Teknodrevet rekord for oljefondet – men KI-krasj kan gi enorme tap
Oljefondet kan tape nesten en femdel av sin verdi hvis KI-sektoren stuper. Teknologi-aksjene var den viktigste driveren bak fondets rekordavkastning i fjor.
– Fondet fikk en svært god avkastning i 2024, som følge av et veldig sterkt aksjemarked. Det var særlig de amerikanske teknologiaksjene som bidro til resultatet, sier leder Nicolai Tangen i Norges Bank Investment Management (NBIM).
Statens pensjonsfond utland fikk en avkastning på 13 prosent – tilsvarende 2511 milliarder kroner. Det er i kroner den største avkastningen fondet noen gang har hatt. I tillegg fikk fondet en valutaeffekt – som følge av at krona svekket seg mot flere av hovedvalutaene – og en tilførsel på 402 milliarder kroner i fjor.
Avkastningen i prosent er imidlertid langt fra rekord og mer på det jevne. Oljefondet ble dessuten slått av referanseindeksen, med 0,45 prosentpoeng, for andre år på rad.
Fondet hadde en verdi på 19.742 milliarder kroner ved utgangen av fjoråret – etter en total verdiøkning på nesten 4000 milliarder kroner.
Teknologi leder an
De sju teknologiselskapene som bli kalt «The Magnificent Seven» – Microsoft, Apple, Nvidia, Meta, Amazon, Alphabet og Tesla – var de aller største bidragsyterne til fondets samlede avkastning.
Samlet står teknologiinvesteringene for nesten halvparten av avkastningen – men også for en av de største truslene mot pensjonsfondet.
Da Nvidia stupte med nesten 17 prosent mandag, raste milliardene ut av oljefondet. To dager senere peker NBIM på at det er en betydelig tapsrisiko knyttet prisingen på utvikling av kunstig intelligens og teknologien bak. En rekke forhold – som regulatoriske inngrep, teknologiske tilbakeslag eller knapphet på ressurser – kan føre til at forventninger om fortsatt skyhøy profitt blir gjort til skamme.
– Dette vil føre til et permanent fall i forventede kontantstrømmer og en økning i risikopremien på aksjer, mens terminpremien vil falle på grunn av økt investoretterspørsel etter statsobligasjoner, skriver NBIM i vurderingen av stresstesten.
I rene tall anslår forvalteren at fondet kan tape rundt 18 prosent av sin verdi i et slikt scenario. Desto verre er det hvis en KI-kollaps kommer som følge av en mer fragmentert og polarisert verden. En slik kombinasjon vil trolig innebære betydelig større tap enn hvis bare et av de to scenarioene inntraff, ifølge NBIMs stresstester.
Sterk avkastning på aksjer
* Aksjeinvesteringer, som utgjorde 71,4 prosent av fondet, fikk en avkastning på 18 prosent
* Renteinvesteringene, 26,6 prosent av fondet, fikk en avkastning på 1 prosent
* Unotert eiendom, 1,8 prosent av fondet, fikk en avkastning på -1 prosent
* Unotert infrastruktur for fornybar energi, 0,1 prosent av fondet, fikk en avkastning på -10 prosent
Samtlige av de ti selskapene som bidro mest til oljefondets avkastning i fjor, var teknologiselskaper. Nvidia var den desidert største enkeltbidragsyteren med hele 286 milliarder kroner.
Og det amerikanske markedet knuser det europeiske – både på kort og lang sikt, viser NBIMs tall. Også i fjor hentet fondet mye større avkastning fra USA enn fra våre naboer i Europa. Valgseieren og innsettelsen av Donald Trump forsterket en underliggende trend, ifølge nestleder Trond Grande i NBIM.
– Denne differansen ble mye mer tydelig gjennom valget og etter valget. Men dette er en langtidstrend. Over de siste ti årene har vi sett at det amerikanske aksjemarkedet har prestert betydelig over det europeiske markedet, sa han.
App forteller når det er for varmt til å trene
Mens temperaturene øker drastisk på den nordlige halvkule har University of Sydney lansert en app som forteller når det er farlig å trene. 33 typer aktivitet, fra fotball til padling er med.
– De fleste som driver med sport vurderer varmen ved å se på temperaturen, eller bare hvordan det føles. Men den virkelige faren avhenger av mye mer enn det. Fuktighet, solen, hvor hardt du trener og hvor mye varme kroppen trenger å kvitte seg med, påvirker regnestykket, skriver universitetet i en melding.
Deres bidrag til en løsning er «The Sports Heat Tool», en app som kalkulerer risiko for alle, og gir veiledning basert på type sport. Appen svarer på spørsmålet millioner har i sommer: Er det for varmt til den aktiviteten jeg planlegger, der jeg er?
Slik beskytter du mobiltelefonen din i sommer
Mobiltelefonen trenger beskyttelse mot både sol, varme, vann og skader. Her er Telias tips til hvordan ta vare på mobilen i sommer, skriver selskapet i en pressemelding.
1. Ikke la mobilen ligge i solen – legg den i skyggen eller i vesken
2. Unngå vann – bruk vanntett etui på stranden og i båt
3. Hold åpninger rene for sand og lo
4. Reparer knust skjerm raskt – små skader blir fort store
5. Bruk deksel og skjermbeskytter
6. Tegn mobilforsikring, slik at du er godt dekket hvis noe uheldig skulle skje i løpet av sommeren
– Vi legger fra oss mobilen i sola uten å tenke oss om. Det kan føre til overoppheting og i verste fall permanent skade hvis den blir liggende over en lengre periode i direkte sollys, advarer John Sebastian Schmidt Slørdahl, leder for privatmarkedet for mobil i Telia Norge.

Gratis internett fra Starlink etter jordskjelvet i Venezuela
Starlink tilbyr gratis internettilgang til brukere i Venezuela i én måned etter de to jordskjelvene som rammet landet.
Det opplyser satellittinternett-selskapet, som er eid av Elon Musk-selskapet SpaceX.
Selskapet opplyser videre at de jobber med å sende ut Starlink-terminaler og gjenopprette internettforbindelsen i de hardest rammede områdene.
Microsoft øker Xbox-prisene
Microsoft øker prisene på Xbox-konsoller verden over med mellom 100 og 150 dollar fra 1. august. Prisøkningen skyldes økte komponentkostnader, drevet av etterspørselen etter databrikker til kunstig intelligens.
I USA øker prisen på den billigste Xbox-modellen, Series S, til 500 dollar, nesten 5000 kroner, i sommer. Series X øker til opptil 800 dollar. Microsoft har ennå ikke oppgitt nye priser for Europa, der Series X i dag koster rundt 600 euro, snaue 7000 kroner.
Modellen med to terabyte lagringsplass fjernes fra sortimentet. Dette er den tredje prisøkningen på Xbox. Microsoft hevet prisene globalt i mai i fjor og deretter i USA i oktober.
Også andre produsenter av forbrukerelektronikk rammes av økte komponentpriser. De siste månedene har både Sony og Nintendo hevet prisene på spillkonsoller. Apple varslet torsdag betydelige prisøkninger på Mac- og iPad-modeller.
Utbyggingen av datasentre til trening og bruk av kunstig intelligens har sendt prisene på minne- og lagringsbrikker kraftig opp. Slike brikker finnes i nær sagt all elektronikk.
Ifølge Microsoft er kostnaden for lagring og minne mer enn doblet og ventes å doble seg på nytt innen utgangen av 2027.
Sony økte prisen på PlayStation 5 med 100 euro i Europa i april. Standardversjonen koster nå 650 euro. Nintendo har varslet en prisøkning på over 6 prosent for Switch 2 fra 1. september.
Apple hever prisene på flere produkter
KI-krig om dataminne har ført til økte priser og økt etterspørsel – noe som er bakgrunnen for at Apple nå hever prisene på flere av sine hovedprodukter.
– Vi har aldri før opplevd at prisen på en komponent har steget så mye på kort tid, skriver Apple i en pressemelding.
Brikkeprodusenter som Micron, som produserer dataminne, har de siste månedene prioritert bestillinger fra KI-selskaper som Nvidia. Dette har skapt forsyningsproblemer og dermed høyere priser for elektronikk-giganter som Apple.
Nå har selskapet jekket opp prisen på Neo, sitt billigste MacBook-produkt, fra 599 til 699 dollar, en prisøkning på snaue tusenlappen i norske kroner.
MacBook Air med 512 gigabyte lagring stiger fra 1099 til 1299 dollar. iPad Air med 128 gigabytes lagringsplass går fra å koste 599 til 749 dollar.
Etter pris-nyheten torsdag gikk Apple-aksjene ned 0,7 prosent.
Apples kronjuvel i porteføljen, iPhone, som er selskapets hovedinntektskilde, blir skjermet fra prisjusteringene.
Derfor vil IT-gigantene fjerne skjermen din
Noen tech-ledere har en visjon for en verden der du bruker mye mindre tid på å stirre på mobiltelefonen din. Er det en løsning på for mye skjermtid, eller bare en ny dystropi? Spør journalist Thomas Germain i BBC.
Ifølge Bloomberg vil Apple komme med øreplugger med kamera neste år. Disse kameraene skal ikke ta bilder, men informasjon om omgivelsene skal leveres til den virtuelle assistenten Siri. Målet er nye måter å interagere med enheter uten å se på dem.
Sammen med smartbriller og andre dingser vil vi bruke mindre tid foran skjermene. Dette skal revolusjonere måten vi bruker datamaskiner på. Men er dette starten på en mer human relasjon til teknologien vi bruker hver dag, eller tegner det et bilde av en framtid der teknologien invaderer enda mer av livet? Før vi kommer dit må vi svare på ett spørsmål: Er det noen som faktisk vil ha dette? (hf)
Innleid IT-ansatt på Stortinget tiltalt for svindel
En tidligere innleid IT-ansatt på Stortinget er tiltalt for å ha vært del av en kriminell gruppe som kan ha svindlet folk for 14 millioner kroner, skriver VG.
Ifølge tiltalen pågikk bedrageriet fra mars til juli i 2024 og påførte de fornærmede og banker tap, eller fare for tap, på minst 14 millioner kroner.
Ifølge VG har mannen særlig bidratt med å bruke ulike systemer for masseutsendelse av tekstmeldinger.
Ifølge tiltalen har 49 personer blitt lurt av den organiserte kriminelle gruppen til å gi dem tilgang til nettbank eller andre sensitive opplysninger.
Mannens forsvarer, advokat Marijana Lozic, ønsker ikke å kommentere saken.
.
Miljødirektoratet: Halvparten av EE-produkter var ulovlig å selge
En europeisk kontroll av produkter viste at halvparten innhold forbudte stoffer og dermed ulovlige å selge og trukket tilbake fra salg.
– Jeg er bekymret over funnene av forbudte og farlige stoffer i produkter som selges i Norge, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.
Ifølge Eriksen skal folk kunne stole på produkter på det norske markedet.
Totalt ble 173 produkter kontrollert for innhold av miljøgifter og metaller. Stoffene som ble funnet i produktene, var ftalater (plastmyknere) og bly, som kan gi alvorlig helseskader.
Målet med kontrollen var å sjekke innholdet i billige elektriske produkter innen kategorien kjøkkenutstyr og kroppspleie, fritidsprodukter med solceller eller USB-lading. Produktene ble kjøpt inn fra fysiske butikker og nettbutikker.
Tore Renberg sammenligner KI med djevelen
Når Tore Renberg slipper sin nye roman i august, skal det stå «skrevet uten hjelp fra djevelen».
– KI er en djevel innenfor alt som handler om menneskelig tenkning og de kreative fagene, sier den prisbelønte forfatteren til Vårt Land.
Det er først og fremst generativ kunstig intelligens og bruken av språkmodeller Renberg omtaler som djevelen.
Han mener man er «på overtid» når det gjelder å trekke en linje i litteraturen og de norske forlagene og si at «her hører ikke KI hjemme»:
– Ikke i det kreative arbeidet, eller i noe som har med tekstproduksjon, det redaksjonelle arbeidet og forfatterne å gjøre, sier forfatteren.
Renberg har selv stilt krav til forlaget sitt, Oktober, om ikke å bruke KI. Forlagssjef i Oktober Ingeri Engelstad bekrefter overfor Vårt Land at forlaget ikke bruker KI til å lese eller redigere tekst, og at det i normalkontrakten mellom forfatter og forlag er lagt til at bruk av KI ikke skal skje uten at den andre part har samtykket.
– Så vidt meg bekjent er ikke dette tatt i bruk hos noen av våre forfattere, sier Elstad. Hun understreker at Oktober «utgir kunst skapt av mennesker», og at språket dermed er viktigste verktøy.
– Det som utgis, må komme fram av en menneskelig erfaring, sier forlagssjefen.
Oracle kutter 41.000 stillinger
Programvaregiganten Oracle er i gang med en restrukturering, blant annet for å investere i datasentre for kunstig intelligens. I prosessen har 21.000 årsverk blitt borte det siste året, skriver Capacity Global.
Ved utgangen av mai 2025 hadde Oracle 162.000 ansatte. Ett år seinere rapporterer de å ha 141.000 ansatte. Selskapet brukte 1,84 milliarder dollar til sluttpakker og restruktureringskostnader.
Ifølge nettstedet Layoffs.fyi har 200 selskaper sagt opp mer enn 119.800 ansatte så langt i 2026. Mye av dette skjer på grunn av innføring av kunstig intelligens, eller i forventning om bruk av kunstig intelligens. Oracle har viktige avtaler med OpenAI og Meta for å konkurrere om KI med andre industrigiganter. (hf)

