Nyhetsstudio

Den amerikanske delstaten California etterforsker anklager om at Elon Musks KI-verktøy Grok brukes til å lage og spre overgrepsbilder av kvinner og barn.

Delstatens justisminister Rob Bonta sier verktøyet tilsynelatende gjør det enkelt å trakassere kvinner og jenter med deepfake-bilder på X og andre nettsider.

– Skredet av meldinger om seksuelt eksplisitt materiale som xAI (Musks KI-selskap, red.anm.) har produsert og lagt ut på nettet uten samtykke de siste ukene er sjokkerende, sier han.

Musk lanserte i slutten av desember en egen funksjon for å redigere bilder i Grok, som er en integrert del av den sosiale medieplattformen X. I løpet av kort tid kom det fram at mange X-kontoer bruker den til å generere bilder av lettkledde og nakne kvinner og barn. I tillegg er det mulig å lage såkalte deepfakes – manipulerte bilder som er så realistiske at de vanskelig kan skilles fra virkeligheten.

Indonesia og Malaysia har siden forbudt Grok, flere land har truet med bøter og andre konsekvenser. Etterforskningen i California finner sted i delstaten der X har sine kontorer.

Stortinget bør stemme over om næringsministeren skal gi kontroll- og konstitusjonskomiteen innsikt i eierdialogen med Telenor i Myanmar-saken, mener MDG.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har bedt næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) om å overlevere dokumentene, men tre ganger har Myrseth avvist forespørselen.

Det er ikke holdbart, mener MDG. Julie E. Stuestøl, som representerer partiet i kontroll- og konstitusjonskomiteen, mener det er nytteløst å sende ytterligere brev om saken. Nå bør i stedet Stortinget stemme over om komiteen skal få tilgang til dokumentene og slik at statsråden tvinges til å levere dem fra seg, skriver Altinget.

Kontrollkomiteen undersøker forholdene rundt teleselskapets virksomhet i Myanmar i forbindelse med statskuppet i 2021.

Myrseth har argumentert med at det vil ødelegge tilliten til staten som eier dersom informasjonen kommer ut.

– Det er ikke vanlig for statseide selskaper å gi ut informasjon som bidrar til henrettelser, så dette er et særtilfelle som ikke trenger å ha virkning på generelt eierskap, sier Stuestøl.

Frp er også åpen for å ta saken opp til avstemning, ifølge komitéleder Per-Willy Amundsen.

– Jeg utelukker ingenting. Det er en mulighet å vedta utlevering av dokumentene i plenum i Stortinget. Da må de utleveres. Men før vi eventuelt gjør det, bør vi være sikre på flertall. Derfor må det først drøftes i komiteen, sier han til Altinget.

Iranske myndigheter har tatt i bruk militære signalforstyrrere, angivelig levert av Russland, for å stenge tilgangen til satellittjenesten Starlink, ifølge flere medier.

– Til tross for rapporter om at titusenvis av Starlink-enheter er i bruk inne i Iran, har nedstengningen også nådd satellittforbindelser, skriver Forbes.

Rundt 30 prosent av Starlinks opp- og nedlink-trafikk skal i første omgang ha blitt forstyrret, før andelen i løpet av få timer økte til «over 80 prosent».

The Times of Israel skriver at utplasseringen av Starlink-mottakere nå er langt større i Iran enn under tidligere internett-nedstengninger. Dette skjer til tross for at iranske myndigheter aldri har autorisert tjenesten, noe som gjør den ulovlig å eie og bruke i landet.

Starlink-mottakere benytter GPS for å lokalisere seg og etablere forbindelse med satellitter. Ifølge flere rapporter har Iran de siste årene også forstyrret GPS-signaler, noe som kan forklare at blokkeringen rammer ulikt fra område til område.

Saken ble i helgen løftet internt til Elon Musk i SpaceX, der Musk ifølge en person med kjennskap til saken skal ha sagt at han er fullt innstilt på å gjenopprette tilkoblingen i Iran og har gitt sine ingeniører grønt lys til å arbeide med en løsning, ifølge The Washington Post.

Onsdag meldte Bloomberg at Musk har gått med på å tilby gratis Starlink i Iran mens internett-nedstengningen pågår. Ifølge Bloomberg slipper iranere som allerede har mottakere å betale abonnementsavgift for tjenesten.

SpaceX, som eier og driver Starlink, har ikke offentlig bekreftet Bloombergs opplysninger.

Starlink er en satellittbasert internettjeneste utviklet av SpaceX. Systemet består i dag av over 7000 satellitter, og selskapet har som mål å bygge ut nettverket til rundt 42.000 satellitter for å gi global dekning.

Kinesiske tollere har fått beskjed om ikke å slippe inn Nvidias svært avanserte H200-databrikker.

Det erfarer Reuters, som siterer tre kilder med kjennskap til saken. Kinesiske teknologiselskaper har også fått beskjed fra myndighetene om ikke å importere brikkene med mindre det er strengt nødvendig.

H200 er Nvidias nest kraftigste databrikker. De brukes til kunstig intelligens og databehandling. Tilgangen til brikkene har vært et stadig stridspunkt både mellom USA og Kina, og internt i begge landene.

Det er sterk etterspørsel fra kinesisk industri etter brikkene, men kinesiske myndigheter ønsker å beskytte egen databrikkeindustri. De øyner også muligheten til å bruke H200 som et forhandlingskort – eller en brikke – i forhandlinger med Washington.

På amerikansk hold er frykten at brikkene kan styrke det kinesiske militæret og samtidig kutte i det amerikanske forspranget innen kunstig intelligens (KI). Før jul åpnet Trump for at Nvidia kunne eksportere H200 til Kina, men nå er det altså krøll i den andre enden.

EUs byrå for cybersikkerhet (ENISA) møter nå krass kritikk etter at flere av deres trusselrapporter viste seg å inneholde omfattende feil og falske referanser generert av kunstig intelligens.

Forskere ved Westfälische Hochschule i Tyskland avdekket at rapportene var preget av «KI-hallusinasjoner», deriblant 26 fabrikkerte kildehenvisninger.

Saken vekker reaksjoner ettersom ENISA har et ansvar for å gi europeiske beslutningstakere pålitelig informasjon om digitale trusler. Hackerorganisasjonen Chaos Computer Club beskriver hendelsen som pinlig og mener den kaster en mørk skygge over byråets profesjonalitet.

ENISA, som har et årlig budsjett på rundt 27 millioner euro, innrømmer svikten overfor magasinet Der Spiegel. Byrået beklager manglene, og forsvarer seg med at det oppsto «menneskelige feil» etter at kunstig intelligens fikk utføre det de omtaler som mindre redaksjonelle justeringer.

Klokken 12 onsdag ble det gjennomført test av blant annet nødvarsel på mobil i hele landet. DSB-direktøren svarer på hvorfor ikke absolutt alle telefoner reagerte.

Varslingsprøven gjennomføres hvert halvår, og det er sjette gang varslingsprøven gjennomføres på denne måten med nødvarsel på telefon.

Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som eier og drifter systemet.

Telefonen skal både vibrere og spille av en høy, sirenelignende lyd. I tillegg vil en tekst dukke opp på telefonen. Det er likevel ikke alle som opplever at dette skjer under varslingsprøven.

– Noen telefoner er for gamle, ikke oppdatert, eller mangler dekning mens varselet er aktivt – og da kan de ikke motta nødvarsel. Derfor er det viktig å understreke at nødvarsel ikke står alene om å varsle befolkningen, skriver direktør Elisabeth Aarsæther i en epost til NTB.

Estimerer nødvarsel hos 97 prosent

Direktøren forteller at nødvarselet på mobil er et supplement til andre måter å varsle på, som tyfoner, radio, TV og nettmedier.

– I tillegg er det viktig at de som faktisk mottar et varsel, deler informasjonen videre til folk rundt seg. Det er slik vi samlet sett når flest mulig, sier Aarsæther.

DSB anslår at rundt 97 prosent av mobiltelefonene som er i aktiv bruk i Norge kan motta nødvarsel.

– Nødvarsel sendes ut som et radiosignal via mobilnettet, og for å kunne motta varselet må telefonen være påskrudd, ha 4G eller 5G-dekning og være oppdatert med riktig programvare.

Blitt benyttet flere ganger

Det er politiet som i fredstid kan sende ut nødvarsler. I tillegg er det Sivilforsvaret som i krig kan gjøre det samme.

Politiet har benyttet seg av tjenesten flere ganger ved reelle hendelser, hvor det har vært akutt fare for liv og helse, siden systemet ble klart til bruk i 2023.

Det ble blant annet sendt ut nødvarsel til innbyggere i Oppdal kommune da ekstremværet Amy inntraff i oktober. Det ble også sendt varsel til beboere i området rundt Pilestredet i Oslo da en granat eksploderte i september.

Kinesiske myndigheter har bedt innenlandske selskaper om å slutte å bruke sikkerhetsprogramvare produsert av selskaper fra USA og Israel.

Begrunnelsen er hensynet til landets nasjonale sikkerhet. Det opplyser to personer med kjennskap til saken til nyhetsbyrået Reuters.

Programvare fra amerikanske selskaper som VMware (eid av Broadcom), Palo Alto Networks og Fortinet skal nå være forbudt, ifølge kildene. Det samme gjelder programvare fra det israelske selskapet Check Point Software Technologies.

Reuters har ikke kunnet fastslå hvor mange kinesiske selskaper som har mottatt beskjeden, som ifølge kildene ble sendt ut de siste dagene.

Kinesiske myndigheter har uttrykt bekymring for at programvaren kan samle inn og overføre konfidensiell informasjon til utlandet, ifølge kildene, som ønsker å være anonyme på grunn av sakens sensitivitet.

Kinesiske analytikere har tidligere sagt at Beijing i økende grad frykter at vestlig utstyr kan bli hacket av fremmede makter.

Space Norway har inngått avtale med selskapet Seaworks om å legge første etappe av Arctic Way-kabelen mellom fastlands-Norge og Svalbard/Jan Mayen.

Den 45 kilometer lange kabelen skal legges mellom Fauske og Bodø, og målet er å få den lagt i løpet av 2026 eller senest i løpet av første kvartal 2027, skriver Space Norway i en melding.

Like før jul inngikk Space Norway kontrakt med Nexans om å produsere kabelen, som blir laget ved deres fabrikk i Rognan.

Kabelen skal ha 48 fiberpar og får dobbel armering for best mulig beskyttelse mot ytre påvirkninger.

De som liker å surfe, spille og strømme også når de sitter i et fly mer enn 30.000 fot over bakken, går lyse tider i møte. I dag presenterer SAS sitt første fly utstyrt med det superraske Starlink-nettverket, skriver Flysmart24.

Samtidig kommer også Lufthansa-gruppen med en melding om at de vil ta i bruk Starlink-bredbånd i alle sine 850 fly. Dette skjer i andre halvdel av 2026 og bredbåndet vil bli tilbudt i alle klasser om bord, og gratis for statuskunder.

I tillegg til Lufthansa og SAS har KLM, Air France, British Airways og spanske Iberia sagt at de vil gjøre det samme. (hf)

Politiet tester i dag nødvarselet, så alle mobiler med dekning uler og vibrerer i 10 sekunder. Sivilforsvaret tester samtidig tyfonene, så de vil ule.

– Del gjerne informasjon om varslingsprøven med dine nærmeste, slik at flest mulig er forberedt og vet at dette bare er en test, lyder rådet fra Nødvarsel.

Den halvårlige varslingsprøven gjøres over hele landet, rundt klokka 12. Alle nyere og oppdaterte mobiltelefoner og enheter som befinner seg i Norge og er koblet på 4G/5G, kan motta testen.

I tillegg til at telefonen vibrerer og spiller av en høy, sireneaktig lyd, vil en tekst dukke opp på skjermen. Den er på norsk eller engelsk, eller begge deler, avhengig av innstillingene man har for språk. Også i teksten vil det stå at dette bare er en test.

– I en reell situasjon inneholder et nødvarsel informasjon om hva som skjer, og hva du bør gjøre for å beskytte deg selv, opplyser Nødvarsel.

Det ulende signalet som kommer fra tyfonene i dag, kommer i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene. Dette betyr «Viktig melding – søk informasjon».

Nødvarsel på mobil og testen av tyfoner gjøres både for å sjekke at systemet fungerer som det skal, og for at befolkningen skal bli kjent med det.

I praksis er nødvarsel ment til bruk både i fredstid og krig. I fredstid kan slik varsling blant annet være aktuelt ved ulykker ved industrianlegg med påfølgende utslipp av giftige eller farlige stoffer. I krig kan varslingsanleggene brukes ved fare for flyangrep.