Nyhetsstudio

Deler av Europa gjør seg klar til en mulig framtid uten amerikansk teknologi. Men full frakobling i dagens situasjon er i prinsippet helt umulig, ifølge professor.

– Skjevfordelingen er enorm, sier Pontus Johnson.

Han er professor ved Kungliga Tekniska högskolan (KTH) i Stockholm og nestleder ved Cybercampus Sverige, som forsker på datasikkerhet og forsvar.

I kjølvannet av president Donald Trumps aggressive bestrebelser på å overta Grønland, har flere europeiske land begynt å fokusere mer på egne, eller europeiske, teknologiløsninger.

I forrige uke meldte for eksempel nyhetsmagasinet Politico at Frankrike har iverksatt tiltak for å forby bruk av de digitale plattformene Google Meet, Zoom og Teams til møter i offentlig virksomhet.

Nødløsninger i Schibsted

Også i Norge forbereder selskaper seg på et eventuelt bortfall av amerikanske teknologiløsninger. Schibsted-avisene VG og Aftenposten er begge klare til å bruke en forenklet nettside som nødløsning hvis det skulle skje.

– Med tanke på alt som har skjedd i USA det siste året, har vi innsett at truslene ikke bare kan komme fra Kina og Russland, men også fra USA, sier en av Schibsteds ledende utviklere, Noah Hall, til Klassekampen.

Gikk glipp av IT-boomen

Selv på EU-nivå blir det tatt initiativ for å redusere Europas avhengighet av amerikansk tech- og IT-infrastruktur.

– Et overveiende flertall av tjenestene som selskaper og myndigheter bruker, kommer fra USA, sier Pontus Johnson til det svenske nyhetsbyrået TT.

– Europa gikk glipp av IT-boomen da de store amerikanske gigantene vokste fram. Det ser vi tydelig nå når KI-boomen kommer. Da har vi i Europa ikke de store teknologiselskapene som kan pumpe inn penger i oppstartsbedrifter.

– Helt ødeleggende

Johnson påpeker at den globale IT-infrastrukturen for blant annet skytjenester, vanlige arbeidsverktøy, epost-klienter og servere er et komplisert og intrikat sammensatt nett.

– Men veldig mange av disse trådene fører til Silicon Valley, sier han.

Han mener det er usannsynlig at USA kommer til å «trekke ut kontakten» for Europa fullt ut. Men skulle det skje, vil konsekvensene være helt ødeleggende.

– Det ville vært helt katastrofalt for oss. Ingen virksomhet ville kunne fungere. Jeg vet ikke engang om vil ville hatt strøm lenger. De fleste driftsstøttesystemer for kraftstyring er avhengige av amerikansk teknologi. Det ville blitt en slags apokalypse.

Gates: Ikke helt sikker

I forrige uke uttalte Microsofts gründer Bill Gates at han ikke tror USA kommer til å kutte Europas tilgang til amerikanske teknologiselskap, deriblant hans eget. Men han er ikke helt sikker.

– Jeg har vært sikker inntil nylig, og om tre år er jeg nok sikker igjen, sier han i et intervju i programmet «Skavlan och Sverige», ifølge SVT.

Tre år er tiden Donald Trump har igjen av sin presidentperiode.

Tidkrevende helomvending

En helomvending fra Europas side med kun egen infrastruktur og europeisk programvare vil dessuten ta tid.

– Under ideelle forhold, hvis man ser bort fra de organisatoriske utfordringene, vil det kanskje ta to til tre år, sier han.

– Men hvis man tenker mer realistisk enn i en optimal verden, så snakker vi nok om kanskje ti år, legger han til.

Europa ikke fattig

Kunstig intelligens (KI) er den mest sentrale delen av teknologien framover, ifølge Johnson. Og også der er det i prinsippet total amerikansk dominans.

– Europa er ikke fattig, vi har også penger, men vi har ikke organisert pengene vår slik USA har gjort. Vi har ikke plassert dem i store techselskap, som er opptatt av å investere i den siste teknologien, sier han og fastslår at Europas prioriteringer har vært ganske annerledes.

– Vi har plassert dem i industriselskaper og pensjonsfond, sier han.

Fransk politi ransaket tirsdag kontorene til Elon Musks sosiale medium X.

Ransakingen er ledd i en etterforskning av X som politiets avdeling for datakriminalitet startet i januar i fjor. Etterforskningen støttes av Europol.

Etterforskningen ble innledet da påtalemyndigheten fikk et tips fra en politiker som hevdet at partiske algoritmer i X forvrengte systemet.

Påtalemyndigheten opplyste samtidig at de ville forlate X og i stedet kommunisere via LinkedIn, som hører til Microsoft, og Instagram, som hører til Meta.

Lyse-selskapet Ice og Telia inngår samarbeid og slår sammen sine mobilnett i Norge. Nkom skal følge med på hvordan dette påvirker konkurransen i markedet.

Samarbeidet gjelder kun radionettet, og begge parter vil fortsatt operere med egne kjernenett og som uavhengige aktører og konkurrenter i markedet, skriver Ice i en pressemelding.

– Med et felles nasjonalt mobilnett får Norge muligheten til å sikre reell og bærekraftig konkurranse i mobilmarkedet, betydelig forbedre dekningen og styrke beredskapen, sier konserndirektør for Lyses televirksomhet, Kristin Dahle Larsen.

Planen er at det nye felleseide selskapet vil være i gang i løpet av andre kvartal i år.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har bedt partene om mer informasjon, opplyser Nkom i en pressemelding.

– Nkom har over lang tid fulgt med på utviklingen i mobilmarkedet og har iverksatt ulike tiltak for å bedre konkurransen. Tilrettelegging for tre konkurransedyktige nett har vært sentralt i arbeidet, og vi vil følge med på hvordan dette initiativet kan påvirke konkurransen i markedet, sier Nkom-direktør John-Eivind Velure.

Danske kommuner har ikke beskyttet grunnskoleelevenes personopplysninger godt nok ved bruk av Google-produkter, konkluderer det danske datatilsynet.

51 danske kommuner får krass kritikk for sin behandling av personopplysninger ved bruk av Googles produkter i forbindelse med undervisning i grunnskolen, skriver det danske datatilsynet i en pressemelding mandag.

Saken dreier seg hovedsakelig om bruk av Googles bærbare datamaskiner Chromebook, som har vært i bruk hos disse kommunene. De har blant annet brukt Google Workspace for Education og Google Chrome Education.

Datatilsynet ble oppmerksom på saken da en far i 2019 klaget over at man kunne se hans åtteårige sønns navn og skole på plattformen Youtube.

Kontorsjef Pia Færch i Kommunernes Landsforening (KL) sier i en skriftlig kommentar til Ritzau at kommunene tar tilsynets påpekninger meget alvorlig.

Hun viser til at tilsynet slår fast at databehandleravtalen som KL inngikk med Google i 2024, er i tråd med reglene. Tilsynet advarer imidlertid kommuner om at det trolig vil være i strid med loven hvis kommunene ikke har konfigurert oppsettet sitt slik avtalen mellom Google og KL foreskriver.

Telia Company AB har nå kjøpt 96,7 prosent av aksjene i Bredband2. Tilbudet om å kjøpe resten av aksjene forlenges til 13. februar 2026. Den 18. juli 2025 ble det kjent at Telia Company tilbød Bredband2-aksjonærene 3,25 kroner per aksje.

Telia skriver i en børsmelding at de har til hensikt å kreve tvangsinnløsning av resten av aksjene i Bredband2 og avnotere selskapet fra Nasdaq First North Growth Market. Bredband2 skriver om seg selv at de er Sveriges tredje største bredbåndstilbyder, med en halv million kunder.

Konsernsjef Patrik Hofbauer i Telia Company sier de er glade for å konstatere at de nå eier over 90 prosent av aksjene og stemmene i Bredband2. – Vi ser veldig fram til å samarbeide med Bredband2s ledelse og ansatte for å fortsette å utvikle selskapet og skape langsiktig verdi for kundene, sier Hofbauer. (hf)

Det Møre og Romsdal-baserte fiberselskapet Sykkylven Energi velger Telia som leverandør av fastnettjenester i sitt fibernett.

– Vi er veldig fornøyde med å få Sykkylven Energi som ny partner, og ser frem til et godt samarbeid, sier Ola Engvik, ansvarlig for salg og markedsføring i Wholesale & Partners i Telia Norge. – Sykkylven Energi er en samfunnskritisk aktør med sterk lokal forankring, og vi gleder oss til å ønske kundene deres velkommen til Telia.

Telia skal fremover levere fastnettjenester til rundt 2 800 privatkunder via Sykkylven Energis fibernett – og vil eie kundeforholdet. For å sikre en helhetlig kundeopplevelse håndterer Telia også kundeservice, mens Sykkylven Energi fortsetter å drifte og videreutvikle sitt eget fibernett.

– Avtalen med Telia representerer en ny og fremtidsrettet samarbeidsmodell, tilpasset regionale fiberselskaper som går fra utbyggingsfokus til driftsfokus, sier Per Arne Edvardsen, daglig leder i Sykkylven Energi. – Modellen kombinerer vår lokale tilstedeværelse og kompetanse på infrastruktur med Telias stordriftsfordeler innen produkter og tjenester. Resultatet er mer attraktive tilbud for sluttkunden og økt lønnsomhet for Sykkylven Energi. (hf)

Tiltak SpaceX har tatt for å stoppe russisk bruk av Starlink ser ut til å ha virket, sier SpaceX-sjef Elon Musk søndag.

– Det ser ut som tiltakene vi tok for å stoppe den russiske uautoriserte bruken av Starlink har virket. Gi oss beskjed hvis mer må gjøres, sa SpaceX-sjef Musk på X.

Meldinger om at russiske droner er utstyrt med Starlink-satellittforbindelser, har ført til at ukrainske myndigheter torsdag tok direkte kontakt med SpaceX.

– Vestlig teknologi må fortsette å hjelpe den demokratiske verden og beskytte sivile, i stedet for å bli brukt til terrorisme og ødeleggelse av fredelige byer, sa Fedorov på X.

Meldinger om at russiske droner er utstyrt med Starlink-satellittforbindelser, har ført til at ukrainske myndigheter har tatt direkte kontakt med SpaceX.

Flere russiske droner har uventet dukket opp over ukrainske byer, og det antas at de kan styres direkte via en internettforbindelse levert av SpaceX. Forbindelsen gjør det mulig for dem å fly spesielt lavt og nærme seg mål ubemerket av luftforsvaret.

Det ukrainske forsvarsdepartementet har tatt kontakt med det amerikanske romfartsselskapet SpaceX, eid av milliardæren Elon Musk, for å få avklart situasjonen.

– Jeg er takknemlig overfor presidenten i SpaceX, Gwynne Shotwell, og særlig Elon Musk, for den raske responsen og oppstarten av arbeidet med å løse problemet, skrev den ukrainske forsvarsministeren Mykhajlo Fedorov på Telegram torsdag.

Mandag sirklet en slik drone i flere minutter midt på lyse dagen over sentrum av den ukrainske hovedstaden Kyiv uten å utløse luftvernalarm. Byen med 3 millioner innbyggere ligger over 180 kilometer fra den russiske grensen og er utstyrt med moderne vestlige luftforsvarssystemer og radarsystemer.

Fedorov skriver videre at «vestlige teknologier bør fortsette å hjelpe den demokratiske verden med å forsvare sivilbefolkningen og ikke brukes til terror og ødeleggelse av fredelige byer». Han bemerket også at Starlink-systemer har blitt «ekstremt viktige» for Ukrainas motstandskraft siden krigens begynnelse for snart fire år siden.

Apple melder selv om et historisk godt kvartalsresultat, der omsetningen steg med 16 prosent til 143,8 milliarder dollar. Salget av Iphone går så det suser.

Resultatet er godt over forventningene, sier Apples toppsjef Tim Cook i en pressemelding.

– Iphone hadde sitt beste kvartal noensinne, drevet av enestående etterspørsel, med rekorder i alle geografiske segmenter, sier Cook og viser til at også Services, som omfatter blant annet abonnementer og innholdstjenester, oppnådde også en omsetningsrekord – opp 14 prosent sammenlignet med for ett år siden.

Salget av Iphone hadde en omsetningsvekst på 23 prosent sammenlignet med for ett år siden. Særlig er det salget av modellen Iphone 17 som sender omsetningen av telefoner opp til 85,3 milliarder dollar. Det asiatiske markedet er spesielt sterkt, ikke minst Taiwan og Hongkong, melder CNBC.

– Vi er også glade for å kunngjøre at vår installerte base nå har mer enn 2,5 milliarder aktive enheter, noe som er et bevis på utrolig kundetilfredshet for verdens aller beste produkter og tjenester, fortsetter han.

Teknologigiganten hadde et resultat før skatt på drøye 42 milliarder dollar i kvartalet, som er det første i regnskapsåret 2026, og som ble avsluttet 27. desember 2025.

Dansk etterretningstjeneste inviterer hackere til en intens fem måneder lang utdannelse.

Smarte folk med stort IT-talent oppfordres igjen til å søke seg til et såkalt hackerakademi som det danske forsvarets etterretningstjeneste (FE) har åpnet for søknader til.

Det er første gang på seks år at utdanningen gjennomføres.

FEs mål er å finne de to prosent beste innen offensiv IT-sikkerhet, skriver de. Deltakerne skal jobbe som hackere for dansk nasjonal sikkerhet.

– FE kan tilby helt unike rammer og oppgaver for hackere, fordi vi er de eneste som lovlig kan gjennomføre offensive hackeroperasjoner mot mål i utlandet, sier Thomas Ahrenkiel, sjef for Forsvarets Efterretningstjeneste.

Utdanningen starter i august. I utvalgsprosessen legges det vekt på IQ, læringsevne, personlighet og tekniske ferdigheter. Det er ikke krav om alder eller bakgrunn. De sier ikke hvor mange kandidater de ser etter.