Nyhetsstudio

Lars Vaular synger ut mot Spotify-styreleder Daniel Ek i en ny låt kalt «Mafiakoner».

Sangen slippes fredag og inneholder ifølge presseskrivet en direkte referanse til Eks omdiskuterte investeringer i militær teknologi, med tekstlinjer som lyder:

«Vi er alle mafiakoner / blod på dine 60 000 skattekroner /oljefond pensjonsfond i noen syndefloder / Daniel Ek investerer i morddroner».

– Jeg må nesten bare si det mange av oss tenker på. Linjen «vi er alle mafiakoner» har ligget i hodet mitt i mange år. Etter alt fra oljefond-investeringer til techoligarker som påvirker politikken vår, føltes det riktig å lage en sang om den følelsen av å være fanget i et system vi alle er med på, sier Vaular og legger til:

– Jeg prøver ikke nødvendigvis å peke finger. Jeg prøver heller å beskrive den apatien og motløsheten mange kjenner på i et samfunn der sannhet, makt og penger glir mer og mer sammen.

Gir ut via egen plattform

«Mafiakoner» er hans første sololåt siden 2023, og er sammen med en annen låt som også slippes fredag, «PTSD/ekstremisme», første smakebit fra et kommende album med tittelen «Episoder av evighet».

– Dette er på en måte et ordentlig Lars Vaular-album. Et rapalbum. Jeg føler på en måte at det er mitt første album, sa Vaular til BT i fjor høst.

Bergensrapperen eksperimenterer med nye måter å gi ut musikk på. «Mafiakoner» vil dermed først være tilgjengelig gjennom hans egen plattform, kalt NMG Krønikene.

Den fungerer som blogg, medlemsklubb og publiseringskanal og er ifølge pressemeldingen «et forsøk på å teste nye modeller for uavhengige artister i en tid der strømmeøkonomien er under økende press».

Selger droner til Ukraina

Daniel Ek gikk av som administrerende direktør i Spotify i september i fjor og tok over som styreleder for strømmetjenesten fra årsskiftet.

Han har fått omfattende kritikk for investeringene i det tyske selskapet Helsing. Selskapet startet med utvikling av KI-programvare i forsvarssektoren, som utvidet virksomheten til blant annet angrepsdroner. Ifølge Financial Times er tusenvis solgt til Ukraina.

– Verden blir satt på prøve på flere måter enn noen gang før. Det er en økende erkjennelse av at det virkelig er kunstig intelligens, mengde og autonomi som driver slagmarken nå. Vi kan ikke undervurdere konsekvensene av dette for konflikten i Ukraina eller enhver konflikt fremover, sa Daniel Ek til Financial Times i fjor sommer.

Hackere prøver nå å lure til seg full kontroll over kontoer i populære meldingsapper som Whatsapp og Signal.

Cyberekspert Alexander Ohinoyi Braaten i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) ber norske brukere være ekstra oppmerksomme.

– Dette skjer nå internasjonalt, og også norske brukere og virksomheter må være på vakt, sier han i en pressemelding.

Nkom ser nå en økende trend der angripere forsøker å overta brukerkontoer i stedet for å bryte seg inn i selve tjenestene.

– Dette handler ikke om å knekke Signal eller Whatsapp. Det handler om å lure deg. Én feil kan være nok. Da kan angriperne få tilgang til meldinger, kontakter og sensitive samtaler, sier Braaten.

Ifølge Nkom er særlig personer med tilgang til sensitiv informasjon utsatt – blant annet myndighetspersoner, journalister, forskere og militært personell.

Tre nye steder i Finnmark har fått bedre mobildekning fra Telia: Grense Jakobselv, Hjemmeluft og Áidejávri, skriver selskapet i en pressemelding. – Vi jobber kontinuerlig med å utvide dekningen og å tilby våre kunder best mulig fart og dekning, sier Georg Svendsen, leder for infrastruktur i Telia Norge. – Vi har bygget en helt ny basestasjon samt innplassert oss med eget utstyr på eksisterende basestasjoner i disse områdene, og dette vil sørge for bedret dekning og datahastighet. Vi håper alle som bor og ferdes her vil sette pris på den nye dekningen.

I Hjemmeluft har Telia bygget en helt ny mobilmast. Den gir primært bedre innendørsdekning og hastighet i nettet i området Thomas-bakken, Fjellheim, Gakori og Hjemmeluft. Her er det både 4G- og 5G-teknologi.

I Áidejávri har Telia montert utstyr i en eksisterende mast, og forbedrer 4G- og 5G-dekningen for Telia-kunder langs E45 mellom Kautokeino og grensen til Finland.

I tillegg har Telia bedret dekningen langs Grense Jakobselv med to basestasjoner. (hf)

Russland utpekes som den største – og potensielt økende sikkerhetstrusselen mot Sverige. Säpo sier krigen i Midtøsten har forverret sikkerhetssituasjonen.

Onsdag la det svenske sikkerhetspolitiet fram sin nyeste trusselvurdering, der de blant annet advarte om at trusselbildet fra Russland «kan komme til å øke». Säpo fastslår at Russland mer risikovillig enn tidligere og advarer særlig mot hybridangrep og sabotasje.

– Foreløpig har Sverige ikke vært utsatt for omfattende forsøk på tradisjonell sabotasje eller attentater. Men vi har sett forsøk på ødeleggende cyberangrep fra Russland. Og vi vet at etterretningstrusselen er stor, sier sikkerhetspolitiets sjef, Charlotte von Essen, på et pressetreff.

Säpos operative sjef Fredrik Hallström understreker at det er viktig å opprettholde sanksjonene mot Russland.

– For at Russland skal kunne opprettholde sin militære kapasitet er det helt avhengige av produkter og teknologi fra vest, inkludert Sverige. Dermed er det et utrolig viktig strategisk arbeid å gjøre det vanskelig for Russland å få tak i den typen materielle som er nødvendig for å fortsette landets krigføring, forklarer Hallström.

I tillegg advarer Säpo om Kinas ambisjoner om å dominere handel og teknologi, og de advarer om Iran.

– Historien har vist at et desperat og presset regime kan være farlig. I dagens situasjon er det vanskelig å bedømme hvilken strategisk trussel landet kan komme til å utgjøre mot Sverige, sier Hallström.

Tampnet melder at der har inngått en kontrakt med selskapet Porthos om å levere sanntidskommunikasjon til selskapets CO2-fangsanlegg i Nordsjøen.

P18-A-plattformen er en tidligere oljeplattform i nederlandsk sektor i nordsjøen, og bygges nå om til en ubemannet CO2-injeksjonsplattform som hvert år framover skal lagre rundt 2,5 millioner tonn CO2 fra industri i Rotterdam.

Løsningen fra Tampnet vil gjøre det mulig å ha kontinuerlig overvåking og fjernstyring av plattformen fra land.

Kontrakten er en av Tampnets første kontrakter etter at selskapet nylig meldte at de vil utvide virksomheten sin fra kun olje- og gassinstallasjoner til å levere mobildekning og bredbånd også til andre typer offshore- og landvirksomheter.

Den danske staten hevder at TDC med åpne øyne forlenget sin avtale med Huawei til tross for kjente sikkerhetsrisikoer. Det kommer fram i statens advokaters sluttinnlegg i den pågående rettsprosessen i Østre Landsret, skriver Telekomnyheterna, som siterer ITwatch.

Tvisten handler om at myndighetene i Danmark i 2023 krevde at TDC skulle fjerne alt Huawei-utstyr fra selskapets transportnett. Operatøren mener beslutningen var ulovlig og krever staten for 195 millioner danske kroner i erstatning.

Utskiftningen av Huawei-utstyr pågår fortsatt og skal være sluttført ved utgangen av 2026. 

NTNU vil tilby en ny studieretning innen kvanteteknologi på de femårige sivilingeniørstudiene «fysikk og matematikk» og «elektronisk systemdesign og innovasjon». Den nye studieretningen gir studentene mulighet til å fordype seg i et banebrytende og raskt voksende teknologifelt, skriver NTNU i en pressemelding.

Denne spesialiseringen er i tråd med regjeringens ønske om flere studieplasser innen kvanteteknologi. I statsbudsjettet fikk NTNU og Universitetet i Oslo (UiO) 50 studieplasser hver på dette feltet.

– Kvanteteknologi er et område i eksplosiv utvikling, og Norge trenger kandidater som kan forstå, utvikle og anvende teknologien i praksis. Ved å samle studenter fra to studieprogrammer i en felles, tverrfaglig studieretning vil studentene få en unik og innovativ kombinasjon av solid fysikkforståelse, avansert matematikk og praktisk systemdesign, sier instituttleder ved Institutt for fysikk, Kathrine Røe Redalen.

Nscale kjøper selskapet American Intelligence & Power Corporation for å bygge det de hevder er en av verdens største KI-fabrikker i Vest Virginia. Oppkjøpet skaper en KI hyperscaler, integrert fra energi til databehandling, skriver selskapet i en pressemelding.

I handelen kjøper Nscale Monarch Compute Campus, med potensielt mer enn åtte gigawatt lokalt. Med på handelen er Fidelis New Energy og 8090 Industries. Samtidig etableres Nscale Energy & Power, en ny global divisjon, med hovedkvarter i Houston i Texas.

Parallelt med dette har Nscale signert en intensjonsavtale med Microsoft for 1,35 GW KI-datakraft ved hjelp av Nvidia Vera Rubin NVL72 GPRU-er. I tillegg har Nscale signert en avtale med Caterpillar for å bygge et 2 GW naturgasskraftverk, som skal levere kraft i første halvår 2028.

I en børsmelding opplyser Aker at deres eierandel i Nscale på grunn av transaksjonen vil gå ned fra 23,9 til 22,7 prosent. 

I over 50 saker mener regjeringen de har levert som bestilt til Stortinget. Men kontrollkomiteen er uenige og ber Støre rydde opp.

– Det er ikke valgfag for regjeringen å gjennomføre det Stortinget har vedtatt. Det skal de gjøre, sier leder av kontrollkomiteen på Stortinget Per-Willy Amundsen til NTB.

Han mener det gir grunn til bekymring at det hoper seg opp med stortingsvedtak som regjeringen ennå ikke har gjennomført.

– Det er svært mange stortingsvedtak som ikke er blitt fulgt opp i tilstrekkelig grad av regjeringen, sier han.

Tirsdag behandler Stortinget den årlige oversikten fra regjeringen om hvordan de har levert på såkalte anmodningsvedtak, hvor Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre politikk.

– Vi erfarer også at når regjeringen skal kvittere ut stortingsvedtak, så gjør de det gjerne med å vise til at ting er på høring. At det er igangsatt prosesser. Det holder ikke. Vedtakene må være gjennomført i praksis, sier Amundsen.

Flere saker

Regjeringens oversikt viser at det er 424 stortingsvedtak som de ennå ikke har gjennomført.

Men det er også over 50 saker hvor regjeringen mener de er ferdige, men hvor kontrollkomiteens flertall nå sier seg uenige.

– Komiteen legger til grunn at regjeringen følger opp disse vedtakene, skriver de i sin innstilling.

Blant sakene der regjeringen bes om å fullføre jobben, finner man blant annet:

* Tiltak mot høye strømpriser i NO2

* Særskilt kompensasjonsordning for oljepionerene

* Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen

* Utarbeide kampanje for å redusere bruken av narkotika

* Rettighetsfesting av hjemmebesøk av jordmor

* Overgrepsmottak for barn

Venter på strømsak

Selv trekker Amundsen fram saken der regjeringen ble bedt om å gi nasjonale sikkerhetsinteresser forrang i strømnettet.

– I en situasjon hvor Norge har mangel på strøm, er det underlig at man kan ha satt nasjonens interesser på spill, fordi man har prioritert såkalte grønne prosjekter likt som forsvar og beredskap. Dette ble det fattet vedtak om i mai i fjor.

– Da synes jeg det er litt svakt at regjeringen forsøker å kvittere ut ved å henvise til at man har sendt et forslag på høring. Det er ikke kvittert ut før det er lagt fram en proposisjon for Stortinget.

Støre: Vi svarer ut samvittighetsfullt

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier til NTB at de tar vedtakene som kommer fra Stortinget på alvorlig.

– Det er et veldig høyt antall anmodningsvedtak som kommer, understreker han.

– Vi tar dem på alvor, og følger opp de som vi mener ligger innenfor det det er budsjetter til, og som er lovlige.

Han sier at det kan være utfordringer knyttet til lovlighet og reglene som allerede eksisterer når de skal gjennomføre noen av vedtakene.

– Men vi svarer dem ut samvittighetsfullt, sier han.

– Lederen i kontrollkomiteen mener det gir grunn til bekymring at så mange vedtak ikke er fulgt opp. Er det grunn til bekymring?

– Det går bra med Norge. Den diskusjonen får vi ta med komiteen.

Advarer mot diffuse formuleringer

Amundsen i kontrollkomiteen tar også litt selvkritikk på vegne av Stortinget når det gjelder mengden anmodningsvedtak.

– I noen tilfeller ser man at man kanskje gjør vedtak dobbelt opp. At det allerede er gjort vedtak som gjøres på nytt igjen. Det er ikke nødvendigvis i Stortingets interesse at man handler på den måten.

– Stortinget må også være tilbakeholden med å gjøre bruk av diffuse anmodningsvedtak som ikke er lett målbare. Det bør være klare og konkrete vedtak som kan følges opp.

– Er det et demokratisk problem at sakene ikke blir fulgt opp?

– Det kan fort bli det. Det er ofte sånn at i noen tilfeller går det mange år før man ser resultatet av stortingsvedtak, sier han.

Den iranske Revolusjonsgarden kommer med nye trusler om å angrep på amerikanske selskaper og ber ansatte i Midtøsten om å evakuere.

– Ansatte i amerikanske selskaper blir forespurt om å forlate disse områdene umiddelbart. Disse områdene vil straks bli mål for angrep fra Revolusjonsgarden, sier den mektige militære styrken på sin offisielle nettside Sepah mandag.

Det er ikke klart hvilke selskaper som trues, men i forrige uke publiserte nyhetsbyrået Tasnim en liste over mulige mål. Den inneholdt kontorene til teknologiselskaper som Amazon, Google, Microsoft og Nvidia i de arabiske golflandene.

<