Den tidligere toppsjefen i tyske Volkswagen, Martin Winterkorn, nektet straffskyld da han tirsdag møtte i retten, tiltalt i den såkalte dieselgate-skandalen.
Skandalen begynte å rulle for ni år siden da det ble avdekket at Volkswagen-gruppen hadde plassert ulovlig programvare i sine dieselbiler.
Programvaren bidro til å lure utslippstester slik at bilene framsto som mer miljøvennlige enn de var.
Winterkorn ledet Volkswagen fra 2007 til 2015. Da gikk han av etter å ha erkjent at han hadde hatt kjennskap til den ulovlige programvaren.
I 2021 inngikk han og tre andre tidligere VW-topper et forlik om å betale 288 millioner euro i bøter, rundt 3,4 milliarder kroner etter dagens kurs.
Tirsdag møtte 77-åringen i retten i Braunschweig, tiltalt for å ha svindlet kjøperne av rundt 9 millioner dieselbiler solgt i Europa og USA.
Han anklages også for markedsmanipulasjon og for å ha løyet da han avga forklaring til en granskningskomite i den tyske nasjonalforsamlingen i 2017.
Strafferammen er opptil ti års fengsel.
– Winterkorn avviser anklagene som rettes mot ham, opplyste den tidligere VW-toppens forsvarer Felix Doerr.
FN advarer mot eskalering av Midtøsten-konflikten og sier det kan få fryktelige konsekvenser.
– Vi er vitne til en ekstremt farlig voldssyklus med ødeleggende konsekvenser, skriver FNs spesialkoordinator for Libanon (UNSCOL), Jeannine Hennis-Plasschaert, på X.
– Fredagens angrep i et tett befolket område i de sørlige forstedene til Beirut er enda en alarmerende eskalering, skriver hun.
Fredag ble minst elleve mennesker drept i et israelsk angrep mot Hizbollah i Libanon. En av de drepte var en høytstående militær leder i Hizbollah. Tidligere på fredagen hadde Hizbollah fyrt av minst 140 raketter mot Israel.
Nærmere 40 mennesker ble drept og om lag 3000 såret da først hundrevis av personsøkere eksploderte over hele Libanon tirsdag før en rekke walkietalkier eksploderte onsdag.
Myndighetene i Ukraina innfører begrensninger på bruken av meldingstjenesten Telegram i hæren og blant statlige ansatte.
Telegram ledes av russiskfødte Pavel Durov, og begrunnelsen for restriksjonene er hensynet til nasjonal sikkerhet.
Heretter får ikke offiserer, regjeringsmedlemmer eller ansatte i statsadministrasjonen installere Telegram på jobbmobiler eller andre enheter de er tildelt av arbeidsgiver.
Unntak gjøres for dem som har som en del av jobben å kommunisere med Telegram. Meldingstjenesten er svært mye brukt både i Russland og Ukraina, blant annet av den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj.
Restriksjonene ble kunngjort på Facebook fredag av en ukrainsk myndighet for cybersikkerhet.
I uttalelsen siteres den ukrainske etterretningssjefen Kyrylo Budanov, som sier russisk etterretning er i stand til å få tilgang til Telegram-brukeres personlige meldinger og data.
De nordiske justisministrene ønsker at sosiale medier-plattformer skal lage en handlingsplan for å motvirke kriminelle gjengers rekruttering av ungdom.
– Den politiske tålmodigheten, ikke bare her i Norden, er i ferd med å ta slutt, sier Danmarks justisminister Peter Hummelgaard.
De nordiske justisministrene, inkludert Emilie Enger Mehl (Sp), møtte fredag med representanter fra Google, Meta, Snapchat og Tiktok utenfor Uppsala i Sverige.
Formålet med møtet var å se hva som kan gjøres for å stoppe gjenger som rekrutterer ungdom til å utføre ulike voldsforbrytelser, inkludert drap.
Ifølge Hummelgaard var møtet bra og selskapene var konstruktive og samarbeidsvillige.
Det er planlagt et oppfølgingsmøte om noen måneder i København, hvor ministrene forventer at selskapene legger fram en handlingsplan.
Nå planlegges det for å gjenopplive Three Mile Island, der USAs verste atomkraftulykke fant sted i 1979.
Det er kjent at Microsoft utforsker ulike tilnærminger for å dekke kraftbehovet til selskapets datasentre, inkludert en satsing på kjernekraft.
Microsoft har nå inngått avtale om å kjøpe all energi fra atomanlegget, som ligger sør for byen Harrisburg i delstaten Pennsylvania. Avtalen løper over 20 år, men de økonomiske vilkårene er ikke delt.
Selv om én av reaktorene ble stengt permanent etter ulykken for et halvt århundre siden, så vil de åpne den andre reaktoren, som ble stengt i 2019 fordi den ikke var lønnsom nok.
Aksjekursen til Constallation Energy, som eier anlegget, steg 6,5 prosent før børsåpning fredag, melder Bloomberg. De hadde da sendt ut en kunngjøring med planer om å åpne anlegget for drift i løpet av 2028.
Microsoft lanserte torsdag en ny app som rett og slett heter Windows App. Den er tilgjengelig for enheter med enten Android, IOS, IpadOS, MacOS eller Windows, men også som en webapp for kjøring i nettlesere.
Appen skal fungere som en forent og sikker inngangsport for å få enkel fjerntilgang til Windows-baserte maskiner på tvers av blant annet Windows 365, Azure Virtual Desktop, Remote Desktop, Remote Desktop Services og Microsoft Dev Box.
Appen skal tilby mye funksjonalitet, inkludert personlige tilpasninger, inkludert tilpasning av hjemmeskjermer, flerskjermoppsett og dynamisk skjermoppløsning,
Det er tekniske problemer hos Nordea som fører til at både nett- og mobilbanken deres er ustabile.
Det skyldes teknisk vedlikehold, sier senior kommunikasjonsrådgiver Anja Lohne Holm i Nordea til Nettavisen.
Banken jobber med å løse problemene, men kan ikke si når alt er tilbake til normalen. Noen kunder kommer seg inn, andre ikke.
Norsk politi har ikke opprett noen straffesak etter at en norsk statsborger er omtalt som eier av et bulgarsk selskap som skal ha hatt befatning med personsøkerne som eksploderte i Libanon tirsdag.
– Oslo politidistrikt har per nå ikke opprettet noe straffesak på denne hendelsen. Politiet jobber kontinuerlig for å vurdere risiko og tiltak for involverte personer. Ut over dette ønsker ikke politiet å kommentere hendelsen, skriver operasjonsleder Bjarne Pedersen i Oslo politidistrikt fredag ettermiddag.
Et bulgarskregistrert selskap ble torsdag omtalt av landets myndigheter til å ha en forbindelse med handelen av personsøkerne som ble brukt i et angrep mot Hizbollah i Libanon tirsdag. Eieren av selskapet er en norsk statsborger som skal ha opprettet det i 2022.
Fredag morgen skriver den bulgarske sikkerhetstjenesten Dans at det aktuelle selskapet likevel ikke var involvert i salg, kjøp eller handel med personsøkere i Bulgaria.
Også på norsk side har både PST og politiet vurdert den påståtte forbindelsen mellom en norsk borger og personsøkerne som tirsdag ble detonert og drepte en rekke mennesker og såret flere tusen rundt i Libanon og Syria.
I Bulgaria har opplysningene ført til at landets finanstilsyn, tollvesen, innenriksdepartement og sikkerhetstjenesten har undersøkt forholdene rundt selskapet. Torsdag skrev bulgarske medier at det var funnet en pengeoverføring på 18,7 millioner kroner til et ungarsk selskap og at denne betalingen ble satt i forbindelse med personsøkerne.
– Resultatet av kontrollene som er utført, fastslår utvilsomt at ingen kommunikasjonsenheter ble importert, eksportert eller produsert i Bulgaria sett i sammenheng med de som ble sprengt den 17. september i Libanon og Syria, skriver Dans i en pressemelding.
Det er heller ikke avdekket at selskapet eller dets norske eier har gjennomført transaksjoner som omtalt i medier over hele verden, skriver Dans, og legger til:
– Dataene fra inspeksjonene indikerer at selskapet ikke utførte finansielle operasjoner som faller innenfor virkeområdet til lov om tiltak mot finansiering av terrorisme, og heller ikke opprettholdt kommersielle forhold med enkeltpersoner og juridiske enheter underlagt restriktive tiltak i henhold til sanksjonsregimer til FNs sikkerhetsråd og EUs råd, skriver Dans.
Minst 37 mennesker ble drept og om lag 3000 såret da hundrevis av personsøkere og walkietalkier tilhørende Hizbollah-medlemmer eksploderte henholdsvis onsdag og torsdag denne uka.
Det antas at Israel sto bak angrepene, men israelske myndigheter har verken bekreftet eller avkreftet dette.
Libanesiske myndigheter og ledelsen i Hizbollah har pekt på israelsk etterretning, nærmere bestemt en at militær gruppe kalt Unit 8200 skal ha vært involvert i planleggingen av angrepet, skal vestlige sikkerhetseksperter har fortalt nyhetsbyrået Reuters.
Rundt batteriene til walkietalkiene skal det ha blitt lagt et lag med opptil 3 gram av det kraftige sprengstoffet PETN eller pentritt. Dette skal ha forblitt uoppdaget av Hizbollah i flere måneder. De første leveransene av personsøkere skal ha skjedd helt tilbake i 2022.
Utdelingen av personsøkerne til medlemmer i Hizbollah i Libanon var ikke avsluttet da de flere tusen enhetene eksploderte samtidig tirsdag, skriver nyhetsbyrået Reuters fredag. Personsøkerne var av merket Gold Apollo og var blitt delt ut til medlemmer av den iranskstøttede militsen siden 2022.
De var blitt testet på ulike måter, blant annet i sikkerhetssoner på flyplasser. uten at noen hadde greid å avdekke noe uvanlig ved dem, opplyser kilder.
Det Taiwan-baserte selskapet Gold Apollo har avvist at personsøkerne er laget av dem, og sier de er produsert på lisens i et europeisk land. Det ungarske selskapet BAC Consulting har blitt nevnt, men direktøren for dette selskapet, Christiana Bársony-Arcidiacono, har uttalt at de utelukkende har opptrådt som mellomledd og aldri har sett noen av personsøkerne.
Hun var fredag satt under beskyttelse av det ungarske sikkerhetspolitiet etter å ha blitt utsatt for trusler.
– Det ungarske sikkerhetspolitiet har rådet henne til ikke å snakke med mediene, uttaler Bársony-Arcidiaconos mor, Beatrix Bársony-Arcidiacono, til nyhetsbyrået AP.
– Hun er ikke involvert på noen måte. Hun er bare en megler. Enhetene har aldri vært innom Budapest. De ble ikke produsert i Ungarn, framholder moren.
Hvor og når i produksjonsprosessen personsøkerne har blitt tuklet med eller modifisert, er derfor høyst uklart.
I Norge har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) uttalt at de er kjent med saken og det norskeide selskapet, men at de ikke kan kommentere saken ytterligere.
Den svenske regjeringen åpner i sitt forslag til budsjett for å benytte støtten til bredbåndsutbygging til utbygging av infrastruktur for mobildekning i områder der det mangler forutsetninger for kommersiell utbygging.
– Tilgang til velfungerende mobiltilgang i hele landet er avgjørende for både privatpersoner og bedrifter, skriver regjeringen, ifølge Telekomnyheterna.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementer ber nå om en rekke høringsinstansers syn på Viderebruksutvalgets utredning om lovgivning for viderebruk av offentlige data. Den har tittelen «Med lov skal data deles»
Spesielt bes det om innspill til organisering av tilsyn etter utvalgets forslag til dataforvaltningslov §§ 4 og 5, samt til noen av de delene av utvalgets forslag som ifølge departementet går lenger enn minimumskravene i åpne data-direktivet.
Markedskreftene kan ikke styre utviklingen av kunstig intelligens på egen hånd, og det må lages internasjonale samarbeidsverktøy, heter det i en ny FN-rapport.
– Utviklingen og innsettelsen av, og hvordan man tar i bruk en slik teknologi kan ikke overlates til markedets innfall alene. Nasjonale og regionale myndigheter og organisasjoner blir svært viktige, men selve teknologiens grenseoverskridende struktur og natur krever en global framgangsmåte, heter det i rapporten.
Det kommer fra et panel på 40 eksperter innen teknologi, juss og personvern som ble satt ned av FNs generalsekretær António Guterres for om lag et år siden.
Panelet foreslår imidlertid ikke et sterkt globalt organ for å styre hvordan kunstig intelligens (KI) skal tas i bruk. Dette var noe Guterres hadde ønsket seg.