Nyhetsstudio

Den satellittbaserte internettjenesten Starlink var nede i to og en halv time torsdag, men er i all hovedsak gjenopprettet, sier visedirektør Michael Nicolls.

Nicolls sier problemet skyldtes svikt i viktig programvare. Selskapet meldte om nettverksbruddet via X og ba folk være tålmodige mens de jobbet med å rette opp feilen.

Starlink er verdens største satellittbaserte kommunikasjonsnettverk og omtales som en såkalt megakonstellasjon. Det er eid av SpaceX, selskapet til milliardæren og den tidligere Trump-rådgiveren Elon Musk.

– SpaceX skal rette den grunnleggende feilen for å sikre at dette ikke skjer igjen, skrev Musk på X – som han også eier – og lovet at tjenesten raskt skulle gjenopprettes.

Det finnes over 7000 Starlink-satellitter i verdensrommet, og SpaceX har som mål å utplassere hele 42.000 satellitter for at systemet skal kunne gi nettilgang over hele verden.

Starlink brukes blant annet av det ukrainske forsvaret.

Nokia frykter at Trumps tolltiltak vil senke selskapets driftsresultat for 2025 med mellom 50 og 80 millioner euro, skriver nettstedet Mobile World Live.

I tillegg tror selskapet at kostnader som følge av svekket dollarkurs kan koste selskapet rundt 140 millioner euro.

Nokia venter også kostnader på 90 millioner euro som følge av andre valutatap på grunn av lav dollarkurs.

Nokia har nå justert ned resultatprognosene for 2025 med 300 millioner euro, fra et tidligere intervall på 1,9-2,4 milliarder til 1,6-2,1 milliarder euro.

Trump-administrasjonens nye strategi for kunstig intelligens (KI) innebærer lite regulering og skal styrke teknologiselskapenes i KI-kappløpet mot Kina.

Strategien ble lansert onsdag.

Administrasjonen fremstiller KI-utvikling som avgjørende for å opprettholde økonomisk og militær overlegenhet. Miljøkonsekvenser er skjøvet til side i planleggingsdokumentet.

– Vi mener vi er i et KI-kappløp, og vi vil at USA skal vinne det kappløpet, sa KI-ansvarlig David Sacks ved Det hvite hus i en samtale med journalister.

Trump er ventet å formelt lansere strategien på et arrangement i løpet av onsdag. Der skal han også signere flere presidentordre for å gi nøkkelkomponenter i strategien ytterligere juridisk tyngde.

Strategien oppfordrer blant annet til å «fjerne byråkrati og tyngende reguleringer» som kan hindre privat sektors KI-utvikling.

Planen innebærer også at Den føderale kommunikasjonskommisjonen (FCC) skal finne måter å lovlig hindre amerikanske delstater i å implementere sine egne KI-reguleringer. Det trues også med å trekke tilbake føderal støtte til delstater som gjør det.

Den nye strategien kommer etter at Trump ga sine teknologirådgivere seks måneder på å utarbeide ny KI-politikk etter å ha opphevet president Joe Bidens sentrale KI-retningslinjer på sin første dag som president.

Selv om både strømnettet og internett skulle være nede, vil det i prinsippet være mulig å betale med kort i én uke i Norge – men kun med én type kort.

– Dette er en digital beredskapsløsning som vi mener er viktig å videreføre og utvide, sier visesentralbanksjef Pål Longva til NTB.

Han snakker om den såkalte «reserveløsningen».

– Det vi har i dag, er en offlineløsning. Hos utsalgssteder som har betalingsterminaler knyttet til Bankaxept, noe som er de aller fleste, er det lagt til rette for at du kan betale offline i seks timer, sier Longva.

Men skulle krisen virkelig være ute, kan du betale med kort enda lenger.

– For nødvendighetsvarer, som mat, drikke, energi, drivstoff og medisiner, så er det mulighet for offlinebetaling etter avtale mellom virksomheten og banken i opptil sju døgn, sier Longva.

– Og dette vil fungere selv om strømmen er gått, og alt internett er ute?

– En del utsalgssteder vil selv ha reservestrøm, for eksempel gjennom aggregater. Og så vil noen virksomheter ha håndholdte terminaler med batterier, som vil virke så lenge det er strøm på batteriet, sier visesentralbanksjefen.

Brød og melk viktigere enn bukser

Torbjørn Hægeland er direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank og ledet det regjeringsutnevnte Betalingsutvalget.

I sin rapport, som de leverte i fjor høst, tar utvalget til orde for å utvide reserveløsningen.

– Det handler både om å utvide løsningen som varer i sju dager, til flere varer, men også utover sju dager, sier han.

For å få til det, må flere ting på plass. I dag er det en frivillig løsning som bankene og utsalgsstedene har blitt enige om. Når du bruker kortet ditt på en terminal som er offline, handler du i prinsippet på kreditt, siden den ikke kan sjekke hvor mye penger du har på konto.

– Kommer man ut i en mer ekstrem beredskapssituasjon, så handler det mer om å ivareta samfunnsinteresser enn om private økonomiske interesser. Det viktigste blir da å sikre at befolkningen får tilgang til grunnleggende varer som melk og brød, heller enn et ønske om å kunne fremdeles selge en bukse selv om man er offline i noen timer.

Ikke dropp kontanter

I en krisesituasjon kan reserveløsningen med kort fort vise seg å være minst like viktig som kontanter. Hægeland kaller reserveløsningen «førstelinjeforsvaret», om betalingssystemene skulle være satt ut av spill.

Men Norges Bank, i likhet med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, anbefaler fortsatt alle å ha litt kontanter i beredskap.

– Vi har god beredskap, men kontanter er i siste instans løsningen når alt bryter sammen, sier Hægeland.

– Kan man ta ut kontanter med reserveløsningen?

– Sånn som det er nå, så er ikke det helt på plass. Men betalingsutvalget peker på at det bør kunne åpnes for kontantuttak i den reserveløsningen, sier Hægeland.

Sjekk bankkortet

For å kunne bruke reserveløsningen, må man ha et fysisk Bankaxept-kort.

– Det er viktig at folk faktisk har fysiske kort, og at minst ett av dem er knyttet til Bankaxept.

Bankaxept er den nasjonale betalingsløsningen i Norge, som bankene har gått sammen om å lage.

De fleste debetkort i Norge har Bankaxept, og du kan sjekke det ved å se om kortet ditt har en slik logo.

Foreløpig fungerer ordningen ikke på mobilbetaling, som for eksempel Vipps, Apple Pay eller Google Pay.

Kjell Inge Røkkes kryptosatsing Seetee har vært en gullgruve, skriver Finansavisen.

Røkke-selskapet Aker etablerte tidlig i 2021 kryptoselskapet Seetee. Selskapet gikk inn i bitcoins med en kostpris på rundt 48.000 dollar ifølge Finansavisen, mens dagens kurs er på 120.000 dollar.

Den gangen ble det kjøpt 1.170 bitcoins for 56,15 millioner dollar, tilsvarende rundt 500 millioner kroner på daværende dollarkurs.

«Vi er forberedt på å se ut som idioter i en lengre periode», skrev Røkke i et aksjonærbrev den gang.

I dag sitter Seetee på 754 bitcoins verdt 90,48 millioner dollar, tilsvarende 922 millioner kroner.

– Vi gikk inn fordi vi var nysgjerrige på bitcoin som kryptovaluta og blokkjedeteknologi. Det var en investering for å lytte og lære, sier kommunikasjonsdirektør Atle Kigen i Aker til avisen.

Artister som har vært døde i flere år har plutselig sluppet nye sanger på Spotify.

Låtene er høyst sannsynlig KI-genererte, og legges ut uten tillatelse, avslører en rapport av det uavhengige medieforetaket 404 Media.

Et eksempel er countrymusikeren Blaze Foley, mest kjent for låten «Clay Pigeons». I forrige uke slapp han en ny singel med tittelen «Together» på strømmetjenesten – til tross for at Foley ble drept i 1989.

– Jeg kan tydelig si at denne låten ikke er Blaze, den er ikke engang i nærheten av hans stil, sier Craig McDonald i plateselskapet som distribuerer Foleys musikk og håndterer hans Spotify-side.

I sin rapport forteller 404 Media også om folkmusikeren Guy Clark, som fikk Grammy for beste folkalbum i 2014 – og døde to år senere. Også han har nylig sluppet en låt, «Happened to You», på Spotify.

– Det er litt overraskende at Spotify ikke har sikkerhetstiltak mot denne typen handlinger. Jeg synes hele ansvaret ligger hos Spotify, sier McDonald.

Begge låtene er nå fjernet. Ifølge en talsperson for strømmeplattformen skjedde det fordi de «brøt med vår policy for villedende innhold».

I forrige uke innrømmet omsider bandet Velvet Sundown, som har mer enn en million strømminger på Spotify, omsider at musikken deres var skapt av kunstig intelligens – i likhet med bildene av bandet og den angivelige bakgrunnshistorien deres, meldte The Guardian.

Salget av smarttelefoner i India steg med syv prosent i andre kvartal sammenlignet med samme periode i fjor.

I verdens mest folkerike stat, betyr det at det er solgt 39 millioner telefoner i de tre siste månedene. Bortsett fra Samsung er imidlertid mobilprodusentene som topper salgsstatistikken så godt som fraværende når nordmenn kjøper ny mobil.

Vivo fører an med 8,1 millioner solgte telefoner, og en markedsandel på 21 prosent. Deretter følger Samsung, som solgte 6,2 millioner telefoner, hovedsaklig A-seriemodeller, som det ikke går allverden av i Norge. Oppo og Xiaomi kaprer tredjeplassen, med fem millioner solgte, men Xiaomi dømmes bak etter å ha opplevd et fall i salget på 25 prosent. Også sistemann på den indiske topp fem-lista - Realme - har en kraftig salgsnedgang (minus 17 prosent), og endte med 3,6 millioner solgte smarttelefoner i andre kvartal.

Det planlagte oppkjøpet av det svenske bredbåndsselskapet Bredband2 vil gi Telia en 47,6 prosents markedsandel av det svenske fibermarkedet, og gjøre Telia 159 prosent større enn markedstoer Telenor.

I bredbåndsmarkedet sett under ett (uansett teknologi), vil handelen gi Telia en markedsandel på 40,5 prosent, mens Tele2, som markedstoer, får 22,9 prosent, skriver bransjenettstedet Telekomnyheterna.

Telia la fredag fram et bud på den svenske bredbåndskonkurrenten, som verdsetter selskapet til rundt 3,1 milliarder svenske kroner. Per aksje ligger budet 34,9 prosent høyere enn aksjekursen var da Stockholm-børsen stengte torsdag.

Telia opplyser at de har planer om å beholde varemerket Bredband2, og de fem største aksjeeierne har allerede akseptert budet.

Telekomnyheternas sjefredaktør, Mats Roesgaard Sjødin, skriver imidlertid at han tror handelen fort kan ende opp hos konkurransemyndighetene før den avgjøres.

Det amerikanske flyselskapet Alaska Airlines satte alle fly på bakken på grunn av IT-trøbbel søndag kveld lokal tid, men nå er trafikken i gang igjen.

Verken Alaska Airlines, datterselskapet Horizon Air eller det amerikanske luftfartstilsynet FAA har bekreftet akkurat hva problemet dreier seg om, eller svart på om det var et dataangrep.

Ifølge flyselskapets nettsted har Alaska Airlines en flåte på 238 Boeing 737-fly og 87 Embraer 175-fly. Selskapet er blant USAs største. I tillegg til at de – logisk nok – har et stort rutenett i Alaska, er de også store langs landets vestkyst.

I juni opplyste Hawaiian Airlines, som også er eid av Alaska Airlines, at noen av deres IT-systemer var utsatt for hacking. Alaska Air Group sier de fortsatt jobber med å fastslå hvor stor økonomisk skade hackingen har gjort.

I januar i fjor opplevde Alaska Airlines at et panel i skroget på et 737 Max-fly løsnet like etter avgang. Flyet måtte nødlande, men ingen av de 180 om bord kom alvorlig til skade.

Det er uklart om Alaska Airlines' dataproblemer er relatert til et stort dataangrep mot Microsoft som også pågikk søndag. Giganten har anbefalt at myndigheter og næringsliv umiddelbart gjennomfører sikkerhetsoppdateringer for å håndtere angrepet mot SharePoint. Det dreier seg om et såkalt «zero day»-angrep, som rammer en sårbarhet som ikke har blitt oppdaget tidligere.

Google og Palo Alto Networks har også advart om en økt interesse for flyselskap fra hackenettverket Scattered Spider.