Nyhetsstudio

Strømbruddet som rammet Spania og Portugal i vår, kan ha vært uten sidestykke, ifølge eksperter. Strømbruddet var det mest alvorlige i Europa de siste 20 årene.

Leder Damian Cortinas for de europeiske systemoperatørene (ENTSOE) la fredag fram en foreløpig rapport om hendelsen.

Ifølge ham var en rekke med påfølgende overbelastninger årsaken til at store deler av landene mistet strømmen. Han omtaler strømbruddet som «det første i sitt slag» i Europa.

– Vi tror kanskje det er det første i verden også, sier Cortinas. Han understreker imidlertid at de ikke har all informasjon tilgjengelig fra alle land i verden.

– Dette er nytt territorium. Det er også derfor vi trenger litt mer tid for å forsikre oss om at vi analyserer hva som skjedde og hva som kan skje, men det er det første av sitt slag.

Overbelastninger oppstår når det er for mye elektrisk spenning i et nettverk og utstyret ikke takler belastningen. Det kan forårsakes av at det kommer store mengder strøm inn i nettverket, eksempelvis ved overforsyning eller lynnedslag, eller når beskyttelsesutstyr ikke fungerer.

Strømbruddet i april førte til at både nett- og telefonlinjene var nede, togtrafikk ble satt på vent og hele byer mørklagt i Spania og Portugal og også midlertidig i deler av det sørvestlige Frankrike.

Tidligere har cyberangrep blitt utelukket som årsak.

I tredje kvartal av 2025 håndterte Telenor Cyberdefence 71 alvorlige hendelser knyttet til våre tjenester innen sikkerhetsovervåking. Det er en markant økning sammenlignet med andre kvartal, hvor vi særlig så en kampanje knyttet til et ondsinnet PDF-redigeringsverktøy, skriver selskapet i en artikkel på sitt nettsted.

I samme periode ble det registrert 114 bekreftede DDoS-angrep, hvorav 51 ble avverget. Det gjennomsnittlige angrepet var på 9,07 Gbps og varte i 33 minutter. Det største angrepet var  basert på IP-fragmentering, DNS og UDP, med en topp på 244 Gbps og en varighet på 16 minutter.

I august ble en stor cyberkrimkampanje avdekket, hvor forfalskede nettsteder og Google-annonser ble brukt til å spre et falskt PDF-redigeringsverktøy kalt AppSuite PDF Editor. Programmet oppførte seg som en legitim applikasjon, men installerte i bakgrunnen skadevaren TamperedChef. Denne kunne stjele passord, nettleserdata og åpne bakdører for videre kompromittering. (hf)

PST mener hackere tilknyttet Russland utnyttet svake passord og utsatte to norske bedrifter for cyberangrep. Likevel henlegges sakene.

– PST ser indikasjoner på personer i denne konkrete gruppen, eller alliansen den er en del av, har tilknytninger til russiske statlige aktører, sier politiadvokat Per Niklas Hafsmoe i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til NRK.

Ett av angrepene fant sted 7. april i år, da den prorussiske hackergruppen tok styring over et damanlegg for settefisk på Vestlandet. Det førte til at lukkesystemet i en demning ble sabotert i fire timer, og slapp ut 500 liter vann i sekunder.

Det andre angrepet skjedde 21. mai, da en bedrift på Østlandet ble utsatt for et lignende datainnbrudd.

I begge tilfeller har hackeralliansen lagt ut skjermopptak fra datainnbruddet på Telegram, og påtatt seg ansvaret.

PST henlegger nå begge saker likevel.

– Etterforskningen har ikke avdekket hvilke personer som sto bak disse spesifikke datainnbruddene. Straffesakene avsluttes derfor av påtalemyndigheten som en følge av manglende opplysninger om gjerningsperson, sier Hafsmoe til kanalen.

Telenor-sjef Benedicte Schilbred Fasmer skriver på Linkedin at hun denne uka har vært på besøk i Thailand for å markere at Telenor har vært i landet i 25 år. Med på turen var også Jens Petter Olsen, Jon Omund Revhaug, Torbjørn Wist, Thomas Midteide og Prasoon Sinha.

– Thailand har spilt en definerende rolle i Telenors internasjonale reise. Fra vårt tidlige partnerskap med Bencharongkul-familien og veksten for Dtac, til den historiske fusjonen med CP Group for å skape True Corporation, har vår historie i Thailand vært basert på tillit, samarbeid og delte ambisjoner, skriver konsernsjefen. (hf)

Datatilsynet er positiv til å innføre aldersgrense i sosiale medier, men er bekymret over hvordan forslaget om aldersverifisering rammer personvernet.

Det foreslås en aldersgrense på 15 år for å bruke sosiale medier.

Barne- og familiedepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har sendt forslaget på høring.

Datatilsynet støtter intensjonen bak forslaget. Det har imidlertid vært et krevende forslag å ta stilling til, ifølge direktør i Datatilsynet Line Coll.

– Hensynet bak forslaget om å beskytte barn er svært viktig. Samtidig er forslaget til krav om aldersverifisering ment å innebære at alle som bruker sosiale medier, må verifisere sin alder for å få tilgang til tjenestene. Dette er et inngrep i personvernet til alle som bruker sosiale medier – ikke bare barn, sier hun.

Tilsynet mener at konsekvensene ved aldersverifisering ikke er godt nok utredet. Det gjelder både hvordan dette påvirker personvernet og hvilke tekniske løsninger som eventuelt oppfyller kravene i forslaget.

Datatilsynet anbefaler derfor at forslaget til krav om aldersverifisering utredes ytterligere.

– Vi mener også at departementene bør vurdere å innføre en lovfestet aldersgrense for sosiale medier før et eventuelt krav om aldersverifisering. Da vil vi kunne se effekten av aldersgrensen før det innføres mer inngripende tiltak som krav om aldersverifisering, sier Coll.

Snart to år etter at Telenor kunngjorde en avtale om å selge Telenor Pakistan til Pakistan Telecommunications Company Ltd (PTCL) for 5,3 milliarder kroner, har landets konkurransemyndigheter godkjent handelen. Ifølge en børsmelding fra Telenor.

– PTCL har informert om at godkjenning for transaksjonen nå er mottatt fra Konkurransekommisjonen i Pakistan (CCP). Med denne viktige milepælen i den regulatoriske prosessen oppnådd, vil vi nå gå videre med å søke godkjenning fra Pakistan Telecommunication Authority (PTA), skriver Telenor og legger til at selskapet ser frem til en effektiv videre godkjenningsprosess og endelig gjennomføring av transaksjonen.

Konkurransemyndighetene har for øvrig kommet med en rekke krav for å godkjenne kjøpet, ifølge en artikkel hos The Express Tribune. I tillegg til Telenor Pakistan med 43 millioner kunder, gjelder salget også masteselskapet Orion Towers med 7500 mobilmaster. Det kombinerte selskapet av PTCLs Ufone og Telenor Pakistan vil ha nær 69 millioner kunder og er nest størst etter Veon med merkevaren Jazz med 74,4 millioner kunder. Nummer tre er Zong med 49,4 millioner kunder, ifølge Mobile World Live. (hf)

Det er høy risiko for sabotasjeangrep mot det danske forsvaret, sier sjefen for Forsvarets Efterretningstjeneste (FE), Thomas Ahrenkiel.

FE la fram sin nye trusselvurdering fredag. Tjenesten mener Russland driver hybrid krigføring, men vurderer ikke at det er noen trussel for militære angrep mot Danmark.

– Vår vurdering er at Russland for øyeblikket fører en hybridkrig mot Danmark og Vesten. De vil forhindre at vi tar beslutninger som er imot deres interesser, sier Ahrenkiel på en pressekonferanse fredag.

Han sier det dreier seg om «flere forskjellige ting».

– Det er ikke bare i cyberspace vi ser truslene. Det finner også sted i det fysiske rom. Det er risiko for sabotasje, sier Ahrenkiel.

Ifølge ham har russiske krigsskip også flere ganger satt kurs mot danske krigsskip i danske farvann, og Russland vil «ha oss til å tro at det er en overhengende fare for krig».

Forsvarsminister Troels Lund Poulsen understreker at Danmark er i en alvorlig situasjon. Han viser til flere sabotasjeaksjoner i Europa og jamming av GPS-signaler.

– Det krever handling både i Danmark og Nato. Det krever ytterligere opprustning, og det krever samhold, sier han. Han sier danskene ikke må frykte at det går mot krig.

– Det er ingen militær trussel mot Danmark, men det er andre trusler vi må forholde oss til.

Trusselvurderingen kommer etter en rekke dronehendelser ved blant annet militære anlegg i Danmark og i andre europeiske land den siste tiden. Russland avviser at de står bak. Poulsen og Ahrenkiel sier observasjonene fortsatt er under etterforskning.

OpenAI har nettopp gjennomført en runde med aksjesalg, og har solgt aksjer for 6,6 milliarder dollar. Runden priser AI-giganten bak ChatGPT til totalt 500 milliarder dollar, som tilsvarer rundt 5000 milliarder norske kroner.

Det tilsvarer omtrent en fjerdedel av det norske Oljefondet, som har passert 20.000 milliarder kroner, skriver E24.

OpenAI er ikke børsnotert, men verdsettingen viser at de er på samme nivå som børsnoterte giganter som Exxon Mobil, Mastercard og Netflix.

Dagens Næringsliv forteller historien om hvordan professor og seriegründer Haakon Bryhni sammen med entreprenøren Lars Naas fikk den kinesiske milliardæren Jihan Wu til å investere hundrevis av millioner kroner i norske datasentre. Det kontroversielle i historien, sett med norske øyne, er at formuen hans opprinnelig er bygd på utvinning av kryptovaluta.

– I Norge heier man ikke på gründere, men på folk som går fort på ski. Jeg ønsker ikke offentlig oppmerksomhet, men dere vil jo skrive uansett. Så jeg må leve med det, sier Haakon Bryhni da DN møter han første gang i Oslo tidlig denne sommeren. – Men det er en god historie, fortsetter han.

Artikkelen forteller blant annet om hvordan Naas og Bryhni fikk sikret kraft til datasenteret i den lille bygda Tydal i Trøndelag. I april 2024 kjøper Juhan Wu datasentrene fra Naas og Bryhni til en pris som verdsetter datasentrene til 350 millioner kroner, i tillegg til 110 millioner kroner i utbytte. (hf)

Tjåland har lang erfaring fra finansbransjen og kjenner Lyse godt. Mellom 2016 og 2020 var han finanssjef i konsernet. Nå vender han tilbake til Lyse, denne gang med ansvar for økonomi og finans i hele konsernet, skriver Lyse i en pressemelding.

– Vi er glade for å få Geir Magne tilbake til Lyse. Han har solid fagkompetanse, lang erfaring fra finansnæringen og et sterkt strategisk blikk. Gjennom rollen som administrerende direktør i Jæren Sparebank har han også fått betydelig operativ ledererfaring. Med sin kjennskap til konsernet vil han bli en verdifull ressurs i konsernledelsen i en viktig tid for Lyse, sier konsernsjef Rosalie Poen.

Tjåland er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, og har en MBA i finans fra Norges Handelshøyskole. Han er autorisert renteanalytiker, porteføljeforvalter og finansanalytiker.

– Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene i Lyse. Det er et konsern med tydelige ambisjoner, et viktig samfunnsoppdrag og flinke folk. Pengene Lyse tjener går tilbake til kommunene og bidrar til å finansiere viktige velferdstjenester. Skoler, sykehjem, barnehager og lekeplasser, det synes jeg er meningsfullt å få lov å være med å bidra til. Samtidig skjer det mye spennende innen både energi og telekom, og Lyse har utviklet seg mye siden jeg var der sist. Jeg ser frem til å bidra i utviklingen videre, sier Tjåland.

Geir Magne Tjåland tiltrer stillingen senest innen 1. april 2026. (hf)