Nyhetsstudio

Skrøpelige mennesker uten Bond-glamour. Spionserien «Slow Horses» mangler tørre martinis, kasinomiljøer og flashy sportsbiler.

Og det er nettopp derfor serien har blitt så populær, mener skuespilleren Gary Oldman (68).

– De er spioner, javel, men det er personer som er alkoholiserte, ruspåvirkede og generelt mislykkede, sier Oldman til TT.

Sjette sesong klar

Sjette sesong av serien har premiere 16. september på Apple TV. Den bygger på to bøker, «Joe Country» og «Slough House». Det sistnevnte er navnet på MI5-avdelingen for agenter som har tabbet seg ut på jobb.

Samtidig som noen har begynt å drepe tidligere Slough House-agenter, er den iskalde MI5-sjefen Taverner i ferd med å male seg inn i et hjørne av korrupsjon som hun kan slite med å komme seg ut av.

Oldmans rollefigur Jackson Lamb tar agentene sine til et avsidesliggende gjemmested – dit morderne snart finner veien. Innblandet er også River Cartwrights (Jack Lowden) svært ubehagelige og voldelige far.

– Det som gjør serien, er karakterene. De er skrøpelige og lette å like, sier Oldman.

Ubarbert og ubehagelig

Hans egen karakter, Jackson Lamb, er en ubarbert og langhåret fyllik som elsker å prompe offentlig og strø om seg med fornærmelser.

Samtidig er han en skarp agent som klarer å få sitt knippe av mislykkede individer til å løse kompliserte saker – selv om ikke alle overlever.

Oldman røper at motspillerne hans av og til får spørsmålet «lukter han?».

– De prøver å forklare at nei, det er oppdiktet og sminke.

Gary Oldman sier han ikke ligner så mye på rollefiguren.

– Jeg røyker ikke, jeg drikker ikke. Lamb er rett fram og konfronterende, det er ikke jeg – jeg liker ikke å bli uvenner med folk. Jeg var nok tøff da jeg var yngre, men jeg har modnet, sier Oldman, som har spilt Lamb-rollen siden startskuddet gikk for serien i 2022.

Pinlige spørsmål

«Slow Horses» produseres i et raskt tempo. Sesong sju er allerede innspilt, og sesong åtte starter snart. Og det kommer flere.

– Vi ønsket fra starten at alt skulle henge sammen, at det ikke skulle ta flere år mellom sesongene. Og jeg elsker det. Det gjør det lettere å kjenne og sympatisere med karakterene, sier Gary Oldman, som føler det er «tomt» når han ikke er på innspilling av «Slow Horses».

– Det er fantastiske manus og en så vidunderlig samling skuespillere. Jeg lengter hele tiden etter dem. Det må være veldig slitsomt å være med i en lang TV-serie der du ikke liker de andre skuespillerne.

Nettverksteknologi har alltid vært drevet av behovet for mer hastighet og båndbredde. I æraen av kunstig intelligens øker etterspørselen etter bruk av 1,6 terabit per sekund hastighet per bølgelengde/farge i fibernettverkene, skriver Network World.

 Arbeidet med 1,6T Ethernet startet i 2020 og ble en formell IEEE-gruppe i 2021 – før KI var industriens dominerende diskusjonstema. Standarden ventes vedtatt seinere i år. Ethernet Alliance tester nå svitsjer, moduler og kabler fra mer enn et dusin leverandører under ECOC (European Conference on Optical Communications) i Malaga i Spania for å sjekke om utstyret faktisk snakker med hverandre.

Målet for testene er å vise at teknologien ikke er hype, men faktisk virker. Lederen for arbeidsgruppen, John D’Ambrosia, sier det er mange som hevder å ha 1,6T, men som oppnår det ved å bruke fire 400G-forbindelser. Det er ikke ekte 1,6T Ethernet, sier han. (hf)

I løpet av tre måneder i sommer seksdoblet Russland bruken av jetdrevne droner. Det skapte store problemer for Ukraina, som sliter med å stanse dronene med en hastighet på opp til 500 km/t.

Nyhetsbyrået Reuters har fått innsyn i ukrainske militærdata som viser den dramatiske økningen i russisk bruk av jetdrevne droner.

Nylig klaget en høytstående kommandør åpent over at Ukraina henger etter når det gjelder de jetdrevne dronene.

– Med jetdronene har vi fullstendig rotet bort initiativet igjen, det er et faktum, uttalte Maksym Zhorin, nestkommanderende i det 3. armékorpset, på Telegram.

– Russerne har satt i gang masseproduksjon – og bruk – av jetdrevne Shahed-droner, og vi vet ikke hva vi skal gjøre med dem, la Zhorin til.

Erkjenner problemene

Jurij Tsjerevasjenko, nestkommanderende i det ukrainske luftforsvaret, erkjenner problemene med å utvikle droner som kan avskjære jetdronene. Han er likevel overbevist om Ukraina snart vil ha på plass en hel klasse nye våpen som vil være effektive også mot disse.

Russlands massive produksjon av jetdroner har gjort det mulig å bombardere Ukraina – særlig Kyiv – med et stort antall våpen. Hastigheten gjør dem langt vanskeligere å skyte ned enn forgjengerne med forbrenningsmotorer.

Etter at Russland i 2022 begynte å sende tusenvis av billige, propelldrevne Shahed-droner mot Ukraina, utviklet det ukrainske forsvaret stadig mer effektive metoder for å ødelegge dem – og opp mot 90 prosent av Shahed-dronene ble skutt ned.

Teknologisk kappløp

Moskva svarte med å gjøre dronene raskere – det siste steget i et teknologisk kappløp som har preget slagmarken gjennom nesten fem år med krig.

Ifølge ukrainsk etterretning skal Russland allerede produsere rundt 3.000 jetdrevne droner i måneden. Noen av dem ligner de trekantvingede Shahed-dronene, mens andre har sylindriske kropper med små vinger som minner mer om kryssermissiler.

Russland skjøt opp rundt 450 droner med en hastighet på mellom 240 og 500 kilometer i timen i juni – et tall som steg til om lag 2.850 i august, ifølge militære data.

Til sammenligning flyr de eldre Shahed-dronene med en hastighet under 200 km/t.

Kyiv hardt rammet

Tsjerevasjenko sier områdene i og rundt Kyiv og havnebyen Odesa ved Svartehavet har vært hardest rammet av angrepene med jetdroner.

Han tror at slike angrep bare vil øke framover.

– I enkelte angrep er andelen jetdrevne droner allerede over 70 prosent, sier han.

Han forteller at den største faren med disse dronene er at de kan styres: En operatør kan endre flyrute og høyde.

Militæranalytikere mener at dronen som traff hovedkvarteret til Ukrainas sikkerhetstjeneste SBU forrige uke og rammet sjefens kontor med kirurgisk presisjon, ble styrt manuelt.

Sverd og skjold

Seniorforsker Samuel Bendett ved Center for a New American Security understreker at krigen i Ukraina er en konstant kamp mellom sverd og skjold. Og at enhver ny kapasitet og innovasjon raskt møtes av motstanderen.

– Det nåværende russiske fortrinnet vil til slutt bli utlignet av ukrainske mottiltak i form av raske og billige avskjæringsdroner som vil ufarliggjøre de jetdrevne dronene, sier han.

President Volodymyr Zelenskyj har opplyst at over 60 ukrainske selskaper jobber med å avskjære jetdrevne droner, men at bare en håndfull av dem hittil har vist resultater.

En av de mest lovende løsningene, ifølge tjenestemenn og eksperter, er en ny generasjon billige, styrte missiler. Ukrainas beholdning av dyre vestligleverte luftvernmissiler er begrenset og ble aldri designet for å møte masseangrepene fra jetdronene.

Tsjerevasjenko sier noen av de nye rakettene allerede er under testing og vil være betydelig billigere enn dronene de er utviklet for å skyte ned.

Jamming

Ukraina klarte tidligere å avlede russiske droner ved å mate dem med falske GPS-data, men kilder i droneindustrien opplyser at mange jetdroner nå opererer med avanserte 16-kanalers antenner som gjør dem svært motstandsdyktige mot jamming og signalforstyrrelser.

Anatolij Khraptsjynskyj, utviklingsdirektør i forsvarsselskapet Fly Group Ukraine, sier til Reuters at individuelle systemer ikke lenger vil være nok. Han mener svaret ligger i en nettverksbasert tilnærming der flere enheter opererer som én enkelt «organisme» for å forvirre fiendens navigasjonssystemer. Som at falske koordinater gradvis kan endre kursen på dronen, uten at autopiloten merker at den har endret kurs. Dermed kan dronen styres bort fra byene og inn i ufarlige områder.

Angrep forfra

Utvikling av KI-drevne systemer som presist kan beregne en innkommende drones flybane, er en annen måte å møte den nye trusselen på. Tsjerevasjenko sier det allerede har vært vellykkede eksempler på å angripe dronene rett forfra, ved bruk av både automatiserte styringsprogrammer og manuell styring av droner.

Han mener denne teknologien, som fortsatt må utvikles, kan representere framtiden for luftforsvaret.

Foreløpig faller imidlertid mye av byrden på militærfly, som er raske nok til å holde tritt med de jetdrevne dronene. Men mest av alt ligger byrden selvsagt på befolkningen – som lever eller dør – alt ettersom angrepene lykkes eller blir avskåret.

Statsminister Jonas Gahr Støre er forberedt på å diskutere KI under FNs hovedforsamling. Han har også nær kontakt med kolleger i andre land om politiske svar.

– Hadde det vært tre ledere av selskaper fra militærindustrien som sa de var i ferd med å miste kontroll på det de produserte, så hadde vi jo grepet inn, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.

Statsministeren snakker om den seneste utviklingen og debatten om kunstig intelligens (KI).

Forrige uke gikk teamleder og forsker i Anthropic, Evan Hubinger, ut på X og advarte mot den hurtige utviklingen. Anthropic er et av de ledende KI-selskapene i verden, og er skaperne bak chatboten Claude.

– Vi tror virkelig at KI kan utslette alle mennesker! Jeg tror personlig at det er mer enn 10 prosent sannsynlig at det skjer i løpet av det neste tiåret, skrev Hubinger.

Over 1000 KI-arbeidere i USA har signert under på et opprop om å bremse den hurtige utviklingen. Flere ledere har den siste tiden gått ut og advart om utviklingen, deriblant toppsjef i Anthropic Dario Amodai, OpenAI-sjef Sam Altman og Elon Musk som står bak SpaceXAI.

– Veldig tankevekkende

– Jeg synes det er veldig tankevekkende at tre ledere for de største KI-selskapene i USA nå advarer mot utviklingen i egne bedrifter, sier Støre.

Han sier han har fått med seg debatten, og understreker at det er snakk om store amerikanske selskaper. Dette har fått statsministeren til å slå på tråden til utlandet.

– Dette har jeg nå nær kontakt med kolleger i andre land om for å se hvordan vi politisk skal svare på det.

Han erkjenner at det er behov for en debatt om KI og sikkerhet, og planlegger å ta dette opp i nær fremtid.

– Neste uke har FN generalforsamling, og vi er forberedt på å diskutere dette med kolleger når vi kommer dit.

Eget ansvar

Under talen sin under Arbeiderpartiets landsmøte tirsdag, snakket statsministeren om en annen bekymring når det gjelder KI.

Støre snakket om at KI i hovedsak ikke skal brukes i skolen, men at barn likevel skal lære å forstå og bruke ny teknologi. Han poengterer at barn ikke skal la KI tenke for seg, og at det ikke skal bli en snarvei forbi læringen.

Samtidig mener han at det er opp til hver og en av oss ikke å overlate det til KI å tenke for oss.

– Jeg tror at for barn og unge og for journalister og skrivende mennesker, er det å kunne formulere tankene selv viktig. Det er noe vi hver og en må ta ansvar for.

Ansvaret for at KI skal være trygt å bruke, legger han på seg selv og sine kolleger.

– Jeg tror vi som myndighet har et særlig ansvar for sikkerheten, å styrke den digitale sikkerheten for viktige samfunnsfunksjoner i den grad vi kan, sier Støre.

Nyttig redskap

Selv innrømmer Støre at han i snitt bruker 2,5 timer på mobilen hver dag. Han beskriver den som et nyttig verktøy som hjelper ham å ta kontorforretninger ut av kontoret.

– Hvordan bruker du KI?

– Egentlig litt som jeg tidligere brukte googlesøk. For å få svar på spørsmål og hente informasjon i hovedsak.

Statsministeren sier at KI hjelper ham med å prosessere store dokumentmengder og se ting i sammenheng. Han beskriver KI som et tidsparende verktøy, samtidig mener han selv at han er bevisst på bruken sin.

– Det er et fantastisk nyttig redskap til å samle informasjon hvor du sparer tid, men jeg blir også minnet på det at man ikke skal overlate tenkingen til den.

Kunstig intelligens (KI) vil forsterke sosiale ulikheter, advarer Bill Gates. Han kommer med en klar melding til teknologiselskaper og verdens ledere.

Microsoft-grunnleggeren etterlyser handling for å sikre at KI vil bidra til å bekjempe sosiale ulikheter, ikke forsterke dem.

Gates kommer med appellen i Gates-stiftelsens årlige Goalkeepers-rapport, som overvåker hvordan verden ligger an i forhold til FNs utviklingsmål for å bedre livskvaliteten innen 2030.

Bidrar økonomisk

Stiftelsen lover samtidig 1 milliard dollar til KI-fokuserte tiltak de neste to årene, blant annet trening av modeller på lokale språk, oppgradering av utdanningsverktøy, utvikling av modeller som kan bedre folks helse, samt gi småbønder verden over nyttig informasjon og drahjelp.

President Donald Trump har kuttet dramatisk i internasjonal bistand, men Gates-stiftelsens administrerende direktør Mark Suzman lover at de vil legge press på Kongressen og Trump-administrasjonen for å få USA til å bidra mer.

– Vi har ikke gitt opp USA, sier Suzman.

KI-ledere advarer

Gates-stiftelsens rapport kommer samtidig med at ledere i flere av verdens fremste KI-selskaper oppfordrer andre i bransjen til å bremse den superraske utviklingen.

En tidligere Anthropic-forsker gikk nylig av og begrunnet dette med bekymring for at utviklere opptrer uansvarlig. Dermed skjøt debatten om hvorvidt stadig kraftigere KI-modeller kan komme ut av menneskelig kontroll, ny fart.

70 år gamle Gates, som grunnla Microsoft i 1975, kom med en tilsvarende advarsel i et langt essay på sin egen blogg i forrige måned.

Der skrev han blant annet at KI enten vil bli «den største utjevneren» eller den «verste kilden til urettferdighet».

– Det finnes ingen plan for å lette overgangen til KI-æraen, påpekte Gates, som ikke har noen tro på at en slik plan vil bli utarbeidet.

– De geopolitiske og økonomiske insentivene presser hardt på og vil ha full fart fremover, skrev han.

Svindel og desinformasjon

Gates påpekte også at KI vil gi folk mulighet til å begå svindel, spre desinformasjon, drive overvåking, gjennomføre nettangrep og bioterrorisme.

– Hvordan vil vi bruke denne teknologien til å gjøre verden til et mer rettferdig sted og hindre at den øker kløften mellom rike og fattige, spør han.

– Hvordan vil vi beskytte de menneskene som er mest sårbare for skadene kunstig intelligens forårsaker, inkludert de som mister levebrødet og følelsen av å ha kontroll over sin egen fremtid, undrer han videre.

Verden i krise

Gates-stiftelsen ser på KI som «et potensielt transformativt verktøy» for en «verden som er i litt av en krise», ifølge Suzman.

Stiftelsen anslo i fjorårets rapport at barnedødeligheten vil øke, og advarte samtidig mot følgene av at Trump har kuttet bidragene til aidsforebygging.

En fersk FN-rapport dokumenterer samtidig at kløften mellom rike og fattige land øker.

Vil bidra

Gates-stiftelsen henvender seg nå til noen av verdens fremste KI-selskaper i håp om å snu utviklingen.

Google.org og Microsofts AI for Good Lab har blant annet bidratt til å lansere en finansieringsløsning for prosjekter som styrker rammeverket for tusenvis av underrepresenterte språk i Afrika.

OpenAI har forpliktet seg til å bidra med 50 millioner dollar for å trene helsearbeidere ved klinikker i Rwanda, i et pilotprosjekt som ifølge Suzman snart vil inkludere andre afrikanske land.

Anthropic samarbeider med Gates-stiftelsen om blant annet å få fart på utviklingen av nye vaksiner og for å forbedre datasett over lokale avlinger.

Utdanning og helse

Gates-stiftelsen lover også å sette av 400 millioner dollar til utdanningsprosjekter, deriblant utvikling av verktøy som skal hjelpe lærere med å endre undervisningen om tema elevene sliter med.

Like mye skal settes av til helseprosjekter, blant annet til å utvikle verktøy som kan dobbeltsjekke legers rapporter for symptomer de har oversett.

Og om lag 100 millioner dollar øremerkes landbruk, blant annet en app som skal gi bønder råd i sanntid om værmønstre, skadedyrbekjempelse og gjødselbruk.

Styrtrike

Suzman erkjenner at disse beløpene er små i forhold til alle milliardene teknologigigantene bruker på sine kommersielle produkter.

Gates-stiftelsen vil derfor ha ytterligere samtaler med de store KI-selskapene om hvordan de med sine store ressurser kan bidra til å nå FNs utviklingsmål og andre mål, sier han.

De styrtrike lederne av KI-selskapene vil også få gode råd om hvor de bør investere sine personlige formuer.

FNs høynivåmøte

Gates-stiftelsens Goalkeepers-rapport kommer i forkant av neste ukes høynivåmøte i FNs hovedforsamling.

FNs generalsekretær António Guterres har forsøkt å inkludere utviklingsland i samtalene om KI-styring og har slått fast at teknologien «ikke kan styres av en håndfull land eller selskaper».

Men FN-prosesser beveger seg betydelig tregere enn det KI gjør, påpeker Richard Gowan i International Crisis Group.

Guterres overlater posten som generalsekretær til en annen ved nyttår, men det er uklart hvem etterfølgeren blir.

– Det er ikke klart om den neste generalsekretæren vil opprettholde fokuset på dette, sier Gowan.

SpaceX planlegger en oppskyting til uken som skal sende flaggskipet Starship i bane rundt jorden. Det er et viktig steg i prosjektet om å nå månen og Mars.

Romfartsselskapet sier oppskytingen etter planen skal skje i Texas tirsdag morgen – klokken 14.14 norsk tid. De kaller det en «spennende ny fase» for selskapets største og kraftigste rakett.

– Hittil har prøveoppskytingene bevisst fulgt passive og trygge lavere baner for å være sikrest mulig for publikum. Ved å gå i bane rundt jorden, kan vi begynne på den neste fasen i å utvikle Starship til et fullstendig og raskt gjenbrukbart system, sier SpaceX.

Det blir den 14. prøveoppskytingen av Starship, som også er ment å plassere ut 26 Starlink-satellitter på neste ukes ferd.

Flere tidligere prøveoppskytinger har ikke gått etter planen, og har endt i eksplosjoner, eller for å si det med SpaceX-gründer Elon Musks ord: «hurtig, ikke-planlagt demontering».

Den seneste testen i juli var imidlertid stort sett vellykket. Det var den første prøveoppskytingen siden selskapet sto for tidenes største børsnotering.

I tillegg til å fly i bane, er det mange milepæler som gjenstår for Starship, inkludert etterfylling av drivstoff i verdensrommet – før den er klar for kommersiell trafikk eller for turer til månen eller Mars.

Den ferske digitaliserings- og forvaltningsministeren Torgeir Micaelsen (Ap) vil vurdere et forbud mot KI-briller, melder NRK.

– Jeg er veldig urolig for at vi introduserer ny, kroppsnær teknologi i kombinasjon med KI, som muliggjør sensorer, videoer og lyd der folk blir filmet eller blir tatt opptak av uten at de vet det, sier Micaelsen til NRK.

Han er dermed kommet til den motsatte konklusjon enn forgjengeren Karianne Tung (Ap), som gikk ut av regjeringen i forrige uke. Hun ville ha strengere regler, men ikke forbud.

Han er samtidig på linje med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som har bedt norske kommuner og skoler om å forby Meta-briller og andre KI-briller.

Han er åpen for at det kan gjøres unntak for eksempel for blinde, som vil ha både behov og nytte av slik teknologi, noe Blindeforbundet har ivret for, og vil sette ned en ekspertgruppe som skal vurdere et slikt forbud.

Etter kunnskapsminister Nordtuns oppfordring i august har flere kommuner og skoler innført et forbud.

OpenAI jobber med konkurrentene Anthropic PBC og Google DeepMind for å håndtere sikkerhetsspørsmål knyttet til kunstig intelligens, skriver Bloomberg.

Det trappes dermed opp i bransjen for å svare på en voksende bekymring for at teknologien utgjør en økonomisk og sikkerhetsmessig trussel.

Chris Lehane, sjef for OpenAIs globale virksomhet, sier at samarbeidet med Anthropic og Google har pågått i flere uker, skriver Bloomberg.

Ifølge Lehane ser ikke OpenAI behovet for et konkurranserettslig unntak for at de tre KI-selskapene skal kunne koordinere seg om sikkerhetsspørsmål.

– Det er bedre å forsøke å jobbe sammen for å prioritere sikkerhet, sa Lehane på en pressekonferanse i Washington tirsdag.

Bekymringen for KIs eksistensielle risikoer har fått stor oppmerksomhet etter at Anthropic-sjef Dario Amodei lørdag publiserte et essay der han oppfordret til å bremse utviklingen av de mest avanserte systemene, slik at forskere bedre kan forstå de potensielle truslene.

Amodeis innlegg fikk raskt støtte fra OpenAIs toppsjef Sam Altman og SpaceXAI-sjef Elon Musk.

Den britiske organisasjonen Books by People lanserer en egen sertifiseringsordning for bøker som er produsert uten kunstig intelligens. Slike bøker kaller de «organisk litteratur».

For å kvalifisere som «organiske» bøker, må forlagene registrere seg og intervjues. Deretter granskes hver bok ved hjelp av manushistorikk, avtaler for opphavsrett og en såkalt signaturanalyse, melder bransjebladet Svensk bokhandel.

Interessen for merkeordningen øker nå blant britiske forlag, ifølge talsperson for Books for People, Esme Dennys.

– Følelsen av trygghet er ikke lenger det den en gang var. Jeg tror det er derfor flere henvender seg til oss, sier hun til bladet.

Barnas nettfilter er nå tilgjengelig for alle med bredbånd fra Altibox. Filteret er laget i samarbeid med politiet og blokkerer nettsider med mulig risiko for at barn kan komme i kontakt med voksne med skadelige hensikter.

Altibox er første internettleverandør i Norge som gjør det mulig for folk å skru på Barnas nettfilter på hjemmenettet. Det samme filteret er allerede i bruk i grunnskolen og sperrer utvalgte nettsteder som politiet vurderer som uegnet eller utrygge for barn.

– For Altibox handler det ikke bare om å levere raskt og stabilt internett. Vi er også opptatt av å bidra til en tryggere digital hverdag for kundene våre. Barnas nettfilter er et konkret tiltak som gir familier økt trygghet og bedre beskyttelse for barna når de er på nett, sier Altibox-direktør Julia Knudsen.

– Politiets mål er å beskytte barn fra seksuelle overgrep på nett, og for å gjøre det trenger vi hjelp. Vi er glade for at Altibox går foran i arbeidet med å gjøre internett tryggere for barna, sier John Ståle Stamnes, leder av Nasjonalt cyberkrimsenter ved Kripos. (hf)