Nyhetsstudio

Det kriminelle nettverket Foxtrot fjernstyrer barn og tenåringer til å utføre drap og grov kriminalitet, forteller den svenske journalisten Diamant Salihu.

– Jeg tror aldri våre sikkerhetstjenester vil være i stand til å se trusselen som dette utgjør. Dette krever innsats fra de myke sidene, fra foreldre, skoler og barnehjem, sier den prisbelønte journalisten til NTB.

Han er invitert til Arendalsuka, hvor det onsdag skal holdes en debatt om hvordan samfunnet kan møte utfordringen med at barn rekrutteres til ekstremisme og kriminelle nettverk.

Han har tatt oppdraget i Norge som en forlengelse av ferien og har med hele familien. Tross den forstemmende innsikten i en økende radikalisering av unge mennesker, har journalisten satset på barn og familie.

– Det jeg tror om hvorfor disse ungdommene utfører slike lovbrudd, er at de gjennomgår veldig fort en radikalisering og opplever en forherligende statusøkning i det digitale miljøet, sier Salihu.

PST jobber fortløpende

Til debatten onsdag vil Salihu blant annet møte barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) og PSTs nye kontraterrorsjef Ane Mannsåker Roald.

– PST er klar over denne trusselen og samarbeider løpende med politiet og andre aktører for å forebygge og forhindre denne trusselen, sier Roald til NTB.

Men hun forklarer at det ikke bare er politiet som kan forebygge trusselen som hurtig radikaliserte barn og ungdommer kan utgjøre.

– Vi er avhengig av at også andre deler av samfunnet tar denne trusselen på alvor og bidrar til å forhindre at unge radikaliseres til ekstremisme, legger Roald til.

En emoji i betaling

Diamant Salihu har skrevet to bøker og brukt mange år på å forstå og kartlegge det svenske kriminelle nettverket Foxtrot og avleggerne som er skapt etter interne stridigheter.

Gravejournalisten sammenligner nettverket med de gamle MC-gjengene, men skinnvestene er borte. I stedet sitter voksne, smarte rekrutterere skjult i utlandet og pleier kontakt med sårbare ungdommer på digitale plattformer. Med smiger, digital status og lovnader om penger får de barn til å ta på seg voldsoppdrag uten videre kunnskap om bakgrunn eller begrunnelse.

Det viktigste er belønningen i form av en emoji som kan settes på profilen sin i sosiale medier. De som forstår symbolet, vet også hva vedkommende har begått av kriminelle tjenester.

– Høvdingen sitter i Iran, og han har en rekrutterer i Irak, som igjen groomer og booster opp en 16-åring i Norge. Denne gutten sier at han jobber for Foxtrot og setter ut et drapsoppdrag til en eldre gutt. Og alt dette gjør han fordi han da kan sette på en bestemt emoji i sine sosiale medier, sier Salihu.

Norsk kriminalitet

I Sverige har Foxtrot-lederne Rawa Majid og Ismail Abdo preget kriminaliteten i mange år med blodige oppgjør og at stadig yngre gjerningspersoner begår grove kriminelle handlinger. Ifølge svenske medier er minst 30 drap begått i Sverige de senere årene, mange saker der ofrene har vært helt uten forbindelse med det kriminelle nettverket.

Også i Norge har det vært flere straffesaker med direkte kobling til nettverket. I slutten av april døde en mann etter at han ble skutt på Økern i Oslo. To svenske ungdommer, som også skal ha begått et drap i svenske Norrköping to dager senere, er siktet i saken.

I oktober vil en norsk 19-åring få kunngjort dommen sin i engelsk rettsvesen etter at han tidligere i august ble kjent skyldig i å ha planlagt et bestillingsdrap på vegne av Foxtrot mot betaling. Han risikerer 45 års fengsel for dette.

I Stavanger er tre andre tenåringer tiltalt i samme sak, deriblant en gutt som bare var 16 år da han skal ha videreformidlet oppdraget til 19-åringen som reiste til England.

Enkle å manipulere

– Mange er sårbare barn som er lette å manipulere. De søker bekreftelse, sier Salihu og forteller at den første kontakten som oftest oppstår på åpne sosiale medier som Instagram eller Tiktok, for deretter å flyttes over på krypterte plattformer.

Etter å ha tilbrakt mange år i Tyrkia på flukt fra svensk politi, skal Rawa Majid i dag befinne seg i Iran. I bytte mot at han ikke puttes i fengsel eller utleveres, bruker nå iranske myndigheter Foxtrot-nettverket til å ramme politiske mål i utlandet, forteller den svenske journalisten.

I mars i fjor ble Foxtrot ilagt sanksjoner av USA, som skrev at Majid samarbeider med Irans etterretningstjeneste om å angripe israelske og jødiske mål i Europa.

Fremtidens krigføring

Fra Iran kan i prinsippet sårbare ungdommer manipuleres og fjernstyres til å utføre hvilke oppdrag som helst over hele verden.

Salihu sier at nå som metoden er utviklet av Foxtrot-lederne, og at den har vist seg effektiv, er det ingen vei tilbake.

– Det her lever og dør ikke med Foxtrot og deres ledere. Dette er framtidens krigføring, sier Salihu.

– Et fall i aksjeverdiene til de store KI-selskapene vil påvirke oljefondet veldig mye, sier oljefondsjef Nicolai Tangen. Men så langt har oljefondet tjent stort på disse selskapene.

Onsdag legges halvårsresultatene fram, dagen etter at sjefen for fondet, Nicolai Tangen, ba publikum under Arendalsuka om å forberede seg på et kraftig fall eller i verste fall en total utslettelse av hele fondet.

Tangen viste blant annet til at aksjene under det store børskrakket i 1929 hadde falt med 80 prosent og utelukket ikke at noe slikt kan skje på nytt.

– Det finnes ikke noe land i historien som over tid har klart å holde på en så stor formue. Formuer går alltid tapt til slutt, sa Tangen.

KI-boble

Det siste året har mange i finansbransjen snakket om at det er en boble i KI-bransjen, at selskapene som driver utviklingen av kunstig intelligens er gitt en kunstig høy verdi av aksjemarkedet, og at det vil ende med en korreksjon. Oljefondet er tungt eksponert mot disse selskapene som blant annet dreier seg om Googles eierselskap, Alphabet, Meta, Amazon og Apple.

– Før så hadde du jo forskjellige ting som på en måte kunne gå galt med hvert selskap. Nå er det jo én ting som på en måte kan torpedere mye. Og det er jo nytt, sier Tangen til NTB.

Tangen sier det nå er en konsentrasjon i aksjemarkedet rundt teknologiselskapene som aldri har skjedd før. Hvis det virkelig dreier seg om en boble, og den skulle sprekke, vil det få vide konsekvenser.

– Effekten vil være veldig stor, fordi så mye av fondet er linket opp i de aksjene. Og det er der veldig mye av fortjenesten har kommet de siste årene, sier han videre.

Rammer alle

Statens pensjonsfond utland (SPU), som oljefondet egentlig heter, hadde en avkastning på minus 1,9 prosent i første kvartal i år. Fondets verdi falt med 1270 milliarder kroner og lå per 31. mars på 19.998 milliarder kroner.

Tirsdag ettermiddag var verdien passert 22.200 milliarder kroner.

Det er inntil 3 prosent av overskuddet i fondet som regjeringen etter handlingsregelen kan legge inn i statsbudsjettet. For inneværende år utgjør det om lag 600 milliarder kroner, eller omtrent hver fjerde krone. Under Tangens presentasjon tirsdag skisserte han hvordan denne summen kunne bli halvert etter et sammenbrudd i aksjekursene.

Og rammes KI-aksjene vil det dra med seg hele finansverdenen, tror Tangen.

– Det er en så stor del av aksjemarkedet at du kan ikke få et fall i AI-aksjene uten at det påvirker hele markedet, sier Tangen til NTB.

Strakk regjeringen

Under paneldebatten om oljefondets framtid tirsdag var de tidligere finansministrene Siv Jensen (Frp) og Kristin Halvorsen (SV) kritiske til regjeringens bruk av oljepenger de siste årene.

Kristin Halvorsen var finansminister fra 17. oktober 2005 til 20. oktober 2009 i Jens Stoltenbergs andre regjering. Siv Jensen var finansminister fra 16. oktober 2013 til 24. januar 2020 i Erna Solbergs regjering.

– Nå kaller vi snart alt for et krisetiltak. Alt skal løses med litt ekstra penger. Det er aldri noen som snakker om hvordan dette skal dekkes inn på noen måte. Jeg mener det er ufornuftig. Jeg mener at nå må politikerne ta seg sammen. Nå må de voksne komme på jobb, og så må de begynne å prioritere, tordnet Siv Jensen og viste til at én av ti kroner i budsjettet kom fra oljefondet i hennes tid i Finansdepartementet.

– Nå er det blitt sånn at hvis det oppstår et problem, enten det er strømpris, eller bensin og diesel, så er det om å gjøre å kaste flest mulig milliarder på det uten noen form for utredninger. Dette ville ikke skjedd i Sivs og min tid, la Kristin Halvorsen til.

Noen få dager etter at Tydal datasenter fortalte om sin 45 milliarder kroners kontrakt, gir selskapet bort GPU-tid for 100 millioner kroner.

– Dette er minst tre ganger så mye som vi har brukt til å trene de største norske språkmodellene, sa Per Thomas Martin Tybell, dekan ved faktultet for informasjonsteknologi og elektronikk ved NTNU da styreleder Haakon Bryhni ved Tydal Data Centre hadde kunngjort at NTNU og Simula får 500.000 GPU-timer hver i gave.

Verdien av disse én million GPU-timene er oppgitt å være 100 millioner kroner. Bryhni lover for øvrig å dele ut ytterligere en million GPU-timer seinere til mer forskning, innovasjon og utvikling av nye KI-løsninger i Norge.

Også Simula-direktør Lillian Røstad takket og berømmet Tydal Data Center og Haakon Bryhni for at de tenker på hvordan de kan bidra til verdiskapningen i Norge.

– For at Simula skal kunne gjøre det vi skal, er vi avhengig av beregningskraft. Denne gaven er utrolig viktig for oss, sa Røstad.

SimulaMet-sjef Klas Pettersen var ikke mindre fornøyd og pekte på at store prosjekter krever mye datakraft. (hf)

EUs nye helsedataforordning (EHDS) kan medføre ekstra kostnader for norske kommuner på opptil 1,6 milliarder kroner de neste to årene.

Det viser en rapport fra Menon Economics, gjort for KS, for å kartlegge hvilke konsekvenser det kan få å innføre EUs nye helsedataforordning (European Health Data Space) i Norge.

Rapporten viser at gevinstene ved et felles lovverk forutsetter betydelig innsats og innebærer nye forpliktelser for kommunene. Det vil bli krav til mer strukturert dokumentasjon, tilpasninger i fagsystemer, opplæring og endrede arbeidsprosesser. Kommunene får også et utvidet ansvar som helsedatainnehavere.

I første fase er kostnadene anslått til mellom 656 millioner og 1,6 milliarder kroner. For Norge som helhet kan de samlede kostnadene fram til 2029 bli opptil 3,3 milliarder kroner.

Rapporten råder kommunene til å allerede nå starte det systematiske arbeidet med egne journalsystemer, stille klare krav i anskaffelser og bygge nødvendig kompetanse for å møte de nye forpliktelsene.

Flere fordeler

KS støtter det felles regelverket, fordi det vil kunne bidra til bedre samhandling i helse- og omsorgstjenesten.

– Men det forutsetter en del arbeid før vi kommer dit. Vi er bekymret for de økonomiske og administrative konsekvensene i en allerede presset økonomisk hverdag for kommuner og fylkeskommuner, sier områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, Kristin Weidemann Wieland, i en pressemelding.

På kort sikt vil den nye loven gjøre hverdagen litt lettere og litt tryggere, for eksempel hvis man har behov for å hente ut medisiner på resept på reise i Europa.

På lang sikt vil en forordning gjøre det lettere å forske på alle mulige sykdommer med helsedata fra forskjellige land. Det vil være spesielt viktig for sjeldne sykdommer, der det er få tilfeller i hvert enkelt land, men der samlede tilfelle i Europa vil kunne gi bedre svar.

Skal løse KI-floken

I juni uttalte helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) at EHDS er et av de mest konkrete prosjektene for å løse KI-floken i Europas helsevesen. KI-floken er utfordringene helsesektoren får ved bruk av kunstig intelligens for å effektivisere og forbedre pasientbehandling.

KI-bruken vekker alvorlige bekymringer knyttet til personvern, pasientsikkerhet, juridisk ansvar og etikk. EHDS-regelverket skal sikre trygg og effektiv deling av helsedata på tvers av landegrenser.

Helse- og omsorgsdepartementet har et forslag til ny lov på høring, med frist 28. september i år. KS vil bruke rapporten i sitt høringssvar og i dialogen med regjeringen og Stortinget.

Tusenvis av innbyggere er rammet av dataangrepet mot Lørenskog kommune, der blant annet pasientjournaler ble lekket. Fagforbundet ber om nasjonal skylagring.

– Det er en sak vi har jobbet tett med Justis- og beredskapsdepartementet om, og vi etterlyser fortgang, sier Trond Finstad, leder for kontor og administrasjon i Fagforbundet, til Fagbladet.

Fagforbundet har sammen med Norsk Tjenestemannslag (NTL) lenge bedt om at alle offentlige instanser skal lagre data i en nasjonal skytjeneste.

– En nasjonal skyløsning vil gi vesentlig bedre sikkerhet, men det er vanskelig å si om en nasjonal løsning kunne forhindret et konkret dataangrep. Hackere bruker metoder som er i stadig utvikling, sier han.

Dataangrepet mot Lørenskog kommune skjedde ved at en ansatt i kommunen gikk inn på det som så ut som en helt vanlig nettside, og lastet ned en fil. Hackere kom seg dermed inn på kommunens servere.

Da angrepet ble kjent i mai, trodde kommunen først at ingen sensitive personopplysninger var på avveie. I juli kom det fram at blant annet pasientjournaler og barnevernssaker er lekket på det mørke nettet. Flere tusen innbyggere er rammet.

Skatteetaten har avdekket omfattende svindelforsøk med fiktive fradrag der kunstig intelligens er brukt til å lage falsk dokumentasjon.

– Vi ser at det blir enklere å lage dokumentasjon som virker troverdig ved hjelp av kunstig intelligens, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark i en pressemelding.

Skatteetaten har så langt anmeldt fem tilretteleggere og varslet flere saker med tilleggsskatt og anmeldelser etter disse kontrollene.

De har også avdekket feilaktige fradrag for over 2 milliarder kroner, noe som tilsvarer omtrent 440 millioner kroner i skattemessig verdi.

Gjennomsnittsstraffen som følge av Skatteetatens anmeldelser i fjor var på over 12 måneder i fengsel.

På dagens slagmark dominerer ikke jetfly og panservogner. I økende grad er det droner som har tatt over. Og dronene blir i økende grad styrt av kunstig intelligens (KI), skriver BBC News, som forteller om noen av de siste nyvinningene på dronefronten i en videoreportasje.

Blant annet fortelles det om hvordan nye droner kan benyttes når både GPS og kommunikasjon er jammet. Shield AI forteller om utviklingen av KI-styrte fly, og tror KI-styrte fly vil ta over. De mener også at de fleste militærmakter vil styre i retning av KI-dronesystemer på 1-5 millioner droner i løpet av få år.

EOS Defence systems forteller om lasersystemer som kan ødelegge 40 flyvende droner per minutt til, lave kostnader. (hf)

For tredje gang på kort tid kan Norsk Tipping ha blitt utsatt for et dataangrep fredag kveld.

Det kan igjen se ut som et såkalt tjenestenektangrep, og de jobber med Telenor med å løse problemet, sier pressekontakt Pål Enger i Norsk Tipping til NRK.

Nettsidene var oppe igjen like etter klokken 21.

Søndag ble Oddsen hos Norsk Tipping stengt som følge av et tjenestenektangrep (DDoS-angrep), som er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere. Angrepet varte i cirka to timer.

Tirsdag kveld meldte flere at det ikke var mulig å komme inn på Norsk Tipping. Årsaken var et tilsvarende angrep som to dager tidligere.

Norsk Tipping ble utsatt for lignende angrep i juni.

Feilen i apotekenes IT-system er nå rettet. Det betyr at alle kan hente ut medisiner på resept igjen, opplyser Apotekforeningen.

– Nå er det mulig å ekspedere resepter i apotekene igjen. Feilen er løst, men vi overvåker utover ettermiddagen og kvelden om driften er stabil, sier kommunikasjonssjef Jostein Soldal i Apotekforeningen til NTB litt etter klokka 16.30 fredag ettermiddag.

– Alle som skal hente ut medisiner på resept, skal nå få det de trenger. Apotekene får tak i reseptene og ekspedert legemidlene, fortsetter han.

Soldal innrømmer at IT-problemene har satt landets apoteker i en veldig vanskelig situasjon.

– Det er en fortvilt situasjon når de ikke kan løse sin aller viktigste oppgave, nemlig å ekspedere legemidler. Vi må bare beklage for situasjonen som har oppstått.

Tidligere fredag understrekte han at i akutte tilfeller så kunne apotekene hjelpe folk med å hente ut medisiner likevel.

IT-systemet eies av Apotekforeningens datterselskap Difa, og som er driftet av Capgemini.

Allerede i 11.30-tiden kunne Soldal fortelle at feilen skulle være rettet, men at systemene måtte restartes. Halvannen time senere ble det fastslått at det tok lengre tid enn først estimert å gjenopprette systemene.

Utover ettermiddagen viste det seg at feilen fortsatt var vanskelig å rette.

– Feilen er identifisert, men det har dessverre vist seg vesentlig vanskeligere å gjenopprette systemene enn det Capgemini først estimerte, skrev Apotekforeningen i en oppdatering om situasjonen klokka 15.30 fredag ettermiddag.

I en rangering av global internett-hastighet kommer Norge på 12.-plass. Det viser en rapport fra Speedof.me, som sier de har millioner av tester fra nettlesere rundt om i verden.

Den globale median-hastigheten på nedlastning på internett har de målt til 33,9 Mbit/s. Den Norske median-hastigheten er på 85,4 Mbit/s, mens den raskeste aktøren i Norge, Altibox, er målt til en median hastighet på 159 Mbit/s. Globalconnect er målt til 154, Telia til 119 og Telenor til 102 Mbit/s.  

USA topper lista med 144 Mbit/s. Foran Norge finner vi Sør-Korea, Canada, Danmark, Irland, Portugal, Island, Sveits, Luxembourg, Frankrike og Belgia. Vi noterer oss også at Finland (78,8) og Sverige (61,3) er bak Norge på lista.

Om vi rangerer målingen på operativsystem, er Apple IOS raskest (139 Mbit/s), foran Apple Mac OS, Linux, Windows og Android (53 Mbit/s).