Sveriges statsminister Ulf Kristersson sier at svenske myndigheter har sendt en formell anmodning til kinesiske myndigheter om å bistå med å oppklare hva som skjedde da to kabler ble kappet i Østersjøen 17. og 18 november.

Det melder nyhetsbyrået Reuters torsdag ettermiddag.

Anmodningen kommer som følge av funn som er gjort under etterforskningen av det kinesiske lasteskipet Yi Peng 3, som er mistenkt for å ha forårsaket kabelbruddene.

– Anmodningen kommer fordi vi ønsker å undersøke fartøyet for å finne ut hva som har skjedd, sier Kristersson.

Det kinesiske utenriksdepartementet har ikke kommentert den svenske anmodningen direkte, men da de ble spurt om henvendelsen, sa en representant for departementet at det ikke er noen hindringer i kommunikasjonskanalene med Sverige og andre relevante aktører.

Jude Law, som spiller rompirat i den nye Disney-serien «Star Wars: Skeleton Crew», har tatt grep mot bruken av kunstig intelligens.

– Jeg har sørget for at jeg er beskyttet, at man ikke kan klone ansiktet mitt og bruke det, sier Law, men legger til at «KI-toget har kjørt, det har forlatt stasjonen».

– Det vi må gjøre nå, er å sørge for at det blir vår venn. Da er vi beskyttet. Bare å være redde fører til hysteri. KI kan være et flott verktøy.

I strømmeserien, som har premiere denne uken, spiller han rompiraten Jod, som også er jediridder. På tokt med sitt gamle romskip støter han på fire barn fra en planet langt ute i galaksen, og sammen opplever de farlige eventyr på ulike planeter.

Jude Law røper at den første «Star Wars»-filmen fra 1977 gjorde stort inntrykk på ham da han var barn. Om rollekarakteren han spiller sier han:

– Dette oppdraget gjorde at jeg fant tilbake til mitt indre barn. Det ga meg et nytt perspektiv. I tillegg er det noe barnlig over denne fyrens syn på livet – og han er en overlever.

Også «Star Wars»-universet har overlevd i fem tiår og stadig gitt opphav til nye TV-serier og filmer, til prequels og sequels og animerte serier.

– Jeg tror kjernen er at det inneholder noe vi alle kan relatere oss til, nemlig den konstante kampen mellom det gode og det onde. Og det inneholder så mye, fra prinsesser til krigere og lorder og opprørere, til sjangre som western- og piratfilmer.

I en pressemelding skriver Telia Company – morselskapet til Telia Norge – at de nå har sluttført sitt endringsprogram. Den 4. september kunngjorde selskapet at de vil kutte 3000 årsverk og etablere en desentralisert organisasjon, med mer styring i hvert enkelt land.

Endringen skal gi en innsparing på 2,6 milliarder kroner årlig. Endringene var forventet å koste 1,4 milliarder svenske kroner, men blir litt billigere, 1,3 milliarder kroner. Fra og med 1. desember har hvert land hovedansvar for kommersiell planlegging og gjennomføring.

TDC Net setter nå i gang siste reise for kobbernettet, som ble påbegynt for 142 år siden i Danmark. Fem tonn kobber trekkes opp på Kongens Nyhavn i København. Bare i 2024 vil 100.000 kunder bli flyttet fra kobberbasert bredbånd til mer moderne teknologi.

1100 telefonsentraler mister nå kobberforbindelsen rundt om i Danmark, ifølge nettstedet til TDC Net. Administrerende direktør Michel Jumeau i TDC Net sier ifølge IT Watch Danmark at utfasingen av kobbernettet betyr at TDC Net kan si farvel til flere gamle IT-systemer og hallo til en solid besparelse på energiregningen.

Fem canadiske medieselskaper går til sak mot firmaet bak ChatGPT for brudd på opphavsretten. OpenAI mener det er snakk om rimelig bruk av offentlige data.

Mediekonsernene sier OpenAI – som utvikler kunstig intelligens (KI) – skraper enorme mengder innhold og bruker det til å utvikle produkter, uten å få tillatelse eller tilby godtgjørelse til eierne av innholdet.

– Journalistikk er i offentlighetens interesse. OpenAIs bruk av andre selskapers journalistikk til egen kommersiell vinning er ikke det. Det er ulovlig, sier saksøkerne i en uttalelse.

De fem selskapene – Torstar, Postmedia, The Globe and Mail, The Canadian Press, and CBC/Radio-Canada – krever erstatning fra OpenAI og en permanent forføyning som hindrer KI-selskapet i å bruke innhold uten tillatelse.

Saken føyer seg inn en lang rekke søksmål fra kunstnere, forfattere, musikkprodusenter og andre aktører mot OpenAI og andre teknologiselskaper om bruk av data til å trene KI-systemer.

OpenAI svarer at de trener sine modeller på offentlig tilgjengelig materiale, i tråd med rimelig bruk og internasjonale opphavsrettslige prinsipper som er rettferdig overfor dem som har skapt innholdet.

– Vi samarbeider tett med nyhetsutgivere, inkludert fremvisning, kreditering og lenker til deres innhold i ChatGPT-søk, og vi tilbyr en enkel måte å velge å ikke være med, om ønskelig.

Rimelig bruk – fair use – er et prinsipp i amerikansk opphavsrett. Det finnes ikke noe tilsvarende prinsipp i nordisk rett, selv om bruk som dekkes av fair use ofte også vil være tillatt i nordisk rett.

Virksomhetene bak nettleserne Chrome, Opera, Vivaldi, Waterfox og Wavebox har gått sammen om å danne Browser Choice Allianse, en uformell allianse som skal jobbe for forbrukernes rett til å velge, beholde og bruke sin foretrukne nettleser i Microsoft Windows uten at dette valget blir undergravd. 

Alliansen hevder at Microsoft bruker en rekke teknikker, inkludert villedning, for å hindre forbrukere i å finne og bruke den nettleseren de selv ønsker å sette som standard nettleser i Windows. Det hevdes at dette får konsekvenser for hele web-økosystemet. Derfor ber alliansen blant annet om at EU-kommisjonen legger  Microsoft Edge til som en portvokter i tilknytning til forordningen Digital Markets Act (DMA).

Kina er villig til å samarbeide «med relevante land» etter bruddene på to kabler under Østersjøen, ifølge utenriksdepartementet i Beijing.

Departementets talsperson Mao Ning sier formålet vil være å «finne sannheten».

– Kina og Sverige opprettholder nå tett kontakt om denne saken, sa Mao på en pressekonferanse fredag.

Etter bruddene på de to kablene ble mistanke rettet mot et kinesisk skip som befant seg over kablene på det aktuelle tidspunktet.

Regjeringen i Sverige har bedt Kina samarbeide med svenske myndigheter om saken.

Finske Cinia opplyste fredag at C-Lion1-kabelen mellom Finland og Tyskland nå er reparert og i full drift igjen.

Innbyggerne på Papa Westray på Orknøyene får nå høyhastighets bredbånd gjennom vannrørene sine, skriver nettstedet Geopolitika.

Bredbåndsutbyggeren Cloudnett gikk sammen med det lokale vannverket om å legge fiberkabel i et ekstra rør inne i drikkevannsrørene som går til husstandene på øya. Samtidig er det satt inn fjernsensorer som skal overvåke vannkvaliteten i rørene.

Dette er det første prosjektet av sitt slag i Storbritannia, men et lignende fiberprosjekt ble tidligere i år stanset på grunn av tekniske og regulatoriske utfordringer.

Telenor har besluttet å stoppe et prosjekt om fiberutbygging i Ringerike og Hole etter uenigheter om bruken av stolpene til kraftnettselskapet Føie.

Det skriver Telecom Revy med Ringerikes Blad som kilde.

Telenor har forhandlet med Føie om å få bruke strømstolpene deres til å føre firberkabler i luftspenn, men de to selskapene har ikke klart å bli enige om vilkårene.

Telenor oppgir lange og uforutsigbare behandlingstider for søknader om stolpebruk, strenge krav om å oppgradere eksisterende stolper og uenighet om hvordan merkostnader skal fordeles som grunnen til at de nå har bestemt seg for å stanse prosjektet.

Stansen kommer til tross for at Telenor allerede har brukt mer enn 20 millioner kroner på å fullføre det meste av gravearbeidene og klargjøre området for kabellegging.

Australia har vedtatt en lov som forbyr barn under 16 år å bruke sosiale medier. Forbudet er det første i sitt slag i verden, men Norge kan følge etter.

Lovendringen vil gjøre det ulovlig for barn under 16 år å bruke sosiale medier som Tiktok, Facebook, Snapchat, Reddit, X og Instagram.

Den ble vedtatt i underhuset i den australske nasjonalforsamlingen onsdag, og torsdag ga også senatet sitt ja, med god margin. 34 senatorer stemte for, mens 19 stemte imot.

I underhuset stemte 102 representanter for og 13 mot.

Meta reagerer

Plattformene får ett år på å finne ut hvordan de skal innføre aldersbegrensningen. Et verifiseringssystem som inkluderer ansiktsgjenkjenning eller bruk av ID-papirer, er blant forslagene som ligger på bordet.

Hvis de ulike tjenestene etter det første året ikke hindrer barna fra å ha kontoer, vanker det bøter på opptil 50 millioner australske dollar, et beløp som tilsvarer om lag 360 millioner kroner.

En talsperson for Meta, det amerikanske selskapet bak Facebook og Instagram, sier de er bekymret for hva lovendringen vil bety.

– Naturligvis respekterer vi lovene som er vedtatt i den australske nasjonalforsamlingen. Vi er imidlertid bekymret for prosessen som førte til at loven ble så raskt vedtatt, uten at bevisene vi la fram ble vurdert, sier talspersonen til Reuters.

Vedkommende hevder at politikerne ikke vurderte hvilke tiltak plattformene allerede har tatt for å sikre alderstilpasset innhold i sosiale medier, men håper på konstruktive samtaler framover.

Skadelig innhold

Australias statsminister Anthony Albanese, som håper på økt oppslutning i forkant av neste valg, har gått i bresjen for den australske lovendringen. Han hevder overdreven bruk av sosiale medier utgjør en risiko for barns fysiske og psykiske helse.

Australias menneskerettighetskommisjon er imidlertid bekymret for at lovendringen rammer barns rettigheter.

– Kommisjonen har seriøse bekymringer rundt det foreslåtte forbudet med tanke på hvordan disse lovene kan gripe inn i rettighetene til barn og unge.

– Det er argumenter for og mot innføringen av et sosiale medier-forbud for dem under 16 år. Selv om et forbud kan bidra til å beskytte barn og unge mot skadelig innhold på nett, vil det også begrense viktige menneskerettigheter, heter det i kommisjonens uttalelse.

Norsk debatt

I Norge foregår det også en het debatt om å forby barn å bruke sosiale medier, men også her hjemme er håndhevingen av en slik lovendring krevende.

Nylig foreslo blant annet regjeringen å innføre 15-årsgrense i sosiale medier ved å endre personopplysningsloven. Aldersgrensen i Norge er i dag 13 år.

For at en slik lovendring skal fungere, er det en forutsetning å ha reell alderskontroll, mener direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

– Det har vi ikke i dag, og det er nok også en medvirkende årsak til at hele sju av ti norske 9-12-åringer er i sosiale medier, til tross for aldersgrensen på 13 år, sier hun til NTB.

– Medietilsynet mener derfor at det er viktig å raskest mulig få på plass en løsning for digital aldersverifisering, sier hun, men understreker betydningen av å ivareta både personvern og ytringsfrihet.

Flere sider

Medietilsynet har i likhet med Australias statsminister konkludert med at sosiale medier er skadelig for barn.

– Medietilsynets undersøkelser viser at barn og unge utsettes for skadelig påvirkning i sosiale medier, både når det gjelder design og innhold, sier Velsand.

Tobias Judin i Datatilsynet understreker imidlertid at ikke alt med sosiale medier er negativt for barn og unge. Han er seksjonssjef for Datatilsynets internasjonale seksjon.

– Sosiale medier kan også understøtte barns rettigheter. Det er viktig for barns ytringsfrihet og informasjonsfrihet, og det legger til rette for at barn i vanskelige situasjoner kan søke fellesskap, sier Judin til NTB.

– Sosiale medier i seg selv trenger derfor ikke være negativt. I stedet trenger vi mer innsats på aspekter som innholdsmoderering, anbefalingsalgoritmer og overvåking. Det er tross alt her problemene liggerm sier han.