsamling.

Under besøket i Washington er det ventet at Trump vil hedre den kinesiske gjesten med en stor militærparade og en statsbankett der en rekke av toppene fra USAs teknologibransje kommer til å delta.

Xi ankom dagen etter at USA, Danmark og Grønland signerte en avtale om Grønland, som blant annet skal hindre kinesiske selskaper i å investere på den selvstyrte øya, som er en del av kongeriket Danmark.

Risikoen for at kunstig intelligens (KI) kommer ut av kontroll, ble diskutert i FNs sikkerhetsråd onsdag. OpenAI-sjef Sam Altman tok til orde for regulering.

Både Altman og Anthropic-sjef Dario Amodei var med på å orientere FNs mektigste organ om KI-utviklingen. Møtet ble ledet av Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot. Amodei kom med en spådom flere KI-topper har ytret de siste ukene.

– Om vi ikke forvalter det godt nok, tror jeg at KI kan utgjøre en trussel mot menneskeheten som helhet.

Krever samarbeid

OpenAI varslet allerede før møtet at Altman ville oppfordre politiske ledere til å få på plass prosedyrer for å vurdere selskapenes egne sikkerhetstiltak.

– Om KI skal være demokratisk kan ikke viktige avgjørelser tas på laboratorier i San Francisco. De må formes gjennom demokratiske prosesser og av regjeringer som kan holdes ansvarlige av folket de tjener. På det internasjonale nivået krever dette samarbeid, sa han.

Amodei hevdet på sin side at Anthropic vil skru ned tempoet hvis det er behov for det.

– Vi vil senke farten så mye som nødvendig for å sikre at hver påfølgende KI-teknologi som vi gir ut faktisk er trygg, sa han i et videoinnlegg i Sikkerhetsrådets møte.

Krigsfare?

Nyhetsbyrået Reuters siterer en ikke navngitt europeisk diplomat som sier målet med møtet er å belyse risikoen for at KI kommer ut av kontroll på måter som påvirker internasjonal sikkerhet.

– Dette er saker som faller innenfor Sikkerhetsrådets ansvarsområde, sier kilden.

– Kjernespørsmålet er om vi en dag kan stå overfor en situasjon hvor algoritmer som interagerer med hverandre, starter en krig.

Både USA og Kina – landene som leder an i KI-utviklingen – holdt innlegg under møtet.

Trump avviser

Mulige farer ved KI-utviklingen har fått stor oppmerksomhet den siste tiden. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Finlands president Alexander Stubb har frontet et internasjonalt opprop med krav om tiltak for å holde KI-utviklingen under kontroll.

Da FNs generalsekretær Antonio Guterres talte under åpningen av FNs generalforsamling tirsdag, tok han til orde for et internasjonalt rammeverk for å begrense KI-risiko.

USAs president Donald Trump har imidlertid gått sterkt imot internasjonale KI-reguleringer.

– Vi kommer til å oppmuntre den, ikke tøyle den, sa han om KI-utviklingen i sin tale til generalforsamlingen.

– Farene er reelle og nær forestående

Han la til at amerikanske myndigheter skal følge nøye med på KI-utviklingen i USA.

Canadiske Yoshua Bengio, som regnes som en av «gudfarene bak KI», var imidlertid ikke enig med Trump.

– Farene er reelle og nær forestående. Rådet står foran en umiddelbar trussel, en som ingen medlemmer ønsker seg, som ingen kan demme opp for alene, og som ikke respekterer våre grenser.

Hackergruppa Shinyhunters skal ha brutt seg inn i systemene til det amerikanske føderale politiet FBI og sikret seg detaljerte opplysninger om etatens etterretningsarbeid.

Et av dokumentene det er snakk om er et 5000 linjer langt regneark med detaljer om en rekke ansattes oppgaver, mye av det sensitivt, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Det gjelder blant annet folk som arbeider mot kinesisk og russisk etterretning, narkotikakarteller og terrorisme. Det står alt fra navn og adresser til telefonnumre, fødselsdatoer, personnummer og nødkontakter for det som skal være tusenvis av ansatte.

Hackerne selv mener å ha fått tak i opptil to til tre terabyte data, og at regnearket utgjør kun en brøkdel av dette.

I en uttalelse sier FBI at de er «kjent med en datakriminell gruppe som hevder at de har kompromittert portalen FBIjobs.gov, og fått tak i persondata om FBI-ansatte.» Videre sier etaten at årsaken er uklar, men etterforskes.

Shinyhunters sier at de skal holde materialet som gissel til FBI trekker tilbake en tidligere usmigrende uttalelse om gruppa.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj trekker fram hvordan krigen i landet sprer seg og blant annet har styrket Nord-Korea.

– 248.000 russiske soldater er blitt drept eller alvorlig såret hittil i år. Det er galskap, sier Zelenskyj i sin tale til FNs generalforsamling onsdag.

Han hevder Ukraina har videobevis for hvert eneste tilfelle. Russlands president Vladimir Putin er den eneste verdenslederen som ønsker krigen, sier Zelenskyj.

Videre i talen la han til at Nord-Koreas deltakelse i krigen og samarbeid med Russland blant annet har gitt nordkoreanerne styrket missilkapasitet. Zelenskyj mener krigen har bidratt til å gjøre verden som helhet mer utrygg og økt konfliktnivået på resten av kloden.

– Derfor må «pasient null» stanses.

– Vi velger å leve

Zelenskyj sier Ukraina kanskje tenker på krig hvert øyeblikk nå, men at det ikke er frivillig, men fordi Russland utgjør en eksistensiell trussel mot landet.

– Vi velger å leve.

Gang på gang lover Putin snarlig framgang, uten å kunne følge opp, sier den ukrainske presidenten.

– Han kommer til å mislykkes også nå.

General Vinter

Han roste også ukrainske styrker for angrepene på den russiske oljesektoren, noe som har ført til drivstoffmangel i store deler av Russland, og oppfordrer verdens ledere til å øke presset på russiske myndigheter – ikke minst økonomisk. Zelenskyj peker på presset på russisk økonomi, og sa det var en historisk ironi i at Russland nå sliter med å fylle energilagrene til vinteren, akkurat som Ukraina:

– Ingen russisk embetsmann kunne forestille seg at General Vinter, som har kjempet på russisk side i århundrer, en dag skulle kjempe mot dem.

«General Vinter» er kallenavnet på det harde klimaet som var sterkt bidragsytende til at Karl den 12., Napoleon og Hitler mislyktes i sine invasjoner av Russland.

Advarte mot kunstig intelligens

Som mange andre verdensledere hadde Zelenskyj også sitt å si om kunstig intelligens.

– Så tidlig som neste år er det mulig at kunstig intelligens, ikke bare mennesker, kan bestemme hva som skjer på slagmarken. Vi trenger fred før vi kommer dit.

Den ukrainske presidenten avsluttet med å nevne at Russland har brukt soldater fra flere titall land, de fleste av dem frivillige, og ba landene gjøre mer for å hindre dette.

– La ikke Russland betale for sitt vanvidd med deres borgeres liv.

Entur, Vy, Ruter og en rekke apper og nettsider for reiseplanlegging landet rundt var utilgjengelige i nesten en time onsdag morgen.

Problemene startet like før klokka 6 onsdag morgen, opplyser Vy til NRK.

Rundt en time senere virket reiseplanleggerne igjen. Vy bekrefter overfor NTB at reiseplanleggeren deres fungerer igjen, men advarer om at det kan være problemer med billettkjøp i appen. Det er imidlertid mulig å kjøpe billett på togene.

– De som har greie på dette, jobber med å få det løst, sier pressevakt i Vy, Åge-Christoffer Lundeby.

Dersom reiseplanleggerne skal gå ned igjen, er det ingen annen måte å følge med på avganger, ifølge Lundeby.

– Nei, det er det dessverre ikke. Det er av største viktighet at det er åpent.

Det er ikke kjent hva som forårsaket problemene. Det statseide selskapet Entur har utviklet reiseplanleggere for kollektivtransporten rundt om i landet.

Da NTB like etter klokka 6.30 prøvde å planlegge reiser hos nasjonale Entur , AtB i Trøndelag, Skyss i Vestland, Fram i Møre og Romsdal og Kolumbus i Rogaland, fungerte de ikke. Heller ikke togselskapet GoAheads planlegger virket.

Problemene oppsto samtidig som mange togavganger er innstilt som følge av den pågående lokførerstreiken. 169 avganger er innstilt onsdag som følge av arbeidskonflikten.

Etter det Digi erfarer, henter reiseplanleggerne som ble rammet, sine reisedata fra et system i Banenor, og det er her feilen skal ha oppstått.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og New York-ordfører Zohran Mamdani deler en interesse for å begrense bruken av kunstig intelligens i skolen, og diskuterte dette tirsdag.

– Vi er veldig begeistret for å møtes i dag og diskutere politikken vi har rundt kunstig intelligens, og hvordan vi kan sikre at barn får alle verktøyene og all kontakten med lærere de trenger, sier Mamdani til VG.

I likhet med Norge har New York innført begrensninger på bruk av KI i skolen. Støre og Mamdani diskuterte saken med småskoleelever på Beekman Hill International-skolen et drøyt steinkast fra FN-bygningen i New York.

– Han er en veldig interessant politiker, og mye ute blant folk her i byen. Han tar hverdagen på alvor, sier Støre.

Statsministeren er i byen for å delta på FNs høynivåuke. Med seg i bagasjen hadde han også en signert Martin Ødegaard-drakt til Arsenal-supporteren Mamdani.

USAs president Donald Trump kunngjorde fra FNs talerstol at KI skal få nytt navn på amerikansk.

Navnet endres fra tidligere «artificial intelligence», altså kunstig intelligens på norsk, til «super intelligence» eller superintelligens på norsk.

– Heretter, i alle offisielle amerikanske dokumenter, og forhåpentlig også i resten av verden, vil det mer passende bgrepet «super» bli brukt istedenfor kunstig. Så det er superintelligens, sa Trump.

Trump brukte også tid fra talerstolen på å kalle alle advarsler rundt KI, bønner om regulering og frykt for at utviklingen skal gå for raskt, er tullball.

– Jeg kommer ikke til å hemme veksten til noe som kommer til å bli større enn den industrielle revolusjonen, sa Trump.

73 prosent av amerikanerne er bekymret for om KI-selskapene har gjort nok for å hindre at teknologien gjør alvorlig skade på samfunnet, ifølge en ny meningsmåling.

I målingen fra Reuters / Ipsos svarer bare 11 prosent at de mener kunstig intelligens (KI) er «en positiv ting». Mange er usikre eller har latt være å svare på dette spørsmålet.

39 prosent svarer at KI har en negativ effekt på samfunnet – en økning fra 36 prosent da det samme spørsmålet ble stilt i forrige måned.

Et spørsmål som har vært mye diskutert i USA den siste tiden, er om KI-utviklingen bør bremses. I meningsmålingen svarer 55 prosent at brems hadde vært bra, mens 13 prosent er uenig.

Et flertall i målingen mener amerikanske myndigheter bør spille en sentral rolle i å få på plass sikkerhetsstandarder for kunstig intelligens.

23 prosent svarer at det viktigste er at USA beholder den globale «førsteplassen» i KI-utviklingen, mens 73 prosent mener det er viktigere at utviklingen skjer på en trygg og ansvarlig måte.

FN-sjef Antonio Guterres kom med en rekke advarsler i sin åpningstale under FNs generalforsamling.

Blant annet fikk de store oljeselskapene, som han omtaler som «big oil», gjennomgå.

– Vi vet at fossilbrensel-interessene ikke vil tre til side av seg selv. I tiår har oljegigantene behandlet atmosfæren som et åpent kloakksystem, og tjent på konsekvensene, sa Guterres.

I talen advarte han også mot en farlig rask KI-utvikling. Særlig er han kritisk til bruken av barn som prøvekaniner for teknologigiganter. For å få kontroll oppfordrer han Kina og USA til dialog, og viser til dialogen om atomvåpen mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen.

– Stater med de største KI-kapasitetene har det største ansvaret overfor menneskeheten, sa Guterres.

Han mener også at verden «ugjenkallelig» beveger seg i retning en mer multipolar verdensorden.

– Supermaktene må innse at deres makt ikke er så super, sa han, og la til at militærmakt alene ikke kan sikre fred.

Guterres kom også med kritikk av utvidelse av Israels bosetninger på Vestbredden, som han mener skaper fare for etnisk rensing.

IT-giganten Alibaba sier deres nyeste KI-databrikke blir den kraftigste av alle som produseres i Kina.

Brikken Zhenwu V900 ble presentert på selskapets årlige konferanse i byen Hangzhou tirsdag.

Toppsjef Eddie Wu kalte nyvinningen «den kraftigste KI-databrikken i Kina i dag». Ytelsen skal være det tredobbelte av Alibabas forrige modell.

Selskapet planlegger også en ny og langt kraftigere KI-modell som skal få mellom 5 og 10 billioner parametre – en indikasjon på hva store språkmodeller er kapable til.

Samtidig skal datasentre utvides, og Alibaba tar sikte på 20 gigawatt med datakraft innen 2032. Til sammenligning har det amerikanske selskapet SpaceX i dag rundt 1,4 gigawatt.

Alibabas konferanse ble holdt dagen før Kinas president Xi Jinping ankommer USA for samtaler med president Donald Trump.

Samtidig skal KI-sikkerhet denne uken diskuteres på FNs generalforsamling i New York. Forskere, eksperter og ansatte i amerikanske KI-giganter har den siste tiden advart om at de stadig kraftigere KI-modellene kan utgjøre en trussel mot menneskeheten.

I USA er det forbud mot eksport av de kraftigste amerikanske KI-databrikkene til Kina. Forbudene omfatter også maskiner og utstyr som brukes til å lage slike brikker.