Nyhetsstudio

Klokken 12 onsdag ble det gjennomført test av blant annet nødvarsel på mobil i hele landet. DSB-direktøren svarer på hvorfor ikke absolutt alle telefoner reagerte.

Varslingsprøven gjennomføres hvert halvår, og det er sjette gang varslingsprøven gjennomføres på denne måten med nødvarsel på telefon.

Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som eier og drifter systemet.

Telefonen skal både vibrere og spille av en høy, sirenelignende lyd. I tillegg vil en tekst dukke opp på telefonen. Det er likevel ikke alle som opplever at dette skjer under varslingsprøven.

– Noen telefoner er for gamle, ikke oppdatert, eller mangler dekning mens varselet er aktivt – og da kan de ikke motta nødvarsel. Derfor er det viktig å understreke at nødvarsel ikke står alene om å varsle befolkningen, skriver direktør Elisabeth Aarsæther i en epost til NTB.

Estimerer nødvarsel hos 97 prosent

Direktøren forteller at nødvarselet på mobil er et supplement til andre måter å varsle på, som tyfoner, radio, TV og nettmedier.

– I tillegg er det viktig at de som faktisk mottar et varsel, deler informasjonen videre til folk rundt seg. Det er slik vi samlet sett når flest mulig, sier Aarsæther.

DSB anslår at rundt 97 prosent av mobiltelefonene som er i aktiv bruk i Norge kan motta nødvarsel.

– Nødvarsel sendes ut som et radiosignal via mobilnettet, og for å kunne motta varselet må telefonen være påskrudd, ha 4G eller 5G-dekning og være oppdatert med riktig programvare.

Blitt benyttet flere ganger

Det er politiet som i fredstid kan sende ut nødvarsler. I tillegg er det Sivilforsvaret som i krig kan gjøre det samme.

Politiet har benyttet seg av tjenesten flere ganger ved reelle hendelser, hvor det har vært akutt fare for liv og helse, siden systemet ble klart til bruk i 2023.

Det ble blant annet sendt ut nødvarsel til innbyggere i Oppdal kommune da ekstremværet Amy inntraff i oktober. Det ble også sendt varsel til beboere i området rundt Pilestredet i Oslo da en granat eksploderte i september.

Kinesiske myndigheter har bedt innenlandske selskaper om å slutte å bruke sikkerhetsprogramvare produsert av selskaper fra USA og Israel.

Begrunnelsen er hensynet til landets nasjonale sikkerhet. Det opplyser to personer med kjennskap til saken til nyhetsbyrået Reuters.

Programvare fra amerikanske selskaper som VMware (eid av Broadcom), Palo Alto Networks og Fortinet skal nå være forbudt, ifølge kildene. Det samme gjelder programvare fra det israelske selskapet Check Point Software Technologies.

Reuters har ikke kunnet fastslå hvor mange kinesiske selskaper som har mottatt beskjeden, som ifølge kildene ble sendt ut de siste dagene.

Kinesiske myndigheter har uttrykt bekymring for at programvaren kan samle inn og overføre konfidensiell informasjon til utlandet, ifølge kildene, som ønsker å være anonyme på grunn av sakens sensitivitet.

Kinesiske analytikere har tidligere sagt at Beijing i økende grad frykter at vestlig utstyr kan bli hacket av fremmede makter.

Space Norway har inngått avtale med selskapet Seaworks om å legge første etappe av Arctic Way-kabelen mellom fastlands-Norge og Svalbard/Jan Mayen.

Den 45 kilometer lange kabelen skal legges mellom Fauske og Bodø, og målet er å få den lagt i løpet av 2026 eller senest i løpet av første kvartal 2027, skriver Space Norway i en melding.

Like før jul inngikk Space Norway kontrakt med Nexans om å produsere kabelen, som blir laget ved deres fabrikk i Rognan.

Kabelen skal ha 48 fiberpar og får dobbel armering for best mulig beskyttelse mot ytre påvirkninger.

De som liker å surfe, spille og strømme også når de sitter i et fly mer enn 30.000 fot over bakken, går lyse tider i møte. I dag presenterer SAS sitt første fly utstyrt med det superraske Starlink-nettverket, skriver Flysmart24.

Samtidig kommer også Lufthansa-gruppen med en melding om at de vil ta i bruk Starlink-bredbånd i alle sine 850 fly. Dette skjer i andre halvdel av 2026 og bredbåndet vil bli tilbudt i alle klasser om bord, og gratis for statuskunder.

I tillegg til Lufthansa og SAS har KLM, Air France, British Airways og spanske Iberia sagt at de vil gjøre det samme. (hf)

Politiet tester i dag nødvarselet, så alle mobiler med dekning uler og vibrerer i 10 sekunder. Sivilforsvaret tester samtidig tyfonene, så de vil ule.

– Del gjerne informasjon om varslingsprøven med dine nærmeste, slik at flest mulig er forberedt og vet at dette bare er en test, lyder rådet fra Nødvarsel.

Den halvårlige varslingsprøven gjøres over hele landet, rundt klokka 12. Alle nyere og oppdaterte mobiltelefoner og enheter som befinner seg i Norge og er koblet på 4G/5G, kan motta testen.

I tillegg til at telefonen vibrerer og spiller av en høy, sireneaktig lyd, vil en tekst dukke opp på skjermen. Den er på norsk eller engelsk, eller begge deler, avhengig av innstillingene man har for språk. Også i teksten vil det stå at dette bare er en test.

– I en reell situasjon inneholder et nødvarsel informasjon om hva som skjer, og hva du bør gjøre for å beskytte deg selv, opplyser Nødvarsel.

Det ulende signalet som kommer fra tyfonene i dag, kommer i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene. Dette betyr «Viktig melding – søk informasjon».

Nødvarsel på mobil og testen av tyfoner gjøres både for å sjekke at systemet fungerer som det skal, og for at befolkningen skal bli kjent med det.

I praksis er nødvarsel ment til bruk både i fredstid og krig. I fredstid kan slik varsling blant annet være aktuelt ved ulykker ved industrianlegg med påfølgende utslipp av giftige eller farlige stoffer. I krig kan varslingsanleggene brukes ved fare for flyangrep.

Selskapet Eutelsat, som har franske og britiske myndigheter på eiersiden, har bestilt 340 satellitter for å erstatte og utvide sitt nettverk av lav jordbane-satellitter (LEO), skriver Reuters.

Med kjøpet vil Eutelsat ha 440 Oneweb-satellitter i bane. Kjøpet nå sier Eutelsat er for å sikre tilgang til satellittbasert kommunikasjon inntil EUs Iris2-konstallasjon er på plass. Prisen på de 340 satellittene er ikke offentliggjort nå, men tall selskapet gikk ut med i fjor antyder en pris i overkant av to milliarder euro. (hf)

Telemilliardæren Patrick Drahi har tatt opp igjen forsøket på å selge sin 50 prosent eierandel i det tyske fiberselskapet OXG Glasfaser, ifølge Financial Times. Salget er et ledd i Drahi-kontrollerte Altices arbeid med å minske en gjeld på over 50 milliarder dollar, skriver Telekomnyheterna.

OXG Glasfaser ble dannet i 2023 som et samarbeid mellom Altice og Vodafone i Tyskland. Selskapet vurderes å være verdt rundt to milliarder euro. Glasfaser planlegger å investere rundt sju milliarder euro for å bygge fiber til sju millioner husstander i Tyskland på seks år. Hittil når de en halv million husstander. (hf)

Bredbåndsleverandøren Bahnhof, som har virksomhet både i Sverige og Norge, har økt aktiviteten i Danmark. Ved bruk av Globalconnects fibernett når Bahnhof rundt 100.000 danske husstander med sitt tilbud om internett og TV-tjenester, skriver Telekomnyheterna.

Bahnhof skal benytte Opennets plattform for leveranser av tjenester inn i nettverket. I dag er Bahnhof en svært liten aktør i Danmark, men får nå mulighet til å skalere opp sin virksomhet uten eget nett. (hf)

DNB og deres kunder ble utsatt for bedrageriforsøk for 3,3 milliarder kroner i fjor. Kriminelle benytter ofte teknologi for å lure ofrene.

I DNBs rapport «Finansiell Trygghet 2026» skriver banken at nivået på bedrageriforsøk mot dem har steget med 30 prosent siden 2024.

* 71 prosent av DNB-kundene som ble utsatt for investeringsbedrageri i 2025, var menn.

* Medianalderen til utsatte var 67 år, uavhengig av kjønn.

* 32 prosent av ofrene var under 60 år.

Investeringsbedrageri mot godt bemidlede kunder i alderen 50 til 80 år økte gjennom fjoråret. Flere av ofrene opplevde store økonomiske tap, skriver DNB.

Investeringsbedrageri er ifølge Finanstilsynet et type bedrageri der svindlere forsøker å få ofre til å investere i aksjer, fondsandeler og andre investeringsmuligheter over telefon, epost eller post. De som ringer, kaller seg rådgivere eller meklere. Ofte høres disse tilbudene for gode ut til å være sanne.

Også yngre målgrupper blir utnyttet av bedragerne – særlig menn som eksponeres for investeringsreklame i sosiale medier.

Bedrageri over telefonen

344 av DNBs kunder ble i 2025 utsatt for «vishing» eller «voice phishing». Det er en type bedrageri som foregår over telefonen. Bedragerne vil utgi seg for å være fra banken, politiet eller andre legitime aktører, ifølge DNB. Målet er å lure kunden til å oppgi sensitiv informasjon.

24,7 millioner kroner ble gjenstand for slike bedrageriforsøk, opplyser DNB. Banken klarte å forhindre at 14,9 millioner av disse kronene kom på avveie.

De siste årene har DNB observert en økt bruk av fjernstyringsprogrammer som en del av vishing-bedraget, og denne trenden fortsatte i 2025. Bedragerne utgir seg for å være fra banken eller politiet og får kunden til å installere fjernstyringsprogrammer på datamaskinen eller mobilen sin. Fjernstyringsprogrammene gir full tilgang til enheten de er installert på.

Falske lenker og nettsteder

Videre forteller DNB at «phishing» er den trusselen som rammer flest av deres kunder. Phishing går ut på at bedragerne lurer kundene til å gi fra seg sensitiv informasjon, gjerne over epost eller SMS.

De kriminelle vil utgi seg for å være en bedrift eller person, med hensikt om å få offeret til å trykke på en utrygg lenke

I fjor misbrukte kriminelle i Portugal DNBs merkevare. Ifølge DNB dukket nesten 2.500 falske DNB-plakater opp på busser, i handlegater og på kjøpesentre i store deler av Portugal. Plakatene reklamerte for gunstige lån og inneholdt en QR-kode som ledet til en nettside designet etter DNBs visuelle uttrykk. De som registrerte seg på nettsiden, ble senere forsøkt lurt til å betale et gebyr for å få innvilget det ikke-eksisterende lånet.

Kompromitterte eposter og deepfake-teknologi

De fleste bedragerisakene mot bedriftskundene til DNB omfattet kompromitterte eposter. De kriminelle skaffet seg ofte tilgang til epostene via phishing eller at ansatte åpnet epost på usikrede nettverk.

Bedragerne sender ut eposter fra de kompromitterte kontoene, der de ber om betaling av en vedlagt faktura, endring av kontonummer eller overføring til et nytt kontonummer, skriver DNB.

I januar 2025 brukte kriminelle deepfake-teknologi og kunstig intelligens til å manipulere lyd og bilde for å forsøke å utgi seg for å være toppledere i DNB.

Svenske kriminelle

DNB har også identifisert tilknytninger mellom svenske kriminelle nettverk og flere bedragerisaker i Norge. De skriver at de ser en klar sammenheng mellom flere voldshendelser knyttet til svenske aktører og mer brutale bedragerier.

Blant annet var flere personer i «kretsen rundt håndgranatangrepene i Pilestredet og på Strømmen også involvert i bedrageri», ifølge DNB.

Innbyggere slipper å betale avgiften for å bruke Starlink i Iran, ifølge en kilde i SpaceX Bloomberg har snakket med.

Ahmad Ahmadian, direktør ved den amerikanske gruppen Holistic Resilience som jobber med å sikre iranere nettilgang, sier til Bloomberg at iranere som har mottakere, slipper å betale abonnementsavgift for Starlink.

En kilde med kjennskap til Starlinks operasjoner bekrefter dette, men ber ifølge avisen om å ikke identifiseres ettersom informasjonen ikke er offentlig.

SpaceX vil ikke selv åpent bekrefte Bloombergs opplysninger.

Protestene i Iran har pågått i over to uker og ble utløst av en alvorlig økonomisk krise som følge av valutakollaps og ekstrem inflasjon. Hvor mange som er drept i demonstrasjonene, er ikke kjent og vanskelig å fastslå.

Starlink er en internettjeneste som Tesla-eieren og milliardær Elon Musk står bak gjennom selskapet SpaceX. Det er enkelt å sette opp og kan tas i bruk uten spesialkompetanse.

Musk har tidligere involvert seg i konflikter og krig med å tilby gratis Starlink. Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, har satellittsystemet vært mye brukt av ukrainske styrker. Det har også blitt brukt i Myanmar og Sudan.

Det finnes over 7000 Starlink-satellitter i verdensrommet, og SpaceX har som mål å utplassere hele 42.000 satellitter for at systemet skal kunne gi nettilgang over hele verden.