Nyhetsstudio

I Norge utgjør frekvensavgiftene om lag seks milliarder kroner over de siste 10-12 årene. Det er her de store pengene har gått til staten. I den samme perioden har staten betalt ut 3,1 milliarder kroner i tilskudd til bredbånd, skriver Arne Joramo, fagredaktør i Telecom Revy.

Slik profiterte staten på frekvensene: 2021 (5G-auksjonen): Dette var den dyreste auksjonen. Staten hentet inn cirka 3,9 milliarder kroner for frekvensene i 2,6 GHz- og 3,6 GHz-båndene. Skal vi være litt mer nøyaktig gikk 480 millioner av frekvensavgiftene tilbake til operatørene via dekningstilskudd til fast trådløst bredbånd.
2019 (700 MHz og 2,1 GHz): Denne auksjonen innbrakte cirka 735 millioner kroner.
Desember 2013 (4G-auksjonen): For frekvenser i 800, 900 og 1800 MHz-båndene betalte operatørene totalt 1,78 milliarder kroner.
Resultatet av frekvensauksjonen i desember 2013 var den direkte årsaken til at Tele2 måtte gi opp sin satsing som egen nettoperatør i Norge. Da hadde de cirka 21 prosent markedsandel. Det har Ice ennå ikke nådd. (hf)

Nordland er igjen på jumboplass i bredbåndsdekning, mener KrFs Linda Helen Haukland. Hun advarer mot konsekvensene av regjeringens kutt i bredbåndsmidler.

Hun tok opp saken under fylkestingets samling i Mo i Rana denne uken. Det kommer frem i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune, skriver NRK Nordland.

– Regjeringens kutt i tildeling av bredbåndsmidler til ikke-kommersiell utbygging i innstillingen til statsbudsjettet gjør situasjonen prekær. Vi må bekjempe det digitale utenforskapet og jobbe strategisk fremover, sier Haukland.

Ved utgangen av 2024 hadde 99,1 prosent av norske husstander tilgang til bredbånd med minst 100 megabit per sekund. For Nordland var tallet 87 prosent. Haukland oppfordret fylkesråd Svein Øyen Eggesvik til å være proaktiv og foreslo å tilsette en ekstra fagperson som kan jobbe med bredbåndsdekningen i Nordland. Hun viste til at departementet har bekreftet at stillingen kan finansieres gjennom statlige bredbåndsmidler. (hf)

Satellitt-kommunikasjon er i ferd med å påvirke telekom. Tidligere denne uka meldte Reuters at Elon Musks SpaceX planlegger en børsnotering for å hente minst 30 milliarder dollar fra en verdifastsettelse på rundt 1500 milliarder dollar. Det tilsvarer 10.000 milliarder kroner med dagens kurs, skriver Fierce Network.

Tidligere denne uka fortalte nettstedet Light Reading at SpaceX nylig har søkt beskyttelse i USA for merkevarene «Starlink Mobile» og «Powered by Starlink». Det antyder at SpaceX kan ha store planer for å endre mobilmarkedet.

I tillegg har det kommet nyheter om at satellittselskapene tar for seg av støtten i USAs Bead-program (Broadband Equity, Access and Deployment). SpaceX og Amazon Leo ser ut til å ta fire prosent av statsstøtten på 20 milliarder dollar. De to satellitt-selskapene ligger også an til å få 21 prosent av rundt 887.600 lokasjoner med Bead-støtte. (hf)

USAs utenriksminister Marco Rubio vil at alle amerikanske diplomater skal bruke skrifttypen Times New Roman, ikke forgjengerens mer folkelige valg Calibri.

I et internt skriv som Reuters har fått innsyn i, går det fram at forgjengeren Anthony Blinkens beslutning om å bruke den mer uformelle fonten Calibri ikke uttrykte den profesjonalisme som Trump-administrasjonen etterstreber.

Blinken innførte i januar 2023 bruken av den mer moderne og avrundede skrifttypen Calibri, med den begrunnelse at den var lettere å forstå for personer med lesevansker.

Calibri er en font uten tverrstreker oppe og nede på bokstavene, også kalt seriffer, og er standardfonten i Microsoft-produkter inntil 2024. Nå bruker Microsoft skrifttypen Aptos.

I skrivet heter det at Times New Roman mer er i tråd med den stilen administrasjonen ønsker og at den vil bli brukt som en enhetlig font for alle typer meddelelser fra Utenriksdepartementet.

Dette er i overensstemmelse med Donald Trumps direktiv om at det offisielle USA skal snakke med én stemme og skrive med én font i forhold til andre land.

Nkom varsler overtredelsesgebyr på 250.000 kroner mot Kongsberg Satellite Services (KSAT) for å ha kommunisert med en satellitt fra Svalbard uten tillatelse.

– Det er alvorlig, og vi har derfor varslet et overtredelsesgebyr, skriver avdelingsdirektør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Espen Slette, i en pressemelding.

Dette ble avdekket da Nkom førte tilsyn med satellittoperatører på Svalbard tidligere i år.

At selskaper kommuniserer med satellitter på Svalbard uten tillatelse fra Nkom, er i strid med forskriften som regulerer bruk av jordstasjoner på Svalbard.

Første gang

– Det er viktig at de som har tillatelse til å drive satellittaktivitet på Svalbard, gjør det i tråd med regelverket. Det er viktig for tilliten mellom myndigheter og aktører og for tilliten mellom norske og utenlandske myndigheter. Dette er første gang Nkom varsler overtredelsesgebyr mot en norsk satellittaktør på Svalbard.

Slette opplyser til NTB at hendelsen skjedde i mars i år. Han forklarer at det er spesielle regler på Svalbard for kommunikasjon med satellitter på grunn av Svalbardtraktaten.

– Bakgrunnen er at alle landene som har skrevet under, har rett til å etablere seg på Svalbard, og det er spesielt viktig å vise at alle aktører følger regelverket som gjelder der.

Slette påpeker at Nkom kun forholder seg til aktørene som opererer jordstasjonen, og at en jordstasjon kan kommunisere med satellitter fra hvor som helst i verden. Så vidt Nkom vet, ble det ikke overført noen data mellom satellitten og jordstasjonen, og dette skal kun ha dreid seg om en kommunikasjonstest.

Han sier at hendelsen, så vidt Nkom kjenner til, ikke har utgjort noen form for risiko utover at KSAT ikke opererte i tråd med traktaten.

KSAT beklager

Administrerende direktør i KSAT, Rolf Skatteboe, skriver i en epost til NTB at de er innforstått med at Nkom har sendt et varsel om vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr, og at de er enige i Nkoms vurdering.

– Vi har ikke fanget opp avviket under våre interne rutiner, og beklager dette. KSAT presiserer at ingen andre aktører har vært involvert.

Han bekrefter at det han omtaler som en intern svikt, skjedde under testing.

– Testkommunikasjonen med satellitten varte i to satellittpasseringer på fjorten minutter hver. Ingen data fra satellitten ble lagret hos KSAT under testen eller oversendt til satellitteier, forklarer han.

Gamingindustrien er på vei ut av nedgangstiden, ifølge en ny rapport fra Boston Consulting Group (BCG). Ifølge rapporten er det voksne spillere som driver mye av veksten.

Blant 60-åringer og eldre (babyboomere) spiller over 40 prosent minst fem timer i uken, viser analysen. Blant 40–50-åringer (Generasjon X) er tallet over 50 prosent.

Mange i disse gruppene introduserer også barna for gaming allerede før skolealder – noe som bidrar til en bredere og mer langsiktig spillerbase, påpeker konsulentselskapet.

Yngre gamere foretrekker konsoller – særlig PlayStation og Switch – mens de over førti bruker mest tid på mobilspilling, viser BCGs «Video Gaming Report 2026».

55 prosent av gamere spiller mer enn for seks måneder siden, og industrien går igjen inn i vekstmodus etter flere år med stagnasjon, mener BCG.

På utviklersiden skjer det samtidig et teknologisk skifte. KI gjør utviklingen raskere og billigere og det blir stadig mer brukergenerert innhold (UGC). Fortnite og Roblox alene utbetaler anslagsvis 1,5 milliarder dollar til skapere i år. Cloud gaming er også i ferd med å gå fra nisje til mainstream, mener BCG som spår at dette markedet vil vokse fra 1,4 milliarder dollar til 18 milliarder dollar før 2030.

EU-kommisjonen har 20 milliarder euro som brenner hull i lomma, myntet på investeringer i gigafabrikker for kunstig intelligens. Dette er en del av InvestAI-initiativet som skal bidra til å sikre europeisk suverenitet for datakraft, skriver Mobile Europe.

Sist uke signerte EU-kommisjonen og den Europeiske investeringesbanken (EIB) en intensjonsavtale om å støtte byggingen av datasentre for utvikling og kjøring av KI-modeller. Prosessen som gjør det mulig å søke om midlene, er skjøvet til 2026.

Kritikere av planen peker på at 20 milliarder euro, 236 milliarder kroner, blekner i forhold til investeringene Kina og USA gjør på området. Bare OpenAIs Stargate-prosjekt med Softbank og Oracle planlegger å investere 500 milliarder dollar – 5066 milliarder kroner i KI-infrastruktur i løpet av fire år. (hf)

En ny FN-studie viser at kvinner som jobber som journalister, er aktivister eller menneskerettsforkjempere i stadig større grad blir utsatt for netthets.

Mer enn to av tre av de spurte sier de har opplevd hets og trakassering på nettet. Over 40 prosent har dessuten opplevd å bli utsatt for angrep i den virkelige verden i forbindelse med den digitale hetsen.

Studien har fått navnet « Tipping Point: The Chilling Escalation of Online Violence against Women in the Public Sphere». Det er FN-organet UN Women som sammen med EU-kommisjonen og flere andre samarbeidspartnere står bak.

Den viser hvordan netthetsen har økt i takt med bruken av sosiale medier og kunstig intelligens. I alt 6900 menneskerettsforkjempere, journalister og aktivister i til sammen 119 land har bidratt til rapporten.

– Global krise

I 2021 publiserte FN-organisasjonen Unesco en rapport om samme tema.

– Netthets mot kvinner er blitt en stadig større global krise. Det som begynner på en skjerm, kan fort nøre oppunder trakassering, krenkelser og til og med skade i den virkelige verden, sier UN Women.

Om lag 41 prosent av deltakerne sier de har opplevd angrep, krenkelser eller trakassering utenom nettet. Det er snakk om både fysiske og seksuelle overgrep, forfølgelse, verbal trakassering, og såkalt «swatting» – det vil si å få politiet til å rykke ut til en adresse ved å komme med falske påstander om at det pågår vold i hjemmet.

Manipulerte bilder og videoer

Kvinnelige skribenter, influensere og innholdsprodusenter i sosiale medier med fokus på menneskerettigheter rammes oftest av slik vold på nett, ofte ved bruk av nye verktøy som deepfake-bilder eller manipulert innhold, ifølge studien.

Studiens hovedforfatter Julie Posetti sier at antallet tilfeller av skade i den virkelige verden knyttet til vold på nett mot kvinnelige journalister har mer enn doblet seg de siste fem årene. 42 prosent av de spurte peker på «denne farlige og potensielt dødelige utviklingen», sier hun.

Presses ut av offentligheten

Forfatterne etterlyser strengere lovverk og bedre overvåking for å avdekke vold mot kvinner knyttet til teknologi. De mener også at teknologiselskapene i større grad må holdes ansvarlige, og at innsatsen må økes for å forsterke stemmene til menn og andre som tar til orde mot denne type netthets.

– Kvinner som snakker om menneskerettigheter, driver med nyhetsrapportering eller leder sosiale bevegelser blir utsatt for angrep som er ment å påføre dem skam, få dem til å tie stille eller presse dem ut av den offentlige sfæren, sier politikkdirektør Sarah Hendricks i UN Women.

– Stadig oftere er det slik at de ikke stanser på skjermen, de ender opp utenfor kvinnenes inngangsdør, sier hun.

I løpet av de neste fem årene vil 1,54 milliarder abonnenter i de 30 største markedene i verden ha bredbånd. 1,2 milliarder av disse vil ha bredbånd via fiberoptiske kabler, ifølge en rapport fra Point Topic.

Det ventes en fortsatt nedgang for teknologiene DSL og kabel-tv, mens bredbånd via mobilnettet (FTB/FWA) har en svak vekst. Dog spås FTB den største prosentvise veksten, fulgt av satellitt som ventes en dobling til . Den dominerende teknologien både innen vekst og totalt, er fiber, enten direkte inn i husstanden (FTTH) eller til boligblokka (FTTP).

I tillegg til 1,22 milliarder FTTP-forbindelser spås det 152,5 millioner på kabel-tv (koaksialkabler), 56,6 millioner med FTTX (fiber til gatekabinettet og kobber derfra), 82,7 millioner FWA/FTB, 10,2 millioner på satellitt og 24,4 millioner DSL-linjer. (hf)

Til tross for strenge krav til sanntidskommunikasjon og sikkerhet, er Oslo T-banes nye signalsystem lagt på Telias 4G-nett. Dermed bryter prosjektet med forventningen om at slike løsninger krever ren 5G – 5G standalone.

Oppgaven høres ut som et skoleeksempel på en brukscase for 5G SA-basert kommunikasjon. Da ville løsningen være å opprette en privat nettverksskive, «slice», i 5G-nettet, for å sette opp et isolert nett for Sporveien, og levere kommunikasjonsprofilen CBTC krever der. Men det er ikke slik Sporveien gjør det: Løsningen går over Telias ordinære, offentlige 4G-nettverk, på den samme infrastrukturen som alle de andre kundene til Telia.

Det er det først og fremst historiske årsaker til, forklarer Telia Norges forretningsutvikler Henning Huuse til Telecom Revy.
– Denne løsningen ble designet og fremforhandlet i 2019, og da var det jo ikke noe 5G. Så det vi leverer til Sporveien er en del av Enterprise Mobile Network-porteføljen vår. Der vi er i dag, så vil jeg si at det er tryggere å kjøre det på kjent teknologi. Fordi det vi erfarer med 5G SA, er at økosystemet er ganske umodent, sier Huuse.

I tillegg peker han på at Telia ikke har kontroll over hele systemet, men er en underleverandør i løsningen. (hf)