Nyhetsstudio

Starlink tilbyr gratis internettilgang til brukere i Venezuela i én måned etter de to jordskjelvene som rammet landet.

Det opplyser satellittinternett-selskapet, som er eid av Elon Musk-selskapet SpaceX.

Selskapet opplyser videre at de jobber med å sende ut Starlink-terminaler og gjenopprette internettforbindelsen i de hardest rammede områdene.

Microsoft øker prisene på Xbox-konsoller verden over med mellom 100 og 150 dollar fra 1. august. Prisøkningen skyldes økte komponentkostnader, drevet av etterspørselen etter databrikker til kunstig intelligens.

I USA øker prisen på den billigste Xbox-modellen, Series S, til 500 dollar, nesten 5000 kroner, i sommer. Series X øker til opptil 800 dollar. Microsoft har ennå ikke oppgitt nye priser for Europa, der Series X i dag koster rundt 600 euro, snaue 7000 kroner.

Modellen med to terabyte lagringsplass fjernes fra sortimentet. Dette er den tredje prisøkningen på Xbox. Microsoft hevet prisene globalt i mai i fjor og deretter i USA i oktober.

Også andre produsenter av forbrukerelektronikk rammes av økte komponentpriser. De siste månedene har både Sony og Nintendo hevet prisene på spillkonsoller. Apple varslet torsdag betydelige prisøkninger på Mac- og iPad-modeller.

Utbyggingen av datasentre til trening og bruk av kunstig intelligens har sendt prisene på minne- og lagringsbrikker kraftig opp. Slike brikker finnes i nær sagt all elektronikk.

Ifølge Microsoft er kostnaden for lagring og minne mer enn doblet og ventes å doble seg på nytt innen utgangen av 2027.

Sony økte prisen på PlayStation 5 med 100 euro i Europa i april. Standardversjonen koster nå 650 euro. Nintendo har varslet en prisøkning på over 6 prosent for Switch 2 fra 1. september.

KI-krig om dataminne har ført til økte priser og økt etterspørsel – noe som er bakgrunnen for at Apple nå hever prisene på flere av sine hovedprodukter.

– Vi har aldri før opplevd at prisen på en komponent har steget så mye på kort tid, skriver Apple i en pressemelding.

Brikkeprodusenter som Micron, som produserer dataminne, har de siste månedene prioritert bestillinger fra KI-selskaper som Nvidia. Dette har skapt forsyningsproblemer og dermed høyere priser for elektronikk-giganter som Apple.

Nå har selskapet jekket opp prisen på Neo, sitt billigste MacBook-produkt, fra 599 til 699 dollar, en prisøkning på snaue tusenlappen i norske kroner.

MacBook Air med 512 gigabyte lagring stiger fra 1099 til 1299 dollar. iPad Air med 128 gigabytes lagringsplass går fra å koste 599 til 749 dollar.

Etter pris-nyheten torsdag gikk Apple-aksjene ned 0,7 prosent.

Apples kronjuvel i porteføljen, iPhone, som er selskapets hovedinntektskilde, blir skjermet fra prisjusteringene.

Noen tech-ledere har en visjon for en verden der du bruker mye mindre tid på å stirre på mobiltelefonen din. Er det en løsning på for mye skjermtid, eller bare en ny dystropi? Spør journalist Thomas Germain i BBC.

Ifølge Bloomberg vil Apple komme med øreplugger med kamera neste år. Disse kameraene skal ikke ta bilder, men informasjon om omgivelsene skal leveres til den virtuelle assistenten Siri. Målet er nye måter å interagere med enheter uten å se på dem.

Sammen med smartbriller og andre dingser vil vi bruke mindre tid foran skjermene. Dette skal revolusjonere måten vi bruker datamaskiner på. Men er dette starten på en mer human relasjon til teknologien vi bruker hver dag, eller tegner det et bilde av en framtid der teknologien invaderer enda mer av livet? Før vi kommer dit må vi svare på ett spørsmål: Er det noen som faktisk vil ha dette? (hf)

En tidligere innleid IT-ansatt på Stortinget er tiltalt for å ha vært del av en kriminell gruppe som kan ha svindlet folk for 14 millioner kroner, skriver VG.

Ifølge tiltalen pågikk bedrageriet fra mars til juli i 2024 og påførte de fornærmede og banker tap, eller fare for tap, på minst 14 millioner kroner.

Ifølge VG har mannen særlig bidratt med å bruke ulike systemer for masseutsendelse av tekstmeldinger.

Ifølge tiltalen har 49 personer blitt lurt av den organiserte kriminelle gruppen til å gi dem tilgang til nettbank eller andre sensitive opplysninger.

Mannens forsvarer, advokat Marijana Lozic, ønsker ikke å kommentere saken.

.

En europeisk kontroll av produkter viste at halvparten innhold forbudte stoffer og dermed ulovlige å selge og trukket tilbake fra salg.

– Jeg er bekymret over funnene av forbudte og farlige stoffer i produkter som selges i Norge, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.

Ifølge Eriksen skal folk kunne stole på produkter på det norske markedet.

Totalt ble 173 produkter kontrollert for innhold av miljøgifter og metaller. Stoffene som ble funnet i produktene, var ftalater (plastmyknere) og bly, som kan gi alvorlig helseskader.

Målet med kontrollen var å sjekke innholdet i billige elektriske produkter innen kategorien kjøkkenutstyr og kroppspleie, fritidsprodukter med solceller eller USB-lading. Produktene ble kjøpt inn fra fysiske butikker og nettbutikker.

Når Tore Renberg slipper sin nye roman i august, skal det stå «skrevet uten hjelp fra djevelen».

– KI er en djevel innenfor alt som handler om menneskelig tenkning og de kreative fagene, sier den prisbelønte forfatteren til Vårt Land.

Det er først og fremst generativ kunstig intelligens og bruken av språkmodeller Renberg omtaler som djevelen.

Han mener man er «på overtid» når det gjelder å trekke en linje i litteraturen og de norske forlagene og si at «her hører ikke KI hjemme»:

– Ikke i det kreative arbeidet, eller i noe som har med tekstproduksjon, det redaksjonelle arbeidet og forfatterne å gjøre, sier forfatteren.

Renberg har selv stilt krav til forlaget sitt, Oktober, om ikke å bruke KI. Forlagssjef i Oktober Ingeri Engelstad bekrefter overfor Vårt Land at forlaget ikke bruker KI til å lese eller redigere tekst, og at det i normalkontrakten mellom forfatter og forlag er lagt til at bruk av KI ikke skal skje uten at den andre part har samtykket.

– Så vidt meg bekjent er ikke dette tatt i bruk hos noen av våre forfattere, sier Elstad. Hun understreker at Oktober «utgir kunst skapt av mennesker», og at språket dermed er viktigste verktøy.

– Det som utgis, må komme fram av en menneskelig erfaring, sier forlagssjefen.

Programvaregiganten Oracle er i gang med en restrukturering, blant annet for å investere i datasentre for kunstig intelligens. I prosessen har 21.000 årsverk blitt borte det siste året, skriver Capacity Global.

Ved utgangen av mai 2025 hadde Oracle 162.000 ansatte. Ett år seinere rapporterer de å ha 141.000 ansatte. Selskapet brukte 1,84 milliarder dollar til sluttpakker og restruktureringskostnader.

Ifølge nettstedet Layoffs.fyi har 200 selskaper sagt opp mer enn 119.800 ansatte så langt i 2026. Mye av dette skjer på grunn av innføring av kunstig intelligens, eller i forventning om bruk av kunstig intelligens. Oracle har viktige avtaler med OpenAI og Meta for å konkurrere om KI med andre industrigiganter. (hf)

Google-eide YouTube har inngått forlik i et søksmål fra en mindreårig som hevdet at plattformen skadet hans psykiske helse.

Vilkårene i forliket er konfidensielle, opplyser guttens advokater.

Søksmålet var rettet mot fire selskaper: YouTube, Meta-eide Instagram, Snapchats eierselskap Snap og TikTok, eid av ByteDance. De tre sistnevnte ligger fortsatt an til å møte i retten i California i juli.

Google-talsperson Jose Castaneda sier til Reuters at saken er løst i minnelighet.

Depresjon og angst

Guttens advokater John Morgan og Emily Jeffcott sier at YouTubes beslutning om å løse saken før den kom opp for en jury, taler for seg selv.

– Vi vil fortsette kampen på vegne av alle som er rammet av avhengighet av sosiale medier, for å stille disse selskapene til ansvar og tvinge dem til å prioritere sikkerheten til unge brukere foran bunnlinjen, sier de.

Gutten, som omtales med initialene R.K.C., er 16 år og fra Florida. Ifølge rettsdokumenter begynte han å bruke sosiale medier da han var rundt åtte år gammel. Han hevder at han ble avhengig, mistet søvn og fikk depresjon og angst.

Store erstatningsbeløp

Rettssaken mot Meta, Snap og TikTok skal etter planen starte 27. juli. Den blir den andre rettssaken i delstatsdomstolen i California der enkeltpersoner krever erstatning for skader de mener skyldes sosiale medier-plattformer som bevisst er designet for å være avhengighetsskapende.

Selskapene avviser anklagene og sier de har innført en rekke tiltak for å beskytte tenåringer og unge brukere.

Den første rettssaken i California ble avsluttet i mars. En jury fant Meta og Google uaktsomme og påla Meta å betale 4,2 millioner dollar i erstatning og Google 1,8 millioner dollar. Tidligere i juni avviste dommeren selskapenes forsøk på å få dommen opphevet.

Det ble nedgang på New York-børsen tirsdag, mest blant teknologikjempene.

Standard & Poors 500-indeks falt med 1,4 prosent, men teknologitunge Nasdaq svekket seg med 2,2 prosent ved tirsdagens slutt.

Nvidia sank med 4,2 prosent, mens brikkeprodusenten Micron tapte seg i verdi med hele 13,2 prosent.

Romfartsselskapet SpaceX lå an til fjerde dag på rad med nedgang, men klarte å snu trenden helt mot slutten av dagen da aksjekursen steg med 1,0 prosent.

Et fat nordsjøolje ble omsatt for om lag 77 dollar.