Nyhetsstudio

PST og Kripos opplyser i en pressemelding at de i løpet av dagen ransaker Telenors hovedkontor på Fornebu.

Det skjer etter at det ble kjent at Kripos har tatt ut siktelse mot Telenor for medvirkning til forbrytelse mot menneskeheten i Myanmar i perioden fra militærkuppet 1. februar 2021 og fram til salget av Telenors heleide datterselskap Telenor Myanmar Ltd. (TML) ble gjennomført 25. mars 2022.

PSTs siktelse gjelder overtredelse av sanksjonslovgivningen ved at salget av TML inkluderte sanksjonert overvåkningsutstyr uten at det forelå tillatelse til slikt salg fra Utenriksdepartementet.

Det er åpnet etterforskning og tatt ut siktelse mot Telenor for mulig medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten i Myanmar.

Det er også tatt ut siktelse for mistanke om overtredelse av sanksjonsloven.

– Begge forholdene knytter seg til Telenor-konsernets tidligere virksomhet i Myanmar. Ingen enkeltpersoner er siktet eller under etterforskning, skriver Telenor i en børsmelding.

Det var E24 som omtalte børsmeldingen først.

Politiet og PST bekrefter etterforskningen i en pressemelding.

Siktelsen gjelder medvirkning til forbrytelse mot menneskeheten i perioden fra militærkuppet 1. februar 2021 og fram til salget av Telenors heleide datterselskap Telenor Myanmar Ltd. (TML) 25. mars 2022.

– Bakgrunnen for siktelsen er at det fra TML gjentatte ganger i denne perioden ble utlevert historiske trafikkdata om kunder til militærregimet, samtidig som regimet stod for omfattende overgrep mot deler av sivilbefolkningen, står det.

Siktelsen for overtredelse av sanksjonslovgivningen dreier seg om at salget av TML inkluderte sanksjonert overvåkingutstyr uten at Utenriksdepartementet hadde tillatt et slikt salg.

En ny studentundersøkelse viser markant nedgang i ensomhet og psykiske plager siden 2022. Men mange har det ennå tøft i studenthverdagen.

Hvert fjerde år lanseres Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), den største i sitt slag i Norge. Rundt 54.000 studenter har deltatt i år, opplyser administrativ leder Stian Rosenberg Søvik i SHoT til NTB.

Mest oppsiktsvekkende i år er utviklingen for psykisk helse blant studenter siden undersøkelsen i 2022.

Andelen som ofte eller svært ofte savner noen å være sammen med, har falt fra 29 til 19 prosent. Andelen studenter med betydelige psykiske plager har gått ned fra 25 til 21 prosent.

SHoT-tallene favner studentenes psykiske og fysiske helse, trivsel, økonomi, ensomhet, studiehverdag og livskvalitet.

Hele 74 prosent av studentene sier nå at de opplever middels eller høyere livskvalitet. Det er det høyeste nivået som er målt siden undersøkelsen startet i 2010.

Pre-pandemi-nivå

Den nyutnevnte forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap) er glad for at noe går rett vei.

– Etter flere krevende år for studentene med pandemi og nedstengninger går utviklingen i riktig retning. Jeg har tro på at økt tilstedeværelse på campus, sosiale fellesskap og fysiske møteplasser kan være med å bidra til økt trivsel og bedre læring, sier hun i en pressemelding.

Styreleder i SHoT og direktør for SiO helse og studentliv, Trond Morten Trondsen, sier det har vært satset mye på psykisk helse og trivsel blant studenter de siste årene, men de er ikke i mål ennå. SHoT 2026 viser at mange studenter fortsatt opplever utfordringer.

Blant annet rapporterer fortsatt mange studenter om psykiske og fysiske plager, diskriminering og seksuell trakassering, og ikke minst økonomi. En av fire studenter oppgir å ha vansker med løpende utgifter.

Ulikt mellom kvinner og menn

Trondsen sier mange studenter fortsatt har behov for støtte, gode møteplasser og tilgjengelige tjenester.

Behovene varierer, ikke minst er det forskjell på menn og kvinner. Kvinner rapporterer oftere enn menn om flere typer helseplager, søvnvansker, eksamensangst og diskriminering. For kvinner er dessuten seksuell trakassering og seksuelle overgrep et alvorlig problem. Blant de spurte oppgis det at trakassering og overgrep ikke er knyttet til forelesere eller medstudenter.

Menn svarer fremdeles oftere enn kvinner at de har høy bruk av alkohol, snus og pengespill.

Generelt har rusmiddelbruk, daglig røyking og snusbruk falt siden 2022.

Seksuell helse og KI-holdning

For å få mer kunnskap om studentenes hverdag er det i år gjennomført både en tilleggsundersøkelse om seksuell helse og for første gang også spurt om bruk av og holdninger til kunstig intelligens (KI).

Hovedfunnene fra undersøkelsen om seksuell helse legges først fram 28. oktober på SHoT- og studenthelsekonferansen.

Årets tilleggsspørsmål om KI viser at hele 90 prosent av studentene hadde brukt KI-verktøy siste semester. KI brukes særlig som støtte til å forstå fagstoff, til språkvask og som supplement til undervisningen. 81 prosent mener KI gjør at de lærer mer. Likevel er 66 prosent bekymret for negative konsekvenser av å bruke KI.

Nær halvparten av studentene mener også at andre studenter bruker KI mer enn det som er akseptabelt.

USA har våpen som går i bane rundt jorda, bekrefter US Space Force for første gang.

Ifølge en talsperson for den amerikanske romstyrken er våpnene i stand til å forsvare USAs samlede styrker mot fiendtlige angrep.

Hvilke våpen det er snakk om, går ikke fram av uttalelsen, ut over at det både er snakk om forsvars- og angrepsvåpen.

Både Russland og Kina utgjør potensielle trusler mot amerikanske interesser i verdensrommet, ifølge US Space Force.

Kina advarer imidlertid USA mot å gjøre verdensrommet til en slagmark.

– Vi oppfordrer den amerikanske siden til å slutte å utvide sine militære kapasiteter og forberede seg på krig i verdensrommet, sa en talsmann for kinesisk UD, Guo Jiakun, tirsdag.

Militariseringen av verdensrommet har pågått i mange tiår, og både USA og Russland har jobbet med måter å bevæpne egne satellitter og ødelegge andres satellitter på.

Supermaktene og flere andre land undertegnet i 1967 en avtale om å forby masseødeleggelsesvåpen i verdensrommet.

Siden den gang har både Russland, USA, Kina og India utviklet andre kapasiteter – særlig for å kunne angripe satellitter, som er avgjørende for militær kommunikasjon, overvåking og navigasjon.

Tyskland er et prioritert mål for russisk etterretningsaktivitet, ifølge landets militære kontraetterretningstjeneste (MAD). De advarer mot såkalte hybridangrep, økt sabotasjefare og verving av kontraagenter på tysk jord.

Det går fram av etterretningstjenestens årlige rapport som ble lagt fram mandag.

– Den hybride trusselsituasjonen i Tyskland forverres stadig, skriver MAD.

Dette inkluderer nettangrep, droneangrep, forsøk på politisk påvirkning og sabotasjeangrep mot transport, energianlegg og telekommunikasjon.

Rapporten peker blant annet på Tysklands geostrategiske posisjon i Europa og Nato, utvidelsen av det tyske forsvaret og innføringen av nye våpensystemer som årsaker til den forhøyede trusselsituasjonen.

Ifølge rapporten skal også trusselen om sabotasje fra laverestående agenter være betydelig forhøyet. Den påpeker også at ambassader og halvstatlige organisasjoner fungerer som dekke for russisk spionasje. Pressebyråer nevnes også i denne sammenhengen.

Økt høyreekstremisme i Bundeswehr

MAD har også registrert et økende antall mistenkelige tilfeller av høyreekstremisme i det tyske forsvaret. I fjor ble det opprettet omtrent hundre flere etterforskningssaker i Bundeswehr enn året før.

Ifølge rapporten identifiserte MAD elleve soldater som høyreekstremister i fjor, og 21 personer der det forelå troverdige holdepunkter for mistanke om manglende lojalitet til grunnloven.

Nye ungdomsgrupper skal særlig vinne innflytelse gjennom sosiale medier, og MAD merker seg en vedvarende «utvisking av grenser» innen høyreekstremismen, der ytterliggående holdninger i stadig større grad normaliseres.

Ifølge rapporten har disse gruppene gjentatte ganger vært involvert i høyreekstremistiske forstyrrende aksjoner mot offentlige arrangementer, som Pride-feiringer, eller angrep på politiske motstandere.

Høyt trusselnivå og gjentatt sabotasje

Tyskland hevet trusselnivået til høyeste nivå i juli. Det betyr at et angrep kan ventes når som helst, uttalte innenriksminister Alexander Dobrindt den gang. Nivået er fortsatt på samme nivå i midten av september.

Ifølge tysk politi var det Russland som sto bak da det ble funnet droner og sprengstoff på flyplassen i Leipzig i august.

Tysk politi har håndtert en rekke sabotasjeforsøk mot strømnett og trafostasjoner flere steder i landet den siste tiden.

– Vi er ikke i krig, men vi er et daglig mål for hybrid krigføring, sa Dobrindt til avisen Bild forrige måned.

– Spionasje, sabotasje, nettangrep eller dekkoperasjoner utført av utenlandske makter med mål om å destabilisere Tyskland eller påføre direkte skade, er en konstant virkelighet, fortsatte han.

Det var ingen større cyberangrep eller forsøk på informasjonspåvirkning fra fremmede makter under valget i Sverige.

Det konkluderer Myndigheten for psykologisk forsvar (MPF) og Sveriges nasjonale cybersikkerhetssenter (NCSC) i en felles uttalelse.

I forkant av valget var det bekymring for at fremmede makter skulle forsøke å påvirke valget. Men MPF konstaterer dagen derpå at Sverige ikke ble utsatt for koordinert informasjonspåvirkning fra utlandet.

– Vi har ikke sett noen omfattende koordinert aktivitet fra aktører som vi følger, i forbindelse med gjennomføringen av valget, sier Karin Lönnheden, operativ sjef i MPF.

NCSC har heller ikke «notert seg noen hendelser som har påvirket gjennomføringen av valget ut fra et cyberperspektiv», ifølge NCSC-sjef John Billow.

Svenskene gikk søndag til urnene for å gjøre sin borgerplikt. Foreløpige resultater viser at det er svært jevnt mellom rødgrønn og blå blokk i Riksdagsvalget.

Stortingets nettside er mandag ettermiddag ustabil som følge av et dataangrep. Russiske hackere hevder å stå bak, ifølge VG.

Problemene oppsto i 15-tiden. På Telegram skriver hackerne at angrepet vil vare i tre timer, skriver avisen.

– Vi erfarer noe ustabilitet på våre nettsider og jobber med stabiliserende tiltak, sier avdelingssjef Bjarne Østby i Stortingets IT-avdeling til NTB klokken 15.40.

Det skal være snakk om et DDoS-angrep, også kjent som et tjenestenektangrep. Det er et dataangrep som overbelaster en nettside, server eller et nettverk med falsk trafikk fra mange kilder samtidig for å gjøre tjenesten utilgjengelig.

Stortinget har tidligere vært utsatt for dataangrep, blant annet et omfattende IT-angrep i 2020.

Canada ønsker en «unik allianse» med EU, men vil ikke søke medlemskap, sier statsminister Mark Carney, som denne uka er i Europa for å styrke båndene.

Den amerikanske finansavisen Wall Street Journal meldte tidligere at den canadiske statsministeren undersøkte muligheten for at Canada kunne bli «assosiert medlem» av unionen.

EU skal være åpen for ideen om å gi Canada en status som assosiert medlem – en ordning som foreløpig ikke eksisterer. Avisen henviser til anonyme kilder både i EU og Canada.

– Vi søker ikke om å bli medlem av EU, sa Carney etter at saken ble omtalt.

– Det vi ser etter – og vil innlede diskusjoner om – er en unik allianse mellom Canada og EU. Vi deler de samme verdiene, har de samme prioriteringene og har svært komplementære styrker, sa han til journalister på Toronto International Film Festival.

EU-parlamentet og Storbritannia

Carney drar denne uka til franske Strasbourg, der han onsdag skal være til stede på EU-kommisjonens president Ursula von der Leyens såkalte «State of the European Union»-tale, før han selv taler til EU-parlamentet samme dag.

Deretter skal han innom Liverpool for å møte Storbritannias relativt ferske statsminister Andy Burnham.

Ukraina-lån på agendaen

Samtidig diskuteres canadisk støtte til et EU-lån på 90 milliarder euro til Ukraina, skriver Financial Times. Håpet er å bli enige om størrelsen på Canadas bidrag før Carney i oktober skal være vertskap for et toppmøte mellom EU og Canada i Montreal.

Der skal mulighetene for å bygge et «mye sterkere og dypere økonomi- og sikkerhetspartnerskap» diskuteres, skriver AFP.

Ifølge FT står også diskusjoner om handelsavtaler og samarbeid om kunstig intelligens og digital handel på agendaen på Carneys europareise.

EQT nærmer seg et salg av Globalconnects svenske fibervirksomhet for rundt 22 milliarder svenske kroner. Det er betydelig mindre enn de 33-44 milliarder kronene som EQT tidligere skal ha ønsket for selskapet, skriver svenske Telekomnyheterna.

Ifølge kilder er franske Vauban Infrastructure Parners en ledende budgiver på det svenske fibernettet. Forhandlingene oppgis å være i sluttrunden og budet priser Globalconnects svenske fibervirksomhet til to milliarder euro.

Opprinnelig forsøkte EQT å selge hele Globalconnect for åtte milliarder euro. Når det ikke gikk forsøkte de å selge den svenske delen for 3-4 milliarder euro. Globalconnect eies av EQT Infrastructure sammen med Mubadala, som gikk inn som minoritetseier i 2022. Den gang investerte Mubadala 600 millioner euro for 15 prosent av selskapet. Det tilsvarer en verdi på hele selskapet den gang på rundt fire milliarder euro.

USAs president Donald Trump avfeier kritikere av kunstig intelligens som «svært negative krefter» og sier han vil sikre at USA forblir verdensledende på teknologien.

– Vi leder over Kina på KI. Vi er det mest sofistikerte landet i verden, og ærlig talt vil jeg beholde det slik – for den som vinner KI-kappløpet, vinner alt, sa Trump til journalister under Irish Open, som spilles på hans egen golfklubb i Doonbeg.

Trump avviste at bransjen trenger sterkere regulering, og han hevdet kritikerne trekker fram scenarier som aldri vil skje.

– Vi kan innføre sikkerhetstiltak. Vi kan gjøre dette og hint. Men jeg mener det er mange svært negative krefter som tar opp ting de ikke burde ta opp, og de trekker fram ting som ikke kommer til å skje.

KI-debatten har tilspisset seg etter at to forskere fra Anthropic denne uken advarte om at teknologien kan true menneskehetens eksistens innen utgangen av tiåret.

Lørdag la Anthropic-sjef Dario Amodei ut et essay der han tok til orde for å bremse utviklingen og få på plass kontrollmekanismer. Hvis ikke kan verden oppleve katastrofale konsekvenser allerede om 6-12 måneder, mener han.

Forslaget fikk støtte fra blant andre Elon Musk og OpenAI-sjef Sam Altman.