Nyhetsstudio

Ingen utbyggere meldte interesse for bredbåndsutbygging i Namdals-kommunen. Nå roper kommunedirektøren varsko. Han tror store avstander, spredt bosetting og høye driftskostnader per kunde gjør Røyrvik til et krevende område, skriver Namdalsavisa.

– Situasjonen er svært uheldig for kommunen, da det innebærer at planlagt framdrift for å sikre bedre bredbåndsdekning ikke kan realiseres gjennom årets tildelingsrunde, skriver kommunedirektør Øystein Sende i Røyrvik i en orientering til formannskapet, som får saken på sitt bord 27. november.

Han er svært bekymret for manglende interesse fra utbyggere og store kutt i statlig støtte. Ordfører Kennet Tømmermo Reitan deler bekymringa. (hf)

Odd Terje Rygh fra Skogn er tilbake i Stamfiber. Han var også med på oppstarten av Stamfiber. Selskapet har lagt fiber mellom Trondheim og Narvik i en indre rute som ikke ligger nær de andre kablene i landsdelen.

– Jeg er motivert av Stamfibers ambisjoner innen et område jeg kjenner godt. Fiber er et veldig viktig marked også fremover, sier han.

I tillegg til ulike roller i trøndersk næringsliv, har Rygh blant annet vært leder for NTE Bredbånd. Han har siden 2017 vært konserndirektør for virksomhetsstyring i NTE. Rygh tar over stillingen etter Guttorm Haugan, som fortsatt skal bidra med sin kunnskap og erfaring i nye prosjekter. (hf)

– For å forhindre cyberangrep mot en bedrift er det avgjørende å trygge ansattes mobilenheter. Telia lanserer nå MobilVakt for sine bedriftskunder slik at de er beskyttet mot løsepengerangrep, bedriftsdata på avveie og full stans i bedriftens operasjonsevne, skriver Telia i en pressemelding.

Mange ansatte har en mobiltelefon eller et nettbrett som er tilknyttet bedriften der de jobber. Samtidig vet vi at de aller fleste dataangrep går via mennesker gjennom sosial manipulasjon. De ansatte står i frontlinjen i møte med cyberkriminelle, og menneskelig svikt blir dermed det mest sårbare leddet i cybersikkerhet.

– Å klikke på en feil lenke kan få store konsekvenser, ikke bare for den ansatte. Det er ikke uvanlig at hackere, gjennom å få tilgang til sensitiv informasjon på ansattes mobile enheter, kan benytte informasjonen til å komme seg videre inn i bedriftens systemer, sier Lena Lundgreen, leder for bedriftsmarkedet i Telia Norge. (hf)

– Hvordan vil den kommende KI-loven påvirke norsk næringsliv, og er virksomhetene egentlig klare for det som kommer? I denne episoden av Nkom innsikt ser vi nærmere på de praktiske konsekvensene av EUs AI Act, som etter planen vil bli en del av norsk lov i 2026. Vi utforsker hva norske virksomheter må være forberedt på, hvilke krav som vil møte dem, og hvordan næringslivet kan starte forberedelsene allerede nå, skriver Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) på sitt nettsted.

Kunstig intelligens brukes allerede i store deler av norsk næringsliv, og med den kommende KI-loven er det mange virksomheter som lurer på hva dette faktisk vil bety for dem. I sendingen deltar Thordur Arnason, direktør i Capgemini Invent; Espen Slette, avdelingsdirektør i Nkom og Victoria Marie Nordahl, vert og senior kommunikasjonsrådgiver i Nkom.

Etter planen skal AI Act (KI-forordningen) innføres i norsk lov i løpet av 2026, og med det kommer nye krav til hvordan KI-systemer utvikles, brukes og følges opp. Flere er usikre på hvilke løsninger som omfattes, hva som må risikovurderes og hvilke forventninger som stilles til dokumentasjon og kontroll. (hf)

– Like lite som at vi blir beleste og skriftlig velartikulerte av å ha papirfabrikker i landet, blir vi digitaliseringsmestre av å ha datasentre på norsk jord, skriver leder for nettverksarkitektur i Sopra Steria, Erlend Bjørnson Barkbu, i et innlegg på Linkedin.

Regjeringen sier «Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030, og datasentre spiller en viktig rolle for å oppnå dette.»

– Men her har regjeringen misforstått. Ja, det er viktig å ha noen, for beredskap og autonomitet, men de har ikke «en viktig rolle» for digitaliseringen. Datasentre skaper ikke produktdesign, gode tjenester, dataforvaltning, interoperabilitet, sikkerhet, innovasjon, AI-systemer eller offentlige arbeidsprosesser, skriver Barkbu.  

– Det egentlige digitale kompetanseløftet ligger i evnen til å bygge gode brukerreiser, å forenkle prosesser, å lage sikre plattformer, å integrere regelverk, data, API-er og arbeidsprosesser. Det kritiske er evnen til å omstille organisasjoner, ikke bare teknologien. Vi må skape nye tjenester som faktisk blir brukt.

Digitalisering er primært en organisasjons- og kompetanseøvelse. Datasentre er primært en kraft- og industriøvelse, skriver Barkbu. (hf)

Telenor Cyberdefence er nå offisielt godkjent som hendelseshåndterer i henhold til kravene i Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) kvalitetsordning for leverandører som håndterer IKT-hendelser, skriver selskapet på sitt nettsted.

NSMs godkjenningsordning skal sikre at virksomheter som tilbyr tjenester innen håndtering av dataangrep, følger strenge krav til kvalitet, metodikk og profesjonalitet. Godkjenningen innebærer at Telenor Cyberdefence er grundig evaluert og vurdert å oppfylle alle krav på søknadstidspunktet.

– Dette er en viktig milepæl for Telenor Cyberdefence, og en tydelig anerkjennelse av det høye nivået vi leverer på innen digital beredskap og respons,  sier Thomas Kronen, administrerende direktør i Telenor Cyberdefence. (hf)

Kontrollkomiteen gir regjeringen en ukes frist til å utlevere dialogen med Telenor om Myanmar-uttrekkingen og militærjuntaens bruk av teleselskapets persondata.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité rettet i oktober flere spørsmål til regjeringen knyttet til Telenors handlinger da datterselskapet Telenor Myanmar utleverte sensitive data om innbyggere i landet etter militærkuppet i 2021.

Myndighetene fikk tilgang til persondata om hundrevis av opposisjonelle og andre som sto i fare for å bli pågrepet, har NRK avdekket.

Komiteen ba i oktober om svar fra statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Espen Barth Eide og næringsminister Cecilie Myrseth (alle Ap) om regjeringens eierstyring i forbindelse med saken.

Svaret fra Myrseth kom forrige uke, men komiteen er ikke fornøyd, da regjeringen ikke gir innsyn i eierskapsdialogen med Telenor.

Regjeringen mener at dette inngår i departementets fortrolige eierdialog, som det normalt ikke gis innsyn i, og det er blitt vurdert at hensynet til å bevare fortrolighet rundt dialogen trumfer komiteens ønske om mer innsyn.

Sender nytt brev

Komiteen besluttet tirsdag å sende et nytt brev, sier komitéleder Per-Willy Amundsen (Frp). Han mener komiteen blir «avspist» av regjeringen.

– Komiteen må selvfølgelig i sitt arbeid med å utøve kontroll med regjeringen ha innsyn langt utover det enhver borger og også journalist har etter offentlighetsloven, sier Amundsen til NTB.

Informasjonen komiteen har fått, er tilgjengelig for alle som ber om innsyn. Komiteen trenger langt mer for å kunne drive sin kontrollfunksjon overfor Stortinget, sier Amundsen.

Han sier det er selvsagt at komiteen skal ha innsyn i informasjon som er unntatt offentlighet, også eierskapsdialogen som Utenriksdepartementet har hatt med Telenor.

– Her er det helt soleklart at regjeringen har, noe uklokt og arrogant vil jeg si, avvist en tydelig forespørsel fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Og det er ikke noe vi aksepterer, sier han.

UD anmeldte

Utenriksdepartementet anmeldte i 2023 Telenor for mulige brudd på sanksjonsreglene i Myanmar, skrev Panorama i forrige uke.

Bakteppet er at Telenor etter krav fra Myanmars myndigheter i 2020 installerte et såkalt LIG-system, som skulle gi dem muligheten til å overvåke i sanntid og lagre kommunikasjon mellom brukere.

Da militærjuntaen kom til makten i februar 2021, nektet imidlertid Telenor å skru på systemet, og selskapet opplyste selv i februar 2022 at det var grunnen til at de bestemte seg for å selge datterselskapet.

Sommeren etter militærkuppet inngikk Telenor avtale om salg av Telenor Myanmar til den libanesiske M1-gruppen.

Høsten 2021 og våren 2022 var det flere møter mellom UD og Telenor, og i et møte 19. november informerte Telenor om at aksjeposter fra M1-gruppen var blitt solgt til det lokale selskapet Shwe Byain Phyu, som har koblinger til landets militære ledelse, skriver utenriksministeren i sitt svar til Stortinget.

Norske sanksjoner

Norge er blant mange land som innførte sanksjoner mot Myanmar etter militærkuppet.

Det var på grunnlag av disse og informasjon som Telenor selv hadde gitt til Utenriksdepartementet, at selskapet ble anmeldt til politiet, framgår det av Eides svar.

I møtene med Telenor hadde departementet gitt klart uttrykk for at de ikke ville tillate levering av utstyr som kunne brukes til overvåking.

– Det ble påpekt at Utenriksdepartementet forventer at alle norske selskaper i Myanmar følger gjeldende sanksjonsregelverk og eksportrestriksjoner, skriver Eide.

Teknologigiganten Nvidia falt på New York-børsen etter nyheter om et mulig databrikkesamarbeid mellom Meta og Google-eier Alphabet.

Like etter børsåpning klokken 9.30 lokal tid, som tilsvarer klokken 15.30 norsk tid, var selskapet ned 5 prosent på den teknologitunge Nasdaq-indeksen.

Nedgangen fortsatte utover dagen, og på et tidspunkt var selskapet ned 6 prosent. Noen få timer senere har handelen imidlertid tatt seg litt opp. Ved 14-tiden lokal tid er aksjen ned litt over 3 prosent.

Ved stengetid endte selskapet ned 2,59 prosent.

Nedgangen kom som følge av at teknologinettstedet The Information meldte at Facebook- og Instagram-eier Meta er i samtaler med Alphabet om bruk av sistnevntes databrikker.

Samarbeidet ventes å gjøre Alphabet til en seriøs utfordrer til Nvidia, som i dag er verdens største selskap. Mens nyheten sendte Nvidia ned, gikk Meta opp 3,78 prosent. Alphabet steg med 1,62 prosent.

IT-konsulentselskapet Tietoevry endrer navn og går tilbake til Tieto. Ifølge selskapet gjøres endringen for å hedre nordiske røtter, samtidig som det vises til at ordet «tieto» betyr kunnskap.

– Vi omdanner den kunnskapen til resultater som betyr noe, skriver selskapet i en melding.

Navnebyttet markerer en endring fra identiteten som ble etablert da finske Tieto og norske Evry fusjonerte i 2019.

Endringen skjer etter at konsernet nylig solgte unna driftsvirksomheten Tech Services, som nå lever videre som det frittstående selskapet Vivicta. Tilbake i Tieto er det nå 15 000 ansatte.

Planlagt vedlikehold tok ned nettverket ved flere sykehus i Helse Vest mandag ettermiddag. Stavanger universitetssjukehus gikk over på nødrutiner. 

Flere pasienter opplevde problemer med å bli skrevet ut på grunn av manglende tilgang til journalene, skriver Stavanger Aftenblad.

Også Haraldsplass diakonale sykehus og Haukeland universitetssjukehus gikk over på papir-rutiner etter at interne og eksterne tjenester var nede, meldte BT.

Rundt klokken 16 var nettverket operasjonelt igjen.