Nyhetsstudio

Ifølge statlige russiske medier har Russland løslatt en fransk forsker i bytte mot en basketballspiller fra Frankrike.

Den franske forskeren Laurent Vinatier er løslatt, skriver de statlige russiske nyhetsbyråene Tass og RIA torsdag.

Den 49 år gamle forskeren ble i oktober 2024 dømt til tre års fengsel for å ikke registrere seg som utenlandsk agent da han jobbet med å samle inn informasjon om Russlands militære og militære aktivitet.

Han erklærte seg skyldig under rettssaken og er nå benådet av president Putin.

I bytte har Frankrike løslatt den russiske basketballspilleren Daniil Kasatkin. Han var anklaget for å stå bak flere hackerangrep.

Kasatkins forsvarer Frederic Belot sier at han fløy tilbake til Moskva torsdag. Han ble pågrepet sist juni.

Bandet Vestavind, som har laget sine mest kjente låter ved hjelp av kunstig intelligens, får ikke spille på Countryfestivalen Skjåk likevel.

Bandet er hentet inn for å opptre på flere festivaler, noe som er møtt med kritikk. Creo, Norges største fagforening og interesseorganisasjon på kulturfeltet, har vært svært kritiske.

Låten «Ligga»; bandets mest populære, stammer fra at grunnlegger Ole Morten Simonsen skrev en tekst og brukte appen Suno, som bruker kunstig intelligens, til å lage resten. Også flere andre låter er laget slik.

Countryfestivalen Skjåk sier de først ikke kjente til at bandet hadde brukt KI.

– Vi fikk tips fra publikum om at dette var et KI-band. Da tok vi kontakt med bandet og fikk bekreftet at det stemte, sier arrangør Geir Ove Melby til Gudbrandsdølen Dagningen. Han sier det var en enkel avgjørelse, og at han er tilfreds med valget som er tatt.

– Vi hadde gledet oss til å spille på Countryfestivalen i Skjåk, i likhet med andre festivaler vi har fått tilbud om å spille på, sier Vestavind-grunnlegger Simonsen til NRK. Det er også kjent at gruppa skal spille på flere andre festivaler.

IT-konsernet Netnordic kjøper danske Itectra i det som er selskapets 25. oppkjøp siden 2015. Oppkjøpet skal styrke konsernets posisjon innen optisk nettverksinfrastruktur i Norden.

Itectra har siden 2008 levert kritisk infrastruktur til datasentre og offentlige myndigheter. Selskapet er spesialister på optisk fiberteknologi (DWDM), som gjør det mulig å sende store mengder data over lange avstander ved å utnytte ulike lysbølger i samme fiberkabel. Denne teknologien er i kraftig vekst som følge av økt dataforbruk og utbygging av 5G og kunstig intelligens.

Ulrik Kjeldgaard, sjef for Netnordic i Danmark, begrunner oppkjøpet med et økende behov for spesialisert kompetanse innen moderne nettverksarkitektur og fiberinfrastruktur.

Netnordic har før oppkjøpet rundt 650 ansatte i Norden. Konsernet er privateid, der oppkjøpsfondet Norvestor kontrollerer 65 prosent av aksjene, mens de ansatte eier resten. Partene har ikke offentliggjort kjøpesummen.

Etter en lengre testperiode lanseres nå «Altibox Hjem» for det brede publikum. Appen er utviklet for å gi kundene teknisk selvhjelp og bedre innsyn i eget trådløsnett.

Den gir oversikt over hvem som er påkoblet og dekningsgrad, og gjør det mulig å administrere sikkerheten ved å blokkere ukjente enheter. Systemet inneholder også funksjonalitet for foreldrekontroll, der tilgangen til internett kan tidsstyres for spesifikke enheter i husstanden.

Julia Wang Knudsen, direktør for produkt og tjenester i Altibox, forklarer satsingen med et økt behov for oversikt i takt med at flere oppgaver i hjemmet er avhengig av stabil tilkobling.

I tillegg til de tekniske oversiktene gjør appen det mulig å fjernstyre rutere på andre lokasjoner, som på hytta, samt utføre digitale omstarter og motta driftsvarsler ved nedetid. Ifølge selskapet er lanseringen ledd i en langsiktig strategi for å forenkle administrasjonen av hjemmenettet. Appen finnes til Android og Iphone.

I takt med at kunstig intelligens (KI) blir brukt i agentroller, gir feil i resonering økt risiko, skriver Edd Gent i IEEE Spectrum. Han starter med å slå fast at alle vet at KI fortsatt gjør feil. Det han mener er et større problem, er hvordan KI kommer til sine konklusjoner.

– I takt med at generativ KI i økende grad brukes som assistent heller enn bare et verktøy, er det to studier som antyder at hvordan modellene resonnerer kan få alvorlige følger på kritiske områder som helse- og omsorg, lovarbeid og utdanning, skriver Gent.

En av undersøkelsene fant at KI-modellene sliter med å skille mellom brukernes tro og fakta. En annen fant at multiagent-systemer designet for å levere medisinske råd risikerer å gi feil diagnoser på grunn av feil i resonneringen. (hf)

Både Telia og Telenor har problemer med mobildekningen i Reine-området. Feilen på mobilnettet oppsto tirsdag. Moskenes kommune skriver på sin hjemmeside at feilen kan påvirke trygghetsalarmer, skriver Lofotposten.

Telia sier feilen berører 4G og 5G. Feilen oppsto tirsdag rett før klokken 18. To basestasjoner er nede på grunn av feil på transmisjon.

Telenor melder om at en av deres basestasjoner i området er ute av drift. Informasjonssjef Vetle Andersen i Telenor Norge sier at de mistenker utfordringer med kraftforsyningen. (hf)

Etter at avisen Varden fant flere hundre hemmelige polititelefonnumre via Vipps, vil Høyres Mahmoud Farahmand forby bruk av appen på politiets tjenestetelefoner.

Gjennom systematisk søking i Vipps fant Varden over 300 numre til politifolk i tjeneste, numre som ikke finnes i nummeropplysningen.

Høyres Mahmoud Farahmand, som sitter i justiskomiteen på Stortinget, er overrasket over at Politidirektoratet ikke har vært bevisst på problemet, skriver avisen.

– Dette er en sånn typisk problemstilling der man ikke tar inn over seg bruk av ny teknologi og hvilke sikkerhetsutfordringer det fører til. Det overrasker meg at direktoratet, som har mange som ser på digital sikkerhet, ikke har klart å se at denne problemstillingen dukket opp, sier Farahmand.

Politikeren, som har bakgrunn fra Forsvaret og som sikkerhetsekspert i rådgivingsselskapet BDO, forslår en radikal løsning:

– Det enkleste er at alle som har tjenestetelefon i politiet, de kan ikke ha Vipps. Ferdig snakka.

Farahmand erkjenner at det trolig vil føre til mye motstand internt, men insisterer på å «sette sikkerhet foran komfort».

Seksjonssjef Nicolay Nakstad i Politidirektoratets sikkerhetsdivisjon sier det per i dag ikke er aktuelt å nekte politifolk å bruke Vipps, men at de vurderer behovet for tiltak fortløpende.

– Vi har over tid gitt råd om å være restriktiv med bruk av apper og tjenester på tjenestetelefoner, særlig der det kan oppstå sammenkobling av informasjon, sier han og legger til at ansatte med særskilt skjermingsbehov får egne råd og løsninger.

I forbindelse med NHO-konferansen la NHO og elleve selskaper, blant annet Telenor, Cognite og DNB frem en intensjonsavtale. Målet er å øke norsk konkurransekraft innen ny teknologi.

Det melder NHO på egne nettsider.

Blant tiltakene som kan bli aktuelle er finansiering av PhD-studier og etableringen av en KI-sandkasse til bruk av privat sektor.

Foreløpig er det ikke satt av penger eller andre ressurser til tiltakene, men de skal konkretiseres i løpet av kort tid, forteller NHO til Digi.

Ikke alle passene og ID-kortene som sendes via post, kommer fram. De siste årene er over 3000 pass og 1600 ID-kort meldt tapt i posten.

Ifølge tall ABC Nyheter har fått fra Politidirektoratet ble 3035 pass og 1607 ID-kort meldt tapt i posten fra starten av 2020 til november 2025. Flere av passene og ID-kortene kom til rette igjen etter at søkeren meldte dem tapt, så det reelle tapstallet er derfor noe lavere, ifølge direktoratet.

Kildeanalytiker ved Nasjonalt ID-senter Emilie Sveen forteller at pass på avveie kan brukes til grov kriminalitet som menneskesmugling eller digital ID-tyveri om de handler i feil hender.

– Det kan også komme økonomiske krav mot deg. Misbrukes identiteten til å for eksempel handle mobiltelefoner på avbetaling, kan den som får identiteten sin misbrukt, motta krav om betaling, sier Sveen til ABC-nyheter.

Ifølge politiets nettsider får man en SMS når passet er ferdig produsert og klart for utsending. Hvis man ikke mottar passet innen ti dager etter man har fått SMS-en, må man melde fra til politiet.

Bruk av kunstig intelligens (KI) bidro til verdiskaping og besparelser på 1,3 milliarder kroner for Equinor og deres partnere i fjor, ifølge oljegiganten.

– KI er en sentral del av driften vår. Fremover blir KI enda viktigere for å løse industrielle oppgaver sikkert, raskere, mer lønnsomt og i stor skala, sier Hege Skryseth, som er konserndirektør for teknologi, digital og innovasjon.

– Vi bruker KI til å tolke mer seismikk, planlegge og bore flere brønner, drifte anleggene sikkert og lønnsomt, samtidig som vi bruker teknologien til å optimalisere energiforbruk og kutte CO2-utslipp, sier Skryseth i en pressemelding.

– Avgjørende

Equinor sier de har identifisert over hundre nye bruksområder for kunstig intelligens, og at KI er avgjørende for å nå ambisjonen for norsk sokkel fram mot 2035 og å bidra til energisikkerhet og fortsatt verdiskaping.

– KI er en sentral del av driften vår og blir enda viktigere fremover for å løse industrielle oppgaver sikkert, raskere, mer lønnsomt og i stor skala, sier Skryseth.

Hun sier selskapet har realisert verdier for 3,3 milliarder kroner ved hjelp av kunstig intelligens siden 2020. 1,3 av disse milliardene kom altså i fjor.

– Vi bruker primært «tradisjonell» maskinlæring på våre egne driftsdata. Våre ansatte kan bruke KI-verktøy som copiloter, chatboter og KI-agenter for å løse oppgaver og jobbe på nye måter, sier Skryseth. Blant annet ble seismikkdata for 700.000 kvadratkilometer – over dobbelt så mye som hele Norges areal – tolket med KI-verktøy i 2025, forteller hun.

I tillegg til seismikk og feltutvikling trekker hun fram overvåking som en viktig KI-oppgave. 24.000 sensorer på 700 roterende maskiner bidrar til å forutse feil og vedlikeholdsbehov, noe som gir bedre sikkerhet og mer stabil drift.

KI-rapport for næringslivet

Onsdag er Skryseth en av bidragsyterne på NHOS årskonferanse, der hun snakker om nettopp Equinors bruk av kunstig intelligens. Organisasjonen legger fram en KI-rapport på en separat konferanse førstkommende mandag.

Rapporten, som er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) for NHO, Abelia, NHO Elektro, Fornybar Norge og Norsk Industri, viser at drøyt halvparten av norske bedrifter – 55 prosent – sier de har tatt i bruk kunstig intelligens. Det er mer enn en dobling siden 2023, da 24 prosent av bedriftene svarte det samme.

Noe av det viktigste som kommer fram i rapporten, er at KI kan frigjøre arbeidskraft, som kan brukes til verdiskapende aktivitet.

– Historisk har teknologiske endringer medført nye, verdiskapende aktiviteter – ikke arbeidsledighet. Politikk og tiltak kan sikre vellykket omstilling, heter det i et kort sammendrag av de viktigste funnene i rapporten.