Slår seg sammen mot direktørsvindel – vil dele data for å stoppe kriminelle
Bankenes kamp mot økonomisk kriminalitet har blitt bremset av personvernhensyn, men nå vil Finanstilsynet, Datatilsynet og finansnæringen dele data i jakten på kriminelle.
– Det globale estimatet er vel at noe slikt som 500 milliarder dollar blir svindlet og hvitvasket i året. Det er 25 prosent av oljefondet vårt, for å sette det i perspektiv, sier DNB-sjef Kjerstin Braathen til Dagens Næringsliv.
– Omfanget av betalingsstrømmer som går gjennom en bank som DNB er jo på størrelse med et par statsbudsjetter om dagen, legger hun til.
I fjor ble det forsøkt svindlet 2,5 milliarder kroner fra DNBs kunder. Banken stoppet 2,1 milliarder, men Braathen understreker behovet for bedre verktøy.
– Vi ser et potensial for å få bedre resultater gjennom datadeling, sier hun.
Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud har i nytt rundskriv beordret bedre informasjonsdeling mellom politi, påtalemyndighet og andre etater, blant annet for bedre bekjempelse av økonomisk kriminalitet.
– I fjor meldte vi vel 3500 saker til Økokrim, med mistanke om saker på hvitvasking. Vi har ikke anledning til å dele, verken på tvers av infrastrukturselskapet knyttet til BankID, eller med andre, ikke med politiet. Hvis vi deler med Økokrim sentralt, kan man ikke dele med politiet lokalt, sier Braathen.
Russland sier de har skutt ned over 370 ukrainske droner
Russisk luftforsvar har avskåret eller ødelagt minst 376 ukrainske droner over russisk territorium i løpet av onsdag, ifølge forsvarsdepartementet i Moskva.
Flesteparten av dronene ble skutt ned over Russlands vestlige regioner som grenser til Ukraina og den sentrale delen av Russland.
Ifølge de siste tallene fra det russiske forsvarsdepartementet ble 77 av dronene skutt ned i tidsrommet mellom klokken 20 og 23.50 onsdag kveld.
Moskvas ordfører Sergej Sobjanin har sendt ut en separat uttalelse der han sier at 27 droner ble skutt ned på vei mot den russiske hovedstaden. Trafikken ble midlertidig stanset på de tre største flyplassene to ganger gjennom dagen, ifølge Sobjanin.
Ukrainas forsvar hevder at droner traff et fabrikkanlegg der det lages blant annet databrikker til russiske kampfly og raketter, i regionen Orjol.
Open AI henter anerkjent Apple-designer i milliardavtale
Open AI, selskapet bak Chat GPT, har ansatt Jony Ive, designeren av blant annet Apples Iphone, til å lede et nytt og storstilt prosjekt.
Ervervelsen skjer som følge av Open AIs oppkjøp av Ives selskap IO. Avtalen er verdsatt til nesten 6,5 milliarder dollar, tilsvarende cirka 66 milliarder kroner.
Kjøpet er det største i Open AIs historie, ifølge nyhetsbyrået Bloomberg.
Ifølge Open AI har selskapets administrerende direktør Sam Altman «i det stille» jobbet med Ive og firmaet hans siden 2023.
Ive jobbet hos Apple i over to tiår og er kjent for sitt arbeid med å designe selskapets Iphone, iMac og iPad. Han forlot Apple i 2019 for å starte sitt eget selskap.
Ive vil ikke være ansatt i Open AI, men vil forbli uavhengig med «omfattende design- og kreativt ansvar» over Open AI og IO, heter det i en uttalelse.
Altman sier at de sammen vil skape et produkt med en kvalitet som «aldri før har eksistert» – uten å gå inn på flere detaljer. Lanseringen er ventet i 2026.
Vestlige allierte advarer mot russisk nettaktivitet rettet mot Ukraina-støtte
Flere allierte, inkludert Storbritannia og USA, advarer mot en russisk, statsstøttet nettkampanje rettet mot blant annet levering av støtte til Ukraina.
– Denne ondskapsfulle kampanjen fra Russlands militære etterretning utgjør en seriøs fare mot de utsatte virksomhetene, inkludert de som er involvert i frakt av støtte til Ukraina, sier operasjonsdirektør Paul Chichester ved Storbritannias senter for datasikkerhet (NCSC).
Kampanjen har også hatt som mål å angripe forsvar, IT-tjenester, flyplasser, havner og sektorer for lufttrafikkstyringssystemer i flere Nato-land, ifølge NCSC.
Uttalelsen som kom onsdag, ble utsendt fra flere allierte land, blant annet Storbritannia, Frankrike, USA og Tyskland. Der ble flere virksomheter advart og oppfordret til å ta affære for å beskytte seg selv.
– Vi oppfordrer alle sterkt til å gjøre seg kjent med trusselen og rådene som er inkludert i uttalelsen for å bidra til å forsvare nettverkene sine, sier Chichester.
Det svenske forsvaret vil bruke kommersielle mobilnett
Den svenske Forsvarsmakten vil benytte mobiloperatørenes nett som tillegg til sitt eget telenett. Det gjelder både i fredstid, ved kriser og i krig. Det går fram av dokumenter Telekomnyheterna har sett.
Ambisjonen er å utnytte de nyeste 3GPP-standardene til enhver tid. Forsvaret planlegger å ha hånd om abonnement, brukerdata og applikasjoner i mobilnettet. Det skal gi økt sikkerhet og kontroll. Allerede i 2025 er målet å skille Forsvarsmaktens trafikk fra øvrige brukere i mobilnettene.
En viktig del av satsningen er å sikre kommunikasjon med nabolands forsvar og Nato-styrker. For å møte behovet for robusthet planlegger Forsvarsmakten å forsterke dekningen lokalt og skape autonome nettverk som fungerer uten kontakt med den sentrale kjernen. Strategien har blitt laget i samarbeid med mobiloperatører og myndighetsaktører innen regulering, beredskap og sikkerhet.
Mubadala vurderer å selge andel i operatøren Du
Det statseide fondet Mubadala i Abu Dhabi eier 15 prosent av den nordiske teleoperatøren Global Connect. Nå vurderer Mubadala å selge sin 10 prosent eierandel i operatøren Du, som har virksomhet i De forente arabiske emirater.
Du er nest største teleoperatør i UAE, om vi teller abonnenter, melder AGBI. Ifølge Bloomberg er andelen på ti prosent verdt én milliard dollar, for tiden over ti milliarder kroner.
Øker til 800 Gbit/s med norsk teknologi
Smartoptics, som utvikler og leverer nettverksutstyr til optiske nett, forteller i en pressemelding at Netomnia, en av Storbritannias største fiberoperatører, har tatt i bruk DWDM-utstyr som skalerer fra 100 til 400 og 800 gigabit per sekund.
Netomnia dekker 2,4 millioner husstander med fiber, og har som mål å nå fem millioner mot slutten av 2027. For å forberede kapasitetsbehovet bygger de ringer av regional fiber og knytter dem sammen i et nasjonalt nett. I endene av fiberkablene er altså det norske utstyret plassert.
Administrerende direktør Magnus Grenfeldt i Smartoptics sier det er et skifte mot mer fleksible nettverk, inkludert støtte for åpne standarder og coherent optikk. Dette endrer hvordan internettleverandører og fiberoperatører skalerer for å møte vekst i kundemassen. Selskapene oppgir ikke i meldingen størrelsen på avtalen. (hf)
Fortnite tilbake for Apple-brukere
Storspillet Fortnite er tilgjengelig igjen på Apples mobiler og nettbrett, opplyser spillutvikleren Epic Games.
– Fortnite er tilbake i App Store i USA på iPhone og iPad, og på Epic Games Store og AltStore i EU, står det i en uttalelse fra Fortnite på X og som også er republisert av Epic Games tidlig natt til onsdag.
Nyheten kom etter at Apple tidligere i år, under press fra EU, tok et skritt tilbake i selskapets feide med Epic Games. Apple og Epic Games har i flere år hatt en juridisk krangel gående om inntektsfordeling fra brukernes kjøp av Fortnite-innhold.
Enkelt forklart vil utvikleren Epic ha hele, eller i alle fall en større del av inntektene. Apple har holdt fast ved at de, som eier av App store, har rett til å ta en andel av alle kjøp som gjøres i for eksempel Fortnite.
Konflikten har versert siden 2020, men etter at det nye EU-lovverket Digital Markets Act (DMA) har trådt i kraft, er det blitt bevegelse i saken. Amerikanske Epic kunngjorde onsdag at de lanserte sin egen tjeneste, Epic Games Store, via det svenskregistrerte selskapet Epic Games Sweden AB, altså innenfor EU.
Apple svarte med å inndra utviklerlisensen til Epic Games Sweden AB. Men 8. mars kom meldingen om at Apple hadde snudd.
FNs arbeidsorganisasjon: En av fire jobber kan endres av kunstig intelligens
En ny studie fra FNs arbeidsorganisasjon ILO viser at en av fire jobber verden over «kan være eksponert for generativ kunstig intelligens».
Samtidig viser rapporten at det mest sannsynlige utfallet er at jobbene endres, ikke at de avskaffes, skriver ILO.
Særlig kontorarbeidere er eksponert på grunn av muligheten for å automatisere mange oppgaver gjennom generativ KI.
– Fullstendig automatisering av hele stillinger er imidlertid fortsatt begrenset fordi mange oppgaver fortsatt krever menneskelig innblanding selv om de nå kan gjøres mer effektivt, heter det i rapporten.
Droppet mangfold, rettferdighet og inkludering. Fikk OK på oppkjøp
Operatøren Verizon fikk grønt lys for å gjennomføre oppkjøpet av Frontier for 20 milliarder dollar, 207 milliarder kroner. Godkjenningen kom rett etter at operatøren sa at de ville droppe sitt program for mangfold, rettferdighet og inkludering, i USA kalt DEI (diversity, equity and inclusion).
Telemyndigheten i USA, Federal Communications Commission (FCC) har sendt ut en uttalelse der de noterer seg at Verizon har forpliktet seg til å avslutte «DEI-relatert praksis». FCC lanserte i februar en undersøkelse av Verizons praksis innen mangfold. FCC-leder Brendan Carr har sagt han er forberedt på å stoppe fusjoner og oppkjøp som promoterer uhyggelige (invidious) former for DEI, skriver Fierce Network.
Verizon er ikke alene om å følge Trump-administrasjonens angrep mot mangfold. T-Mobile, den andre av de tre store teleoperatørene i USA, gjorde noe liknende for å få godkjent kjøpet av Lumos. Verizon ledes for øvrig av svensken Hans Vestberg, tidligere leder i Ericsson. Vestberg er for øvrig også en av initiativtakerne bak World Economic Forums Edison-allianse for digital inkludering og del av ITU/Unesco bredbånd-kommisjon for bærekraftig utvikling. (hf)
– Dette er ikke tiden for å droppe mangfold, rettferdighet og inkludering
Journalist, musiker og skribent for Fierce Network, Tommy Clift, forteller i en kommentar hvordan fokus på mangfold, rettferdighet og inkludering plutselig ble fjernet fra agendaen på konferanser han skulle delta på etter at Trump kom tilbake som president i USA.
I USA har områder med dårlig utbygd bredbånd fått støtte i det statlige programmet BEAD – Broadband Equity, Access and Deployment. Clift skriver i kommentaren at BEAD uten Equity bare er BAD.
Han peker på at «alle» er enige om at programmet er fornuftig, selv om det i praksis har vist seg å favorisere samfunn med fargede, med lav inntekt og i spredt befolkede områder – også kalt inkludering. (hf)