Nyhetsstudio

Ericsson og Intel kunngjorde under Mobile World Congress i Barcelona 2026 et nytt samarbeid for å fremskynde overgangen fra 6G-forskning til kommersiell virkelighet. Ifølge Ericsson skal partnerskapet dekke mobiltilkobling, skyteknologi og databehandling på tvers av KI-drevne radionett og kjernenett.

– 6G er ikke bare en ny generasjon mobilteknologi. Det er infrastrukturen som vil distribuere kunstig intelligens på tvers av enheter, kanten (edge) og skyen, sa Ericssons konsernsjef Börje Ekholm.

Samarbeidet mellom de to teknologigigantene bygger på en langvarig relasjon og vil fokusere på å utvikle åpne, energieffektive og sikre nettverksløsninger. Intel-sjef Lip-Bu Tan sier deres felles mål er å forene radionett, kjernenett og kant-KI for å muliggjøre en sømløs overgang til KI-baserte 6G-miljøer.

Samarbeidet skal fremme utviklingen av høyytelses og energieffektive databehandlingsarkitekturer som er designet både for KI for nettverk og nettverk for KI. Dette vil legge grunnlaget for mer responsive, effektive og kapable tjenester, og bringe sanntids databehandling og sensing nærmere hverandre i nettverket, skriver partene i pressemeldingen. (hf)

Nokia melder om store fremskritt i sitt samarbeid med Nvidia om kunstig intelligens i radionett (AI‑RAN), skriver selskapet i en pressemelding fra Mobile World Congress 2026. Teknologien er testet med operatører som T‑Mobile, Indosat og SoftBank, og skal gjøre 5G‑nett mer effektive og klare for 6G.

Samarbeidet inkluderer også store aktører som BT, Elisa, NTT Docomo og Vodafone Group, som alle jobber med å ta i bruk AI-RAN-teknologier for å forbedre nettverksytelsen og støtte den eksplosive veksten i mobil AI-trafikk. (hf)

Nokia og Ericsson har inngått et samarbeid for å fremme åpne standarder og øke samspillet mellom selskapenes rApp-plattformer, melder selskapene i en pressemelding. Ericsson blir medlem av Nokias SMO Marketplace (Service Management and Orchestration), mens Nokia blir en del av Ericssons rApp Ecosystem.

– Partnerskapet er viktig for hvordan bransjen leverer neste generasjon autonome nettverk, sier teknologidirektør Ari Kynaslahti i Nokia.

Ved å fokusere på innovasjon rundt R1-grensesnittet, som muliggjør interaksjon mellom rApps og SMO, vil Nokia og Ericsson bidra til å bringe kunstig intelligens og automatisering inn i mobilnettverkene. Dette vil transformere arbeidsflyter for distribusjon, optimalisering og drift.

Ifølge Dimitris Mavrakis, senior forskningsdirektør ved ABI Research, er telekomindustrien i ferd med å konvergere mot SMO som den langsiktige automatiseringsarkitekturen. Samarbeidet mellom Nokia og Ericsson, samt deres deltakelse i hverandres rApp-økosystemer, viser en felles tillit til SMO-arkitekturen og en forpliktelse til å fremme bransjeomfattende interoperabilitet gjennom standardiserte R1-grensesnitt. Dette vil utvide tilgangen til, tilgjengeligheten av, og interoperabiliteten mellom det økende antallet rApps som kommer på markedet for CSPs. (hf)

Telenor lanserer nå en betydelig oppgradering av tjenesten Nummervarsel. Med den nye funksjonen kan kundene se navnet på den som ringer allerede mens telefonen ringer. Dette kommer i tillegg til dagens svindelvarsel.

– I dag varsler Nummervarsel om mulig svindel, numre som ringer ofte til mange eller anrop fra utlandet. Nå utvider vi tjenesten slik at kundene også får opplyst hvem som ringer ved vanlige anrop. Siden tjenesten er integrert i mobilnettet, krever den verken app eller aktivering, sier Wiweke Reymert, leder for sikkerhetstjenester for privatmarkedet i Telenor i en pressemelding.

– Vi vet at mange lar være å svare når det ringer fra et nummer de ikke kjenner eller har lagret. Med denne utvidelsen av Nummervarsel får du vite hvem som ringer, enten det er en person eller en bedrift. Dermed kan du selv avgjøre om det er en samtale du ønsker å ta. På denne måten blir det tryggere å svare på ukjente nummer og være mer sikker på hvem det faktisk er du snakker med, sier Reymert.

Tjenesten benytter nummeropplysningsdatabaser for å hente informasjon om brukeren av nummeret. Dette kan være både privatpersoner og bedrifter, og informasjonen vises automatisk når det ringer, dersom du ikke allerede har nummert lagret i egen kontaktliste. Dersom anropet mistenkes å være et svindelanrop, vil du fortsatt bli varslet om dette. (hf)

Anthropic, som står bak KI-tjenesten Claude, varsler søksmål mot Pentagon etter å ha blitt kastet ut. Samtidig har konkurrenten OpenAI, som står bak ChatGPT, avtale med Pentagon.

Pentagon-sjef Pete Hegseth kastet fredag Anthropic ut og begrunnet det med at selskapet nå er en «risiko i forsyningsleddet for nasjonal sikkerhet». Pentagon ville ha fri tilgang til å bruke Anthropics KI-teknologi til bruk i masseovervåking og til bruk i fullstendig autonome våpensystemer.

– Med umiddelbar virkning kan ingen kontraktør, leverandør eller partner som samarbeider med USAs militære, gjennomføre noen som helst slags kommersiell aktivitet med Anthropic, sa Hegseth i en uttalelse da han stemplet selskapet som «en forsyningsledd-risiko for nasjonal sikkerhet».

Anthropics ville ikke gå med på Pentagons krav. Selskapet begrunner det med at kravene bryter med selskapets retningslinjer for KI-bruk. Nå varsler selskapet søksmål mot Pentagon.

– Ingen form for skremsel eller straff fra forsvarsdepartementet vil få oss til å endre mening om innenlandsk masseovervåking eller fullstendige autonome våpen. Vi skal utfordre enhver kategorisering som risiko i forsyningsledd, i retten, står det i en uttalelse fra Anthropic.

Pentagons beslutning kom noen timer etter at president Donald Trump beordret alle føderale etater til å skrinlegge samarbeid med Anthropic.

Kort tid etter uttalelsen fra Anthropic kunngjorde OpenAIs toppsjef Sam Altman at hans selskap har inngått en avtale med Pentagon om å bruke OpenAIs KI-modeller i klassifiserte skybaserte nettverk.

– I alle våre møter har forsvarsdepartementet vist stor respekt for sikkerhet og et ønske om å være partner for rå oppnå en best mulig løsning, sa Altman.

Romfartsselskapet til verdens rikeste mann Elon Musk fortsetter sine planer for børsnotering.

SpaceX planlegger å sende inn et utkast til søknad om børsnotering neste måned, opplyser kilder til Bloomberg.

Med det er de i rute til å gå på børs i juni, trolig med rekordnotering. Kilder opplyser at selskapet tar sikte på en verdivurdering på 1750 milliarder dollar.

SpaceX drøfter fortsatt flere hensyn og kan ende med å utsette søknaden også, sier kildene.

Juni kan bli en måned med flere enorme børsnoteringer i USA. I tillegg til SpaceX kan det ligge an til at KI-gigantene OpenAI og Anthropic noteres da.

Den amerikanske staten får ikke lenger bruke KI-verktøy fra Anthropic som Claude, sier Trump. Partene har vært uenige om bruken den siste tiden.

USAs president Donald Trump skriver fredag kveld at han pålegger alle statsansatte å stoppe å bruke KI-verktøy fra Anthropic, som den populære tjenesten Claude.

Anthropic har tidligere nektet forsvarsdepartementet å bruke tjenestene sine til masseovervåking av amerikanere og helt autonome våpen. De har møtt hard motstand fra Pentagon og hadde frist til å snu i saken fredag kveld.

Tidligere fredag varslet de at de ikke kom til å bøye av for kravene. Nå kutter Trump båndene. Det blir en overgangsperiode på seks måneder for å fase ut tjenestene.

– Anthropic får skjerpe seg og bidra til utfasingen, ellers kommer jeg til å bruke hele presidentmakten for å få dem til å gjøre det, med omfattende sivile og strafferettslige konsekvenser, skriver Trump.

OpenAI er i mål med en finansieringsrunde der det er hentet inn 110 milliarder dollar, opplyser selskapet. Amazon har gitt nesten halve bidraget.

110 milliarder dollar tilsvarer knappe 1050 milliarder kroner. Netthandelgiganten Amazon står for 50 milliarder dollar, mens japanske Softbank og databrikkegigant Nvidia gir 30 milliarder dollar hver, skriver Bloomberg.

Selskapet er nå verdsatt til 730 milliarder dollar, ikke inkludert pengene som er hentet inn.

Investeringen fra Amazon innebærer et strategisk partnerskap som innebærer bruk av hverandres tjenester.

OpenAI og konkurrenten Anthropic har trappet opp pengeinnsamlingen i år i forsøk på å støtte opp om dyre satsinger på brikker og datasentre for å utvikle kunstig intelligens.

Tidligere i februar hentet også Anthropic inn penger fra investorer, blant dem Nvidia og Microsoft.

Nicolai Tangen, som er sjef for oljefondet, hadde i fjor en årslønn på 7,6 millioner kroner.

Det er en økning på 2,7 prosent fra året før, da lønna var 7,4 millioner kroner.

Fredag slapp oljefondet sin årsrapport med nøkkeltallene fra i fjor.

Men Tangen er ikke den i oljefondets ledergruppe som tjener mest. E24 viser til at de to som leder aksjeinvesteringene, Daniel Balthasar og Pedro Furtado Reis, begge hadde en fastlønn på 13,4 millioner kroner. I tillegg hadde de en prestasjonslønn på like i overkant av 1,6 millioner kroner.

Nær rekordavkastning

Statens pensjonsfond utland, best kjent som oljefondet, fikk en avkastning på 2362 milliarder kroner i fjor. Det er den nest høyeste avkastningen noensinne i kroner. Avkastningen var på 15,1 prosent.

Samtidig økte også fondet aksjeavkastningene på 19,3 prosent.

– Solid lønnsomhet i selskapene og optimisme knyttet til kunstig intelligens, bidro til oppgangen i aksjemarkedet, skriver fondet.

Økte verdien

Fondets verdi økte med 1526 milliarder kroner i løpet av året. Per fredag formiddag var verdien på 20.949 milliarder kroner.

Oljefondets investeringer var ved utgangen av året fordelt med 71,3 prosent i aksjer, 26,5 i rentepapirer, 1,7 prosent i unotert eiendom og 0,4 prosent i unotert infrastruktur for fornybar energi.

Ny strategi for eiendomsinvestering

Hovedstyret i Norges Bank har fastsatt en ny strategi for eiendomsforvaltningen. Frem til nå har det stort sett blitt investert i tradisjonelle eiendommer knyttet til kontor og detaljhandel i forhåndsbestemte land og byer.

– Fremover vil Norges Bank ha en bredere tilnærming til eiendomsinvesteringene og investere i flere sektorer og geografiske områder. Norges Bank vil i større grad investere i unotert eiendom gjennom eksterne forvaltere, fond og andre indirekte investeringsstrukturer, skriver de.

Tidligere Lyse-sjef Eimund Nygaard kan bli valgt til ny styreleder i DNB på generalforsamlingen i april.

Valgkomiteens leder Camilla Grieg mener Nygaards lange erfaring i bransjen gjør at han kan bidra til å utvikle DNB videre.

Hun viser til at han har ledet Lyse-gruppen gjennom endringer og vekst i 27 år, og har bidratt til å utvikle Lyse fra en lokal kraftprodusent til en stor nasjonal aktør innen energi og telekom.

– Jeg setter stor pris på tillitserklæringen fra valgkomiteen og ser fram til å overta som styreleder, sier Nygaard.

Ny styreleder skal velges på generalforsamlingen 21. april. Da takkes samtidig Olaug Svarva av etter åtte år i vervet.