Teknodrevet rekord for oljefondet – men KI-krasj kan gi enorme tap
Oljefondet kan tape nesten en femdel av sin verdi hvis KI-sektoren stuper. Teknologi-aksjene var den viktigste driveren bak fondets rekordavkastning i fjor.
– Fondet fikk en svært god avkastning i 2024, som følge av et veldig sterkt aksjemarked. Det var særlig de amerikanske teknologiaksjene som bidro til resultatet, sier leder Nicolai Tangen i Norges Bank Investment Management (NBIM).
Statens pensjonsfond utland fikk en avkastning på 13 prosent – tilsvarende 2511 milliarder kroner. Det er i kroner den største avkastningen fondet noen gang har hatt. I tillegg fikk fondet en valutaeffekt – som følge av at krona svekket seg mot flere av hovedvalutaene – og en tilførsel på 402 milliarder kroner i fjor.
Avkastningen i prosent er imidlertid langt fra rekord og mer på det jevne. Oljefondet ble dessuten slått av referanseindeksen, med 0,45 prosentpoeng, for andre år på rad.
Fondet hadde en verdi på 19.742 milliarder kroner ved utgangen av fjoråret – etter en total verdiøkning på nesten 4000 milliarder kroner.
Teknologi leder an
De sju teknologiselskapene som bli kalt «The Magnificent Seven» – Microsoft, Apple, Nvidia, Meta, Amazon, Alphabet og Tesla – var de aller største bidragsyterne til fondets samlede avkastning.
Samlet står teknologiinvesteringene for nesten halvparten av avkastningen – men også for en av de største truslene mot pensjonsfondet.
Da Nvidia stupte med nesten 17 prosent mandag, raste milliardene ut av oljefondet. To dager senere peker NBIM på at det er en betydelig tapsrisiko knyttet prisingen på utvikling av kunstig intelligens og teknologien bak. En rekke forhold – som regulatoriske inngrep, teknologiske tilbakeslag eller knapphet på ressurser – kan føre til at forventninger om fortsatt skyhøy profitt blir gjort til skamme.
– Dette vil føre til et permanent fall i forventede kontantstrømmer og en økning i risikopremien på aksjer, mens terminpremien vil falle på grunn av økt investoretterspørsel etter statsobligasjoner, skriver NBIM i vurderingen av stresstesten.
I rene tall anslår forvalteren at fondet kan tape rundt 18 prosent av sin verdi i et slikt scenario. Desto verre er det hvis en KI-kollaps kommer som følge av en mer fragmentert og polarisert verden. En slik kombinasjon vil trolig innebære betydelig større tap enn hvis bare et av de to scenarioene inntraff, ifølge NBIMs stresstester.
Sterk avkastning på aksjer
* Aksjeinvesteringer, som utgjorde 71,4 prosent av fondet, fikk en avkastning på 18 prosent
* Renteinvesteringene, 26,6 prosent av fondet, fikk en avkastning på 1 prosent
* Unotert eiendom, 1,8 prosent av fondet, fikk en avkastning på -1 prosent
* Unotert infrastruktur for fornybar energi, 0,1 prosent av fondet, fikk en avkastning på -10 prosent
Samtlige av de ti selskapene som bidro mest til oljefondets avkastning i fjor, var teknologiselskaper. Nvidia var den desidert største enkeltbidragsyteren med hele 286 milliarder kroner.
Og det amerikanske markedet knuser det europeiske – både på kort og lang sikt, viser NBIMs tall. Også i fjor hentet fondet mye større avkastning fra USA enn fra våre naboer i Europa. Valgseieren og innsettelsen av Donald Trump forsterket en underliggende trend, ifølge nestleder Trond Grande i NBIM.
– Denne differansen ble mye mer tydelig gjennom valget og etter valget. Men dette er en langtidstrend. Over de siste ti årene har vi sett at det amerikanske aksjemarkedet har prestert betydelig over det europeiske markedet, sa han.
Tetris tar avstand fra omstridt arkadespill fra Det hvite hus
Tetris sier de ikke har gitt Det hvite hus tillatelse til å bruke spillets ikoniske grafikk til Maga-versjonen av spillet som Trump-administrasjonen lanserte torsdag.
Tetris opplyser at de ikke har vært involvert i utviklingen av spillet og sier i en uttalelse at de ikke har autorisert eller lisensiert Tetris-merkevaren eller immaterielle rettigheter til spillet.
– P.S: Vi tar opphavsretten svært alvorlig, skriver The Tetris Company i sosiale medier.
De skriver videre at Tetris har tro på kraften i å samle mennesker, ikke splittelse. Uttalelsen kommer etter at Det hvite hus torsdag lanserte en nettside med sin egen Maga-vri på klassiske arkadespill, blant annet Tetris og Snake.
I spillene skal spillerne bygge grensemur og jakte migranter langs Rio Grande ved den meksikanske grensen.
Lanseringen har fått flere til å reagere kraftig, blant annet menneskerettighetsgrupper.
– Det gjør meg kvalm. De har lekt med menneskers liv i årevis, og nå har de laget et dataspill av det de holder på med, sier Amerika Garcia Grewal fra organisasjonen Frontera Federation.
I en uttalelse sier Det hvite hus at spillene har som mål å formidle «presidentens mange suksesser» på en måte alle amerikanere kan forstå. De har allerede varslet at nye spill vil komme snart på deres offisielle nettside.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet om dataangrepene: – Sikkerheten må løftes
Flere norske virksomheter har blitt rammet av tjenestenektangrep den siste tiden. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) understreker at angrepene ikke er farlige, men at sikkerheten må løftes.
– Det er viktig å understreke at tjenestenektangrep i seg selv ikke er farlig eller en trussel mot nasjonal sikkerhet. Denne type angrep handler som regel om oppmerksomhet og skape forstyrrelser, sier avdelingsdirektør operativ cyber i NSM, Martin Albert-Hoff, i en e-post til NTB.
Samtidig advarer han om at angrepene kan få konsekvenser ved at tidskritiske tjenester blir utilgjengelige.
– Sikkerheten må løftes, virksomheter i Norge må sørge for reserveløsninger og må øve på hvordan de håndterer denne typen hendelser, sier Albert-Hoff.
Digitaliseringen gjør samfunnet mer avhengig av digitale tjenester, og konsekvensene blir derfor mer merkbare.
– Når avhengigheten øker, må også sikkerhet og tiltak gjenspeile dette, mener han.
Ifølge NSM har Etterretningstjenesten og PST pekt på konkrete trusselaktører som har en interesse av å gjennomføre denne typen operasjoner.
– Tjenestenektangrep er et lavkost-virkemiddel for aktører som ønsker å skape oppmerksomhet, irritasjon, og ikke minst - svekket tillit til norske myndigheter, sier Albert-Hoff.
Dagens rakettoppskyting på Andøya er avlyst
Isar Aerospace har nok en gang avlyst oppskytingen av Spectrum 2 fra Andøya Spaceport. Dette var sjette gang selskapet forsøkte å sende raketten opp i bane.
Avlysingen bekreftes av administrerende direktør ved Andøya Space Center, Ketil Olsen, til NRK. Forrige forsøk var 15. juni.
Isar Aerospace har foreløpig ikke oppgitt årsaken til at oppskytningen ble avbrutt, men det blåser mye på Andøya fredag, og Meteorologisk institutt har utstedt gult farevarsel for kuling.
Politiet opplyser til NRK at ferdselsforbudet i området er opphevet.
Raketten er lastet med norske og utenlandske satellitter, og målet er å styrke norsk og europeisk tilgang til verdensrommet.
Daglig leder i Isar, Daniel Metzler, håpet i forkant at oppskytningen skulle skje før kong Haralds gravferd onsdag, etter et løfte gitt til daværende kronprins Haakon i 2023, skriver kanalen.
Stor nordisk IT-leverandør utsatt for datainnbrudd
Dustins nettsider er nede. Kunders personlige data kan være på avveie, skriver Kode24.
Den svenske IT-leverandøren Dustin har tatt ned nettsidene sine, ifølge Kode24.
Dette gjelder selskapets nettsider i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Belgia.
Årsaken skal være et datainnbrudd hvor personopplysninger kan ha havnet på avveie.
Dustin skriver at de beklager ulempene og at de jobber med å få tjenestene tilbake så snart som mulig.
Selskapet ble etablert i 1984 og er en av Nordens største leverandører og forhandlere av IT-produkter.
De har egne avdelinger i Norge, blant annet i Moss og Oslo.
OpenAI ruller ut ny og kraftig KI-modell
KI-selskapet OpenAI begynner utrullingen av sin nyeste og kraftigste modell, GPT-6 Astra.
Modellen skal først rulles ut til utvalgte kunder, ifølge en kunngjøring torsdag.
Samtidig lover selskapet at det har innført sikkerhetstiltak for å redusere risikoer.
– På dette nivået må sikkerhet bli vår høyeste prioritet, sa OpenAIs medgrunnlegger Greg Brockman.
Selskapet har den siste tiden rapportert om flere hendelser der modeller har handlet utenom menneskelig kontroll. I juli gjennomførte to KI-modeller et dataangrep, til tross for at de ikke skulle ha tilgang til internett.
Nvidia kjøper KI-plattform for 120 milliarder kroner
Databrikkegiganten Nvidia skal kjøpe opp KI-programvareselskapet Hugging Face for 12,9 milliarder dollar.
Hugging Face brukes av utviklere og andre til å dele KI-modeller, datasett og programmer. Ifølge Nvidia-sjefen Jensen Huang er det mer enn 200.000 selskaper som bruker plattformen.
I juli ble Hugging Face angrepet av to KI-modeller fra OpenAI, tilsynelatende uten at OpenAI oppdaget det.
Nvidia skal bevare Hugging Face som en åpen og tilgjengelig plattform, skriver Huang i et blogginnlegg.
Én av fem barn utsatt for seksuelle overgrep på nett
Rundt 20 millioner barn i 21 land er utsatt for seksuell utnyttelse eller overgrep digitalt i løpet av ett år, viser en Unicef-rapport.
Undersøkelsen omfatter rundt 21.000 internettbrukende barn mellom 12 og 17 år. Ett av fem barn oppga å ha blitt utsatt for minst én form for seksuell utnyttelse eller overgrep digitalt.
Mer enn 15 millioner ble eksponert for uønsket seksuelt innhold, mens rundt 9 millioner ble bedt om å delta i seksuelle samtaler eller dele bilder mot sin vilje. Seksuelle bilder av rundt 4 millioner barn ble delt uten samtykke.
Nesten 60 prosent av tilfellene skjedde på sosiale medier som Facebook, Instagram, Snapchat, Tiktok og Whatsapp. Ytterligere 14 prosent skjedde i nettspill.
I 57 prosent av tilfellene var overgriperen noen barnet kjente fra før. Samtidig hadde 38 prosent først fått kontakt med personen på nettet. Mer enn 40 prosent fortalte aldri noen om det de hadde opplevd, og mindre enn 1 prosent av sakene ble meldt til politi, sosialtjenester eller hjelpelinjer.
Norge er ikke blant landene i undersøkelsen. Men Unicef Norge viser til Kripos-tall som tyder på at norske barn og unge står overfor mye av den samme risikoen.
– Vi vet at sosiale medier fyller mange timer av barn og unges liv hver dag, også her i Norge. Ifølge Kripos blir de digitale overgrepene stadig mer voldelige og brukt som økonomisk pressmiddel. Og stadig flere yngre blir rammet, sier generalsekretær Maria Greenberg Bergheim i Unicef Norge.
Ahus ber brukere endre passord
Akershus universitetssykehus ber brukere av Kompetansebroen om å endre passord som følge av en sikkerhetshendelse i nettjenesten.
– Ahus har den siste tiden håndtert et digitalt angrep på Kompetansebroen, et nettsted for samhandling og kompetansedeling, kurs og faglig samarbeid i helsetjenesten. Som et sikkerhetstiltak blir alle registrerte brukere bedt om å opprette et nytt passord, skriver sykehuset i en pressemelding.
– Vi ber alle brukere om å bytte passord. Dette gjør vi for å redusere risikoen og ivareta sikkerheten til brukerne av tjenesten, sier Jørn Limi, viseadministrerende direktør ved Akershus universitetssykehus og styreleder for Kompetansebroen.
Dataangrep mot flere universiteter
Nettsidene til en rekke universiteter er utsatt for et dataangrep.
– Flere i universitets- og høyskolesektoren er under et DDoS-angrep. Vi jobber med å stabilisere tjenestene, skriver seniorrådgiver Camilla Chausse ved Universitetet i Oslo (UiO) til VG.
Onsdag ettermiddag rundt klokken 15 var flere universiteters nettsider nede eller ustabile. Ifølge Khronos kartlegging gjaldt det Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo, NMBU, Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet.
Klokken 15.35 var nettsidene til Universitetet i Oslo, Universitetet i Agder og OsloMet er oppe igjen.
Den prorussiske hackergruppen Server Killers har påtatt seg ansvaret for angrepet. De melder på Telegram at de har rammet flere norske universiteter og høyskoler, skriver VG.
I forrige uke erklærte gruppen cyberkrig mot Norge på grunn av Norges støtte til Ukraina og en ny avtale om forsvars- og sikkerhetssamarbeid, skrev TV 2.
DDoS-angrep, eller tjenestenektangrep, er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.
Knowit får ny Norge-sjef: - Jeg frykter gammel teknologi
Den nordiske konsulent-kjempen Knowit melder onsdag at de samler Norge-virksomheten i ett selskap og utnevner Amund Brandsrud (44) til ny Norge-sjef.
Knowit Norge skriver i en melding de har sendt ut at de med den nye modellen går fra en organisasjon bygget rundt fagområder på tvers av Norden, til landsorganiserte organisasjoner.
- Målet er å komme tettere på kundene og gjøre det enklere å hente riktig kompetanse til riktig oppgave, står det i meldingen.
Den nye Norge-sjefen tror ikke kunstig intelligens truer konsulentbransjen.
– Jeg frykter ikke ny teknologi. Jeg frykter gammel teknologi. Det er ikke kunstig intelligens som truer konsulentbransjen, det er konsulenter som jobber som i 2015, sier han.
Brandsrud har en MBA fra Norges Handelshøyskole (NHH) og har vært i Knowit siden oppkjøpet av Metronet i 2014. Han har hatt en rekke lederroller i selskapet, senest som leder for Knowit Solutions i Norge.
Knowit Norge har rundt 1000 medarbeidere fordelt på kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Arendal og Hamar.
Knowit-konsernet har til sammen rundt 3700 medarbeidere - hovedsaklig i Norden, men også i andre europeiske land.