Nyhetsstudio

Spotify-gründer Daniel Ek går av som administrerende direktør i selskapet. Han går inn i en ny rolle som styreleder fra 1. januar.

Alex Norström og Gustav Söderström blir de nye sjefene. Endringen er en formalisering av hvordan selskapet har blitt drevet siden 2023, der Norström og Söderström i stor grad har ledet den strategiske utviklingen og driften av Spotify, heter det i en pressemelding.

Ek går over i en rolle der han skal lede tildelingen av midler, drive planleggingsarbeid og gi råd til ledergruppa, heter det i pressemeldingen.

– De siste årene har jeg delegert en stor del av dag-til-dag-driften og den strategiske styringen av Spotify til Alex og Gustav, som har formet selskapet fra starten og nå er mer enn klare til å lede vår neste fase, sier Ek i pressemeldingen.

Selskapet ble startet i 2006 av Ek og Martin Lorentzon. Spotify har siden blitt en av verdens aller største strømmetjenester.

Ek har fått omfattende kritikk for sin sentrale rolle i det tyske våpenselskapet Helsing. Selskapet som startet med utvikling av KI-programvare i forsvarssektoren, har utvidet virksomheten til å produsere droner, fly og ubåter. Selskapet har blitt svært lønnsomt på kort tid, mye på grunn av den anspente sikkerhetspolitiske situasjonen, skrev Financial Times i sommer.

Regjeringen vil ha forbud. Utenfor Trondheim har en kinesisk kryptotopp tatt kontroll over et av landets største datasentre. Daglig leder Haakon Bryhni i Tydal Data Center solgte selskapet i april i fjor til den kinesiske kryptomilliardæren Jihan Wu. 39-åringen er mest kjent som grunnleggeren av kryptoselskapet Bitmain, som er verdens største produsent av en type databrikker som brukes i utvinning av kryptovaluta, skriver E24.

I den nevnte handelen, kjøpte den tidligere kunden Wu også selskapet Troll Housing, som sammen med Tydal Data Center ble solgt for 350 millioner kroner i april 2024. Bryhni sier at han og grunnleggeren av Troll, Lars Haugnes Naas, følte seg tvunget til å selge selskapene på grunn av formueskatten. Til sammen har Troll og Tydal tilgang på 247 megawatt kraft. (hf)

Karianne Tung vil bruke møte med verdens økonomiske stormakter til å tydeliggjøre viktigheten av et tryggere internett, en aldersgrense for sosiale medier og klare rammer for kunstig intelligens som fremmer innovasjon og vekst, melder regjeringen.

– Barn skal møtes av trygge digitale rom som bygger kunnskap og tilhørighet. Vi må skjerme barna våre mot skadelige krefter. Derfor vil jeg også ha en tydelig aldersgrense på 15 år for sosiale medier som faktisk etterleves. Norge vil være en tydelig pådriver for dette, nasjonalt og internasjonalt, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

G20s ministermøte om digital økonomi samler ministre fra G20-landene og inviterte partnere. Norge deltar for å fremme ansvarlig KI-utvikling, digitale fellesgoder og inkluderende digitalisering. Det forhandles også om en felles ministererklæring om kunstig intelligens, datastyring og innovasjon for bærekraftig utvikling.

Trollfjord Bredbånd har en feil på Andenes, skriver Vesterålen Online. Rundt 1.300 kunder er berørt. Administrerende direktør Thomas Rønning i Trollfjord Bredbånd sier det var planlagt vedlikehold som feilet og at retting ble påbegynt 04:30 natt til 30. september.

Først ble rettetida oppgitt til klokken 09.30, men i en oppdatert melding er forventet rettetid satt til klokken 14.00.

Google-eide Youtube betaler 24,5 millioner dollar i et forlik etter at USAs president Donald Trump saksøkte selskapet fordi kontoen hans ble suspendert i 2021.

Rettsdokumentene viser at 22 millioner dollar – rundt 220 millioner kroner – går til Trump, mens resten av oppgjøret i forliket går til andre saksøkere. Trump gikk til sak mot IT-selskapet fordi kontoen hans ble sperret etter stormingen av Kongressen 6. januar 2021.

Google er det seneste i rekken av store teknologiselskaper som inngår forlik med den amerikanske presidenten etter at han har saksøkt dem. I januar gikk Facebook-eier Meta med på å betale 25 millioner dollar etter å ha utestengt Trump. Elon Musks X inngikk et lignende forlik verdt 10 millioner dollar.

Forliket innebærer ingen innrømmelse av skyld, heter det i dokumentene.

Google bekrefter at det er inngått forlik, men ønsker ikke å kommentere saken nærmere.

Afghanistan er rammet av et landsomfattende telekommunikasjonsbrudd mandag, som settes i sammenheng med Talibans internettforbud.

Ifølge NetBlocks, som overvåker myndigheters begrensninger på internettilgang verden rundt, ligger den nasjonale nettilkoblingen på 14 prosent av normale nivåer.

De sier at bruddet ser ut til å være «i samsvar med den tilsiktede frakoblingen av tjenester.»

Taliban innførte tidligere denne måneden et internettforbud rettet mot å «forhindre umoral». Forbudet har ført til at myndighetskontorer, privat sektor, offentlige institusjoner og hjem har mistet det trådløse nettet.

Siden da har internettilgangen blitt avskåret i flere provinser.

Dette har også hatt innvirkning på telefonlinjene ettersom de ofte deler de samme fiberlinjene i områder med begrenset infrastruktur.

– Å fysisk trekke ut kontakten på fiber-internett ville derfor også stenge mobil- og fasttelefontjenester, sier NetBlocks til nyhetsbyrået AFP.

Mellom januar og april i år ble over 122.000 flygninger i Østersjøområdet påvirket av satellittbaserte navigasjonsforstyrrelser fra Russland.

Dette fremgår av en arbeidsrapport utarbeidet av myndighetene i Estland, Finland, Latvia, Litauen, Polen og Sverige, ifølge det danske nyhetsbyrået Ritzau.

Ifølge rapporten utgjør forstyrrelsene en trussel mot internasjonal luftfartssikkerhet.

I april var 27 prosent av flygningene i områder rammet av forstyrrelser, mot 7,5 prosent i april 2024.

Det har vært tilfeller av både såkalt jamming, hvor signalet blokkeres, og spoofing, hvor et falsk signal får flyet til å tro at det befinner seg et annet sted enn det egentlig gjør, ifølge rapporten.

Myndighetene i landene rundt Østersjøen har sporet forstyrrelsene til flere steder i Russland, deriblant Kaliningrad, Sankt Petersburg og Rostov.

Under Telecom World-konferansen nylig fastholdt Nkom sitt standpunkt: Prisene på bredbånd er for høye i Norge, og grunnen til det er for dårlig konkurranse. I den sammenhengen forutsetter Nkom at når bredbåndsnettene åpnes for konkurranse på tjenester, må vilkårene netteierne setter være «rimelige og rettferdige», skriver Telecom Revy.

– Det er det aller, aller viktigste. Det er ikke nok at nettet er åpent, vilkårene må også være rimelige og rettferdige, ellers får man ikke konkurranse i nettet som åpnes, slo fagsjef i avdeling for marked og tjenester, Kenneth Olsen, fast i et innlegg.

For å få bedre verktøy til å vurdere om prisene holder «riktig» nivå, holder Nkom på med å utvikle en kostnadsmodell for å komplettere omsetningstallene operatørene regelmessig leverer til myndigheten. (hf)

I sommar dukka ei ny telefonmast opp på taket til Austevoll ungdomsskule. Det gav grobotn til uro blant dei tilsette. Både helsestyresmakter og Telenor tryggar med at stråling frå masta ikkje er farleg, skriver Marsteinen.

Masta var satt opp utan at skulen skal ha fått vita noko om installasjonen. – Austevoll kommune, ved eigedomsforvaltar, har fått ei uttale frå kommuneoverlege Inger Uglenes. Denne visar til både Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Folkehelsinstituttet (FHI) som konkluderer med at denne antenna ikkje utgjer risiko for stråling.

– Telenor, som dei øvrige mobiloperatørane i Noreg, forholder oss til de enhver tid gjeldande lover og forskrifter som regulerer forholdet til installasjon og drift av mobilnett i Norge. Dette gjeld og gjeldande grenseverdier for eksponering fra elektromagnetiske felt (EMF), dette være seg for dagens 2G, 4G eller nyeste generasjon 5G, seier informasjonssjeef i Telenor Vetle Andresen. (hf)

Kunstig intelligens har vist seg å prestere på nivå med erfarne hudleger når det gjelder å vurdere aggressiviteten til plateepitelkarsinom, en vanlig form for hudkreft, ifølge en studie der forskere trente en AI-modell til å utføre bildeanalyse, skriver Forskning.se.

Plateepitelkarsinom rammer over 10 000 svensker årlig. Det er den nest vanligste formen for hudkreft i Sverige, etter basalcellekarsinom, og forekomsten øker raskt. Plateepitelkarsinom forekommer ofte i hode- og nakkeregionen eller i andre områder som har vært utsatt for sol i mange år.

– Kreftformen som oppstår fra den vanligste celletypen i epidermis er sterkt knyttet til akkumulert UV-stråling over tid, og den forekommer i områder som har vært eksponert for sol, ofte på hud som allerede viser tegn på solskader i form av ruhet, pigmentforandringer eller dårlig elastisitet, sier Sam Polesie, hudlege og førsteamanuensis i dermatologi og venerologi ved Göteborgs universitet, i en pressemelding. (hf)