Nyhetsstudio

Det var ingen større cyberangrep eller forsøk på informasjonspåvirkning fra fremmede makter under valget i Sverige.

Det konkluderer Myndigheten for psykologisk forsvar (MPF) og Sveriges nasjonale cybersikkerhetssenter (NCSC) i en felles uttalelse.

I forkant av valget var det bekymring for at fremmede makter skulle forsøke å påvirke valget. Men MPF konstaterer dagen derpå at Sverige ikke ble utsatt for koordinert informasjonspåvirkning fra utlandet.

– Vi har ikke sett noen omfattende koordinert aktivitet fra aktører som vi følger, i forbindelse med gjennomføringen av valget, sier Karin Lönnheden, operativ sjef i MPF.

NCSC har heller ikke «notert seg noen hendelser som har påvirket gjennomføringen av valget ut fra et cyberperspektiv», ifølge NCSC-sjef John Billow.

Svenskene gikk søndag til urnene for å gjøre sin borgerplikt. Foreløpige resultater viser at det er svært jevnt mellom rødgrønn og blå blokk i Riksdagsvalget.

Stortingets nettside er mandag ettermiddag ustabil som følge av et dataangrep. Russiske hackere hevder å stå bak, ifølge VG.

Problemene oppsto i 15-tiden. På Telegram skriver hackerne at angrepet vil vare i tre timer, skriver avisen.

– Vi erfarer noe ustabilitet på våre nettsider og jobber med stabiliserende tiltak, sier avdelingssjef Bjarne Østby i Stortingets IT-avdeling til NTB klokken 15.40.

Det skal være snakk om et DDoS-angrep, også kjent som et tjenestenektangrep. Det er et dataangrep som overbelaster en nettside, server eller et nettverk med falsk trafikk fra mange kilder samtidig for å gjøre tjenesten utilgjengelig.

Stortinget har tidligere vært utsatt for dataangrep, blant annet et omfattende IT-angrep i 2020.

Canada ønsker en «unik allianse» med EU, men vil ikke søke medlemskap, sier statsminister Mark Carney, som denne uka er i Europa for å styrke båndene.

Den amerikanske finansavisen Wall Street Journal meldte tidligere at den canadiske statsministeren undersøkte muligheten for at Canada kunne bli «assosiert medlem» av unionen.

EU skal være åpen for ideen om å gi Canada en status som assosiert medlem – en ordning som foreløpig ikke eksisterer. Avisen henviser til anonyme kilder både i EU og Canada.

– Vi søker ikke om å bli medlem av EU, sa Carney etter at saken ble omtalt.

– Det vi ser etter – og vil innlede diskusjoner om – er en unik allianse mellom Canada og EU. Vi deler de samme verdiene, har de samme prioriteringene og har svært komplementære styrker, sa han til journalister på Toronto International Film Festival.

EU-parlamentet og Storbritannia

Carney drar denne uka til franske Strasbourg, der han onsdag skal være til stede på EU-kommisjonens president Ursula von der Leyens såkalte «State of the European Union»-tale, før han selv taler til EU-parlamentet samme dag.

Deretter skal han innom Liverpool for å møte Storbritannias relativt ferske statsminister Andy Burnham.

Ukraina-lån på agendaen

Samtidig diskuteres canadisk støtte til et EU-lån på 90 milliarder euro til Ukraina, skriver Financial Times. Håpet er å bli enige om størrelsen på Canadas bidrag før Carney i oktober skal være vertskap for et toppmøte mellom EU og Canada i Montreal.

Der skal mulighetene for å bygge et «mye sterkere og dypere økonomi- og sikkerhetspartnerskap» diskuteres, skriver AFP.

Ifølge FT står også diskusjoner om handelsavtaler og samarbeid om kunstig intelligens og digital handel på agendaen på Carneys europareise.

EQT nærmer seg et salg av Globalconnects svenske fibervirksomhet for rundt 22 milliarder svenske kroner. Det er betydelig mindre enn de 33-44 milliarder kronene som EQT tidligere skal ha ønsket for selskapet, skriver svenske Telekomnyheterna.

Ifølge kilder er franske Vauban Infrastructure Parners en ledende budgiver på det svenske fibernettet. Forhandlingene oppgis å være i sluttrunden og budet priser Globalconnects svenske fibervirksomhet til to milliarder euro.

Opprinnelig forsøkte EQT å selge hele Globalconnect for åtte milliarder euro. Når det ikke gikk forsøkte de å selge den svenske delen for 3-4 milliarder euro. Globalconnect eies av EQT Infrastructure sammen med Mubadala, som gikk inn som minoritetseier i 2022. Den gang investerte Mubadala 600 millioner euro for 15 prosent av selskapet. Det tilsvarer en verdi på hele selskapet den gang på rundt fire milliarder euro.

USAs president Donald Trump avfeier kritikere av kunstig intelligens som «svært negative krefter» og sier han vil sikre at USA forblir verdensledende på teknologien.

– Vi leder over Kina på KI. Vi er det mest sofistikerte landet i verden, og ærlig talt vil jeg beholde det slik – for den som vinner KI-kappløpet, vinner alt, sa Trump til journalister under Irish Open, som spilles på hans egen golfklubb i Doonbeg.

Trump avviste at bransjen trenger sterkere regulering, og han hevdet kritikerne trekker fram scenarier som aldri vil skje.

– Vi kan innføre sikkerhetstiltak. Vi kan gjøre dette og hint. Men jeg mener det er mange svært negative krefter som tar opp ting de ikke burde ta opp, og de trekker fram ting som ikke kommer til å skje.

KI-debatten har tilspisset seg etter at to forskere fra Anthropic denne uken advarte om at teknologien kan true menneskehetens eksistens innen utgangen av tiåret.

Lørdag la Anthropic-sjef Dario Amodei ut et essay der han tok til orde for å bremse utviklingen og få på plass kontrollmekanismer. Hvis ikke kan verden oppleve katastrofale konsekvenser allerede om 6-12 måneder, mener han.

Forslaget fikk støtte fra blant andre Elon Musk og OpenAI-sjef Sam Altman.

OpenAIs toppsjef Sam Altman utelukker børsnotering for ChatGPT-utvikleren i år.

Han begrunner utsettelsen med den pågående debatten om faren som avansert KI kan utgjøre.

– Det ville ha vært ubetenksomt å gå på børs nå, sier han i et intervju med magasinet Fortune.

På spørsmål om det kan være en mulighet å droppe børsnotering også neste år, svarer han:

– Ikke i 2026, vil jeg si.

KI-boom avløst av bekymringer

ChatGPT bidro for flere år siden stort til KI-boomen som verden nå opplever. OpenAI har lenge planlagt å gå på børs, og målet var å gjøre det innen nyttår. En børsnotering vil ventelig hente inn titalls milliarder dollar og gjøre selskapet meget verdifullt.

Men de siste ukene har det kommet stadig flere bekymringer knyttet til risiko rundt KI. Det skjer etter at KI-programmer begynte å handle på egen hånd og hacke seg inn på nettsteder.

Frykter at menneskeheten kan bli utslettet

De siste dagene har debatten skutt ytterligere fart etter at Jacob Coxon, en forsker i OpenAIs konkurrent Anthropic, gikk av i protest mot utviklingen, som han frykter kan ende med at KI kan ta livet av menneskeheten innen ti år.

– Ikke undervurder denne teknologiens makt. Disse vil snart bli supermenneskelige systemer som kan hacke hva som helst, revolusjonere ethvert område over natten og tilegne seg ekte makt og ressurser, skrev Coxon i et innlegg.

Samme dag publiserte Anthropic en trusselrapport som viste hvordan flere aktører har brukt selskapets Claude-modeller til våpenutvikling, cyberoperasjoner, overvåking og svindel.

En forsker som fortsatt jobber i Anthropic, Evan Hubinger, bekrefter bekymringene som Coxon kom med. Hubinger sier at han personlig mener at risikoen for at KI kan ta livet av menneskeheten innen det neste tiåret, er høyere enn 10 prosent.

I USA er det dessuten økende motstand mot utbygging av store datasentre som KI-selskaper trenger for å utvide virksomheten.

Vil bremse utviklingen

Anthropics toppsjef Dario Amodei frykter katastrofale KI-konsekvenser om få måneder hvis ikke utviklingen bremses.

Hvis ikke frykter Amodei at menneskeheten kan miste kontrollen over teknologien. 43-åringen har lenge blitt sett på som både en ivrig forkjemper og dommedagsprofet om KI.

– Vi må senke tempoet der vi forbedrer kapasiteten til KI-modeller. Fremgangen vil fortsatt virke rask, og vi må bruke tiden vi vinner på en klok måte, uttalte han i et innlegg lørdag.

Amodeis innlegg fikk samme dag støtte fra blant andre verdens rikeste mann, Elon Musk, som selv står bak KI-konkurrenten Grok og som tidligere også har advart om farene ved at KI kan løpe løpsk.

– Enig med Dario, skrev Elon Musk i et innlegg på X, der han har lagt ved Anthropic-sjefens innlegg.

Også Altman tar til orde for å bremse utviklingen, slik at samfunnet får tid til å omstille seg. Han skriver på X at selskapet hans vil følge Amodeis oppfordring og forplikte seg til ekstern kontroll fra uavhengige sikkerhetsanalytikere.

Dario Amodei, toppsjefen for teknogiganten Anthropic, frykter katastrofale KI-konsekvenser om få måneder hvis ikke utviklingen bremses.

Amodei kom med oppfordringen i et essay på sin egen nettside lørdag.

– Vi må senke tempoet der vi forbedrer kapasiteten til KI-modeller. Fremgangen vil fortsatt virke rask, og vi må bruke tiden vi vinner på en klok måte.

Han understreker at han ikke vil stanse modellopplæring eller teknisk fremgang, men at selskaper må sette av nok tid til å sikre modellene sine – og at uavhengige aktører må bekrefte at dette er gjort.

Får støtte

Hvis ikke frykter Amodei at menneskeheten kan miste kontrollen over teknologien. 43-åringen har lenge blitt sett på som både en ivrig forkjemper og dommedagsprofet om KI.

Det siste innlegget hans får støtte fra blant andre verdens rikeste mann.

– Enig med Dario, skriver Elon Musk i et innlegg på X, der han har lagt ved Anthropic-sjefens innlegg.

Også OpenAI-sjef Sam Altman tar til orde for å bremse utviklingen, slik at samfunnet får tid til å omstille seg. Han skriver på X at selskapet hans vil følge Amodeis oppfordring og forplikte seg til ekstern kontroll fra uavhengige sikkerhetsanalytikere.

I slutten av juli undertegnet over 1000 KI-ansatte et opprop til den amerikanske regjeringen med samme budskap.

– 6-12 måneder

Anthropic-sjefen peker i essayet på to forhold han mener er særlig bekymringsfulle.

Det første er såkalt rekursiv selvforbedring, der KI-modeller selv er med på å bygge neste generasjon kunstig intelligens – noe han mener har skutt fart siden i sommer.

Den andre er en hendelse i juli hvor en KI-agent fra OpenAI brøt ut av selskapets kontrollerte miljøer under en sikkerhetstest og hacket seg inn hos KI-selskapet Hugging Face.

Amodei beskriver det som «en sverm av agenter som opptrådte som et fanatisk, dedikert kollektiv».

– Gitt den akselererende utviklingen av KI-kapasitet, er min bekymring at en slik sverm i løpet av 6–12 måneder kan være i stand til å ta over hele internett med et vedvarende botnett, og potensielt forårsake hundrevis av milliarder dollar i skade.

KI-forsker sa opp i protest

Det har stormet i KI-bransjen denne uken etter at Anthropic-forsker Jacob Coxon sa opp jobben i protest mot det han frykter er en rask og ukontrollert utvikling der KI tar kontroll og kan utslette menneskeheten innen ti år.

Coxon fikk støtte fra Evan Hubinger, som fortsatt er ansatt i en ledende stilling hos Anthropic.

– Ikke undervurder denne teknologiens makt. Disse vil snart bli supermenneskelige systemer som kan hacke hva som helst, revolusjonere ethvert område over natten og tilegne seg ekte makt og ressurser, skrev Coxon i et innlegg på X tirsdag.

Samme dag publiserte Anthropic en trusselrapport som viste hvordan flere aktører har brukt selskapets Claude-modeller til våpenutvikling, cyberoperasjoner, overvåking og svindel.

Allerede i mai, to måneder før angrepet mot Hugging Face, angrep KI-agenter fra OpenAI et annet nettsted – programvaretjenesten RubyGems.

Det fremkommer i uttalelser fra en gruppe ikke navngitte forskere på kunstig intelligens til The Wall Street Journal.

– 11. mai 2026 ble hundrevis av skadelige programvarepakker lastet opp til RubyGems av KI-agenter. Vi mener at de ble skrevet av interne KI-agenter hos OpenAI, sier forskerne.

OpenAI bekrefter

OpenAI bekrefter selv overfor avisen at dette skjedde.

– Vår gjennomgang viser at agentene våre brukte RubyGems-plattformen til å få tilgang til internett og gjennomføre ondsinnede oppgaver og innhente offentlig informasjon. Vi skal fortsette granskingen som del av vår bredere gjennomgang av agentaktivitet under trening og evakuering, sier en talskvinne for KI-selskapet.

RubyGems har lagt ut et blogginnlegg der nettstedet beskriver hendelsen som en spam-kampanje. Angrepene var så mange at nettstedet midlertidig måtte stenge muligheten for å opprette nye kontoer, står det. Nettstedet kan imidlertid ikke slå fast om det var KI-agenter som sto bak.

Hugging Face-innbrudd

Dette skjedde to måneder før det allerede kjente angrepet som agenter fra OpenAI gjennomførte mot Hugging Face, et nettsted der programvareutviklere kan dele koding, i juli. Da samarbeidet rundt 700 KI-agenter, uten menneskelig hjelp, om et angrep mot Hugging Face. I mange av tilfellene prøvde de å skjule sporene sine.

Agentene var del av et testmiljø hos OpenAI. I testmiljøet, som var lukket, uten tilgang til internett, skulle de løse en testoppgave. En kombinasjon av to modeller valgte så å bruke betydelig datakraft på å bryte ut av «sandkassen» og få tilgang til internett likevel.

Deretter hacket de seg inn på systemene til Hugging Face, som har et stort «bibliotek» med millioner av KI-modeller.

Flere tilfeller

Etter Hugging Face-angrepet kunne OpenAI opplyse at KI-agenter hadde prøvd å bryte seg inn i fire andre ikke navngitte selskaper.

Rivalen Anthropic har avdekket at også dens modeller har skaffet seg ulovlig tilgang til eksterne aktører. Tre slike tilfeller har funnet sted under testing, har selskapet sagt.

Hendelsene har ført til bekymring om at det kan bli vanskelig for menneskeheten å kontrollere kunstig intelligens-modeller.

Torgeir Micaelsen (Ap) fikk overrakt en høyst fysisk nøkkel da han overtok som sjef for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet fredag.

Avtroppende statsråd Karianne Oldernes Tung (Ap) la vekt på at hun er stolt av arbeidet hun har gjort.

– Jeg er stolt av at jeg har fått lov til å bygge den digitale grunnmuren som Norge nå skal bygges videre på, sa hun.

Negativ til KI-briller

Micaelsen var også statssekretær for Tung i 2024–2025, noe som gjør at han har noe erfaring fra regjeringens ferskeste departement. Han har tilbrakt det siste året i samme stilling i Finansdepartementet. Men det at hennes gamle statssekretær overtar, gjør Tung svært fornøyd.

– Jeg er så glad for at det er deg, det gjør at jeg kan hvile litt og være trygg på at dette går helt strålende, sa hun.

Micaelsen legger i sine innledende ord til pressen vekt på at kunstig intelligens også har mange negative sider, og at det trengs tydelige rammer for teknologien. På spørsmål fra NRK var han tydelig på at han mener KI-briller er en uting, men ville ikke si at det skal forbys.

Har tilgitt Schanche

Han har også en spådom om sin forgjenger:

– Dette er ikke et endelig farvel til Karianne Tung.

Til de uunngåelige spørsmålene om en episode under skolevalgkamp i 2003, der Micaelsen ble klappet til av rallycrosslegenden Martin Schanche, konstaterte den nye statsråden at forholdet mellom dem er avklart, og Schanche er tilgitt.

Advokatene til Elon Musk varsler rettslig oppvask etter lanseringen av en fire timer lang dokumentar på filmfestivalen i Venezia tidligere i uken.

Musk mener at filmen tilsøler hans omdømme som forretningsmann og person, og at filmskaper Alex Gibney og produksjonsselskapet Jigsaw Productions bygget filmen «Musk» etter en forutinntatt idé.

Advokat Alex Spiro hevder at Gibney aldri faktasjekket innholdet i filmen med verdens rikeste mann selv eller noen rundt ham.

– Dette prosjektet begynte ikke som en undersøkelse. Det begynte med en konklusjon, skriver advokaten.

Stående applaus

Filmen hadde premiere under festivalen tirsdag og ble mottatt med stående applaus og gode kritikker.

Gibney følger livet og karrieren til den Sør-Afrika-fødte Musk, fra tiden som dotcom-entreprenør i Silicon Valley tidlig på 2000-tallet til posisjonen som verdens rikeste mann.

Den dykker ned i hans privatliv, blant annet hans vanskelige oppvekst og de 14 barna han er far til med flere forskjellige kvinner. Bransjebladet Variety kaller filmen et flengende portrett, mens Deadline skriver at en fordømmende film fremstiller Musk som smålig, selvnytende, megaloman og ondskapsfull.

Varselet om rettslige skritt er rettet til alle instanser som er ledd i lanseringen av filmen, inkludert Universal og HBO.

Konspirasjon

Advokatene til Musk er særlig opptatt av en sekvens som de mener fremmer en konspirasjonsteori, nemlig den at Musk tidlig under valgnatten 2024 visste at Donald Trump hadde vunnet fordi Musks kommunikasjonsnettverk Starlink hadde manipulert resultatet.

Gibney har tidligere skapt kontroversielle dokumentarer om scientologikirken, Enron-konkursen i USA, Israels spionkrig med Iran og USAs forhørsmetoder under krigen i Afghanistan.

Musk har i flere dager hamret løs på dokumentaren på sin egen plattform X. Han har kalt filmen et totalt bomskudd, og et svært kjedelig og trettende sådan.