Nyhetsstudio

President Vladimir Putins parti Forent Russland ligger an til å få 57,5 prosent av stemmene i det russiske valget, ifølge tall fra landets valgkommisjon.

Tallet er basert på foreløpige opptellingsresultater og gjengis av nyhetsbyrået Reuters.

Det kom like etter meldingen om en valgdagsmåling som ga Forent Russland 49,4 prosent. Ingen andre partier er i nærheten – i valgdagsmålingen får kommunistpartiet 14,2 prosent og nasjonalistpartiet LDPR 10,7. Nytt Folk, som beskriver seg som liberalt, men støtter opp om Putin og invasjonen av Ukraina, fikk 9,7 prosent.

Valget til Statsdumaen har gått fra fredag til søndag og er det første parlamentsvalget siden fullskalainvasjonen av Ukraina begynte for fire og et halvt år siden. Det var kun regimevennlige partier som fikk stille nasjonalt, og kritikk av krigen er i praksis forbudt. Alle de ti partiene som sto på stemmeseddelen regnes som nære allierte av regjeringen og støttespillere til Putins invasjon av Ukraina.

Myndighetene melder at valgdeltakelsen var på 56 prosent.

Kritikk

Hvis man spør demokratiforkjempere eller vestlige regjeringer, har valget i Russland verken vært fritt eller rettferdig.

Et av de utestengte partiene, antikrigspartiet Jabloko, og andre grupper har rapportert om regelbrudd fra første valgdag fredag – blant annet skal valgobservatører ha blitt nektet adgang til valglokaler.

Lørdag besvimte en valgobservatør fra Jabloko da politiet pågrep ham ved et valglokale i St. Petersburg.

Statsansatte har rapportert at de er blitt presset til å stemme, og det er kommet påstander om valgfusk. Enkelte velgere sier de ikke har mottatt stemmesedler og i stedet ble registrert for nettbasert stemmegivning uten å få beskjed.

– Brudd på FN-pakten

Det ble også avholdt valg i russisk-kontrollerte deler av de annekterte ukrainske regionene Luhansk, Donetsk, Zaporizjzja og Kherson – til tross for protester fra Ukraina. Det ble også avholdt valg på Krym, den ukrainske halvøya ved Svartehavet som Russland annekterte i 2014.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) betegner det som en grov krenkelse av Ukrainas suverenitet og uavhengighet.

– Det å gjennomføre slike avstemninger og inkludere resultater i den samlede opptellingen, vil utgjøre et grovt brudd på både FN-pakten og resolusjoner vedtatt av FNs generalforsamling, Helsingforserklæringen og internasjonal humanitærrett, skriver han i en e-post til NTB.

Eide kaller dette «nok et eksempel på hvordan Russland bryter internasjonal lov og krenker rettighetene til ukrainere som lider under okkupasjon».

– Det å avholde skinnvalg her kan ikke endre disse områdenes status etter folkeretten.

Moskva under angrep

Til tross for et forutsigbart resultat, har valget likevel ikke gått knirkefritt for myndighetene. Natt til søndag ble Russland rammet av et massivt ukrainsk droneangrep, som blant annet var rettet mot Moskva.

Moskvas ordfører Sergej Sobjanin hevder at mer enn 1600 droner ble avskåret og skutt ned, hvorav 450 var rettet mot hovedstaden.

I tillegg har russiske myndigheter meldt om store dataangrep mot russisk valginfrastruktur de siste dagene. Ifølge lederen for Russlands sentrale valgkomité Ella Pamfilova er det snakk om over 1000 tilfeller av tjenestenektangrep, eller DDoS-angrep.

Pamfilova sier droneangrepene var ment å avspore valget og anklager også Ukraina for å stå bak dataangrepene.

Russlands valgsjef Ella Pamfilova sier at russisk valginfrastruktur har vært målet for store dataangrep de siste dagene.

Ifølge Pamfilova er det snakk om over 1000 tilfeller av tjenestenektangrep, eller DDoS-angrep.

– I løpet av den siste perioden er det registrert mer enn 1000 bølger med DDoS-angrep mot infrastruktur i Russland som er direkte involvert i valgprosessen, uttalte valgsjefen søndag, ifølge russiske nyhetsbyråer.

DDoS-angrep er en type dataangrep som overbelaster en nettside eller server med mange falske forespørsler.

Flere ledere i store amerikanske teknologibedrifter skal delta på en statsbankett med Kinas president Xi Jinping i Det hvite hus neste uke, melder AFP.

– Det vil bli et svært populært og ettertraktet arrangement, uttalte en ikke navngitt amerikansk tjenesteperson til nyhetsbyrået AFP fredag.

Ifølge denne tjenestepersonen består gjestelisten av Nvidia-sjef Jensen Huang, OpenAIs Sam Altman, Amazons Jeff Bezos, SpaceX og Tesla-sjef Elon Musk, Apples forretningsleder Tim Cook og Googles administrerende direktør Sundar Pichai.

AFP oppgir ikke hvilken dato dette møtet skal ta sted.

En etterretningsrapport fikk alarmen til å gå i det amerikanske forsvaret: Den hevdet at et kinesisk skip i Midtøsten fraktet komponenter til atomvåpen.

Rapporten skal ha dukket opp da USAs angrep mot Iran var i full gang i vår. Den førte til at det amerikanske militæret begynte å legge planer for å stanse fartøyet, opplyser fire kilder som er kjent med saken, til CNN.

To av kildene opplyser at bevæpnede amerikanske soldater forberedte seg på å borde skipet. Kampfly ble sendt på vingene, ifølge én av disse kildene og en annen kilde med kjennskap til hendelsen.

Like før den planlagte operasjonen ble gjennomført, dobbeltsjekket imidlertid tjenestemenn rapporten. Den var utarbeidet av en analytiker ved en spesialoperasjonskommando.

De oppdaget da at den var laget ved hjelp av KI, og at chatboten analytikeren hadde brukt, feilaktig hadde identifisert lasten skipet fraktet. CNN skriver at de ikke har fått klarlagt hva lasten faktisk besto av.

Ifølge en av kildene var rapporten «helt uriktig». CNN siterer kilden på at rapporten «nesten startet en krig», med henvisning til at en amerikansk operasjon mot et kinesisk skip kunne skapt risiko for en væpnet konflikt mellom landene.

Både i det amerikanske forsvaret og etterretningsvesenet jobbes det aktivt for å ta i bruk KI-verktøy i nesten alle deler av arbeidet. Hendelsen understreker de dype risikoene ved å bruke denne teknologien til målutvelgelse midt i en krig, skriver nyhetskanalen.

Chatboten kom fram til sin konklusjon om den kinesiske lasten da den kombinerte opplysninger fra åpne kilder med hemmelig signaletterretning fra statlige databaser. Analytikeren brukte deretter KI på nytt for å pakke funnene inn i en vanlig etterretningsrapport – den typen som militæret stoler på – og sendte den deretter ut, ifølge CNN.

Det amerikanske forsvaret har så langt ikke svart på kanalens forespørsel om kommentar til saken.

En sak om seksuell trakassering med smartbriller etterforskes nå av politiet i Paris, samtidig som flere forretninger i Frankrike ønsker å forby bruk av brillene.

En trend i sosiale medier om å bruke smartbriller til å filme kvinner på gaten og deretter publisere dette på nett har ført til at politiet i Paris etterforsker minst ett tilfelle av seksuell trakassering.

Politiet ønsker ikke å gi flere detaljer om etterforskningen, men har testet brillene for å få en bedre forståelse av hva slags kriminalitet man potensielt kan bruke smartbriller til.

Det finnes flere ulike smartbriller på markedet, og politiet sier ikke hvilke briller som er brukt i saken de etterforsker.

Meta og EssilorLuxottica er markedsledende med en andel på 76 prosent. I fjor solgte de sju millioner smartbriller globalt. Tall for 2026 fra Essilor viser en kraftig vekst i salget.

En talsperson for Meta sier at «personvern er bygget inn i våre briller» og at selskapet skal fortsette å styrke beskyttelsesmekanismer.

EssilorLuxottica vil ikke kommentere saken.

Det franske datatilsynet CNIL sier at de har fått få klager om bruk av smartbriller på arbeidsplassen, men at de i økende grad kontaktes av forretninger som ønsker å vite om de kan forby bruk av brillene på jobb.

Anne Berit Rørlien trer av som administrerende direktør i Viken Fiber for å konsentrere seg fullt og helt om rollen som divisjonsdirektør for infrastruktur i Lyse Tele. Samtidig konstitueres Stian Berg som ny administrerende direktør i Viken Fiber fra 1. oktober, skriver Lyse i en pressemelding.

I flere år har Anne Berit Rørlien kombinert to sentrale lederroller i Lyse-konsernet. Gjennom nærmere 20 år har hun vært en drivkraft i utviklingen av Viken Fiber til å bli landets største rendyrkede fiberselskap. Siden 2023 har hun i tillegg bygget opp og ledet infrastrukturdivisjonen til televirksomheten til Lyse der hun har hatt ansvaret for både mobil- og fiberinfrastrukturen i konsernet.

– Å kombinere disse to topplederrollene sier noe om Anne Berits enorme arbeidskapasitet. Fibermarkedet er i rask endring. Åpne nett og økende konkurranse stiller nye krav til effektivitet, gjennomføringskraft og evnen til å ta ut skala. Derfor er jeg svært glad for at Anne Berit nå får anledning til å rette all sin kapasitet og fokus mot den nasjonale infrastrukturen vår. Det blir viktig for både Lyse og kundene våre i årene som kommer, sier konserndirektør for tele i Lyse, Kristin Dahle Larsen.

Stian Berg, som i dag er direktør for drift og utbygging i Viken Fiber, tiltrer som konstituert administrerende direktør fra den 1. oktober. Med mer enn 30 års erfaring fra bransjen og inngående kjennskap til både virksomheten og organisasjonen, har han et svært godt utgangspunkt for å lede selskapet videre. For å sikre en sømløs overgang vil Anne Berit og Stian samarbeide tett i tiden fremover, med særlig vekt på kunnskapsoverføring, kontinuitet og videre utvikling av virksomheten.

– Jeg vil rette en stor takk til Anne Berit for innsatsen og det hun har fått til gjennom disse årene. Bidragene hennes har vært avgjørende både for Viken Fiber, kundene og utviklingen av bredbåndsinfrastrukturen på Østlandet. Samtidig har jeg stor tillit til at Stian Berg vil videreføre det viktige arbeidet med å utvikle og drifte robust infrastruktur og levere gode kundeopplevelser for Viken Fiber-kundene, sier Dahle Larsen. (hf)

Gruppesøksmålet mot Telenor i Myanmar får slippe inn til behandling i retten, har Asker og Bærum tingrett besluttet, skriver NRK.

Minst 1253 personer deltar i gruppesøksmålet der kravet er på minst 130 millioner kroner.

– Retten mener at vilkårene for å reise gruppesøksmål er oppfylt, slår retten fast.

Den svenske ideelle organisasjonen Justice and Accountability Initiative (JAI) leverte i april inn et gruppesøksmål på vegne av Telenor-kunder i Myanmar mot den norske telegiganten.

De mener Telenor delte sensitiv kundedata med landets militære etter kuppet i 2021 og knytter datadelingene til alvorlige menneskerettighetsbrudd – blant annet henrettelsen av en fremtredende dissident og fengslingen av en annen.

De krever om lag 9000 euro per kunde, og erstatningskravet avhenger av det endelige antallet identifiserte ofre. Saksøkerne mener det er minst 1253 telefonnumre der data har blitt delt.

– Våre ansatte risikerte fengsling, tortur eller dødsstraff dersom militærmyndighetenes pålegg ikke ble etterkommet. Etter Telenors syn er det ikke grunnlag for erstatningsansvar i denne saken, skriver informasjonssjef David Fidjeland til NRK.

Tidligere denne uken ble Telenor siktet av både Kripos og PST, som også gjennomførte ransaking ved selskapets hovedkontor i Bærum.

(NTB)

Kong Charles advarer noen av verdens fremste KI-selskaper mot å miste kontrollen over utviklingen av kunstig intelligens.

Kongen frykter at KI kan komme til å utgjøre en «eksistensiell trussel» og ber selskapene gjøre noe med sikkerheten før det er for sent.

– Det ser ut til å være et visst hastverk med å ta tilstrekkelig hensyn til de eksistensielle farene ved at slike teknologier havner i feil hender og brukes på potensielt katastrofale måter, sa han da han torsdag møtte ledere fra en rekke KI-selskaper på sitt gods Dumfries House i Cumnock i Skottland.

– Vi trenger vel tilstrekkelige kontrollmekanismer før det er for sent, spurte kongen, som samtidig framholdt at KI gir mulighet til å bedre menneskers liv.

Skrekkscenario

De siste ukene har diskusjonen igjen gått høyt om hvorvidt utviklingen av KI går så raskt at bransjen ikke greier å følge opp med nødvendige sikkerhetstiltak. Den startet med at to utviklere i selskapet Anthropic advarte om at teknologien utvikler seg så raskt at det kan føre til at menneskeheten utslettes innen få år.

Men det har også vært kritiske stemmer som mener at KI-selskapene kan ha gode grunner til å komme med slike advarsler nå, og at det underliggende motivet er å ivareta selskapenes egne interesser.

Det kan for eksempel være et ønske om å få på plass nye regler som sikrer enkelte selskaper et forsprang. Eller det kan handle om at selskapene selv ønsker å bremse de enorme investeringene i den nye teknologien.

Frykt for å tape

Den raske utviklingen knyttes blant annet til det globale KI-kappløpet, der land som USA og Kina frykter at de vil tape enormt på å havne bakut.

Blant dem som hadde tatt turen til Skottland, var Nvidias toppsjef Jensen Huang, Google DeepMinds styreleder Demis Hassabis, OpenAIs finansdirektør Sarah Friar og Storbritannias KI-minister Kanishka Narayan.

Også pavens rådgiver Paolo Benanti, som har tatt til orde for en mer langsom KI-utvikling, var til stede.

Det norske selskapet Netsecurity har sikret en rammeavtale på inntil 800 millioner kroner med svenske myndigheter.

Avtalen er over fire år og omtales av selskapet som et av de største anbudene på cybersikkerhet i Norden noensinne.

– Dette er kjernen av oppdraget vårt: Å beskytte samfunnet mot trusler de fleste aldri ser, men som alle merker konsekvensene av. Med denne avtalen blir Netsecurity en sentral del av Sveriges nasjonale totalberedskap, sier administrerende direktør Jan Søgaard.

Avtalen innebærer at det skal etableres et nasjonalt senter for sikkerhetsovervåking i Sverige, med mål om å oppdage cyberangrep tidlig.

Netsecurity opplyser selv at de har rundt 800 kunder i Norge og Sverige, der de overvåker for mulige angrep. Så langt i år har de avdekket over 20.000 angrep, sier de.

– Vi overvåker om det skjer noe unormalt med brukeridentiteter, enheter som PC-er, mobiler og servere, og tjenester som skybaserte Office365. Vi har AI-baserte sensorer på fysiske enheter. Vi analyserer indikatorer fra alle kildene og responderer basert på det vi finner, sier Søgaard til E24.

Kopinor utbetaler i september 263 millioner kroner til norske rettighetshavere. Det er det høyeste beløpet noensinne.

Pengene kommer fra skoler, universiteter, private og offentlige virksomheter som betaler for å kopiere innhold fra bøker og aviser. Så fordeles betalingen av Kopinor til dem som har skrevet og utgitt det.

For første gang får også norske aviser vederlag for bruk av artikler til trening av språkmodeller til kunstig intelligens, skriver Kopinor i en pressemelding. Det utgjør 45 millioner kroner av beløpet og kommer fra bruk av norske aviser til trening av norske språkmodeller etter avtale mellom Nasjonalbiblioteket og Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Direktør Hege Munch Gundersen er glad for at midlene går tilbake til dem som skaper og utgir innhold.

– Utbetalingen er også et tydelig uttrykk for hvor verdifullt bruk av kvalitetsinnhold er for store deler av samfunnet, sier Gundersen.

Så langt i år har Kopinor fordelt 314 millioner kroner til norske rettighetshavere. Det kommer enda en utdeling i desember.