Nyhetsstudio

Det russiske skipet som i helgen fikk problemer i Øresund, mistet motorkraften akkurat der det går tre undersjøiske kabler for data og kommunikasjon.

Den 50 meter lange fiskebåten Mechanic Stepanov ble ifølge svensk kystvakt rammet av lokalt strømbrudd og påfølgende maskinstans i svensk farvann søndag.

Ifølge Danwatch drev den toppmoderne fiskebåten over tre undersjøiske data- og kommunikasjonskabler mellom Sverige og Danmark akkurat da motorkraften forsvant, viser data fra MarineTraffic.

Skipet meldte om problemene rett før det kom fram til området der kablene ligger på havbunnen, og kontrollen ble gjenvunnet like etter at det hadde passert over dem. Passeringen tok 20–30 minutter.

– Dette skipet er i stand til å utføre lyssky operasjoner under havoverflaten. Det har store kraner til dette og er topp moderne med kraftige kommunikasjonsantenner som er i stand til å både motta og sende, sier orlogskaptein og forsvarsanalytiker Jens Wenzel Kristoffersen.

Da skipet endelig stoppet å drive rundt, lå det for anker i Øresund i 20 timer, et lite stykke fra en undersjøisk gassrørledning fra Swedegas som går mellom Amager og Skåne. Samtidig lå det i nærheten av Københavns lufthavn og Forsvarets Efterretningstjenestes (FE) lokaliteter på Sandagergård på sørspissen av Amager.

– Det er jo et mønster som vi har sett andre steder med andre skipstyper, og nå er det bare en fiskebåt man benytter, sier tidligere sjefanalytiker Jacob Kaarsbro i FE, nå selvstendig sikkerhetsrådgiver.

Han sier det kan dreie seg om både forsøk på sabotasje eller å overvåke Kastrup-flyplassen eller etterretningstjenesten. Han legger imidlertid til at sistnevnte nok har hatt kontroll.

Et Nato-krigsskip som seiler under britisk flagg, et dansk militært fartøy og et svensk politifartøy lå nært det russiske fartøyet under hendelsen, viste data fra MarineTraffic.

Hundrevis av deltakere fra flere titalls land deltar denne uka på Jammertest – verdens største åpne test av utstyr utsatt for signalforstyrrelser.

– Signalforstyrrelser i radiosignaler og satellittbaserte tjenester er et alvorlig problem som kan få store konsekvenser for samfunnet, heter det i en pressemelding fra Testnor.

På Jammertest møtes aktører fra titalls land, blant annet USA, Canada og flere europeiske land, for å utsette utstyr for signalforstyrrelser under kontrollerte forhold. Målet er å identifisere sårbarheter, utvikle mer robuste løsninger og styrke samfunnets beredskap.

Teknisk Ukeblad (TU) og Bodø Nu er blant dem som skriver om øvelsen.

Vil bistå luftfartskolleger

Jammertest arrangeres på Andøya av Statens vegvesen, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Forsvarets forskningsinstitutt, Justervesenet, Direktoratet for romvirksomhet, Statens kartverk, Avinor og Testnor.

Avinor deltar ikke nødvendigvis for å teste egne systemer, men bistår i stedet med luftrom og lufthavn til disposisjon, opplyser Helene Wattanapradit Jensen, kommunikasjonsrådgiver i Avinor til TU. De er med for å understøtte teknologiutviklingen generelt.

– Vi ser at luftfarten generelt påvirkes av GNSS-forstyrrelser, og for Avinor er det naturlig å bistå våre luftfartskolleger i arbeidet som gjøres for å utvikle teknologien på dette området, sier Jensen.

– Viktigere enn noen gang

Ifølge Testnor har det vært mange tilfeller av jamming i Norge de siste årene.

Øst-Finnmark har i lengre tid opplevd daglige GPS-forstyrrelser som følge av jamming, og i sommer ble det også rapportert om forstyrrelser på Svalbard og i Barentshavet, opplyser de i meldingen.

– I en stadig mer kompleks og tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon er det viktigere enn noen gang å teste og sikre funksjonaliteten i samfunnskritisk utstyr. Jammertesten har stor betydning – både nasjonalt og internasjonalt, understreker testleder Tomas Levin i Statens vegvesen.

Den amerikanske databrikkegiganten Nvidia anklages for brudd på monopolregler av kinesiske tilsynsmyndigheter.

Nvidia har ikke overholdt krav som ble innført i forbindelse med oppkjøpet av datanettselskapet Mellanox Technologies, er tilsynsmyndigheten SAMRs foreløpige konklusjon. Det blir ikke nevnt noen sanksjoner i uttalelsen, men SAMR skriver at saken blir undersøkt videre.

Kunngjøringen kommer mens amerikanske og kinesiske representanter møtes for handelssamtaler. Databrikker, blant dem de som produseres av Nvidia, ventes å stå på agendaen.

Kunngjøringen kan være koordinert for å styrke Kinas forhandlingsposisjon, sier analytikere til Reuters.

Nvidia-aksjen falt i førhandelen mandag.

Syv selskaper som har utviklet chatboter beregnet på barn og unge må nå forklare USAs forbruker- og konkurransemyndighet (FTC) hvordan de måler, tester og overvåker potensielle skadevirkninger av teknologien på barn og tenåringer, skriver E24, og siterer en melding fra FTC.

FTC påpeker i meldingen at slike chattetjenester kan etterligne menneskelig adferd og følelser, og ofte er laget for å opptre som en venn eller fortrolig. Dette kan gjøre at barn og unge utvikler et slags forhold til dem.

Myndigheten sier den ønsker å få oversikt over hva selskapene gjør for å ta vare på barns sikkerhet når de bruker disse chatbotene, skriver E24.

De syv selskapene som nå må forklare seg for FTC er: Alphabet (Google), Character Technologies, Open AI, Snap, X.AI, som eier Grok, og både Meta og Meta-eide Instagram.

Starlink var nede for en rekke brukere verden over. Tjenesten skal nå være oppe igjen.

– Starlink opplever for tiden et driftsavbrudd. Teamet vårt undersøker saken, meldte Starlink i en kort melding på sine nettsider mandag. Beskjeden har siden blitt fjernet.

Ifølge downdetector.com, hvor brukere kan melde inn problemer med tjenester, hadde over 40.000 brukere i USA meldt inn problemer.

Det gjaldt også over 10.000 i Canada og andre brukere i flere andre land.

Starlink er en internett-tjeneste som Tesla-eier og milliardær Elon Musk står bak.

Problemene startet rett etter klokken 6 mandag morgen norsk tid.

I en maratonrettssak skal Oslo tingrett denne høsten behandle tiltalen mot fem nordmenn som skal være involvert i en av norgeshistoriens største bedragerisaker.

Tre av de fem tiltalte mennene står ifølge tiltalen bak et omfattende bedrageri hvor de har lurt flere tusen utenlandske personer, blant annet fra Kina, Belgia, Sverige og Nederland, til å betale inn minst 963 millioner kroner, ifølge tiltalen.

Tirsdag møter de i retten i saken som skal vare helt fram til 5. desember

De fornærmede skal ha blitt lurt til å tro at de, ved å kjøpe ulike «produktpakker» blant annet bestående av virksomhetens egne kryptovalutaer og aksjer, fikk del i investeringene og overskuddet til en omfattende og svært lønnsom næringsvirksomhet. Denne næringsvirksomheten skulle blant annet ha gjort store investeringer i et gassfelt, gruvevirksomhet og fast eiendom.

Men ifølge Økokrim ble det aldri foretatt noen investeringer av betydning. De mener også å kunne bevise at virksomheten heller ikke hadde inntjening utover medlemmenes egne innskudd.

Rømte landet

En av de to antatte hovedmennene – en 63 år gammel mann – er tidligere bedrageridømt, men da han skulle sone en dom i 2017 møtte han ikke opp. Han rømte landet og var på rømmen i snaut sju år.

Statsadvokat Joakim Ziesler Berge, som skal føre saken for påtalemyndigheten, omtaler saken som svært viktig.

– I sånne typer internasjonale bedragerier som det her, så er det ofte sånn at de fornærmede som blir lurt, befinner seg i ett land, mens de som står bak bedrageriene, befinner seg i helt andre land, forklarer Berge.

– Da er det ofte sånn at det kan bli veldig vanskelig å få straffeforfulgt dem, og da er det viktig å vise at når det da faktisk er norske borgere som står bak et bedrageri, hvor mange folk i mange andre land blir lurt, at man da viser at man faktisk får konsekvenser selv om det ikke går utover folk i Norge, sier statsadvokaten til NTB.

Uenig med Økokrim

De to antatte hovedmennene er derimot ikke enige i Økokrims syn på saken. 63-åringen som rømte landet etter forrige bedrageridom er ifølge sin forsvarer Christian Flemmen Johansen «klar og tydelig på at han ikke har gjort noe galt».

– Hvordan han vil ordlegge seg i sin forklaring kan ikke jeg forskuttere, men han vil forklare seg om sin opplevelse og hvilke tanker han har hatt. Når det er sagt er det på det rene at han er klart uenig i Økokrims oppfatning om at han skal ha hatt en ledende rolle, sier Johansen.

Forsvareren til den andre mannen Økokrim mener skal ha hatt en betydelig rolle i bedragerisaken, Thomas Klevenberg, opplyser til NTB at den tiltalte 54-åringen ikke kjenner seg igjen i tiltalen.

Hvitvasking av 700 millioner kroner

Ifølge tiltalen skal 700 millioner kroner ha blitt hvitvasket gjennom klientkontoer i et norsk advokatfirma, og videre til selskapskontoer i land i Asia. Det har komplisert arbeidet om å finne ut av hva som har skjedd med pengene.

– Saken viser at organisert kriminalitet i form av bedragerivirksomhet og hvitvasking på tvers av landegrenser vil bli etterforsket og straffeforfulgt, selv om ofrene for kriminaliteten befinner seg i andre land enn i Norge, sier Berge.

En av de andre mennene er tiltalt for medvirkning til bedrageri, men her ønsker ikke forsvarerne Rikke de Vibe og Kaja de Vibe Malling å uttale seg før rettssaken er i gang tirsdag.

De to andre er tiltalt for hvitvasking. Der sier den ene mannens forsvarer, Thomas Skjelbred, at han stiller seg uforstående til tiltalen. Det har ikke lyktes NTB å komme i kontakt med forsvareren til den siste tiltalte.

Microsoft slipper unna det som kunne blitt en heftig EU-bot etter å ha gjort endringer som skal sikre at selskapet ikke bryter unionens konkurranseregler.

EU-kommisjonen har etterforsket Microsoft siden sommeren 2023 etter at konkurrenten Slack Technologies noen år tidligere anklaget Microsoft for å skaffe seg urettferdige konkurransefortrinn.

I juni i år ble det klart at EU mener at Microsoft har brutt konkurransereglene ved at kunder som kjøpte programvaren Office, ikke fikk en reell mulighet til å velge bort selskapets chatte- og videoapp Teams og erstatte den med plattformer fra andre selskaper.

Tvisten er løst ved at Microsoft nå skal øke prisforskjellen mellom Office med og uten Teams.

Den velkjente Office-pakken inneholder blant annet Word, PowerPoint og Excel, og brukes i kontorer og skoler over hele verden.

Teams, som blant annet tilrettelegger for videomøter, ble svært populært under koronapandemien, da det ble langt vanligere med hjemmekontor og digitale møter.

I likhet med i Sverige har Globalconnect i Finland et åpent fibernett der andre aktører kan tilby sine tjenester til fiberkundene. I Finland skal nå Telia benytte Globalconnect-fiberen, ifølge et innlegg fra Globalconnect på Linkedin.

Selskapet skriver at et økende antall tjenesteleverandører har tatt i bruk deres nettverk, og kaller det en milepæl at en stor operatør som Telia knytter seg til fibernettet deres. (hf)

Telia Towers Sweden AB, som Telia eier sammen med Brookfield og Alecta økte i fjor driftsresultatet med 15 prosent til 484,4 millioner svenske kroner. Omsetningen steg til 859,0 millioner kroner, opp fra 809,6 millioner kroner, skriver Telekomnyheterna.

Selskapet deler ut utbytte på 260 millioner kroner for 2024.

Morselskapet Telia Towers AB har i 2024 mottatt til sammen 778,1 millioner svenske kroner (650,1 millioner) fra sine datterselskaper i Sverige, Finland og Norge. Styret i selskapet foreslår et utbytte på 355,2 millioner kroner. (hf)

Karbon Invest AS, som er indirekte kontrollert av Jens Rugseth, har solgt 15.945.105 aksjer i Link Mobility. Dette representerer 5,31 prosent av aksjekapitalen. Prisen på aksjene i transaksjonen er 33,5 kroner. I tillegg har Jens Rugseth, via sitt heleide selskap Rugz AS solgt 500.000 aksjer. Andre aktører knyttet til Karbon Invest har solgt 523.739 aksjer til samme pris. Totalt har aksjer for 568 millioner kroner blitt omsatt, ifølge en børsmelding fra selskapet.

Etter salget har ikke Jens Rugseth, Karbon Invest og andre tilknyttede parter, lenger noen aksjer i selskapet. Karbon Invest er direkte kontrollert av Rugz AS og Rugz II AS, begge selskaper som er direkte kontrollert av Jens Rugseth.