Nyhetsstudio

Utenriksdepartementet bekrefter til Dagbladet at de har fått flere henvendelser fra pårørende i Norge som ikke får kontakt med familie i Iran.

– Det er store utfordringer med mobilnett og internett i Iran, og vårt operative senter har fått flere henvendelser fra pårørende i Norge som ikke får kontakt med familiemedlemmer som er i Iran, skriver pressetalsperson Mathias Rongved til Dagbladet.

Omkring 50 personer har informert UD at de befinner seg i landet.

– Ambassaden i Teheran har også hatt direkte kontakt med enkelte norske borgere som er i Iran, skriver Rongved.

De omfattende protestene mot regimet i Iran later til å ha blitt dempet. Befolkningen har nå vært nektet tilgang til internett i én uke.

Vitner i Irans hovedstad Teheran sier til nyhetsbyrået AP at protestene mot regimet ser ut til å ha blitt mindre intense.

Lyden av skudd, som har vært intens gjennom flere netter, har roet seg. Det er færre branner av gjenstander og søppel i gatene, skriver AP.

Om ettermiddagen torsdag 8. januar blokkerte iranske myndigheter befolkningens tilgang til internett. Siden har de også jaktet systematisk på folk som bruker Starlink for satellittilgang til internett. Tiltakene har gjort det vanskelig for folk å få sendt informasjon, bilder og video ut av landet.

Mange drept

Prestestyret har slått svært hardt ned på de omfattende demonstrasjonene.

Minst 3428 demonstranter er blitt drept siden 28. desember og antakelig langt flere, viste tall fra menneskerettsgruppa Iran Human Rights (IHR) onsdag.

Protestene i Iran har pågått i over to uker og ble utløst av en alvorlig økonomisk krise med valutakollaps og ekstrem inflasjon.

Sikkerhetsrådet møtes

FNs sikkerhetsråd skal møtes for å diskutere situasjonen i Iran torsdag kveld klokken 21 norsk tid. Det er USA som har bedt om møtet.

USA og president Donald Trump har flere ganger truet Iran med angrep dersom myndighetene henretter fengslede demonstranter eller skyter folk i gatene.

Natt til torsdag stengte Iran luftrommet for kommersiell flytrafikk i frykt for angrep.

En rekke land, inkludert Norge, har oppfordret sine borgere til å forlate Iran. Det er fortsatt mulig å både bruke fly, tog og landeveien mot Tyrkia for å ta seg ut av landet.

1600 av Ericssons 12.600 ansatte må gå når det svenske selskapet nå gjør grep for å styrke konkurransekraften. Også i 2024 kuttet selskapet 1200 ansatte i Sverige. Ericsson omsatte i tredje kvartal 2025 for 56,2 milliarder kroner. Det justerte ebitda-resultatet steg til 15,8 milliarder kroner. Salget gikk ned i tredje kvartal 2025, men selskapet tjente likevel mer. Bruttomarginen økte til 50 prosent, på grunn av kostnadsbesparelser og økt effektivitet, ifølge selskapet sjøl.

De tradisjonelle teleoperatørene får konkurranse på datapakker utenfor EU, solgt via støtten for esim som finnes på de fleste nyere mobiler. Innkjøpsprisene har stupt langt mer enn prisen ut til kundene, ifølge en rapport fra Berec (teleregulatørenes organisasjon i Europa), skriver DN.no.

Grossistprisene på gjesting når du er i utlandet har stupt med 85 prosent, mens prisen per gigabyte data falt fra 7,21 euro til 1,06 euro. I samme periode ble prisene til sluttkunde bare halvert, fra 10,87 til 5,16 euro per gigabyte.

Telenor forklarer at globale aktører som selger mobildata via esim kan forhandle om mye større volumer og dermed har mulighet til å presse pris på en helt annen måte enn Telenor har. (hf)

Etter kraftig kritikk for å skape seksualiserte bilder av kvinner og barn, gjør Elon Musks X endringer som skal hindre KI-verktøyet Grok å kle av ekte personer.

Grok har fått kritikk over hele verden for å ha brukt kunstig intelligens til å generere seksualiserte bilder.

– Vi har satt i verk teknologiske tiltak for å hindre at Grok tillater redigering av reelle personer i avslørende bekledning som bikinier. Begrensningen gjelder for alle brukere, også betalende abonnenter, sier X' sikkerhetsteam i en uttalelse.

Kunngjøringen kommer etter at Californias justisminister har åpnet etterforskning av Musks selskap xAI – som utvikler Grok – som følge av det seksuelt eksplisitte materialet. Flere land har enten blokkert tilgangen til chatboten eller satt i verk egen etterforskning.

Gjelder alle

Forrige uke bestemte selskapet å begrense Groks bildegenerering til betalende kunder, men nå gjelder det altså for alle.

Flere europeiske land er blant dem som har kritisert Grok. Storbritannia varslet at de ville forby generering av seksualiserte bilder uten samtykke. Malaysia og Indonesia har midlertidig blokkert adgangen til Grok.

EU-kommisjonen, som fungerer som EUs digitale tilsyn, sa tidligere at den har merket seg tiltakene fra X for å hindre Grok i å generere seksualiserte bilder av kvinner og barn».

– Vi vil nøye vurdere disse endringene for å sikre at de faktisk beskytter innbyggerne i EU, sa EU-kommisjonens talsperson Thomas Regnier i en uttalelse, etter skarp kritikk av ikke-samtykkebaserte, avkledde bilder.

– Sjokkerende

Presset har økt globalt på xAI etter at Groks såkalte «Spicy Mode» gjorde det mulig å lage seksualiserte deepfake-bilder av kvinner og barn ved hjelp av enkle tekstkommandoer som «sett henne i bikini» eller «fjern klærne hennes».

– Mengden rapporter som beskriver ikke-samtykkebasert, seksuelt eksplisitt materiale som xAI har produsert og publisert på nettet de siste ukene, er sjokkerende, sa Californias justisminister Rob Bonta tidligere onsdag.

– Vi har nulltoleranse for KI-basert produksjon og spredning av ikke-samtykkebaserte intime bilder eller materiale som innebærer seksuelle overgrep mot barn, sa han.

Forbudt i flere land

Ytterligere press kom onsdag da en koalisjon av 28 sivilsamfunnsorganisasjoner sendte åpne brev til Apple- og Google-sjefene med krav om at Grok og X fjernes fra appbutikkene, som følge av bølgen av seksualiserte bilder.

Indonesia ble lørdag det første landet som blokkerte Grok fullstendig, fulgt av Malaysia søndag. India opplyste søndag at X har fjernet tusenvis av innlegg og hundrevis av brukerkontoer etter klager fra myndighetene.

Det britiske medietilsynet Ofcom sa mandag at det åpner etterforskning av om X har brutt britisk lovgivning knyttet til bildene. I Frankrike opplyste barnekommissær Sarah El Hairy tirsdag at hun har oversendt Grok-genererte bilder til påtalemyndigheten, medietilsynet Arcom og EU.

Den amerikanske delstaten California etterforsker anklager om at Elon Musks KI-verktøy Grok brukes til å lage og spre overgrepsbilder av kvinner og barn.

Delstatens justisminister Rob Bonta sier verktøyet tilsynelatende gjør det enkelt å trakassere kvinner og jenter med deepfake-bilder på X og andre nettsider.

– Skredet av meldinger om seksuelt eksplisitt materiale som xAI (Musks KI-selskap, red.anm.) har produsert og lagt ut på nettet uten samtykke de siste ukene er sjokkerende, sier han.

Musk lanserte i slutten av desember en egen funksjon for å redigere bilder i Grok, som er en integrert del av den sosiale medieplattformen X. I løpet av kort tid kom det fram at mange X-kontoer bruker den til å generere bilder av lettkledde og nakne kvinner og barn. I tillegg er det mulig å lage såkalte deepfakes – manipulerte bilder som er så realistiske at de vanskelig kan skilles fra virkeligheten.

Indonesia og Malaysia har siden forbudt Grok, flere land har truet med bøter og andre konsekvenser. Etterforskningen i California finner sted i delstaten der X har sine kontorer.

Iranske myndigheter har tatt i bruk militære signalforstyrrere, angivelig levert av Russland, for å stenge tilgangen til satellittjenesten Starlink, ifølge flere medier.

– Til tross for rapporter om at titusenvis av Starlink-enheter er i bruk inne i Iran, har nedstengningen også nådd satellittforbindelser, skriver Forbes.

Rundt 30 prosent av Starlinks opp- og nedlink-trafikk skal i første omgang ha blitt forstyrret, før andelen i løpet av få timer økte til «over 80 prosent».

The Times of Israel skriver at utplasseringen av Starlink-mottakere nå er langt større i Iran enn under tidligere internett-nedstengninger. Dette skjer til tross for at iranske myndigheter aldri har autorisert tjenesten, noe som gjør den ulovlig å eie og bruke i landet.

Starlink-mottakere benytter GPS for å lokalisere seg og etablere forbindelse med satellitter. Ifølge flere rapporter har Iran de siste årene også forstyrret GPS-signaler, noe som kan forklare at blokkeringen rammer ulikt fra område til område.

Saken ble i helgen løftet internt til Elon Musk i SpaceX, der Musk ifølge en person med kjennskap til saken skal ha sagt at han er fullt innstilt på å gjenopprette tilkoblingen i Iran og har gitt sine ingeniører grønt lys til å arbeide med en løsning, ifølge The Washington Post.

Onsdag meldte Bloomberg at Musk har gått med på å tilby gratis Starlink i Iran mens internett-nedstengningen pågår. Ifølge Bloomberg slipper iranere som allerede har mottakere å betale abonnementsavgift for tjenesten.

SpaceX, som eier og driver Starlink, har ikke offentlig bekreftet Bloombergs opplysninger.

Starlink er en satellittbasert internettjeneste utviklet av SpaceX. Systemet består i dag av over 7000 satellitter, og selskapet har som mål å bygge ut nettverket til rundt 42.000 satellitter for å gi global dekning.

Kinesiske tollere har fått beskjed om ikke å slippe inn Nvidias svært avanserte H200-databrikker.

Det erfarer Reuters, som siterer tre kilder med kjennskap til saken. Kinesiske teknologiselskaper har også fått beskjed fra myndighetene om ikke å importere brikkene med mindre det er strengt nødvendig.

H200 er Nvidias nest kraftigste databrikker. De brukes til kunstig intelligens og databehandling. Tilgangen til brikkene har vært et stadig stridspunkt både mellom USA og Kina, og internt i begge landene.

Det er sterk etterspørsel fra kinesisk industri etter brikkene, men kinesiske myndigheter ønsker å beskytte egen databrikkeindustri. De øyner også muligheten til å bruke H200 som et forhandlingskort – eller en brikke – i forhandlinger med Washington.

På amerikansk hold er frykten at brikkene kan styrke det kinesiske militæret og samtidig kutte i det amerikanske forspranget innen kunstig intelligens (KI). Før jul åpnet Trump for at Nvidia kunne eksportere H200 til Kina, men nå er det altså krøll i den andre enden.

EUs byrå for cybersikkerhet (ENISA) møter nå krass kritikk etter at flere av deres trusselrapporter viste seg å inneholde omfattende feil og falske referanser generert av kunstig intelligens.

Forskere ved Westfälische Hochschule i Tyskland avdekket at rapportene var preget av «KI-hallusinasjoner», deriblant 26 fabrikkerte kildehenvisninger.

Saken vekker reaksjoner ettersom ENISA har et ansvar for å gi europeiske beslutningstakere pålitelig informasjon om digitale trusler. Hackerorganisasjonen Chaos Computer Club beskriver hendelsen som pinlig og mener den kaster en mørk skygge over byråets profesjonalitet.

ENISA, som har et årlig budsjett på rundt 27 millioner euro, innrømmer svikten overfor magasinet Der Spiegel. Byrået beklager manglene, og forsvarer seg med at det oppsto «menneskelige feil» etter at kunstig intelligens fikk utføre det de omtaler som mindre redaksjonelle justeringer.

Klokken 12 onsdag ble det gjennomført test av blant annet nødvarsel på mobil i hele landet. DSB-direktøren svarer på hvorfor ikke absolutt alle telefoner reagerte.

Varslingsprøven gjennomføres hvert halvår, og det er sjette gang varslingsprøven gjennomføres på denne måten med nødvarsel på telefon.

Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som eier og drifter systemet.

Telefonen skal både vibrere og spille av en høy, sirenelignende lyd. I tillegg vil en tekst dukke opp på telefonen. Det er likevel ikke alle som opplever at dette skjer under varslingsprøven.

– Noen telefoner er for gamle, ikke oppdatert, eller mangler dekning mens varselet er aktivt – og da kan de ikke motta nødvarsel. Derfor er det viktig å understreke at nødvarsel ikke står alene om å varsle befolkningen, skriver direktør Elisabeth Aarsæther i en epost til NTB.

Estimerer nødvarsel hos 97 prosent

Direktøren forteller at nødvarselet på mobil er et supplement til andre måter å varsle på, som tyfoner, radio, TV og nettmedier.

– I tillegg er det viktig at de som faktisk mottar et varsel, deler informasjonen videre til folk rundt seg. Det er slik vi samlet sett når flest mulig, sier Aarsæther.

DSB anslår at rundt 97 prosent av mobiltelefonene som er i aktiv bruk i Norge kan motta nødvarsel.

– Nødvarsel sendes ut som et radiosignal via mobilnettet, og for å kunne motta varselet må telefonen være påskrudd, ha 4G eller 5G-dekning og være oppdatert med riktig programvare.

Blitt benyttet flere ganger

Det er politiet som i fredstid kan sende ut nødvarsler. I tillegg er det Sivilforsvaret som i krig kan gjøre det samme.

Politiet har benyttet seg av tjenesten flere ganger ved reelle hendelser, hvor det har vært akutt fare for liv og helse, siden systemet ble klart til bruk i 2023.

Det ble blant annet sendt ut nødvarsel til innbyggere i Oppdal kommune da ekstremværet Amy inntraff i oktober. Det ble også sendt varsel til beboere i området rundt Pilestredet i Oslo da en granat eksploderte i september.