Elon Musks selskap Starlink nekter å rette seg etter et rettslig pålegg om å blokkere tilgangen til meldingstjenesten X i Brasil. Det kan koste dem dyrt.
Striden mellom milliardæren Elon Musk og den brasilianske høyesterettsdommeren Alexandre de Moraes tok mandag en ny vending.
Moraes beordret i forrige uke alle internettleverandører i Brasil å stenge tilgangen til X fordi Musk har nektet å etterkomme et tidligere pålegg om å utnevne en juridisk representant i Brasil.
Høyesterettsdommeren frøs også Starlinks bankkontoer i Brasil.
Starlink gjorde det mandag klart at de ikke akter å etterkomme pålegget om å nekte sine over 200.000 brukere i Brasil tilgang til X før selskapets bankkontoer blir gjenåpnet.
Brasiliansk høyesterett vurderte Musk-selskapets klage, men opprettholdt pålegget fra Moraes.
Det brasilianske teletilsynet Anatel truer med å innføre sanksjoner mot Starlink dersom selskapet ikke etterlever ordren, og det utelukkes heller ikke at de kan miste lisensen til å operere i landet.
Anatels leder Artur Coimbra opplyste mandag at de nå overvåker alle landets tilbydere av internett for å sikre at de har stengt X.
Striden mellom Musk og Moraes begynte tidligere i år da dommeren påla X å blokkere visse kontoer som skal ha spredt falske nyheter og hatefulle ytringer under Jair Bolsonaros tid som president.
Brasil er et av de største markedene for X, med flere titall millioner brukere.
Starlinks bankkontoer ble frosset fordi Musk nektet å betale bøter X hadde fått fordi de nektet å etterkomme pålegget og utlevere visse dokumenter.
Musk anklager på sin side den brasilianske høyesterettsdommeren for å ville begrense ytringsfriheten og har omtalt ham som «en diktator».
Personsøkerne og walkietalkiene som eksploderte i Libanon, var utstyrt med eksplosiver før de ankom landet, ifølge libanesiske myndigheter.
De viser til foreløpige konklusjoner fra etterforskningen i et brev sendt fra Libanons FN-delegasjon til FNs sikkerhetsråd.
Funnene i den libanesiske etterforskningen tyder også på at eksplosjonene ble utløst med elektroniske signaler.
Minst 37 mennesker ble drept og rundt 3000 såret i eksplosjonene i personsøkere og walkietalkier tilhørende medlemmer av Hizbollah-militsen i Libanon denne uka.
Ikke bare Hizbollah-medlemmer, men også flere barn skal ha blitt drept i aksjonen.
Det antas at Israel sto bak eksplosjonene, og dette er også konklusjonen til Libanons FN-delegasjon. Myndighetene i Israel har verden bekreftet eller avkreftet at de var ansvarlig for operasjonen.
FNs sikkerhetsråd skal diskutere hendelsen på et møte fredag.
Bulgarske myndigheter undersøker en pengestrøm på 18,7 millioner kroner som oppgjør for personsøkere knyttet til angrepet mot Hizbollah.
Ifølge kilder den bulgarske TV-kanalen bTV har i landets sikkerhetspoliti, er det funnet en pengeoverføring på til sammen 1,6 millioner euro, om lag 18,7 millioner kroner etter dagens kurs, som kobles til angrepet med personsøkere som rammet medlemmer av Hizbollah tirsdag.
Pengene ble overført fra Bulgaria til Ungarn, opplyser kilden.
Tidligere torsdag ble det opplyst at bulgarske myndigheter har startet en etterforskning opp mot et selskap som settes i forbindelse med angrepet som drepte minst tolv personer og såret flere tusen da hundrevis av personsøkere eksploderte i Libanon.
Den israelske etterretningstjenesten Mossad mistenkes å stå bak, men så langt har ingen israelske myndigheter kommentert saken i det hele tatt.
Bulgarske myndigheter har ikke opplyst navnet på selskapet de nå undersøker for transaksjonen med de aktuelle personsøkerne, men lokale medier har navngitt et selskap som er eid av en norsk statsborger som skal ha lagt til rette for handelen.
Oslo politidistrikt bekrefter at de har startet etterforskning rundt nordmannen som kobles til et bulgarsk selskap som skal ha solgt personsøkere til Hizbollah.
– Vi kan bekrefte at politiet har iverksatt innledende undersøkelser rundt den informasjonen som har fremkommet, og vurderer fortløpende eventuelle tiltak som treffer Oslo politidistrikt, skriver operasjonsleder Alexander Østerhaug i Oslo politidistrikt i en pressemelding.
USA og Frankrike oppfordrer alle parter i Midtøsten til å prøve å roe ned situasjonen.
Det var budskapet til den amerikanske utenriksministeren Antony Blinken da han besøkte Paris torsdag.
– Frankrike og USA står forent når vi ber om tilbakeholdenhet og nedtrapping, sa utenriksministeren.
Han la til at oppfordringen gjaldt Midtøsten generelt, og Libanon spesielt.
Forholdet mellom Libanon og Israel er blitt enda mer anspent etter de flere hundre eksplosjonene i personsøkere og walkietalkier tilhørende medlemmer av Hizbollah-militsen. Minst 37 mennesker ble drept og flere tusen såret som følge av eksplosjonene.
Israel har torsdag gjennomført sine mest intense luftangrep i Libanon på lenge, ifølge libanesiske kilder. Israel sier de har bombet flere hundre mål.
Det er nyhetsbyrået Reuters som har snakket med de ikke navngitte libanesiske sikkerhetskildene. Angrepene skal ha blitt gjennomført av israelske kampfly torsdag kveld.
Samtidig sier det israelske militæret (IDF) at deres kampfly har bombet rundt hundre rakettutskytingsramper i det sørlige Libanon siden torsdag ettermiddag.
Ifølge IDF var disse satt opp for å umiddelbart avfyre raketter mot israelsk territorium. Militæret opplyser at det dreier seg om rundt tusen rakettutskytningsrør.
– IDF vil fortsette å operere for å ødelegge terroristorganisasjonen Hizbollahs infrastruktur og evne for å forsvare staten Israel, heter det i en uttalelse.
Tidligere på dagen opplyste IDF at to israelske soldater var drept i kamper mellom Israel og Hizbollah langs grensen mellom Israel og Libanon.
Forsvarsminister Yoav Gallant sier at Israel kommer til å fortsette militæroperasjonene mot Hizbollah.
Hizbollah-militsens øverste leder, Hassan Nasrallah, holdt torsdag ettermiddag en TV-sendt tale. Her kalte han eksplosjonene i Libanon tirsdag og onsdag for en krigserklæring.
Minst 37 mennesker ble drept og flere tusen såret da hundrevis av personsøkere og walkietalkier tilhørende Hizbollah-medlemmer eksploderte. Det antas at Israel sto bak angrepene, men israelske myndigheter har ikke bekreftet dette.
Den britiske utenriksministeren David Lammy ba torsdag kveld om en umiddelbar våpenhvile mellom Israel og Hizbollah. Også USA har uttrykt bekymring for ytterligere eskalering.
Torsdag betegnet Nato-sjef Jens Stoltenberg det som skjer, som veldig alvorlig.
– Det er en fare for opptrapping, og derfor er det viktig at alle parter nå viser tilbakeholdenhet, sa han til NTB.
Nato har så langt ikke vært direkte involvert i konfliktene i Midtøsten.
Også utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) omtaler situasjonen som mer alvorlig enn på lenge.
– Situasjonen i Libanon er nå veldig alvorlig, og mye avhenger av hvordan Iran og Hizbollah vil reagere. Ingen er tjent med en katastrofal regional storkrig, sa Eide til NTB onsdag.
En norsk statsborger er oppgitt som eier av et bulgarsk selskap som kobles til salget av personsøkerne som eksploderte hos Hizbollah-militsen. Nå skal politiet etterforske saken.
Jakten på hvem som sto bak leveransene av de flere tusen personsøkerne til Hizbollah-militsen i Libanon som tirsdag eksploderte, pågår for fullt.
Onsdag skrev ungarske medier at det ungarsk postboksselskapet BAC Consulting har en kobling til salget.
Torsdag siterer den ungarske nettavisen Telex direktøren i selskapet på at det bare opptrådte som mellommann. Direktøren sier videre at det var et tilsvarende selskap med adresse i den bulgarske hovedstaden Sofia som i virkeligheten sto bak importen av personsøkerne fra den taiwanske produsenten Gold Apollo og videresalget til Hizbollah.
I en pressemelding torsdag kveld, opplyser Oslo politidistrikt at er kjent med saken, og at de har startet etterforskning rundt forholdene. Mannen har bostedsadresse i Oslo.
– Vi kan bekrefte at politiet har iverksatt innledende undersøkelser rundt den informasjonen som har fremkommet, og vurderer fortløpende eventuelle tiltak som treffer Oslo politidistrikt, skriver operasjonsleder Alexander Østerhaug i Oslo politidistrikt i en pressemelding.
Ifølge offentlige registre er det en norsk statsborger i 30-årene som er oppført som eier av det bulgarske selskapet. Flere utenlandske medier oppgir mannens navn og ansettelsesforhold i Norge.
– Vi er kjent med opplysningene fra ulike medier om at et norskeid selskap skal være involvert, men PST kan ikke bekrefte og ikke kommentere dette ytterligere, sier informasjonssjef Trond Hugubakken i PST til NTB.
Heller ikke den norske etterretningstjenesten vil kommentere saken eller si noe om de har iverksatt noen undersøkelser på bakgrunn av opplysningene som er blitt kjent torsdag.
– Vi har ingen kommentar til dette nå, sier kommunikasjonssjef Ann-Kristin Bjergene til NTB.
PST er en etterretningstjeneste som har ansvar for Norges sikkerhet innenlands, mens E-tjenesten har som oppgave å beskytte Norge og norske statsborgere mot trusler fra utlandet.
Den navngitte mannen svarte torsdag ikke på henvendelser fra NTB. Mannens arbeidsgiver sier til VG at mannen er utenlands på jobbreise.
– Sett fra vår side er dette en politisak. Det er mange hensyn som gjør at jeg gjerne vil komme i kontakt med ham. Vi har en ansatt i en veldig vanskelig situasjon som skal ivaretas, sier sjefen i selskapet til avisen.
Den bulgarske sikkerhetstjenesten DANS opplyser at de samarbeider med landets tollvesen og med innenriksdepartementet i undersøkelser om eventuelle forsendelser knyttet til kommunikasjonsutstyr til Hizbollah.
– DANS melder at det gjennom Bulgarias territorium ikke har blitt utført tolloperasjoner med de aktuelle varene. Det ble ikke utført tolloperasjoner med de utenlandske selskapene som er omtalt i mediene, skriver sikkerhetstjenesten i en pressemelding på sine nettsider.
Minst tolv personer ble drept og nærmere 3000 såret i tirsdagens eksplosjoner i personsøkere rundt om i Libanon. Onsdag ble minst 25 personer drept og over 600 såret da walkietalkier eksploderte over hele landet.
I begge tilfeller skjedde eksplosjonene i utstyr tilhørende Hizbollah-militsen.
Det er ikke kjent hvem som står bak eksplosjonene, men både Hizbollah, Libanon og andre regionale aktører retter pekefingeren mot Israel. Også flere sivile, deriblant barn og helsepersonell, ble drept.
Libanesiske Hizbollah vil ikke slutte å kjempe mot Israel før krigen i Gaza er over, sier den militante bevegelsens leder Hassan Nasrallah.
Israel krysset alle røde linjer ved å detonere tusenvis av personsøkere i Libanon, sa Nasrallah i en TV-sendt tale torsdag.
– Angrepene var massakrer. Dette kan kalles en krigserklæring, sa han, og la senere til at angrepene vil gjengjeldes med en rettferdig straff.
Lenger ute i talen sa Nasrallah at kampene nå befinner seg på det mest sensitive og presise stadiet.
Nasralla kalte angrepene for det mest omfattende slaget mot Hizbollah i bevegelsens historie, men han understreker at det ikke vil bety slutten på Hizbollah. Han hevdet også at angrepene ikke har påvirket Hizbollahs kommandostruktur eller infrastruktur.
– Uavhengig av konsekvenser og muligheter, kommer motstanden i Libanon ikke til å slutte å støtte Gaza, sa Nasrallah.
Talen var Hizbollah-lederens første uttalelse etter angrepene tirsdag og onsdag, der en rekke personsøkere og walkietalkier eksploderte i Libanon.
Nær 40 personer er meldt drept, mens flere tusen ble såret i eksplosjonene.
Hizbollah har lagt skylden for angrepet på Israel, men sistnevnte har ikke tatt på seg ansvaret eller kommentert eksplosjonene.
Nasrallah sa i talen sin at ingen i Hizbollah-ledelsen hadde personsøkere av den typen som eksploderte.
Ifølge et vitne Reuters har snakket med, kunne jagerfly høres lavt over Beirut under Nasrallahs tale.
Kort tid før talen, opplyste det israelske militæret at de bomber Hizbollah-mål sør i Libanon. I uttalelsen fra IDF heter det videre at «Israels forsvarssjef har godkjent planer for de nordlige områdene».
– Terrororganisasjonen Hizbollah har gjort det sørlige Libanon til en kampsone. I tiår har Hizbollah væpnet sivile hjem, gravd tunneler under dem og brukt sivile som menneskelige skjold, heter det i uttalelsen.
– IDFs operasjon skal bringe sikkerhet til det nordlige Israel for å sørge for at folk kan få vende tilbake til hjemmene sine i tillegg til å oppnå alle krigens mål, står det videre i uttalelsen.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementer ber nå om en rekke høringsinstansers syn på Viderebruksutvalgets utredning om lovgivning for viderebruk av offentlige data. Den har tittelen «Med lov skal data deles»
Spesielt bes det om innspill til organisering av tilsyn etter utvalgets forslag til dataforvaltningslov §§ 4 og 5, samt til noen av de delene av utvalgets forslag som ifølge departementet går lenger enn minimumskravene i åpne data-direktivet.
Markedskreftene kan ikke styre utviklingen av kunstig intelligens på egen hånd, og det må lages internasjonale samarbeidsverktøy, heter det i en ny FN-rapport.
– Utviklingen og innsettelsen av, og hvordan man tar i bruk en slik teknologi kan ikke overlates til markedets innfall alene. Nasjonale og regionale myndigheter og organisasjoner blir svært viktige, men selve teknologiens grenseoverskridende struktur og natur krever en global framgangsmåte, heter det i rapporten.
Det kommer fra et panel på 40 eksperter innen teknologi, juss og personvern som ble satt ned av FNs generalsekretær António Guterres for om lag et år siden.
Panelet foreslår imidlertid ikke et sterkt globalt organ for å styre hvordan kunstig intelligens (KI) skal tas i bruk. Dette var noe Guterres hadde ønsket seg.
Det Ungarn-baserte selskapet B.A.C. Consulting som solgte personsøkerne som eksploderte, til Hizbollah, er et israelsk skallselskap, får New York Times opplyst.
Avisen viser til tre etterretningsoffiserer som kilde til opplysningen. Ifølge dem hadde selskapet en rekke vanlige kunder som fikk kjøpe vanlige personsøkere, men dem som ble solgt til Hizbollah, hadde batterier som inneholdt eksplosivet pentritt, eller PETN.
B.A.C. Consulting produserte enhetene på vegne av det taiwanske selskapet Gold Apollo. Ifølge New York Times' kilder ble det opprettet minst to andre skallselskaper for å skjule at det i realiteten var israelske etterretningsoffiserer som lagde personsøkerne.
De første personsøkerne ankom Libanon sommeren 2022, men produksjonen ble trappet opp etter at Hizbollah-leder Hassan Nasrallah ba sine følgere om å stoppe bruken av telefoner i frykt for israelsk overvåking, ifølge avisen.
Minst tolv personer ble drept og nesten 2800 såret da personsøkere som ble brukt av Hizbollah, eksploderte tirsdag.
Onsdag ble ytterligere 20 personer drept og 450 såret da walkietalkier eksploderte, ifølge libanesiske myndigheter. Også disse ble brukt av Hizbollah.