Nyhetsstudio

Onsdag åpner Universitetet i Bergen (UiB) og NTNU det nye forskningssenteret AI LEARN. Senteret er en del av regjeringens satsing på kunstig intelligens.

AI LEARN er ett av seks miljøer som deler regjeringens «KI-milliard», og har mottatt 200 millioner kroner i støtte. Dette er den største enkelttildelingen til et forskningssenter ved UiB noensinne.

Senteret skiller seg ut ved å fokusere på de menneskelige sidene ved teknologien, fremfor bare kode og algoritmer. Med 35 partnere skal de forske på hvordan kunstig intelligens påvirker læring, juss og etikk.

– Det er avgjørende å forstå samspillet mellom mennesker og KI, og hvordan vi skal lære og arbeide sammen fremover, sier senterdirektør Barbara Wasson i en pressemelding.

IT-giganten Tieto (tidligere Tietoevry) har inngått en avtale om å selge det norske konsulentselskapet Bekk Consulting til oppkjøpsfondet Axcel.

Prislappen på transaksjonen er satt til 1,7 milliarder kroner. Salget ble bekreftet i en pressemelding sendt ut mandag.

Bekk Consulting, som har rundt 600 ansatte fordelt på kontorer i Oslo og Trondheim, har vært en del av Tietoevry-konsernet, men selges nå ut som ledd i en strategisk endring. Ifølge meldingen ønsker eierselskapet å redefinere sitt strategiske fokus innen teknologirådgivning, og har konkludert med at Bekk vil ha bedre forutsetninger for videre vekst på egne ben sammen med nye eiere.

– Vi er glade for å samarbeide med Bekk for å støtte deres fortsatte utvikling som en ledende partner innen digital transformasjon, uttaler Axcel i forbindelse med oppkjøpet.

Salget forventes gjennomført i løpet av første kvartal 2026, og provenyet skal etter planen benyttes til å redusere gjeld samt distribueres tilbake til aksjonærene.

Datatilsynet har funnet «vesentlige mangler» og brudd på personvernreglene under et tilsyn med det omdiskuterte journalsystemet Helseplattformen.

– Vi har identifisert svakheter i organiseringen og ansvarsforhold. Det viktigste nå er at eksisterende feil blir rettet. At mye har fungert godt nok i praksis, skyldes at aktørene som bruker Helseplattformen – og da særlig helseforetakene – har tatt et ansvar de juridisk sett ikke har, sier direktør Line Coll i Datatilsynet.

De åpnet tilsynet med journalsystemet etter å ha fått flere bekymringsmeldinger og meldinger om brudd på personopplysningssikkerheten.

Helseplattformen leverer journalløsning og samhandlingsløsning til sykehus og kommuner i Midt-Norge. Systemet har fått kritikk for feil og mangler blant annet ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Flere tilsyn

Under tilsynet har Datatilsynet undersøkt Helseplattformen AS, samt St. Olavs hospital og Melhus kommune, som bruker løsningen.

Datatilsynet har ikke kontrollert forhold som har direkte betydning for pasientsikkerheten, for eksempel henvisninger som ikke har kommet fram til mottakeren.

– Dette har vært alvorlige feil, men de faller likevel ikke naturlig inn under vår tilsynsmyndighet, understreker Coll. Datatilsynet er heller ikke rette myndighet til å vurdere om Helseplattformen er et godt og egnet arbeidsverktøy for helsepersonell.

Parallelt har imidlertid Statens helsetilsyn og Statsforvalteren gjennomført tilsyn med deler av Helseplattformen som går på pasientsikkerhet.

Varsel om vedtak

Datatilsynet varsler nå pålegg om retting, og Helseplattformen AS må utarbeide en tidsplan for dette arbeidet.

– Dette er kun er varsel om vedtak. Helseplattformen AS har frist til 6. januar med å uttale seg om saken før endelig vedtak fattes, skriver Datatilsynet.

Stortinget vedtok i februar en gjennomgang av Helseplattformen, som innebærer uavhengige økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske analyser av fordeler og ulemper med Helseplattformen.

Tidligere har Riksrevisjonen gitt sterk kritikk til innføringen av Helseplattformen, og mener at den har truet pasientsikkerheten.

I første halvår av 2026 vil private husstander på Ranestad, Dalane-Øyna og Fredheim-Fjermedalen få tilbud om tilknyttning til fibernettet, skriver Iveland kommune på sitt nettsted. Telenor har fått tildelt oppdraget og skal stå for utbyggingen.

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har bevilget en ramme på 23,6 millioner kroner til bredbåndsprosjekter i Agder for 2025. Det er fylkeskommunen som fordeler disse pengene basert på søknadene kommunene sender inn. Det er 10 prosent egenandel (kommunal andel). Følgende tre prosjekt har mottatt tilskudd og vil igangsettes første halvår 2026:

- Sammen med Birkenes kommune er det tildelt offentlig støtte på kr. 4,8 mill.  til 30 husstander (22 i Iveland) på strekningen Fredheim – Fjermedalen
- Det er tildelt offentlig støtte på 2 mill kroner til ni husstander på strekningen Dalane – Øyna
- Det er tildelt offentlig støtte på kr. 1,24 mill kr til seks husstander på Ranestad

(hf)

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum advarer i Nationen SV og MDG mot å sette inn Frp og Høyre i regjering. Han peker på at Frp vil kutte fire milliarder kroner og Høyre vil kutte 1,5 milliarder kroner i jordbruksoppgjøret.

Vedum trekker særlig fram pengeløftet for Kommune-Norge, skroting av gjødselavgiften, sikring av jordbrukskonto for bøndene og styrking av veterinærdekning som klare seire for partiet.

Han skulle gjerne hatt mer: – Vi kunne gjerne kommet enda lenger på bredbånd, som vi har løftet. Men helheten i budsjettet er bra. Så vi er opptatt av å få flertall for den.

SP fikk løftet bredbåndsstøtten fra 34 til 125 millioner kroner i forslaget til budsjettet for 2026. (hf)

Rapporten “The European Countries OT Security Landscape: From Operational Stability to Cyber-Ready Manufacturing”, tar for seg sikkerhet rundt operasjonell teknologi (OT). Dette er teknologien som styrer eksempelvis industriproduksjon.

Basert på svar fra 185 europeiske industrielle organisasjoner fra Østerrike, Italia, Spania og Norden, viser rapportene en sektor der cybersikkerhet ikke lenger kun er et krav til etterlevelse, men en strategisk faktor som fremmer innovasjon og vekst, skriver Octoplant, som står bak rapporten, i en pressemelding. Her er hovedfunnene:

- 71 % av europeiske industrielle organisasjoner har opplevd cybersikkerhetshendelser, hovedsakelig datainnbrudd og uautorisert tilgang
- 88 % av OT-systemeiere erkjenner utfordringer knyttet til nedetid, mens 41 % av sporadiske OT-brukere og 42 % av beslutningstakere involvert i OT deler dette synet
- 68 % av mindre selskaper (300–499 ansatte) opplevde systemnedetid og utstyrsfeil
- 88 % av organisasjonene planlegger å implementere prediktivt vedlikehold og sanntidsanalyse
(hf)

Med en halv milliard kroner skal den svenske «glesbygden» få bedre mobildekning. 17.000 kvadratkilometer av landet skal få nye master og bedre mobildekning fram mot 2030.

– Målet er et robust og sikkert mobilnett som når flere, uansett hvor man bor eller drar, skriver Telia i en pressemelding.

Telia skriver at deres 4G og 5G-nett vil dekke 99,9 prosent av befolkningen ved årskiftet og 94 prosent av arealet. Den nye satsingen skjer i 13 fylker og i 43 kommuner. (hf)

Den svenske Post- och telestyrelsen har fordelt 740 millioner kroner i støtte til bredbånd for 2025. Totalt 9228 husstander, bedrifter og fritidsboliger får nå mulighet til å knytte seg til hurtig bredbånd via 182 prosjekter som kan begynne utbygging den 1. desember, skriver Telekomnyheterna. Det betyr at støtten er på i gjennomsnitt drøyt 80.000 kroner per husstand.

Operatører, kommuner og fiberforeninger sendte inn søknader på til sammen 1,25 milliarder kroner. Ifølge PTS kom søknadene fra 82 ulike aktører og omfattet 273 prosjekter over hele Sverige.

I gjennomsnitt ble det søkt om 4,6 millioner per prosjekt, som  gjennomsnittlig ville bygge til 53 husstander. Det gir en gjennomsnittlig kostnad per husstand på 87.000 svenske kroner i søknadsmassen. (hf)

Siden august har Telia stengt 2G fylke for fylke, og 2. desember er det slutt også i Oslo, Akershus, Drammen, Østfold og Vestfold. Stengingen har bydd på få problemer for kundene, som i stor grad har vært godt forberedt. Samtidig er det de mest folkerike områdene som gjenstår, og Telia oppfordrer folk til å sjekke utstyret sitt så raskt som mulig.

Telia har kommunisert direkte med både privatkunder, offentlige kunder og bedriftskunder over lengre tid og informert om konsekvensene av stengingen og hva folk må gjøre for å forberede seg. Dette gjelder også for kunder av OneCall, Mycall og Phonero, da de er en del av Telia og bruker samme mobilnett.

– Jeg vil gjerne berømme både privat- og bedriftskundene for at de har gjort sin del av jobben. Informasjonen vi har sendt ut både direkte til kunder og gjennom mediene har hatt god effekt, og kundene har forstått hva de må gjøre for fortsatt å kunne ringe og bruke utstyret sitt, sier Morten Karlsen Sørby, fungerende administrerende direktør i Telia Norge.

Telia oppfordrer nå kunder i de gjenstående områdene til å sjekke utstyret sitt så raskt som mulig. Utstyr som kun støtter 2G slutter nemlig å fungere det øyeblikket Telia skrur av 2G, så det er viktig at kundene forholder seg til stengingen og konsekvensene av den. For å ringe må de bytte til en telefon som støtter 4G eller 5G. Det gjelder også kunder som har SIM-kort som støtter 2G i andre enheter som modem og IoT-utstyr, som for eksempel ring hytta varm-løsninger, garasjeporter, heiser og lignende. Kunder som er usikre bør sette seg inn i informasjonen på nettsiden, ta kontakt med Telias kundesenter eller gå innom sin nærmeste Telia-butikk.

– Tenk også på eldre og yngre familiemedlemmer og venner, som kanskje har eldre mobiltelefoner, men som ikke forstår teknologi så godt og som trenger hjelp til å finne ut av dette, sier Karlsen Sørby. (hf)

Ingen utbyggere meldte interesse for bredbåndsutbygging i Namdals-kommunen. Nå roper kommunedirektøren varsko. Han tror store avstander, spredt bosetting og høye driftskostnader per kunde gjør Røyrvik til et krevende område, skriver Namdalsavisa.

– Situasjonen er svært uheldig for kommunen, da det innebærer at planlagt framdrift for å sikre bedre bredbåndsdekning ikke kan realiseres gjennom årets tildelingsrunde, skriver kommunedirektør Øystein Sende i Røyrvik i en orientering til formannskapet, som får saken på sitt bord 27. november.

Han er svært bekymret for manglende interesse fra utbyggere og store kutt i statlig støtte. Ordfører Kennet Tømmermo Reitan deler bekymringa. (hf)